Gå til innhold

Atl

Medlemmer
  • Innlegg

    22
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Atl

  1. Her kunne jeg ønske meg mer informasjon. Er det kun en stråle som måles eller er det en scanner. I så fall, hvilket prinsipp benytter de for strålestyring? Bevegelige speil, phased array, metamateriale, eller er det hele basen som beveges? Hvilken oppløsning og oppdateringsfrekvens vil dette scannemønsteret gi?

    At de fokuserer på at det benyttes laser ved å bruke LaDAR betegnelsen er for øvrig ikke så merkelig da LiDAR er en betegnelse i bredeste laget for dette apparatet.

     

    • Liker 1
  2. Det er er naturligvis mer arbeidskrevende å  detektere mennesker fra fugleperspektiv enn horisontalt ved hjelp av maskinlæring. Dette skyldes at det det er mindre overflate og færre unike kjennetegn ovenfra, men også i stor grad at man blir nødt til å skape det meste av treningsdata selv siden de fleste eksisterende datasett er skapt med tanke på horisontal observasjon.

    Dersom deteksjon lykkes med begge kameraene, er kalkulering av avstand med stereo vision unøyaktig på lang avstand. De har riktignok god avstand mellom kameraene, men mulig dette er noe av grunnen til at varierende avstand var problematisk.

    Jeg tenker at en LiDAR-basert løsning ville kunne gi presise posisjonsmålinger her i kombinasjon med kamera for klassifisering. Eventuelt kan klassifisering kjøres direkte på punktsky. En slik løsning kan plasseres ved kranhuset som også forenkler installasjonen.

    Mange vil kanskje hive seg over tastaturet for å påpeke hvor dyrt LiDAR er, men det er mulig å montere en roterende LiDAR i en spesialdesignet reflektor slik jeg har vist her https://www.mdpi.com/1424-8220/20/12/3388. Dette skaper en høyoppløst punktsky med overlappende målinger slik at selv en LiDAR med få laserkanaler kan benyttes.

  3. Sitat

    Målet er å etablere et senter med fem til seks heltidsansatte.

    Selv med gode intensjoner er det kamp om forskningsmidler. Med en underliggende målsetning om heltidsansatte er dette en mer langsiktig plan enn å avhjelpe krisen vi befinner oss i akkurat nå. Det er ikke noe galt i det, men mulig at også FHI har samme målsetning.

    Det brukes for øvrig «avansert» som en kvalitet i overskriften. Det er vel en vanlig misoppfatning at avansert er det samme som god (selv om den sikkert er det også).

    • Liker 1
  4. Leser jeg feil, eller antydes det at teknologi som adaptiv cruisekontroll ikke fungerer for nedbremsing før putebilen? Det er i tilfelle skremmende. Det benyttes hovedsaklig radar (i enkelte tilfeller LiDAR) for adaptiv cruise og automatisk nødbrems i dag. Dersom putebilen faktisk har en begrenset radar-signatur kan det være en idé og vurdere modifikasjoner som gjør den mer detekterbar. (Merk at dette ikke unnskylder uoppmerksomhet så lenge fører har ansvaret.)

    • Liker 2
  5. Først, dette er bare galt: «Du slipper da å grave ned jordspyd i hagen. »

    Det er greit at dere ønsker å skrive om fordelingssystemer for elbillading, det kan være nytting, men gjør det i så fall riktig.

    Videre kunne jeg tenke meg mer informasjon om selve ladepunktet. Dere nevner kun en ladestasjon, og det virker som om denne har smart automatikk, men også her er det mange fallgruver. Hvilke ladestasjoner tilbyr forskjellig funksjonalitet? Tariffstyring, kommunikasjonsprotokoll, kablet/trådløs oppkobling etc..

    • Liker 3
  6. Dette er en effektiv måte å øke skepsisen til moderne styringssystemer. Det er viktig å huske at dette er langt ifra normalen og at utbygger trolig har gjort noen dårlige valg for å spare penger her.
    Eksempelvis et forsøk på å varme opp baderomsgulv med IR-paneler høres ut som et forsøk på å spare penger og er på ingen måte fremtidsrettet. Da er det bedre med vannbåren varme slik at oppvarmingskilde kan velges fritt. Dersom man følger pengestrømmen i prosjektet finner man nok en god forklaring. Med litt grov synsing kan man anslå at 28,2% av støtten som ble benyttet til et smart styringssystem, utgjør i overkant av 3,5 mill. Deler man dette på omlag 50 hus (fra bilde), gir dette 72 tusen per hus i støtte. Dersom dette beløpet var benyttet kun til oppgradering av styringssystemet, kunne nok resultatet blitt bra, og de kunne eksempelvis valgt kablet knx, men trolig er pengene brukt andre steder. (Selv har jeg nettop bygget hus med vannbåren varme og energibrønn. Det er brukt kablet knx for husstyring da jeg mener det gir lite mening å velge trådløst når man bygger nytt og har mulighet til å legge kabel.)

    • Liker 5
  7.  

    Ut ifra videoen man kan se på NRK, ser det ut til at sensorene kunne hatt omlag ett sekund til å detektere vedkommende.

    Videoen er en ting. Men, om du tar med oversiktsbildet over området også, så ser det vel mer ut som om sensorene kan ha hatt opp mot 3-4 sekunder på seg til å reagere. Litt avhengig av hvor langt disse lidar-enhetene faktisk evner å kunne "se".

     

    1 sekund stemmer nok i alle fall helt sikkert ikke, tror jeg. Det er for lavt.

    LiDARen i dette tilfelle skulle kunne se 200 ihvertfall skulle jeg mene, men oppløsningen blir lav på den avstanden. Mulig det er mer enn ett sekund, men argumentet var heller ment som at ett sekund var tilstrekkelig (til å starte en reaksjon).

    • Liker 1
  8.  

     

     Det er software- og hardwarefeil her. I tillegg er det en situasjon som en normalt oppmerksom menneskelig sjåfør normalt sett ville ha avverget. Det ser dunkelt ut i skyggene på bildet i videoen, men det yter ikke det menneskelige synet full rettferdighet. Menneskelig syn dekker et mye større dynamisk område (lysmessig) enn det som er blitt fanget opp av dette kameraet.

     

    Politiet er uenig her, de mener det ville vært vanskelig for ett menneske å oppfatte personen. Men, lidar feiler her. Den burde observert objektet bevege seg inn i banen. Tipper det er en filtrering som har gått galt her, altså ligger sannsynligvis problemet i SW. Men det er bare min teori. 

     

    I tillegg til at "sjåfør" åpenbart driver med ting hun ikke burde. 

    Her er det helt klart mange ting som kan ha gått galt, men i utgangspunktet må jeg støtte teorien om hardware/software-feil. Ut ifra videoen man kan se på NRK, ser det ut til at sensorene kunne hatt omlag ett sekund til å detektere vedkommende. Maskinlæring basert på fargekameraene hadde nok ingen kjangs her, men LiDAR og radar burde rekke å aktivere en handling. Jeg vil tro de benytter Velodyne sin HDL64 LiDAR som trolig kjøres på rundt 20Hz. Denne skulle derfor rekke å observere personen og sykkelen med flere scan, men hva skjedde med den? Enten var sensoren tilsmusset i det aktuelle området, men ikke nok til at bilen så det som kritisk, ellers så ble dataene rett og slett filtrert vekk. Radaren har muligens ikke høy nok oppløsning for klassifisering av mennesker eller så er synsfeltet for smalt og rettet kun framover. Dermed ser man problemet med manglende respekt for redundans.

     

    Det blir spennende å følge etterforskningen for å se hva som faktisk feilet. Muligens vil det komme nye krav til redundans. Kanskje vil det også benyttes IR/termokamera for bruk i mørket. Jaguar har vist tidligere hvor godt mennesker og dyr kan vises direkte på frontruten med «heads-up display» ved bruk av termokamera. Slike kameraer vil også hjelpe maskinlæringsalgoritmene til å klassifisere mennesker basert på andre data enn fargebilder.

     

    Om personen i bilen ville rukket å handle er jeg usikker på, og videobilder viser ikke hva et menneske er i stand til å se på stedet. Med utgangspunkt i politiets uttalelse, tror jeg ikke det. Ikke fordi jeg påberoper politiet tekniske kunnskaper, men kjennskap til de lokale forholdene.

     

    Et siste stikk som helt klart vil skape debatt om det avdekkes, er filosofenes kjente eksempel «the trolley problem». Dersom alt fungerte, men bilen kalkulerte at en nødmanuvrering risikerte å skade passasjeren... Det var ikke fotgjengerfelt på stedet, så det kan til syvende og sist være et bevisst valg å skåne personen i bilen fremfor en rågjenger.

  9. Det påpekes at det er en oppgang for langtidsledige over 60 år. I et slikt marked er kanskje ikke det så rart? Ikke fordi de ikke er kompetente og evner omstilling til ny jobb, men fordi viljen og behovet kanskje ikke er der etter et godt og langt arbeidsliv. Har noen spurt dem om hvorfor de fremdeles går ledig? Det ville ikke være unaturlig å tenke på en tidlig pensjon og heller drive litt konsulentvirksomhet på siden eventuellt om muligheten byr seg.

     

    Yngre ingeniører er gjerne driftige folk som ofte vil sette igang private prosjekter som husoppgraderinger når ledig tid byr seg. Likevel er det en skam at så mye god kompetanse går ledig. Det bør bli sett på som et luksusproblem å ha tillgang på så mye flinke folk. Da oljen ble funnet tok regjeringen valget om å opparbeide seg kunnskapen til å utvinne den selv. Oljen skal fremdeles levere i mange år, men det er også tid for et nytt kollektivt satsningsområde hvor man konstaterer at Norge kan og skal bli verdensledende.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...