7RQE101Q

Jeg tror du bør lese deg litt opp på hvordan airbager fungerer. 1. Nei, USA har ikke større airbag fordi de ikke bruker belte, airbag uten belte kan gjøre mere vondt en godt for de fleste. Hvorfor? Les wiki artikel linket over. Det de derimot gjør i usa er at de blåser opp airbagen fortere og hardere for å hjelp så godt de kan under det jeg forstår som lavhastighets kræsj når folk ikke bruker belt. Det igjen kommer med andre problemer. 2. En airbag er ikke lagd for å holde trykk, det ville vært mot sin hensikt. Den er lagd for å bli blåst opp også slippe ut trykk under "kontrolerte" former. Igjen, les wiki artikel for å forstå hvorfor 3. Det ville vært praktisk umulig å konstruere en airbag for hyperloop og 3 g over flere sekunder. Hvorfor? igjen lese prinsipet bak i wiki over og tenk på hastigheten her 4. En "airbag" lignende løsning for 3 g over 10 sek måtte hatt mye plass for å ta bort energien i nedbremsingen. Dette kunne feks bli gjort ved å ha bakoverlente stoler med hydrauliske eller annen melanisk bremsing. MEN det føyer seg inn i min først komentar om fordyrende og økt kompleksitet for en hverdagstransportmiddel, samt redusert kapasitet. 5. En 3 g nedbremsing vill gjøre skade på infrastruktur eller være veldig fordyrende for infrastrukturen. Så, du vet hvordan en bil som kjører 40 bruker kortere tid på å bremse en en bil som kjører 80? Samme prinsip i hyperloop, den krever kilometer på å stoppe. Du vet også at hvis du er på en vei med 50 så er det tettere mellom hver bil en en vei med 120? Samme prinsipet. Så kommer de mer kompliserte sakene. Sporvekslere vil fungere mye tregere på maglev en vanlig. Du må sette av tid til å opretholde vakum og åpne og lukke gater for forsjelig inkjøringer. Du kan selvfølgelig spre deg ut i breden, men da kreves flere vekslere og mere areal for samme kapasitet. En t-bane kan tømes og fylles opp på et par minutter pga av store dører og få restreksjoner. Jeg regner med ar du ser utfordringene med å gjøre det på en hyperloop. Jeg vill også poengtere at de opptemistisk anslagene fra de som faktisk utvikler systemene er på 2 min og med en bremsekraft på under 0,5 g.

Det var mye underholdene lesing det. Det var mange kapsler per minutt det... Jeg har bare en ting å si: Edit: Kansje ikke det peneste svaret, men klarte ikke å dy meg

3 G, samme som maksimum akselerasjon som maks akselerasjon når en sitter på toppen av en rakkett? Altså, det er sikker mulig, men tenk deg nå om hele sikkerhetsregime som må til for å feste passasjere og last. Glem alle bilder vi har sett av behagelige stoler og sippe på kaffen under turen, her snakker vi stroppet fast med ryggen mot fartsretningen. Og for å ikke snakke om hva du måtte gjøre hvis noen kom seg løs under turen. Jeg håper du ser galskapen i forslaget ditt om 3g. Sonemodelen er hvordan vi organisere transport, inklusiv bil. Det sørger for at du skal kunne stoppe før du treffer vognene foran deg. Soner i jernbane er der fordi en ikke kan ha kontinuerlig overvåkning av hver meter derfor har en delt in i soner. Jo kortere soner jo høyere kapasitet helt til en minimum lengde som er like reaksjonstiden + bremselengde + sikkerhetsfaktor. Hvis du putter en sensor hver meter langs linjen din så kan du komme opp i den teoretiske maks kapasiteten. I den virkelige verden derimot så har man ikke en sensor hver meter pga av kost nytte verdien, men man putter ut nokk sensorere for å håndtere den kapsiteten en trenger. Et eksempel her er togtunnelen under oslo som har veldig små soner som gjør at en kan dytte ekstremt mange tog gjennom en skinne. Et tilegsproblem med hyperloop er at du ABSELUTT må ha sonemodelen, fordi sonene dine er hvor du plasere gatene dine for å isolere vakumet dit når uhelet først er ute. Du kan selfølgelig ha flere "undersoner" i hvert trykk kammer, men det er vell ikke ønskelig at flere poder skal være i samme kammer hvis en pod feiler. Og igjen, sende pod, uansett om det er hyperloop eller annet, er grunnen for at dette er en dårlig idee. Som du selv nevnte, sende flere pod sammen, også kjent som et tog, ville løst store deler av kapasitete problemene, men ingen av selskapene fremmer den modelen (lurere på hvorfor det). Det samme gjelder andre Musk konsepter som tunneler under bakken, sender du pod så blir ideen med en gang dårlig. Og jeg ser ikke kun problemer, det hadde vært gøyt å ha et transportmiddel som kunne fraktet oss kjapt fra A til B, men å bygge noe som bare er for få folk, koster enorme summer, ikke demonstrert og bygger på teknologi (maglev) som faktisk virker men nesten ingen vil ha så sier det seg selv at dette er en dårlig løsning. Og spesielt når du ser på hvor ideen kom fra og hvorfor den kom (hint, det handler ikke om å bygge hyperloop) så skjønner en at dette er en blindvei. Edit: Og sist men ikke minst, fant dette gullkornet fra hyperloopTT

Fordi det som vil være triviele skader eller ikke skader på feks jernbane eller vei ville ført til en katastrofal ødlegelse av et vakum kammer. En kan jo legge på beskytelse, men igjen, mer infrasteuktur, mer kost osv. Får du en støre skade som feks steinras/stein sprang som skjer titt og ofte er jo og skadepotensialet vesentlig høyere en ved annen infrastruktur. Og sist men ikke minst, sansynligheten for at noen stryker med er høyere en andre løsninger fordi en er tvunget til å kjøre folk tettere

Jeg vil fortsatt påstå at det vill være mulig å bygge, til en pris som gjør at vi kunne alle kunne reist gratis frem og tilbake til månen. Og at systemet ville kolapset bare noen så litt hardt på det. Men hyperloop er ikke umulig å bygge på samme måte som det ikke er umulig å bygge en bil som er tusen ganger tusen meter. Men det vill være en ekstremt idiotisk sak å prøve å bygge det for alle problemene du nevner over og de ekstreme kostandene ved å løse de andre. Så jeg vil påstå at det er mulig å bygge, bare ikke realistisk å bygge. Når det er sagdt, jeg tror fortsatt at et land dekket av sand og for mye penger vil prøve å bygge en, og vi kan alle se på og le.

Med 4000 passasjere blir det en pod hvert 10 minut. da har du kapasiteten til trafikken fra 2019, men det endrer ikke faktumet at maks kapasitete ligger et eller annet sted under 10 000. Så, vi har tog som går fra Oslo til Trondheim, 6 dagtod og et nattog. Der er en betydelig mengde folk som fortsatt reiser med tog mellom de to byene selv om der finnes et kjappere alternativt i fly. På samme måte vil der fortsatt være folk som flyr, selv om der finnes et kjappere alternativt i hyperloop. Siden antall togavganger ikke har kolapset, men fortsatt er høyt (i kapasitet) så forteller det oss også at selv om hyperloop kommer, vil folk fortsatt fly. Når det kommer til når folk reiser så trenger en igjen å se på hvilket tilbud som eksisterer idag. Det er nærligene å samenligne tilbudet med reisetid, så å samenligne opperasjonsvinduet til lokalbuss/t-bane/lokaltog er fornuftig fordi de har ca samme reisetid mellom to destinasjoner. Opperasjonsvinduet for de aller fleste reisende er rushtiden og de aller færeste reiser om natten. En ser noe tilbud om natten, men det er så å si ikkeeksisterende i forhold til dagtid. At du med flere reiste om natten er helt uvesentlig når de aller fleste ikke gjør det. Igjen, bare se på en tidtabel. Det krever helt egen skylapper å påstå at hyperloop vil koste 1/10 av hurtigtog. Hyperloop er ikke noe annet en et magnettog i et vakumkammer. Magnettog koster ikke mindre en hurtigtog og siste jeg sjekket så synker ikke prisen om man kapsler dette inn i et stålrør og setter på et vakum. Totalvekten av en hyperloopskinne, med rør, vil ligge på samme vekten som hurtigtog linje med tog så vekte messig hensyn er de samme. Det som derimot ikke er det samme er hensynet til presisjon, der må hyperloop ligge vel over noe annet med sine 1200 kmt. Så når noen sier at en uprøvd teknologi, som i tilegg inneholder mer infrastruktur og mer matrealer samt må ineholde alt en hurtigtog linje må ha og bare skal koste 1/10 av prisen, vel, da sier jeg bullshit. Uansett hvordan en vrir på saken, det koster mer å bygge hyperloop en tog og hyperloop kan frakte bare en brøkdel. Det alene tilsier at tog vil alltid vinne over hyperloop i et kostnadsperspektiv. Så, en strekking som har en svingradius ppå 20 km vill ha mye større begrensinger på trasevalg en en linje med 7 km. Det er vi vel enig om. Med en radius på 20 så må der bygges mye tunneler (også med en 7, men mindre). Erigo er sansynligheten større for at et stop vil være i en tunnel langdt unna en utgang. I tilegg så vil enhver utgang være en kost i velikehold og en svakhet i tunelen og vil derfor minimere dette. Det samme problemet har en ikke på et tog. Og vi snakker her om en pod som stopper, altså ikke en som kan kjøre til nærmeste utgang. Syns det er morsomt at du nevner pyloner og tog på bakken. Hvorfor kan ikke toget være på pyloner der der er et problem? Og pyloner i seg selv er en mye dyrere konstruksjonsmetode en å legge på bakken. Uansett, en toglinje, pga av mindre krav, kan legges mer på bakken, som er en kostnadsreduksjon, men der er ingenting uteom kost som hindrer at en hever den opp i luften. Og når det er sagdt så er den vannvitig lettere å finne en trase til noe med en 7 km radius en en med 20 km. Og når en da har støre valg av trase, og at de fleste dalførere i åpent lende har en vei i nærheten så sier det seg selv at du har lettere evakuering fra et tregere framkomstmiddel som ikke kreve at du er i et rør en et kjapt et med. Alle problemer som kan ramme et tog kan ramme hyperloop også. Der er noen scenarioer hvor hindringer på banen kan lettere havne på en tog linje en en dekket hypeloop men på motsatt side så er skader som ville vært ubetydelige på en jernbane men som vil skape totalødlegelse av en hyperloop seksjon. Bare faktumet at du kan få en vakum kolaps av banen med påfølgende reperasjon ved en mindre skade på røret sier vel sitt. En togbane er det jo slik at du kan frakte reperasjons utstyret ditt på jernbanen for både å hente ødelagdt utstyr og reparere banen. En hyperloop er naturligvis begrenset til sitt areal for reperasjoner og for å frakte til og fra deler og ødelagdte seksjoner. Det er klart hvilken infrastruktur som er lettest å reparere ved en skade. Og sist jeg sjekket så var hurtigtog også en enveis transport middel. og angende steinras, et kjapt google søk viser at steinras som skal til for å stoppe tog skjer relativt ofte og steinsprang som ikke stopper tog (men kan utløse kollaps på en tunnel under vakum) skjer da enda oftere. Det er som å finne helt vanlig og normale hendelser som skjer nå, men som ikke er problematisk for dagens infrastruktur og hvis at de vill bli et vesentlig større problem når en skal lage et unødvendig kompleks system med mange svakheter. Som jeg nevnte over, man må ha på seg spesiele skylapper for si at 10 + 10 er mindre en 10. Men du trenger ikke å ta mitt ord for det, for hvis det var så lønsomt som du sa, hvorfor går det i utforbakke for det største hypeselskapet?

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte med galskapen du nevner over, men kan jo starte med 3 G nebremsing, på et offentlig transport system lagd for massetransport? Hvordan skal du sikre passasjere og last? Sikkerhetsregime som gåes gjennom for hver pod vil bli ekstremt osv osv. Så kommer problemet med soner. fra normal togtrafikk så må du ha en sone fri mellom to togsett. Så har du en bremselengde på feks 10 km (60% av g) så må der være sone være 10 kilometer og med en sone fri må du ha 20 kilometer. Det betyr også at du må bygge en gateway hver 10 kilometer for å kunne isolere og detektere hver pod som passere. Hvis du senker sonelengden til 2 km (3 g) så må du bygge 5 ganger så mye infrastruktur. Sende pods i grupper, eller det som på folkemunnen kalles togsett er en løsning, problemet er at det ikke funker i en hyperloop setting og ingen av hyperloop selskapene har foreslåptt dette. Det er nettop evnen til å sette flere pod (togvogner) sammen i grupper (togsett) og evt linke disse gruppene sammen (dobbelttog) som gjør at tog er så fantastisk effektive. det er også dette som gjør at alle såkaldt pod løsninger eller enkelt transport midler er så håpløst innefektive (et enkelt eksempel her er bil vs buss vs tog)

Kansje fordi en prøver å bygge maglev tog i et vakum kammer og en ser ikke maglev tog rundt omkring selv om en har hatt teknologien i lang tid? Kostnaden av å bygge en hyperloop står ikke i stil med problemene og svakheten det medfører. Den er ikke integrerbar med eksisterende infrasturktur, den er ekstremt sårbar for feil, den har lav kapasitet og teknologien er ikke skikkelig demonstrert. Grunn problemet til hyperloop (og alle "pod" transport løsninger som kommer fra Musk og co) er pod'en. Den sørger for at du får ekstremt lavt kapasitet på linjen, ofte i tilegg til en dyr infratruktur. Når skattebetaleren er den som skal betale for moroa så ønsker de fleste skatebetaleren seg mest stæsj for kronen og da faller pod løsninger rett gjennom. Det blir litt som om en familie på 4 skal ha seg en bil, vil de kjøpe en ferrari med plass til 2 eller en stasjonsvogn til en brøkdel av prisen med plass til alle, pluss bagasje og naboungen når de trenger det? Jeg ville argumentert for at de fleste familiene ville gått for det siste.

Fysikklovene sier vel at Hyperoop kan fungere, men "økonomi lovene" og "loven om tilbud og etterspørsel" sier at det ikke vil fungere. Men de er det jo lov til å bryte om en har nokk penger 😁

Kildene jeg brukte var flygninger per uke per dags data mellom de to byene. Kan nokk være at enkelte av de flyvningene hadde mellomlandinger. 190 passasjere og 50 brukte jeg for å få et rundt tall. Et eksakt desimaltall er ikke viktig. Poenget er at en hyperloop med et rør i hver retning vill ha samme maks kapasitet som 50 fly som er ca det tilbudet som er nå. Og selv med 50 fly så er der fortsatt nok personer som tar tog av ymse grunner. Så når artikelen nevner at vi kan eleminere flytrafikken så viser togtrafikken at det ikke stemmer. Flytrafikken vil bestå pga av økt etterspørsel av kortidsreise for hyperloop og elendig kapasitet på en hyperloop for å ta unna den økte reiselysten. Når det kommer til de 18 timene så er det fordi det er den tiden folk faktisk reiser. Bare se på lokalbuss tilbudet for å få en referanse på når folk starter og slutter å reise, svært få reiser klokken 3 natt til tirsdag. Også kommer kost nytte, en hyperloop er ikke annet enn en magnet drevet togvogn i et vakum rør. Vi vet allerede hvor mye et magnet tog koster i forhold til hurtigtog å bygge og i tilegg så skal en bygge et rør uteom med slusser hver xx kilometer og tilhørende infrastruktur. Med tanke på at bygge presisjon øker med hastighet så vil en linje på 1200 kmt være vesentlig dyrere å lage en en som er for 400. Når du legger til disse faktorene sammen så kan en nokk finasiere to hurtigtoglinjer for hver hyperloop rør og fortsatt ha stål og betong til overs. Tog har også den magiske egenskapen av å kunne koble sammen vognene og kan uten problemer ha en kapasitet på 6 000 personer i timen (se japan sitt hurtigtog).Så hvis en skal bruke penger på å bygge infrastruktur mellom Oslo og Trondheim, betalt av skattepenger, skal du bygge en hyperloop for noen "få" eller toglinje for alle for en lavere pris? Og når det kommer til backup systemer, når et tog bryter sammen så kommer bussene så nærme som mulig toget før en vandrer fra tog til buss. Ja, der finnes noen steder hvor en må gå et stykke, men stort sett alle steder er der en eller annen form for vei i relativ umidelbar nærhet. Pga av svingradiusen i en hyperloop så må du først vandre til nærmeste luke, som kan være kilometer fra der du er siden mesteparten av banen må ligge i fjell eller i høyden. Tenk deg hvordan responsen skal være på en katastrofe i forhold til hvordan responsen har vært på togulykker som har vært i "øde" områder. Eller er planen at en skal lage tunneler for buss/bil i tilegg? Og når en 737 faller ned og alle settes på bakken, så har man andre flytyper å ta av. Ja, en vil ha en midlertidig kapasitetsproblem og Norwegian ville slitt, men SAS ville fortsatt flyd. Har du et problem med en pod og potensielt må sette alle podene på pause har du tatt ut hele linja. Får du et problem på en flyplass kan du rydde flyplassen relativt fort alternativt kan en bruke sekundærflyplass og alternativ transport (alle som bor i nord kjenner til det). Hva skjer om du har stein utfall i en tunnel og du må bytte ut en rørledning? Hva tror du har kortest nedeetid? Er ikke en tullete problemstilling, for fly og tog har du relativt enkle løsninger på utfall av enten farkost, linje eller stasjon. I hyperloop henger de alle samme i et system så etthvert problem på farkost, linje eller stasjon vill skape en vesentlig problem for resten av linjen da der ikke finnes alternativer (annet en å bygge reservelinjer). Du har helt rett i at der er masse utfordringer med hyperloop som gjør at en aldri vil komme til det stadiet at de problemene over vil bli noe problem, fordi der ikke er noen hyperloop. MEN selv om vi kunne bygd det og fått det til så viser det over at hyperloop fortsatt er en dårlig idee som har den klart høyeste kosten per kapasitet og vil være et leketøy for de priviligerte få, noe som gjør at en ikke får skattepenger til å bygge det ut. Og med det så vil jeg også spå at de første (og sansynligvis eneste) hyperloop linjene som evt vil bygges vil bli bygd i land hvor hensyn til skattebetalere ikke eksistere og hvor du har en elite på toppen som driter i de under seg.

Det handler om å være litt realistisk og kunne tenke litt kritisk til folk som prøver å selge luftslott. De tekniske problemene med Hyperloop er enorme og systemet er ikke mulig å integrere med nåværende infrastruktur (les tog). MEN, de tekniske problemene er mulig å løse og det er teknisk mulig å bygge en hyperloop (selv om den ville blitt mangegangern dyrere en noe hurtigtog noen gang kunne blitt) så la oss heller se på hva som ville skjedd om en fikk en gratis hyperloop mellom Oslo og Trondheim. Jonas Kristiansen Nøland nevner at denne ruten er godt egnet for hyperloop, så hva ville konsekvensene vært om en bygde en dobbeltløpet hyperloop med 1200 kmt hastighet mellom oslo som var uten forsinkelser og tekniske problemer og 100% trygg. Det første som ikke ville skjedd var en kraftig reduksjon i flyruten mellom Oslo og Trondheim. Det andre ville vært at bilettprisene for hyperloop ville vært vesentlig høyere en flyprisene. Grunnene er såre enkel; kapasiteten på hyperloop er elendig. Per dags dato flyes det i snitt 48,3 fly om dagen fra oslo til Trondheim og 51,3 andre veien. Med ca 190 seter per fly og la oss runne av tallene til 50 hver vei så har vi dagens kapasitet på 9 500 plasser hver vei. Med en pod størelse på 40 passasjerer på er pod så må en dytte en pod in røret hvert 5 min (nå har jeg satt 18 timer opperasjon per dag, samme som fly). Er det realistisk å få en pod avgårde hvert 5 minutt? Hvis du tror på Musk så er det null stress, men hans ord er kansje ikke helt til å stole på. Men la oss nå si at de fikk til det, at de fikk dyttet en pod in hvert 5 min og alt var fryd og velstand så ville der fortsatt vært problemet at du er på abselutt maks kapasitet og siden reisetiden nå er kuttet ned fra 4 timer til 30 minutter så vill vanvittig mange flere reise med deg. Prisene vill derfor reflektere det og siden kapasiteten er begrenset så vil prisene skyte i været til det punkte hvor ca like mange vil fly som før. som eksempel på dette kan en hvis til tog, Feks så går det ca 7 tog mellom oslo og trondheim med en kapasitet på mellom 2000 til 6000 passasjere per dag selv om der går fly med en kapasitet på 9500. Siden fly er raskere så reiser flere folk med fly men togene går fortsatt. Selv om hyperloop kommer så forsvinner ikke flyene, økt reiselyst vill fylle opp kapasiteten og prisforsjellen vil ta resten. Og her kommer også ankepunktet, Hyperloop her kjører på tilnærmet maks kapasitet, et problem på linjen og korthuset raser. Med fly så stopper ingenting opp om du har problem på et fly, det påvirkere bare det flyet. Med tog så kan du bytte ut togsette, ta en annen rute eller ta buss for tog. med hyperloop så kan du, vel, ikke gjøre noen av delene fordi systeme ikke er integrertbart med andre systemer, til og med ikke andre hyperloop baner fordi de kjørerer på samme kapasitetsproblem. Og hvis en trenger mer kapasitet på en flyrute setter du inn et ekstra fly eller to, på toglinjen setter du på flere vogner, på hyperloop så...

Og får å strø salt i såret: https://www.cnbc.com/2022/01/15/tesla-asked-cooley-to-fire-lawyer-who-worked-on-sec-elon-musk-probe.html Hvis du snakker mot Musk eller jobben din er å undersøker hva han driver på med, så vil Musk prøve å ruinere livet ditt etterpå. Hvis han klarer å få til en Mars base eller punkt til punkt raketferd, fra et sikkerhetsaspekt, vil det være lurt å ha en leder ingen tør å stryke mot håret? Hva slags signal blir sendt ut her og hva forteller det oss om personligheten hans?

Får å bringe diskusjonen tilbake til Hyperloop. La oss underholde ideen om at teknologien var mulig å få til og at en klarer å frakte folk. Hvis vi samenligner en tenkt hyperloop trase mot en maglev og sier at pasasjerantalet skal være likt mellom dem så ville hyperloop fortsatt være en dårlig ide, fordi: Begge løsningene krever den samme basis tekonologi/kost; maglev + kapsler/tog Hyperloop krever i tillegg et vakuum kammer som dekker hele løpets lengde, stål kost og pumpekost. Hyperloop krever enda høyere presisjon og mer kompliserte fundamenter pga av nevnte kamre og vekt Du har vesentlig flere switchboard (flere kapsler som skal rutes) så økte kostnader og vedlikehold på dette Gatewayer skal bygges og vedlikeholdes Trasevalg vill være mer komplisert og fordyrende pga av økt hastighet Pga av nevnt velikehold og økt kompleksitet kan en og forvente høyere nedetid, med mindre en bringer kosten opp enda mer Dette alene vil gjøre hyperloop til et naturlig dyrere konsept bare pga av de naturlige begrensningene fart og vakum bringer med seg. Så når en politiker står mellom to valg, hva tror du han ville valgt: Et system som gir deg billigere billetter og høy kapasitet, men en har en noe lengre reisetid Et system som gir deg dyrere billetter og lav kapasitet, en har kortere reisetid, men potensielt lengre ventetid for å komme ombord Dette alene skulle være nokk til å drepe en hyperloop i alle demokratiske land uansett om teknologien er der eller ikke. Nå ignorerte jeg også hele sikkerhetsaspekte ved hyperloop samt den elendig kapasiteten som en slik linje har.

Tvert imot, en oppskytningsplattform har vesentlig mer infrastruktur. Hva trengs på en flyplass? En rullebane Et terminal bygg for å sjekke inn og ut passasjerer, utføre sikkerhets funksjoner og ta seg av bagasje håndering Et kontroll tårn Drivstoff håndtering Redningstjeneste Evt hangar for velikehold/reperasjon Alt dette må en ha for en oppskytningsplatform, gitt rullebanen er noe mindre da. I tillegg trenger en: Mer avansert håndtering av drivstoff Mer avansert presjekk av fartøy (vertikal vs horisontal er jo en utfordring) Større kontroll senter for oppskytning Redningstjeneste på eksternt fartøy Altså, en trenger alt hva som finnes for normal flyplass, bare mer avasert eller mer komplekst. Kan godt være de gjør det på den måten. Men har ikke Starship LES? Ikke planlagdt noe LES heller? Så hvis en får noen problemer under launch eller landing for den saks skyld finnes der ingen vei vekk? Kombinert med ingen flightsuit så blir jo det en intresant tur. Hvis noe går gærnt, vel, da dør du, vs hvis no går gærnt så har du en hvis sjans for å overleve. Så når (og jeg sier når her) den første starship eksploderer med passasjerer ombord, hvordan vill det da gå med markedsandelen dens? Det gikk jo super bra for concord eter dems crasj. Når en ser historisk på hva myndigheter gjør i land som har egens borgere sikkerhet som en prioritet så kan vi vell begge være enig i at flightsuit blir en ting, ihvertfall så lenge en må ha oxygen på fly. Og det er jo intresant samenligning, fordi fly blir sjekket temelig godt og der er god rutiner etter mange mange år, alikevel skjer det slike uhell. Hvorfor skulle starship være noe untak på det? Og en ting vi også glemte, i alle tidstyvene, er evakuering av oppskytningsplatform. Jeg ser endel av time estimate dine som ekstremt opptemistiske. Vi kan alle være enig i at å fly med en rakett vil være ekstremt annerledes en fly og vill kreve et helt annet sikkerhetsregime gjennom hele prosessen. Dette vil ta tid. Vil den totale tiden være under 18 timer? Ja, trolig det, Vil tiden være under 10 timer? lite trolig, men kansje når alt går seg til, Under 5 timer? Så å si umulig med dagens vilkår. Men så kommer turnaround tiden. Hvor lang tid vill det ta å snu ferga rundt. Tar det 1 time? eller 1 dag? Og hvor lang tid vill det ta å fikse feil på motorene? sjekke heavy og koble de sammen igjen osv? Et fly har en turnaround på ca 1 time, jeg har, mildt sagdt, ekstremt store problemer med å se en rakett komme ned i den tiden. Du hadde begge romfergene, russland og USA som drev gjenbruk ( i tillegg til flere selskaper opp igjenom 90 og 00 som drev på, men som ikke finnes lengre og kom heller aldri ut i bane). Nå var vel russland sin løsning bedre en USA, men de hadde ikke økonomi til å fortsette med det uansett. Men intresant at du sier at romfergen var dyr, når spaceX er dyrere. Nå kan det jo godt hende at kosten er lavere og spaceX tar overskudde, som ville vært god foretningsmodel, men kosten for de som betaler er høyere med spaceX en romfergen. Så argumente med at SpaceX gjør romfart billigere stemmer ikke en så lenge en må betale mer nå en før.

Jeg mener at Musk sin twitter inneholder mye mye rart og jeg vill heller forholde meg til det som de offisielt presenterer. Også siden tweeten innehloder "mach 20" kombinert med å hoppe bortover atmosfæren. La oss heller diskutere det som faktisk er presentert en det som er veldig veldig løst. Alle tingene du nevner færere ti betydelig økte kostnader per billett. En trenger all infrastrutkuren om en skal skyte opp 1 eller 100 per dag, bare skaleringen blir anerledes. Jo flere oppskytnigner, jo større stordriftsfordeler for en og jo flere å spre kosten på. MEN, du har helt rett i at det er "bare" er å legge på prisen på billetten, men poenget mitt, som fortsatt står, er at vi er langdt langdt unna hva som ble sagdt i presentasjonen. Foresten morsomt at du nevner Concord, hvordan gikk det igjen? Og jeg vill fortsatt si at selv om velikeholdet på concord var dyrt, så er der mere velikehold på en rakett. Rett å slett fordi toleransene dine er vesentlig mindre. Hvordan i all verden skulle det gå seg til å bare bruke 2 timer. I forhold til luftfart så er ingenting av preparasjonene (slik som insjek/kontroll/sikkerhet osv) endret. De må like fult gjøres. Men i tillegg har du en båtur ut, og her måtte jeg sjekke noe opp. Grovt sett ligger de fleste store flyplasser 10 til 30 km utenfor byene sine og de fleste forbindelser til byene bruker 20 til 30 mintter. Med tanke på at i de aller fleste tilfellene so er der skinnegående transport som er vesentlig kjappere en båt på en distanse som er i samme kategori så tviler jeg mer og mer på den halvtimen. Men det blir litt flisespikeri. Og omborstigning vill ta vesentlig lengre en fly, rett å slett fordi du selv ikke kan buckle deg opp og problemene med å komme seg inn og ut av ligende seter. Jeg har erfaring fra entring i dropbåter, som også benytter seg av ligende seter med 4 punktsbelter og det er en vesentlig mer omstendlig prosess. Og dette gjelder også bagasje, ja, det gjøres samtidig, men der kreves et mye mer detaljert arbeid med lasting og sikring. Bare tenk deg hvordan evt løst gods vill opføre seg under belly floopen. Så motsatt av hva man gjør idag? Hva skjedde med alle utfordringere det er i å ha kryogent drivstoff i tankene over tid? At det ikke skjer særlig ofte? Så hvis det skjer, så dør alle? Har du noen gang krasjet i en bil? Hvis nei, hvorfor bruker du da setebelte? Tross alt så kræser en ikke så særlig ofte, faktisk de færeste kræsjer i løpet av livet sitt. Spøk satt til side. Med tanke på at komersiel flyvning har vært her i noen år allerede, men fortsatt så har en slike uhell, kan en ganske sikkert si at en vill ha noe slikt også med SpaceX. Tviler på at noen myndigheter vill tilate en flyvning der tap av atmosfære vill drepe eller skade alle ombord når der finnes en enkel løsning. Det kan nokk godt hende, men et like stort værvindu som ved fly, heller tvilsomt, men jeg er ingen ekspert. Det jeg derimot kan si er at platformer plassert minst 30 kilometer ute er potensielt utsatt for endel mer krefter en det som oppleves på land. I tillegg har du bølgebevegelser. Nå vet jeg ikke hvor sensetive raketer er på start vinkel, men vi kan ta noen antagelser bassert på kanselering av helikopter trafikk ut på nordsjøen og fly kanseleringer. Fly flyr fortsatt mens helikopterne står. (og ja, jeg vet at dette ikke er samenlignbart på mange felt, men understrekker bare at mens der er uvær ute på sjøen, med høy sjø, så går flyene alikevel) Jeg har aldri kaldt de som jobber i SpaceX idioter, men har hintet til at elementer i ledelsen kan være det. Bare en liten forsjell jeg vil påpeke. Men mange av de tingene jeg påpeker er ting som ofte vill være utenfor deres kontroll, myndighetspålagdte prosedyrer osv. Mye av tidstyvvene kommer jo fra et sikkerhetsperspektiv også. Man kan få til ting fortere, men alt tilsier at fortere = økt risiko. Og der er flere elementer som vil ta lengre tid fordi, uansett hvordan du vrir og vender på det, utskytning er noe helt annet en å sette seg i en buss med vinger. Om en generasjon eller to så kan man kansje ha god nokk pålitlighet og utstyr og en launch vil være det samme som en flytur nå, men innen den tid så har man nokk knekt koden på komersiel overlydsflyvning. Når alt det er sagdt, så stiller jeg meg veldig krtisk til at noen i spaceX utenfor markedsavdelingen jobber med earth to earth. For meg er det en eneste står (og suksesfull) PR jippo og markedskampanje. Noe denne diskusjone er et klart bevis for dens suksess. Takker for god link. Var mye god lesing der. Jeg bet meg merk i figur 4-2 og 4-3. Ser ut som målinger og kalkuleringer gjort viser at ved 30 kilometer er det meste av standariserte hørbar støy redusert til under 80. Men 4-2 viser dog at lav frekvent støy bærer mye mye lengre. Siden lavfrekvent støy mot en by vill føre til "noen" intresante observasjoner som risting i glass og inventar samt at ca 2.5% av befolkningen kan høre vesentlig lavere lyder tyder på at en må vesentlig lengre ut. Hvis en ser på hele lydspekteret som inkludere de lav frekvente, så ligger lydbilde på 30 kilometer på 108 dB. Tja, ikke helt. SpaceX er det tredje selskapet som har returnert raketmotorer fra verdensrommet. Av de to vi har data fra, så er fortsatt SpaceX dyrest i gjenbruk (men det kan godt være de gjør det billig og selger dyrt, som ville vært det logiske). Vi har også data fra SpaceX og den laveste turnaround tiden jeg fant var 27 dager. Jeg regner med de får den tiden vesentlig ned, men der er noen kvantesprang fram til du kommer til turnaround tiden til et fly.