Kjell Traa

Forfatteren som er sivilingeniør og omtaler seg som elkraftingeniør, røper liten omtanke for at elforsyningen er underlagt og må skje på vekselstrømmens premisser. Strømforsyningen er et meget finstemt system hvor alt må være i balanse, innenfor snevre grenser, både for frekvens (50 Hz +/- 0,1) og spenning, samt behovet for reaktiv effekt.

Solkraft bidrar selvsagt ikke til dette og vindkraft svært lite. Ryggraden i dagens strømforsyning er tungt roterende turbiner/generatorer (varmekraft og vannkraft), som svinger i takt med vekselstrømmen.

For å kunne opprettholde et stabilt kraftnett må det til enhver tid være rimelig balanse mellom fast/regulerbar strømproduksjon og variabel strøm fra vind og sol, f. eks, at den variable delen er begrenset til 1/3-del av den totale strømmiksen.

Dette er lite forstått av allverdens forståsegpåere, som fantaserer om at 70, 80, 90% av verdens strømforsyning på litt sikt skal bestå av sol -og vindkraft og at alt skal bli stabilt ved å supplere med smarte algoritmer, batterier, overføringslinjer på kryss og tvers osv.

Forfatteren skriver blant annet "... I kraftsektoren ser man at prisene for fornybar energi har stupt enormt det siste tiåret og dette utkonkurrerer nå alle andre former for ny energiproduksjon med tanke på pris, dette gjelder særlig sol og vind på land..."

Dette er en "sannhet" med store modifikasjoner. Når alle kostnader knyttet til systemdrift og back-up legges til, blir prisen ofte en helt annen.

Det er på tide med en langt større grad av edruelighet i strømdebatten.

Myndigheten både i EU og i UK ønsker å blande hydrogen i naturgass, eventuelt å erstatte all naturgass med hydrogen, for å kunne opprettholde dagens distribusjon av gass til hus og hjem. Dette er gårsdagens teknologi og det er ren anakronisme å ha parallell forsyning av strøm og gass. Den termiske utnyttelsen av gass til alminnelig oppvarming er katastofalt lav og med hydrogen blir den nærmest kun symbolsk, stikk i strid med mantraet.om økt energiutnyttelse.

Elektrisk strøm tilfredsstiller (nesten) alle vår behov: lys, varme (elektrisk drevne varmepumper), mekanisk arbeid, drift av data og elektronikk osv.

Det er allerede etablert rettspraksis for å oppnå erstatning i denne type saker.

I 2016 ble det inngått forlik mellom et boligsameie i Stavanger og entreprenør om erstatning for omfattende fuktskader.

Premisset for avgjørelsen var en høyesterettsdom fra 2015 (HR-2015-00537-A), som slår nemlig fast at dersom en tredjeperson ikke overholder sine kontrollplikter overfor det offentlige, og det medfører at et boligsameie blir påført et tap, kan sameiet fremme et krav overfor denne tredjepersonen.

Som betyr, at dersom noen har bygget i strid med teknisk forskrift og påført et boligsameie et økonomisk tap, foreldes ikke saken etter fem år. Og videre, etter erstatningsrettens regler, kan krav fremmes inntil 20 år, etter den skadevoldende handling.

Jeg tilhører et boligsameie i Tananger, som etter 10 år (i 2017), fikk store vannskader pga. mangler ved terrasser. Bygningen ble oppført av samme entreprenør som for ovennevnte boligsameie i Stavanger og entreprenøren påtok seg prisverdig å utbedre alle skadene kostnadsfritt for sameiet, uten at vi måtte foreta oss noe rettslig.

Kapteinen på Kong Harald valgte altså å gå ut fra Kristiansund med bare 1 motor i drift, for deretter å skulle kryssse Hustadvika. Det blir nesten som om kapteinen på et to-motors passasjerfly skulle velge ta av med kun 1 motor intakt, noe som selvsagt er helt utenkelig.

Det skjer stadig en sammenblanding, TWh strøm er ikke det samme som TWh varme.

Og så må TU som teknologiorgan for Tekna slutte å skrive om "energiforbruk". Mengde energi er konstant og kan ikke oppstå eller forsvinne. Det som stadig forbrukes er "eksergi", Elektrisk strøm består av 100% eksergi, mens eksergiinnholdet i varme er fra 0 og oppover, avhengig av temperatur, f. eks. ved 100 grader C lik 26,8% (teoretisk), ift. referansetemp. 0 grader C.

Kan vi håpe på at TU vil ta til seg denne elementære kunnskapen om energi?

Forskjellen er at 1 kWh el representerer 100% energikvalitet (eller "eksergi" som det også kalles i termodynamikken), mens kvaliteten (eller eksergi-innholdet) i 1 kWh varme, er bestemt ut fra temperaturen (absolutt), som varmen tilføres ved og temperaturfallet.

Eksempel: Ved romtemperatur 20 grader C (= 293 grader K) og utetemp. 0 grader C, er termisk virkningsgrad ifølge termodynamikkens 2. lov lik: 20/293 = 0,0683, dvs. kun 6,8% av tilført energikvalitet blir utnyttet (teoretisk, i praksis lavere, kanskje bare 5%. Resten er tap. For en varmepumpe som du viser til, med effektfaktor lik 4, dvs. for hver kWh el som tilføres får en 3 kWh fra omgivelsene, øker termisk virkningsgrad til 6,8 x 4 = 27,2% (teoretisk), i praksis maks ca 20%.

Enig med artikkelforfatteren i at elektrifisering offshore med strøm fra land betyr enorm sløsing med elektrisk strøm.

For øvrig i god tradisjon med hvordan vi ellers sløser med strøm.

Norge har et innsparingspotensial på minst 20 TWh/år ved å fase ut bruk av strøm til alminnelig oppvarming. Elektrisk strøm representerer toppen av energikvalitet (100%), men ved simpelt å degradere strøm til lavverdig varme i panelovner etc., oppstår et tap i kvalitet på 90 - 95%. Dette er bestemt ut fra termodynamikkens 2. lov, som alt for få dessverre har kunnskap om. De fleste regner som så at 1 kWh el = 1kWh varme, men det er totalt misforstått.

Det logiske ut fra hensynet til god ressursutnyttelse og økt energieffektivitet (som er et av de viktigste miljøtiltakene), vil være å avvikle direkte bruk av el til alminnelig oppvarming, tilsvarende som at oljefyring er blitt forbudt.

Starte med alle nybygg, som i dag nesten utelukkende utrustes med panelovner og for øvrig ytterligere stimulere overgang til økt bruk av varmepumper og fjernvarme.

Tittelen på denne artikkelen er sterkt misvisende, da den gir inntrykk av at batterier er noe mer enn lagring av strøm (TU som ledende tidsskrift, burde vite bedre).

Det er kullkraftverket som vil fortsette å produsere strøm og varme, inntil en ny energiløsning er på plass.

Ingen av alternativene til ny kraftløsning som er omtalt i artikkelen, som sol og vind lokalt i Longyearbyen, eller import av hydrogen fra fastlandet, er realistiske. Det som trengs er en ny stabil, karbonfri kraft/varme-løsning og da peker småskala kjernekraft seg ut som mest aktuelt. Dette er ikke fremtidsmusikk, men noe som kan realiseres innen 10-15 år.

I mellomtiden kan nåværende kraftverk konverteres til fyring med biokull og derved bli tilnærmet klimanøytralt.

For å komme raskt i gang med en kjernekraftløsning, bør det innledes kontakt med finske kjernekraftmyndigheter/aktører, blant disse f.eks. VTT/Energiforsk. Finland planlegger å installere et flertall små/mikro-skala reaktorer, blant annet til fjernvarme. Canada gjør det samme for sine arktiske områder.

Russland har allerede på plass med et flytene kraft/varme-anlegg i Pevek, på kysten nordøst i Sibir.

Det er på tide at vi kommer ut av kjernekraft-fobien her til lands og begynner å tenke rasjonelt, særlig når det gjelder ny kraft/varme-løsning i Longyearbyen. Lær av det som skjer hos vår nabo Finland. Her har også TU en oppgave å ta fatt i.

Et nytt tapssluk?

Equinor har allerede investert milliardbeløp i subsidiert havvind utenfor UK og i Østersjøen og har planer om å investere flere hundre milliarder kroner på nye havvindprosjekt i USA, på Doggerbank i Nordsjøen, i Polen, Korea, Japan, Brasil osv.

Det er i dag få eller ingen motforestillinger til Equinors satsing på havvind. Inntrykket er at det nærmest er «fritt fram» for styre og administrasjon til å ekspandere så mye som mulig, med full «backing» fra norske myndigheter.

Fra Equinors synspunkt er ambisjonen å bli et bredt energiselskap, fra norske myndigheters side, å oppnå hva?

Men er det så lurt å satse hundrevis av milliarder på havvind av et 67% statlig eid norsk selskap, når utsiktene til avkastning er små og vil Equinor kunne omdøpes fra olje til energiselskap, selv med 7000 MW vindkraft i sin portefølje? (som er målet innen 2030).

I 2019 utgjorde fornybart 0,2% av selskapets inntekt og om vi antar at Equinor kan produsere i størrelsesorden 20 TWh/år vindkraft om 10 -15 år, blir resultatet av vindsatsingen fortsatt mindre enn smått, trolig kun noen få prosent av omsetningen.

Nytt svar til oophus3do:

Du ser for deg et illusorisk system hvor overskuddsstrøm fra vind og sol skal konverteres til hydrogen, som igjen skal bli til regulerbar kraft, via gasskraft fyrt med hydrogen.

Kjernekraft, særlig neste generasjon, er "grønn" så det holder, med potensial til å levere tilnærmet ubegrenset med utslippsfri strøm og varme. Når denne erkjennelsen endelig vinner fram, trolig innen de neste 10-15 år og en ser at utslippsmålene fortsatt er langt utenfor rekkevidde, vil vindkraft-boblen sprekke, med store avskrivninger, tap og konkurser

i kjølvannet, blant disse også Equinor.

Svar til oophus3do:

Kjernekraft kan levere både strøm og varme, herunder varmeenergi til fremstilling av hydrogen. Men det bør begrenses til industriformål og drivstoff og ikke som fyrgass til kraftproduksjon (blir smør på flesk). Det beste er om kjernekraft kan kjøres på fast, høy last, men selv dagens kjernekraft er regulerbar til en viss grad. Neste generasjon, modulbasert kjernekraft, vil kunne ha langt bedre reguleringsevne.

Hovedpoenget er imidlertid at det bør være god balanse mellom fast/regulerbar og variabel strøm i en strømforsyning, slik at samlet installert kapasitet blir utnyttet best mulig.

Svenska kraftnät ser f.eks. for seg en strømmiks som består av 1/3 vann, 1/3 nukleært og 1/3 vind.

En betimelig påminnelse om at overproduksjon av variabel vindkraft fører til kaos i strømforsyningen.

Det bør være rimelig balanse mellom fast/regulerbar og variabel strøm, for å sikre jevn, stabil/robust strømforsyning.

Å lage hydrogen av overskudds vindkraft, for deretter å brenne hydrogen i regulerbar gasskraft er et gedigent blindspor, som på ingen måte vil kunne erstatte dagens regulerbare fossil-baserte kraftproduksjon i Europa.

Det store gapet i behovet for regulerbar kraft som oppstår når mye av den fossil-baserte kraften skal fases ut, kan reelt sett kun dekkes av neste generasjon ny kjernekraft.

Både IEA, FNs klimapanel og andre, er tydelige på dette, men taler i stor grad for døve ører til et flertall av kunnskapsløse politikere, byråkrater og miljøvernere, som kun ser vind, sol, hydrogen som løsningen.

Det er på tide å våkne opp og se realitetene i øynene.

Lære av det som skjer i Finland, og i Sverige, hvor synet på kjernekraft er i ferd med å snu (på grunn av problemer med ustabilitet i kraftforsyningen). Og ikke minst i Frankrike hvor over 70% av strømforsyningen består av kjernekraft.

EU vil aldri nå utslippsmålene, uten en helomvending i synet på kjernekraft.

Gassen transporteres via en rørledning knyttet til SAGE transportsystem til St. Fergus i Skottland, dvs. gassen som spares på feltet går til UK og blir brent der.

Det er ikke bare Danmark som har molbohistorier!

Erstatningsretten fastslår at en kan man fremme erstatningskrav for påført økonomisk tap inntil 20 år etter at handlingen har skjedd.

En høyesterettsdom fra 2015 slår også fast at dersom en tredjeperson ikke overholder sine kontrollplikter overfor det offentlige og det medfører at f. eks. et boligsameie blir påført et tap, kan sameiet fremme krav overfor denne tredjepersonen.

Derfor, i medhold av ovennevnte høyesterettsdom og erstatningsretten: Dersom noen har utført byggearbeid i strid med teknisk forskrift (TEK 97) og påført et sameie økonomisk tap, foreldes ikke saken etter fem år. Etter erstatningsrettens regler kan krav fremmes inntil

20 år etter den skadevoldende handling.

DNV GLs rapport Energy Transition Outlook 2020, som denne artikkelen er basert på, inneholder mange tvilsomme prognoser og påstander. F. eks. spådommen om at variabel strøm fra sol og vind skal gjennomsnittlig stå for over 60% av global kraftforsyning om 30 år (2050), er en illusjon, både når det gjelder fysisk gjennomføring og ikke minst ut fra kravene til å kunne å kunne opprettholde en stabil strømforsyning. Blant forutsetningene som er lagt til grunn, at hydrogen, batterier og verdens bilpark skal bidra til å stabilisere svingningene, er kun å anse som en dråpe i havet. Gitt samtidig at en stor del av dagens fossilkraft skal avvikles, vil det oppstå et stort behov for ny karbonfri strøm, dersom utslippsmålene skal nås, og dette gapet er det bare ny kjernekraft som realistisk sett kan dekke.

Kjernekraft er imidlertid ikke spådd noen fremtid av DNV GL, knapt nok at dagens 10% andel av global strømforsyning blir opprettholdt. Det er selvsagt pr. idag politisk korrekt i vår del av verden (Frankrike og Finland blant hederlige unntak), å fremstille kjernekraften slik, men særdeles naivt. Ikke minst også på bakgrunn av utviklingen av neste generasjon av kjernekraft som pågår for fullt, men som ikke er omtalt i rapporten. Det er i denne forbindelse også grunn til å merke seg at DNV GL velger å overse FN klimapanelets anbefaling, at verdens kjernekraft bør mangedobles fram mot 2050.

DNV GL er i sin "outlook" også innom behovet for økt energiutnyttelse " ..... in effect our

greatest resource.", som det står i rapporten (dvs. mer korrekt: "hidden resource"), men avslører i teksten et diffust forhold til begrepet virkningsgrad. Stort sett kommersielt vinklet, ut fra termodynamikkens 1. lov, som i mange sammenhenger uttrykker det vi kan kalle økonomisk (eller kommersiell), virkningsgrad. For å kunne bedømme hvor godt energi reelt utnyttes, kommer en ikke utenom begrep som energikvalitet, eller utnyttelse av energiens eksergi. Dette er imidlertid totalt fraværende, ved at det f.eks. settes likhetstegn mellom energiformene el og varme, dvs. 1 TWh el = 1 TWh varme, som er totalt misvisende.

Rapporten er også innom levetidskostnad (LCOE), for fossil og fornybar kraft. Her er sol og vind fremstilt som langt billigere enn f.eks. vannkraft, men det er en sannhet med store modifikasjoner, når en tar hensyn til fundamentale forskjeller mellom disse alternativene.

Kjernekraft er (forutsigbart nok), ikke verdiget plass i LCOE-sammenlikningen av kraftalternativer.

Equinors påtroppende konsernsjef har uttalt at satsingen på fornybart (i all hovedsak havvind), skal 10-dobles fra dagens rundt 600-700 MW (egen-kapasitet), til 6-7000 MW i 2026 og derfra 3-dobles til (kanskje) 18000 MW i 2035. Totale investeringer innen de neste 10 år, vil trolig beløpe seg til minst 200 mld. NOK og innen 2035 kanskje til 5-600 milliarder (dagens kroner), dvs. minst 4 ganger så mye som Johan Sverdrup-utbyggingen

Det er i dag få eller ingen motforestillinger til Equinors satsing på havvind. Inntrykket er at her er det "fritt fram" for styre og administrasjon til å ekspandere så mye en vil og med full backing både fra OED og Storting.

Hovedhensikten fra Equinors synspunkt er å kunne oppfylle ambisjonen om å bli et bredt energiselskap, fra norske myndigheters side å vise verden at her går vi front og viser hva som må til.

Men er det så lurt å satse så mye kapital fra et 67% statlig eid norsk selskap på havvind, når utsiktene til avkastning av betydning er små og vil Equinor kunne omdøpes fra olje til energiselskap med 7000 MW vindkraft i sin portefølje, i 2026?

I 2019 utgjorde fornybart 0,2% av total omsetning og om vi antar at Equinor i gjennomsnitt kan oppnå 0,5 -1 NOK/kWh og strømproduksjon på kanskje rundt 20 TWh/år i 2026, blir omsetningen kanskje rundt 15 mld NOK (fortsatt i dagens kroner). Målt mot Equinors omsetning i 2019 på ca 640 mld NOK, blir resultatet av vindsatsingen mindre enn smått, kanskje opp mot noen få prosent av totalen på 10 - 20 års sikt. 

Etter min (og sikkert flere andres) mening er satsing på vindkraft beheftet med stor risiko, både økonomisk og mht. operasjonell varighet. Selv om et stort flertall i dag tror at vind og sol skal forsyne størstedelen av verdens strømbehov, herfra og inn i evigheten, vil neste generasjoner av kjernekraft trolig komme på banen for fullt innen 15 - 20 år. Ganske enkelt fordi utslippsmålene ikke kan nås, så lenge det er fossil kraft som i hovedsak må levere balanse -og back-up, uansett hvor sterke i troen mange er om at det er batterier, "big data" og hydrogen som skal sørge for at strømforsyningen blir stabil. Strømutkobling og strømbrudd som både Tyskland og California opplever, er en forsmak på hva som er i vente og da er det kanskje ikke langt unna at pendelen snur.

I stedet for å vikle seg inn i stadig mer vindkraft, burde Equinor heller bli ved sin lest og satse på lønnsom olje og gass. Alternativet kan bli at selskapet ender opp som et null-foretak, som følge av overinvestering, og tap knyttet til vindkraft.

Olje og gass vil fortsatt bli etterspurt i uoverskuelig framtid, uansett hva EU i dag måtte mene, f. eks. om fossil gass (som skal erstattes med hydrogen). Russland som eksporterer mer enn dobbelt så mye gass til Europa som Norge, har nok knapt ofret dette en tanke, men her er Equinor og norske myndigheter mest opptatt av "blå hydrogen" fra naturgass, som kort fortalt betyr enorme energitap og skyhøye kostnader - i sum ulønnsomt.        

Overskriften i EU-dokumentet er:

EU aims for 40 GW of clean hydrogen capacity by 2030.......,og med antatt 80% driftstid, betyr det ca 280 TWh/år som kjemisk bundet energi i H2.

Ved konvertering til el og antatt 60% termisk virkningsgrad blir resultatet 168 TWh /år

Dette er på langt nær tilsvarende 40 GW kjernekraft, som det står i artikkelen.

Med samme driftstid, vil kjernekraften kunne levere 280 TWh /år som el.

Alt for mange setter likhetstegn mellom ulike energiformer, f. eks. at 1 kWh varme =

1 kWh el, uten å ta hensyn til forskjeller i energiens kvalitet. Som følge av dette er flertallet av energianalyser som presenteres temmelig verdiløse.

De (Tyskland), må ha noe å balansere med, bio eller annet...…., uttaler Arvid Moss. Hvordan ser energidirektøren i Hydro for seg at f. eks. et aluminiumsverk skal driftes på en el. miks som er 90 - 100% "ren" (dvs. variabel strøm fra vind og sol)? All industri er avhengig av jevn stabil strøm, som betyr at det det må være rimelig balanse mellom variabel og regulerbar balanse/back-up - kraft. Da kreves noe langt mer enn "bio eller annet..."

Brian Vad Mathiesen, professor i energiplanlegging ved Aalborg Universitet, uttaler i artikkelen at kjernekraft ikke passer særlig godt i en moderne energisektor, pga. lastfleksibilitet.

Det er motbevist i Frankrike, hvor 75% av strømbehovet er dekket av kjernekraft, se

https://www.powermag.com/flexible-operation-of-nuclear-power-plants-ramps-up/

Kjernekraftverk bør fortrinnsvis gå som "base load", men er også regulerbare. F.eks. i Frankrike, hvor 75% av strømmen er "nukleær", er det også nødvendig å operere kjernekraftverk fleksibelt, se https://www.powermag.com/flexible-operation-of-nuclear-power-plants-ramps-up/

Vindkraft, både på land og til havs, er et blindspor som både Equinor og Europa kjører seg stadig mer fast i. Alle er enige om at elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å få ned fossile utslipp og da trenger vi store mengder av ny og mest mulig karbonfri strøm.

Dagens oppskrift i Europa for å oppnå dette, er å bygge ut stadig mer vindkraft og særlig havvind. Dette er både en kostbar og særdeles ineffektiv måte å produsere elektrisk strøm.

Lønnsomheten er negativ (når en skreller bort alle subsidier) og kapasitetsutnyttelsen er lav (maks 30 - 40%). Dessuten, uregelmessig vindkraft har ingen kommersiell verdi, før den er matet inn i et strømnett hvor tilstrekkelig regulerbar balanse -og back-up strøm, er tilgjengelig. Som igjen betyr overinvestering i regulerbar kapasitet, som i deler av tiden kun går på dellast eller står i stand-by.

Flertallet av energibyrå, konsulenter, myndigheter, energiselskap (også Equinor), tror at innen 30 år (2050), vil 60 - 80% av strømbehovet, både i Europa og globalt, bli dekket av uregelmessig vindkraft, samtidig som fossil kraft og kjernekraft blir bygd ned. Dette er og blir en illusjon og ingen har hittil kommet opp med noen troverdig løsning på hvordan en stabil strømforsyning skal kunne bli opprettholdt, ut fra slike forutsetninger.

Løsningen er ny kjernekraft og det er en erkjennelse som stadig flere synes å helle mot, også i Tyskland. Svenskene er også på retur i kjernekraftspørsmålet.

Utvikling/bygging av ny kjernekraft, herunder også neste generasjon av modulbaserte reaktorer, tar tid og vil trolig ikke bli akselerert før sammenbrudd i strømforsyningen (ikke i Norge), er erfart.

Klikk på linken nedenfor for å lese/se hvem som er best og verst i verden når det gjelder karboninnhold i strømforsyningen.

https://medium.com/generation-atomic/electricitymap-visualisations-in-r-368781baaaf2

Helt enig! "Gammelt termisk prinsipp" er en av overskriftene i artikkelen og viser til Carnot-prosessen fra 1824 (for snart 200 år siden), men som ennå er svært lite forstått av flertallet av dem som idag kaller seg energi/miljø-rådgivere og spesialister.

LowEx står for Low exergy (lav eksergi), dvs. i dette tilfellet, å oppnå best mulig utbytte, i form av varme og kjøling, ved lavest mulig forbruk av eksergi. Det er nemlig energiens innhold av eksergi som forbrukes og ikke mengden energi som sådan (som er konstant).

Mangelen på grunnleggende kunnskap om eksergi (eller energikvalitet, som det også kalles), er en hovedgrunn til at mye av dagens energi/miljødebatt er skakk-kjørt.

Mer enn 1/3-del av verdens forbruk av fossile brensler går med til alminnelig oppvarming, hvor utnyttelsen av brenslets eksergi er nærmest symbolsk.

Her til lands brukes minst 20 -30 TWh årlig til romoppvarming med panelovner, dvs. el (100% eksergi), simpelt degraderes til eksergi-innhold på 5-6% i romluften (avhengig av den temperaturdifferensen som skal opprettholdes).

Potensialet for eksergisparing, både her til lands og globalt, er enormt og kreves ingen store utredninger eller forskning for å iverksette tiltak som monner.

Tenk om TU kunne gå i bresjen for å avlive mytene og fobien mot kjernekraft.

Satsing på neste generasjon kjernekraft er en løsning som garantert vil bringe verden ut av klimakrisen og vi behøver ikke å gå lenger enn til Finland og Frankrike for å se bevisene på det.

Satsingen, særlig på vindkraft, og troen på at en stor del av kraftforsyningen skal bli dekket av uregelmessig strøm, er ønsketenkning og et blindspor som verden, heller før enn siden, bør komme ut av.

Neste generasjon kjernekraft vil kunne forsyne verden med ubegrenset, stabil mengde av tilnærmet karbonfri kraft og varme, så hvorfor gripes ikke denne muligheten?

For alle dem som er imot kjernekraft og samtidig frykter at utslippsmålene ikke kan nås, blir det et spørsmål om å velge det minste av to "onder".

Jeg tilhører også den generasjonen fra NTH som lærte termodynamikk under professor Gustav Lorentzen og hvor den for mange fryktede læreboken "Einfurung in die Technische Thermodynamik" (Ernst Schmidt), var basis.

Lorentzen ville idag (25 år etter sin død), trolig vært like frustrert over mangelen på kunnskap om termodynamikkens muligheter og begrensninger, blant dem han i sin tid kalte energi-administratorer. Senest i 1987 gav han uttrykk for dette i en artikkel i "Ingeniørnytt", under tittelen "Bør Stortinget oppheve 2. hovedsetning"? (dvs. varmelærens 2. lov).

Her er link til en tidligere artikkel i TU, som forklarer viktige størrelser, muligheter og begrensninger knyttet termodynamikk:

https://www.tu.no/artikler/en-hovedarsak-til-dagens-gigantiske-slosing-med-energi-er-mangel-pa-basiskunnskap-om-energi/438110

Feil igjen Trestein.

Energikvaliteten (eksergi-innholdet) i 90 grader C varmtvann (ift. omgivelsestemp. 0 grader C) = (90 + 273) - 273/ 90 +273 = 0,2479 (24,79%) - teoretisk