Lite kreativt navn

Kanskje ikke? Jeg har ikke sagt et ord om religion eller teokrati. Det er ikke det denne tråden handler om.

Slik som farger. Også syns jeg det er artig at du hevder det er latterlig å tro på gud fordi han ikke gir noe lyd fra seg, og når folk hevder at han gjør det (og det er snakk om milliarder av mennesker), så mener du at de bør forhøre seg med en psykiater… jaja. Ta turen innom en selv og fortell dem at du halluniserer farger.

Om du er interresert:

Kanskje er det (feil)tolkningene av mytologi som er tåpelig?

Men at vi begrensete skapninger ikke kan bevise ved hjelp av den vitenskapelige metode sier ingenting om Guds eksistens. La meg sitere en post fra en annen tråd: Vitenskapelige teorier gir mening på et plan (det som kan måles ved hjelp av de fem sansene). Alt utenfor dette kan det ikke si noe om. Videre er det viktig å påpeke at vitenskap handler om teorier som enda ikke har blitt motbevist. Ofte er dette synonymt med bevist, ofte ikke. Til syvende og sist er din egen bevissthet ditt eneste referansepunkt. For å dra til det ekstreme: "cogito ergo sum." Vi har ikke den fjerneste ide om hvordan bevissthet ble til. Hvordan kan en samling ikke bevisste elementer, bli en bevisst enhet? Er menneske den høyeste intelligensen som finnes? Vi forstår jo ikke oss selv en gang, og i hvert fall ikke universet. Jeg leser Spinozas etikk nå, la meg gi dere noen sitater: (s. 7) (s. 8, forord av Ragnar Næss)

Hva om min erfaring er at Gud snakker til meg? Hva mener du med mentalt i ditt hode? Er ikke farger også mentalt i ditt hodet? Min erfaring (rettere sagt, overbevisning) er at det er mer til eksistens enn hva man kan bevise. Du tror at den hellige ånd er mentalt i mitthode, men du kan ikke bevise det. I alle dager? Kan du se, høre, smake eller lukte følelsene dine? Kan du se et magnetisk felt? Du kan faktisk se farger. Men de finnes faktisk ikke, så det du sier er feil. Om man kan bevise at noe ikke eksisterer? Nei, det kan vi ikke. Det er bokstavelig talt umulig. Men vi kan bevise at noe eksiterer. Eller rettere sakt, at det er en eksistens... eller kanskje man kan si skaperverk?

Virker som mange mener at det er det, og at vitenskap på et vis taler i mot eksistensen av en høyere bevissthet/kilde/skaper/ Gud. Hvorfor?

Fortsetter litt til her, jeg. 1. det eneste vi vet med sikkerhet er at vi er bevisst, riktig? 2. den vitenskapelige metode er ubrukelig for at som ikke kan måles, enig? 3. jeg har opplevd mirakler. De oppfattes akkurat like ekte som jeg oppfatter deg. Jeg VET ikke med SIKKERHET, men jeg vet heller ikke med sikkerhet at du som leser dette er en elephant eller at dette er en drøm. Gjør jeg meg forstått?

Det er artig hvordan folk ofte anser seg som adskilt fra naturen, når vi er like fullt en del av naturen som en blomst eller en stein. Vi er på et vis ett med alt, bølger i havet so to speak.

Jeg leser Spinozas etikk nå, la meg gi dere noen sitater: (s. 7) (s. 8, forord av Ragnar Næss)

Skapelse, slik jeg forstår det, betyr ganske enkelt at noe blir til eller endrer form. Skaperen, den "ubevegde beveger," kalles gjerne gud. Vitenskapelige teorier gir mening på et plan (det som kan måles ved hjelp av de fem sansene). Alt utenfor dette kan det ikke si noe om. Videre er det viktig å påpeke at vitenskap handler om teorier som enda ikke har blitt motbevist. Ofte er dette synonymt med bevist, ofte ikke. Til syvende og sist er din egen bevissthet ditt eneste referansepunkt. For å dra til det ekstreme: "cogito ergo sum." Vi har ikke den fjerneste ide om hvordan bevissthet ble til. Hvordan kan en samling ikke bevisste elementer, bli en bevisst enhet? Er menneske den høyeste intelligensen som finnes? Vi forstår jo ikke oss selv en gang, og i hvert fall ikke universet. Spørsmål: nøyaktig hva mener du er ulogisk med en høyere bevissthet/skaper/gud, og hvordan strider dette med vitenskap?

Den store elefanten i rommet er hva du mener med Gud, ondskap og godhet. Ondskap og godhet er menneskelig konsepter. En katt som spiser en mus er ikke noe "ondere" enn meg som skal ha kyllinglår til middag. Hva får deg til å tenke at skaperen har samme moral som du har?

Hei jeg er en mann på 26. Jeg bor i en blokk i utkanten av sentrum, i øverste etasje. Er massevis av natur i denne bydelen. Jeg har hatt katt fra jeg var 10. Han lever fortsatt, men bor med foreldrene mine. Elsker katter, og har svært lyst på en. Etter samtaler med kjente har jeg funnet ut at det vil koste rundt 200-300 månedlig med nødvendigheter. Fikk og et tilbud av en venn i Tryg på en forsikring på ca 300 per mnd. Tror dette vil være fornuftig, iom at jeg lett kan forsørge en katt økonomisk under normale forhold, men om jeg plutselig må ut med 10k om uhellet skulle være ute, kan dette bli vanskelig. Tidsmessig har jeg absolutt mulighet ril å forsørge den, og om en eventuell ferie eller sykdom skulle inntreffe, har jeg familie og venner som kan ta seg av den midlertidig. katten er en jente. Beskrives som kostete. Kun noen uker gammel. Spørsmål: - som sagt bor jeg i syvende etasje (har altan). Jeg er litt imot innekatter. Vil dette være skadelig for katten? - er det behov for kattestativ og lignende, og hva vil det i så fall koste? - må de registreres? - må de vaksineres? - har de behov for å gå tur, og må det gjøres i bånd? og til slutt, spørsmål over alle spørsmål, er det forsvarlig av meg å adoptere en katt?

Hei, møtte på noen kloke personer fra nevnte organisasjon utenfor et lokalt kjøpesenter. De samlet underskrifter for å kunne stille til valg. Jeg skrev under, men er på igjen måte forbundet med organisasjonen. Verdiene deres støtter jeg helt og holdent. Du kan lese om den her: https://www.folkestyret.org/ Ville egt. bare spre bevisthet om organisasjonen, se om det appellerer til dere og, også kan vi evt. ha en diskusjon rundt verdiene deres:)