Sondre2

Innføring av kalkulator og PC i undervisningen på barne- og ungdomsskole er gjennomført uten konsekvenstenking.

Jeg erfarer at ungene har lav forståelse for grunnleggende matematikk fordi disse "hjelpemidlene" gjør at de slipper å vri hjernen for å komme fram til resultatet.

PowerPoint og fancy layout tar store deler av tiden i klasserommet, og fokus er ofte total feil.

Når jeg spør unger om enkel regnestykker, kan de ofte ikke svare, og sier at det ikke er så farlig fordi de bare kan bruke kalkulator for å finne svaret. Dette lover ikke godt.

 

Du kan ha noen poenger der, men denne artikkelen handler om noe helt annet. Dette er alternativ til helt meningsløse spill som barna spiller på sin fritid. Jeg har senest forsøkt Big Numbers fra We want to know. Det fungerer som bare f.

Hei Espen H. Andersen, har du en kilde for din figur? Den er interessant.

 

The Future of Solar Energy, 2015 Massachusetts Institute of Technology, ISBN (978-0-928008-9-8) side 137

(basert på bildesøk i Google, jeg har ikke sjekket om det virkelig stemmer)

Helt enig. Jeg mener ikke å påstå at fossilbiler er gunstigere en elbiler utslippsmessig. Det er at altfor komplisert regnestykke til at jeg tør ha en mening om det. Men man må ikke framstille elbiler som renere enn de faktisk er.

 

Nei, men man må også tenke utenfor øyeblikkssituasjonen.

 

1) I dag er under 1% av bilsalget i verden ladbart, og bare en promille av bilbestanden i verden ladbar. Skal vi få ned prisen på batterier slik at prisen på bilene går ned, er den sikreste veien å få opp produksjonen av batterier ved å øke salget av elbiler.

Dette tar tid, og man regner med at skjæringspunktet for (ikke-subsidiert) pris mellom elbil og eksosbil kommer midt på 2020-tallet. Deretter skal hele bilbestanden byttes ut. Samtidig vil (bør, må) fornybar elektrisitetsproduksjon stadig øke. Den store mengden elbiler vil derfor komme til å gå mer fornybart enn verdens pioner-elbiler i dag gjør.

Men det er ikke slik at vi først kan bygge opp fornybar kapasitet, og så si at "nå er vi klare, hent billige elbiler ned fra hyllen".

 

2) Man kjøper elbil nå, og den vil bli renere og renere i løpet av de 20 årene den lever, i takt med økende fornybarandel. Det kan man ikke si om fossilbilen. Det vil for alltid være bundet til bensinens kjemi, og blir dårligere og dårligere etter hvert som motoren slites.

Fin artikkel, men:

 

Hvor mye strøm bruker et oljeraffineri? Hvor mye strøm går med til å lage en liter bensin eller diesel? Et oljeraffineri bruker også mye strøm lokalt mens elbiler fordeler strømforbruket jevnt over strømnettet. Hvor mye energitap er det på å sende energien via strømnettet frem til egen bolig eller hurtigladestasjon kontra det å sende raffinerte produkter til og fra bensinstasjonene?

 

 

Vestlandsforskning (http://sip.vestforsk.no/pdf/Felles/Bensin_diesel.pdf) sier at det er et påslag på 20% på energiinnholdet i bensin, for fremstille den. Det blir 1,8kWt pr liter bensin. Da regner man med arbeidet på plattformen, raffineriet og transport til bensinstasjon, men det aller meste er raffinering. Jeg tilskriver derfor alt til raffineringen i denne utregningen.

 

Man kan da uten problem si at elbilen kan kjøre en mil på den _energien_ det går med til produksjonen av en liter bensin. En eGolf har et offisielt forbruk på 1,27kWh/mil (ok, det er vel det offisielt målte forbruket, men det er jo det man opererer også for eksosbilene selv de i snitt ligger 42% over).

 

Ut fra en Esso-rapport om Slagentangen (http://www.exxonmobil.com/…/Miljoe_og_samfunnsansvar_raffin…) kan man utlede at 6,5% av energiforbruket i prosessen, er elektrisitet. Resten er fyrgass og fyrolje. Olje og gass har en lavere energikvalitet enn elektrisitet, så vi kan ikke få ut 100% strøm av dette. Men hvor mye?

Så vidt jeg kan se er det to diskusjoner som må skilles:

1) Skal vi redusere olje- og gassutvinningen av miljøhensyn?

2) Vil prisraset på alternativ teknologi føre til at vi ikke får solgt oljen?

Jeg mener den siste har størst potensiale or å ende norsk produksjon. Om IEA tar feil når de forutsetter linjær utbyggingstakt av fornybare energikilder, og at den i stedet blir eksponensiell og vi får et fall i olje- og gasspriser, hvilke produsentland ryker da først? Hvor i verden har man størst marginer på produksjonen, og tåler best et fall? Hvordan vil det gå med norsk produksjon? Det hadde vært interessant om TU hadde gått litt inn i dette.

Her ser vi igjen konturene av en myte som våre kunnskapsløse miljøfantaster til stadighet hevder: At det er et miljøprosjekt å flytte vare- og persontransport fra vei til sjø.

 

Jeg kjenner ikke en miljøfantast som sier at det er lurt å flytte persontransport til sjøs av miljøhensyn. Ei heller noen som mener hurtogbåttransport av gods er bra. Men gods på vanlige frakteskip med normal fart, er fornuftig.

Det var jo litt av en overskrift. Nå får haterne, de som ofte leser bare overskrifter, vann på mølla :-D

Selv om amerikanerne skulle flagge hjem for harde livet, ville det ikke løse arbeidsledigheten i arbeiderklassen. Robotiseringen går fortere enn noen gang, og jo høyere lønningene er, jo fortere går utviklingen. Det er vel fordeling som er elefanten i USA.

Vi Norge kan fortsatt klare å kaste oss rundt og tilpasse oss. Men lurer på hva dette betyr for landene i sør-øst Asia når det kommer sy-roboter?

Hvordan er det tenkt at dette forbudet skal håndheves?

 

Forbud mot salg av fyringsolje, er jo nærliggende. Så høye avgifter på fyringsolje, at ingen vil bruke det, er en annen mulighet.

Jeg lurer på om teknologien kanskje er litt i en lignende bås som Siri. Siri er teknologi som fascinerer publikum, og som genererer kjøp, uten tvil. Men det er samtidig teknologi som havner på hyllen etter kort tid, og som folk viser seg å egentlig ikke bruke når alt kommer til alt.

 

Jo, men du glemmer hva man har tenkt til å bruke dette til. En tanke er folk som bor i by og betaler svært mye for parkering både på dag og natt, kan leie seg tilgang til bil i stedet for ha en egen. Man bestiller en bil på mobilen, og den kommer selv og henter deg. Altså en taxitjeneste uten fordyrende sjåfører. Da slipper man utgiftene til parkering, og verdifallet av bilen deles på flere. Siden elbilen tåler mye kjøring uten så mye vedlikehold, egner de seg bra til slik bruk. Så det kan hende det blir en Siri på private biler, men veldig nyttig for andre.

Jeg går ut i fra at det er oljeselskapene som skal rydde opp etter seg, men hvem betaler om oljeselskapet er konkurs? Og hvorfor plugger de ikke nå som det er overskudd på rigger? Dette gir meg en dårlig følelse, så jeg håper noen kan opplyse meg.

 

 

Fornybar energi er, tross lavere virkningsgrad på Hydrogen, nettopp fornybar og finnes i mengder nok.[/size]

Vel en Huyndai ionic kan kjøres på et energforbruk nær 1kWh pr mil. MIrai som "ikke har tunge batterier" veier 400 kilo mer og bruker 7kWh pr mil. En viss forskjell om man tar med i regnestykket at det er 220 000 000 biler i Europa ;-)

 

220 000 000 biler, javel (?)

Og  alle disse bilene /bileierne vil kjøre batteri-elektrisk?

Selvfølgelig ikke.  Og det viktigste er at transport blir  fri for lokal forurensning. Da trengs både batteribiler for kortere kjørelengder og Hydrogen-elektrisk for lengre kjørelengder og tyngre transport.

Det vil nok ikke bli forbudt å kjøre batteribil, det blir et valg for de som vil.  ( Altså fordi som ikke vil at andre også skal få velge hvilke forurensningsfri bil de vil.)

220 mill personbiler.

Batterielektrisk hadde vært det beste ja.

Hydrogen og brenselceller er spennende, men forutsetter vi ren produksjon av hydrogen, vil energikostnaden pr mil gjøre at de minuttene man sparer pr langtur blir en dyr affære. Men brencelcelle brukt som range extender kan være en tanke - kanskje.

Det stemmer ikke helt. Norge produserer i gjennomsnitt 130 TWt i året, mens hele energiforbruket er vel 200 TWt. Vi trenger altså 70 TWt mer for å få ned CO2-utslippene fra transport, skipsfart, industri, landbruk med mer.

 

Det som gjør dette litt lettere er at mens en eksosbil bruker en 7-8 kWt pr mil, bruker en elbil kun 2 kWt. Det gjør at vi ikke trenger så mye nye energi som ser ut til ved første øyekast.

"– For oss handler dette om å vise hva som er mulig i en amerikansk muskelbil nå i 2016, takket være downsizing og forbedret motorteknologi og litt vilje bak rattet. "

LITT vilje? De har jo studert hvert kryss på forhånd

Tesla har egentlig ganske få ladesteder i Norge, men allikevel føles dekningen bra. Kan det være slik at når rekkevidden på bilene øker, har vi egentlig ikke bruk for så mange ladesteder? Jeg tror det er viktigere at det er mange ladeuttak på hvert sted, slik at det er minst mulig sannsynlighet for at det er ladekø (en stasjon med bare et par uttak har større sannsynlighet for ladekø på grunn av tilfeldigheter).

Kan det være slik at i fremtiden vil det være noen enormt store ladesteder strategisk plassert i forhold til veier og høyspentkabler? Kan vi få mange hundre uttak med variabel effekt og en rekke butikker og spisesteder (kjøpesenter/servicesenter) rundt? Med en rekke 50kW-ladere spredt rundt i landet forøvrig? Vil det være mye billigere å bygge på denne måten?

100% er vanskelig å vedta. Vedta i stedet 80% i 2025, og juster avgiftene deretter underveis. De siste 20% kan vi ta deretter og vil sikkert gå litt saktere (s-kurven)

Det høres 'logisk' ut å bygge ut ladere i samme tempo som det selges elbiler men strengt tatt så vet vi ikke all verden om hvordan ladebehovet blir fremover. Kortrekkeviddebilene har for høyt ladebehov til at mange gidder bruke dem på langtur i dag. Når rekkevidden øker, så vil også flere bruke dem på langtur, samtidig kan mange flere turer gjøres uten å lade underveis i det hele tatt.

 

Etter å ha kjørt Tesla et år, så mener jeg at det er ikke mange ladestasjonene som er nødvendig i Norge (jmf Teslas 26 stasjoner i Norge) for biler med stort batteri, men de bør ha mange uttak pr stasjon, eventuelt mange mindre stasjoner nær hverandre. På den måten er sannsynligheten stor for at det ikke er kø der man planlegger å lade.

Siden man blir på ladeplassen en stund, bør det være attraktivt for ulike virksomheter å gå inn på eiersiden for å sørge for at store ladeplasser ligger i umiddelbar nærhet.

Kunne dette vært noe å brukt i forbindelse med super-sykkelveier (eller hva man kalte sykkelveiens svar på motorvei)? Da med en smalere og lavere variant av trikken. To fluer på samme areal.

Skal elbil bli dyrere, må rullingsbiler bli tilsvarende dyrere, ellers kollapser markedet og gevinsten vi kan få om ti år forsvinner

Du forutsetter (eller i det minste argumenterer som om det er en forusetning) at den eneste måten å få ned utslippet på er å senke utslippet per bil. Det er det ikke, det går også ann å senke mengden bilkjøring. 

AtW

 

Ja i teorien, men ikke i praksis. Dersom du får ned bilkjøringen 20%, senker du utslippene 20% og det er altfor lite. Og du vil neppe klare 20% en gang. Kanskje du kan klare å stoppe veksten om du er dyktig.

Her er det nok en embetsmann som har regnet feil når han skulle gjøre om fra miles til kilometer. Han har trolig multiplisert energiforbruket i miles med 1,6 i stedet for å dele. Om vi tar 444wh/km / 1,6 / 1,6 får vi 173 wh/km som stemmer mye bedre. Beklager elbilhatere, det var ikke noe mer enn dette.

Her må noen ha misforstått noe helt grunnleggende. Det er slik at så å si hvert karbonatom i dieselen går sammen med oksygen fra luften og blir til CO2 når dieselen brennes. Det er derfor ikke mulig å bli overrasket over CO2-utslippet. Når man bruker karbon som har et kortvarig kretsløp, så kalles den fornybar og man regner gjerne ikke med disse utslippene. Men fortsatt er det ikke noen overraskelser inne i bildet. Noe sier meg at denne artikkelen egentlig ikke skulle handlet om CO2 i det hele tatt, men andre stoffer i eksosen.