Gå til innhold

7RQE101Q

Medlemmer
  • Innlegg

    475
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av 7RQE101Q

  1. Jeg skulle ønske du tar feil, skulle ønske man bygde hurtigtog linje mellom olso og trondheim og Oslo - Bergen. Hadde en fått reisetiden under 3 timer hadde en så og si eleminert flytrafikken. Men som du nevner, kostnaden er enorm og kan nokk ikke dekkes in av billetpriser alene desverre.
  2. Men hvor stor er kapasitete igjen til de som skal bygge det? Altså ikke fantasiversjonen din av hyperloop, men de opptemistiske anslagene som selskapene som prøver å selge dette inn?
  3. Trollelolololo Leser du noe av det jeg har skrevet tidligere eller er du bare selektiv blind? For å oppsumere hva som jeg har sagdt, med kilder: 1. Hyperloop er dyrere å byge en hurtig tog (per data fra prohyperloop studiene) 2. Ekstremt forenklet: Hyperloop er ikke noe annet en et magnettog i et rør. Magnettog koster mer en hurtigtog og rør koster mer en hurtigtog så legger en de to sammen så ser du lett at hyperloop koster mer en hurtigtog. 3. En vakum kolaps vil føre til vesentlig større reperasjonsjobb en ved tilsvarende skade på jernbane 4. Kapasiteten, etter opptemistisk anslag fra hyperloop selskapene selv er 24 000 per døgn, eller det allerede eksisterende hurtigtog klarer på et par timer. 5. Folk vet hvordan vakum fungere og med rett respekterer det 6. Angående første flytur, vakum tog ble oppfunnet 100 år før det så det er ikke noen ny oppfinelse, men av en eller annen merkelig grunn så ser vi ikke de rundt oss, merklig greier det der. Når det kommer til doking i verdensrommet så skjer ikke det "hele" tiden, men er en ganske spesiel opperasjon som tar lang tid hvor ting kan gå veldig galdt om det ikke gjøres riktig. Bold statmeant fra en som også sier
  4. Jeg har ikke sagdt at det verken blir umulig eller hvor dyrt det blir, bare at kostnaden for signalanlegg for en hyperloop vil koste mangegangern av hva det koster for hurtigtog. Legg merke til forsjellen der. Det samme koster all annen infrastruktur til Hyperloop. Jeg har heller aldri sagdt det er umulig, faktisk har jeg sagdt at jeg tror det kommer til å bygges. Og når du snakker om en lang sensor lang skinnegangen så vill jeg ta frem følgende sitat fra artikkelen: Sån angånde det å kle insiden med sensorere... Men unasett, det er ikke sensorer som var eller er diskusjonen, men poenget at hyperloop trenger mer av det an noe annet transportmiddel. Og hvorfor du bringer FSD tilbake igjen og igjen forstår jeg ikke. Det er en ikke relevant teknologi for hyperloop med tilnærmet ingen overføring. Moving block er, som nevnt, navnet på teknologien du letere etter og finnes allerede, der er ikke noe poeng å finne opp hjulet på nytt. Ingeneting i historien tyder på at hovedelen av befolkningen vil gå vekk fra å stå opp om morningen og reise til jobb for så å reise hjem på ettermiddagen. Ja, der blir flere på hjemmekontor, men flertalle av jobber blir fortsatt utført på en lokasjon. Intresant at du utelukker vanlig arbeidere fra kundegrunlaget da systemet har blitt solgdt inn netopp som et billig system for alle som alle kan reise med til enhver tid (noe jeg ikke tror er mulig å få til av mange grunner). Også intresant at du sier at der kansje ikke være nokk grunnlag for å ta bort flytrafikken heller, bare redusere den. Poneget mitt med lokaltrafikk er å se på hva som skjer på lignende strekninge målt i reisetid. Feks Oslo - Ski eller Oslo - Drammen. Når er det folk reiser på disse strekningene og hva er trafikksituasjone der nå? Rutetabelen sier oss når folk reiser disse strekningene og vi kan derfor, med ganske høy sikkerhet, også si når folk vil reise mellom oslo og trondheim skulle reisetiden være lik. Vi kan også lage grove estimeringer på hvor mange som har lyst til å reise basert på næværende kapasitet vs inbygertall. Bare de enkleste kalkulasjoner (gjort tidlige i denne tråden) viser at en toløpet hyperloop ikke er i nærheten av å kunne ta unna etterspørselen. Som nevnt over, passasjergrunnlag er det nokk av, vi har nokk av beviser for det, men kapasitete mangler det stort på (vist grundig i tidligere poster). Så da gjenstår det, er det vært å bruke mere penger på noe som gjør en dårligere jobb, men kan få et fåtall fram noe fortere eller bruke mindre penger på noe som får alle fram fortere en dagens flytur? Hyperloop er omtrent like realisertbart som et hotel resort på månen. Fulstendig mulig å få til med dagens teknologi og med litt mer utvikling av kjent teknologi. MEN fortsått en skikkelig dårlig idee og hvis det ble lagd, ville vært ekstremt farlig, ekstremt dyrt og kun for de aller rikeste.
  5. Sensorer var at kostnaden der også vill være vesentlig høyere en ved vanlig tog, som med alt annet. Jeg har ikke sagdt noe om FSD mot hyperloop annet en at der er nesten ingen overføring av teknologi mellom de to. Der finnes en teknologi på bane som vill bli videreutviklet for en tenkt hyperloop, nemlig moving block. FSD er en ikke sak for skinnegående transport. Utfordringen til hyperloop er ikke noe forsjellig fra vanlig tog, bortsett fra at du trenger mer av alt og et vakum kammer for å få det til, som betyr høyere kost, også for sensorpakken. Og som nevnte tusen ganger her, det er ikke kosten av sensorpakken som velter laset, laset har allerede veltet flere ganger når vi snakker om sensorpakken. Jeg vet hvor en sporveksler plasseres, men sporveksleren bruker fortsatt lang tid i forhold til tog og der er fortsatt et løp, så tiden mellom hver pod blir bestemt av blandt annet sporvekslerens vekslingstid. Der er uansett en vesentlig større masse som skal beveges over en vesentlig lengre distanse en jernbanevekslere. Altså en vesentlig mer kompleks løsning. Her er en video av monrail veksling, en enklere versjon av hyperloop men du ser kompleksiteten i det. At du ikke skjønner hvorfor jeg blander inn lokaltrafikk får meg til å lure på om du ikke har forstått hva hyperloop prøver å gjøre. Ta feks Lillestrøm, reisetiden fra oslo til lillestrøm brukte å være flere timer før i tiden, nok til at lillestrøm var sin egen by, nå kan du reise fra oslo til lillestrøm på rundt 10 minutter noe som gjør lillestrøm til en forstad til oslo. Med en gang reisetiden redusere så er ikke lokasjone du reiser fra noe lengre unna en andre reisemål med den samme tidsdistansen. Hvis Trondheim er en halv time unna så er den ikke noe lengre unna en enhver anne reise med offentlig transport som er 30 minutter unna oslo s. Og når du ser på rutetabelen for reiser som er en halvtime unna, spesielt skinnegående, så ser du når folk flest velger å reise. Samme sammenligning kan du gjøre med lengre reiser og, bare se på flytider på rundt 2-3 timer. Problemet med løsningen din er at de som bygger det ikke har slike løsninger (som jeg har sett ihvertfall) og vi må nesten forholde oss til de tallene og løsningene de viser til å hva som må till for å muligjøre dem. Det blir veldig vanskelig for meg å titte inn i hodet dit å se hva revolverløsingen din er vs de faktiske planene som er der ute. Hvis du har en lur ide, tegn den ned å kom med den her så kan vi diskutere den, men en så lenge blir det vanskelig.
  6. Jeg syns fat er bedre eller vogner og lastebiler Men brusboks trikset hadde jeg ikke tenkt på, det er noe som lett kan lages hjemme.
  7. Tusen takk for endelig å ha kommet med en kilde og for også ha kommet med grunlag om 2,3 meter. Men siden studien din og HypeTT opperer med 4 meter så la oss ta den studien. De opperere med at en bør ha minst 30 mm med mindre man skal ha en haug med avstivningsringer. MEN Oioi, hva leser vi her, enda tykere stål jo. Hvor mange flere studier må til før vi kommer nærmere mitt håpløse 100 mm mot ditt 30? Nå tror jeg aldri de vill komme til 100 fordi det gjør det umulig, men det du viser til er at 30 er der vi vill ligge som minstemål. Også intresant er alle de fordyrende problemene som de legger til, som i appendix B. Alle tingene du nevner endrer ikke faktumet at hyperloop er vesentlig dyrere å bygge med en lavere kapsitet. Ja, en kommer fortere fram, men til en pris og kapasitet som gjør det umulig. Og fraktversjonen er like døs fordi rørene da blir større og andre problemer. Som jeg sa, vi lært allerede på barenskolen at 1+1+1+1 er mer en 1+1. Jeg har problemer med å forstå at du ikke ser den logikken. Edit: Bare for å ta for seg instrumentering, for å forenkle veldig, en toglinje krever også instrumenter som sier hvor toget er, men siden togene er lengre og går saktere trenger en ikke så høy presisjon på instrumenteringen samt at avstanden kan være høyere fordi en kan ha lengre blokker fordi en kan koble vogner sammen. hyperloop, med dit forslag, krever en sensorpakke for hver 50 meter mens tog, som krever en mindre presis sensorpakke, bare hver kilometer eller 10. så utifra det enkle regenstykke kan du se at hyperloop er dyrere. Samme regel gjelder for fundamentering, banekost og sete kost. Alle elementer av hyperloop er dyrere en hurtigtog og alle kostnadene bygger seg opp. Når det kommer til faktisk kost, jeg venter på et forslag fra deg først på hva du mener en slik sensorpakke bør inneholde.
  8. Jeg vil bare svare med et sitat fra deg: Men alikevel påstår du ditt og datt og dutt uten å lege et snev av virklighet eller dokumentasjon bak påstandene dine. Sensorer som veier 100 g, at det er billigere å produsere noe for bare en bane vs noe som blir produsert for mange baner. Underbygg påstandene dine. Det du viser her er en total mangel på grunnlegende mattematikk, fysikk og forståelse av produksjon og kostnad. For å si det så enkelt jeg kan, alt som må til får å få hyperloop krever mer en utstyr, mer infrastruktur og mer av ditten og mer av dutten også videre. Og som vi alle lært helt tilbake på barneskolen, 10*10 er mer en 1*10. bare for å ilustrere: Ta feks komentaren din om at jeg var " uvitende og virkelighetsfjern" for å nevne at hvis du vill gjøre et vakumkammer sikkert for all skade så må du opp i flerfoldig cm med stål. 10 cm er på spissen, men da er det "sikkert som fy" men økonomisk dødt. Det var et eksempel fordi jeg må tydligvis gjøre eksemplene til deg så enkle som mulig. Men du har enda ikke kommet med hvilken leverandør som opperer med 2,3 meter og hvorfor 20 mm skal være nokk til det? til informasjon så opperer hyperloop TT med en diameter på 4 meter som minimum bare for passasjer mens... Så når skal du komme med dokumentason om påstanden dine? Det hjelper ikke at du vil bygge "Ketill jackobsen trollerollo hyperloop" når ingen av de "seriøse" selskapene deler noen av ideene dine. Kansje ta litt lærdom av det. Og til info på hvor mye en instrumentpakke vil koste, aner ikke, hvorfor kan du ikke gi oss et overslag, finn ut hva hver komponent som må in (deteksjon, komunikasjon redudans) og kom tilbake til oss?
  9. Ikke uenig i det, men de selskapene som faktisk vil lage dette opperere med den tanken, så det er det vi må fortholde oss til.
  10. Og hvilket seriøse selskap opperere med rør på 2,3 meter? Og hvor mye margin har du ved 20 mm?
  11. Hørt jeg noe inrøme at hyperloop, selv en funksjonibel en, er en dårlig idee, bare basert på bilettprisene? Eller er det slik at du heller vil betale mer for å få mindre?
  12. Jeg snakker om trykkreduksjonen i kamerne når en skal inn og ut. Alle design tilnå er jo at podden skal ut av det forbaska vakum kammeret, noe som betyr at du må inn igjen i det og.
  13. SÅ en sensor per 50 meter, altså minst 20 om ikke 100 eller mer ganger prisen av vanlig jernbane og i tilegg trenger du mere instrumenter i hver sensor. Og dette skal være billigere? La oss forholde oss til de (håpløst opptemistiske) tallene som hyperloop selskapene opperer med. HyperloopTT har 480 poder per dag med 50 personer i hver pod (en pod hver 2 minut over 16 timer), det gir 24 000 passasjere per døgn. Altså, bergnet abselutt maks kapasitet til de som seriøst prøver å lage det er mindre en din timeberegning. Både søyle og tunnel byging er de dyreste mådtene å bygge på. Begge my brukes mye for å få realisert noe med den hastigheten. Det merkes Og det handler ikke om hvor kontrolert et system er, det handler om hvor sikkert en kan gjøre det innefor de økonomiske rammene man har. Hyperloop kan gjøres sikkert som fy, feks kan en lage rørene med 10 cm vegger, men økonomien spiller inne her. Grunnen til at de tingene du nevner ikke har blitt nevnt så mye er at de selv etter 10 år ikke har kommet så mye lengre en såvidt av skrivebordet. Bare se på hva det mest avanserte de har klart å gjøre, dytte en flykropp in i en pod og dytte den noen hundre meter nedover et rett kammer. Det er det en har å vise til etter ti år. Alle utfordringene du nevner over førere til økte kostnader, så høye at de tilslutt blir urealistisk å bygge, på samme måte som hotel på månen.
  14. Mener du at når jeg nevner at du trenger mange flere sensorere en ved vanlig høyhastighetstog og derfor gjør utbyggingen enda dyrere så er banalitetere? Pro hyperloop nevner hele tiden at hyperloop er så billig, men alle aspekter av den krever mer infrastrutur, mer sensorere for lavere kapasitet. Selv hyperloop dokumentene som hyperloop selskapene legger ut viser dette. Og "nærmest foran seg" for en hyperloop er ca 20 kilometer. Kamera og radar er ubrukelig på de distansene inne i et rør og en må derfor bruke sensorere langs skinnegangen (passive og/eller aktive) og akselerometer og andre sensorere i poden, akkurat som en gjør nå med nåverende teknologi. Problemet er at med økt hastighet, økt kompleksitet og hvis en vil ha ha maksimal kapasitet på du teppebombe røret med sensorer. Det er ikke rakketvitenskap å si at 10 * x er mindre en 1000 * x. Det er "lett" å løse, men koster betydelig mer. Alt på hyperloop er mulig å løse, men koster skjorta. En kjempeutfordring når det gjelder maglev (og hyperloop er maglev) og monorail (som hyperloop også er) er sporvekslere. Sporvekslerne er ekstremt trege i forhold til vanlige. Dette er ikke et problem som bare kan "løses" fordi der er fysisk hindringer i veien som gjør at en maglev-monorail kan bevege seg fort og der er en betydelig distanse en sporveksler må bevege seg. Her ligger en av de store flaskehalsene. Andre flaskehalser er trykk reduksjonstiden og hvor fort en får folk inn og ut av poddene. Får å danne seg et trafikkbilde av hyperloop trenger en ikke å se lengre en lokaltrafikken med lignende reisetid, en vil se at de aller fleste resier i rushen. Poenget mitt er at skal du først bygge en linje mellom oslo og trondheim, så er hyperloop den dårligste løsningen du kan gå for. Du kan får hurtigtog som klarere strekning på mindre en 3 timer og fortsatt ha penger nokk til å bygge ekstraspor til Bergen og Stavanger. Og da har du ingen kapasitetsproblemer heller eller usikkerhet rundt pris.
  15. En ting er hva faktisk kostnad per sete blir, men hvis en hyperloop hadde blitt realisert som et trygdt alternativ så hadde faktisk billett pris vært grisehøy pga av enorm etterspørselen vs begrenset tilbud. Men om den høye prisen folk er villig til å betale er høyere en bygg og velikeholds kostnaden er jo et godt spørsmål. Personlig, når jeg ser tallene, tror jeg ikke det.
  16. Det fines i dokumentene hyperloop selskapene har gitt ut en idee om å putte to podder sammen, men ingen beskrivelse på hvordan de faktisk skal gjøre det samt løse problemene med turbulens for vogn to som blir en utfordring selv i "vakum" kammeret sitt. Intil et faktisk forslag kommer så kan vi legge til grunn for hovedtesen med en hop om gangen. Overaskende langdt for vanlig jernbane, men krever heftig oppgraderinger for å overføre til hyperloop av åpenbare grunner.
  17. Trenger du virkelig en forklaring på hvorfor å kjøpe inn flere sensorere koster mere en å kjøpe inn færre? Jeg har ikke satt meg inn i hvorfor fornebu bannen koster såpass mye, men tipper landkostnadden er høy samt at der er begrensinger på byggteknikker pga av område samt økte priser på byggvarer. Men igjen, dette er synsing da jeg ikke har satt meg inn i hvorfor den er såpass dyr, bare at å bygge i by er sinsykt dyrt.
  18. Og hvordan skal poddene kunne komunisere med hverandre og hvordan skal de kunne vite hvor de er? Der finnes ingen satelitt eller mobildekning der inne. Svaret er jo, som wikiartikelen nevner, en blanding av aktive og passive sensorere. Men du kan jo selv begynne å regne ut hvor ofte slike sensorer må plasseres ut og hvordan det funker i svinger osv. Alt er mulig, blir bare dyrerer og dyrere.
  19. Så du peker på teknologi som brukes på vei, i et kaotisk miljø hvor primærsensorene er radar og visuel informasjon og tenker på hvor mye av det som kan overføres til et vakumkamer som har null visuel informasjon og hvor fart og kurvatur gjør radar ubrukelig for lange distanser? Forstå jeg det riktig? Hvis du vil snakke om teknologioverføring så trenger du ikke å se lengre en til andre transportmidler som sliter med de samme problemene, nemlig tog, og hvordan de har løst og er i ferd med å løse. Jeg vil anbefale følgende viki artikel på hvilken teknologi som vill bli modifisert og implementert i hyperloop hvis den skulle bli bygd. Nå kan du bare spørre deg selv hvor dyrt det vill være å implementere nokk sensorer for å gi en nøyaktig posisjon til hver pod og hvor store hver blok må være i forhold til hastigheten og presisjonene. Edit: jo høyere presisjon, jo tetter kan de gå, jo dyrere blir det.
  20. Jeg forstår ikke helt hva du prøver å si her, en bergnet nedre kostnad for hyperloop var 56,4 millioner dollar per kilometer mens shinkanse var 28,72 millioner dollar per kilometer. Per dine tall så transportere tog 21 168 passasjee per time og hyperloop 400. Så tog er halvparten av prisen og kan frakte 53 ganger så mange passasjerer. Eller som du vill ha det 141 000 dollar per passasjer kilometer vs 1356 dollar per passasjer kilometer. Altså, så sier du at eksisterende tog er 100 ganger billigere å lage per passasjer vs ikke utviklet teknologi (vel å merke med 2004 tall)
  21. Problemet med alle disse løsningene (å gjør lastebiler om til tog) er at det krever høy teknologi og håndtering av uoversiktlige situasjoner. Bare ta det enkle, hva skjer om noen kommer mellom lastebilene og så bremser? Der finnes mange utfordringer men alle er løst i form av et tog. Nå har lastebiltog noe for seg i land hvor en ikke har togforbindelser, men med en gang en skal frakte støre mengder så er det vanskelig å konkurere mot tog. Når det er sagdt så kommer man ditover, men det vil ta tid, alle som har prøvd selvkjørende biler vet om utfordringene en har der.
  22. Pakketransport har sine egene problemer å ty med, så tviler på at vi ser noe seriøst der heller. Men, jeg har alltid lagret litt popkorn til når et land med mer penger en hjerne prøver å bygge en.
  23. Veldig forenklet så har du rett, men du glemmer at sikkerhetsavstanden går opp med hastigheten, 3 sekunder regelen er der fordi den er veldig generel og enkel, men ved høyere hastighet bør du hold mere. Hvis vi tar en reaksjonstid på 1,5 sekunder og en bremsekraft på 70% g så får du følgende teoretisk kurve: Utvider vi den opp til hyperloop med samme betingelser så ser vi hvor det går: Edit: Jeg vill påpeke at utregningene over ikke er riktig, da de er forenklinger men gir riktig pekepinne. Hvis vi legger til resten så mener jeg å huske at maks ligger på rundt 40 til 60 et sted.
×
×
  • Opprett ny...