Polarbastard

Testet den selv opp mot min andre gmailkonto, og som antatt fikk jeg ikke noe tilbakemelding om at den var lest før jeg trykket "vis bilder", noe som jeg aldri gjør uansett..

Håper ikke at noen sitter og gnisser tenner mens de venter på en lesebekreftelse som aldri kommer.. :-P

Hvorfor 36 Mpixel når man kan lage et 150 Mpixel fullformatkamera... ;-)

http://itstartedwithafish.blogspot.no/2010/04/large-format-camera-cheap-scanner.html

Her er en alternativ metode: http://arstechnica.c...sb-thumb-drive/

 

Hvordan skal det hjelpe når jeg ikke klarer å boote fra usb?

 

Fikk ikke til å boote fra ethernet heller, fikk arp timeout. Noen som har flere ideer? Tror egentlig PC'en skal klare booting fra USB, er bios-instillinger som hinter til det.. Hva kan være galt, da?

Hvilken type bærbar(merke/modell) har du?

Her er en alternativ metode: http://arstechnica.c...sb-thumb-drive/

 

Hvordan skal det hjelpe når jeg ikke klarer å boote fra usb?

 

Fikk ikke til å boote fra ethernet heller, fikk arp timeout. Noen som har flere ideer? Tror egentlig PC'en skal klare booting fra USB, er bios-instillinger som hinter til det.. Hva kan være galt, da?

Sjekk biosinstilling og sett USB først/øverst på bootlista hvis du ikke allerede har gjort det.

Her er en alternativ metode: http://arstechnica.com/business/2012/03/ordering-windows-to-go-how-to-create-a-bootable-windows-8-usb-thumb-drive/

Kommer an på operativsystemet.

 

Windows er mye mer kresen enn f.eks. Linux.

Jepp, jeg generaliserte med vilje Jeg har linuxmaskiner jeg kan swappe disker med, men regner med at trådstarter skal benytte Windows 8.

Her er det en del mangelfull forståelse for hvordan et operativsystem fungerer..

Når man installerer operativsystem (Windows) i et system (en maskin), så blir hardware (de fysiske elementene i systemet som hovedkort, harddisk, prosessor, lydkort) registrert, og nødvendige drivere lagt til. Hvis jeg installerer et operativsystem i maskin A, så er det konfigurert og oppsatt til denne maskinen. Hvis jeg har en til maskin B, så må denne være nærmest 100% identisk for at det i det hele tatt skal være mulig å benytte disken fra A i B. Hvis hovedkomponenter er forskjellig (i hovedsak HK og skjermkort), så vil du ikke ha mulighet til å boote opp engang.

Du Må installere operativsystemet fra den maskinen som skal benytte dette for å få det til å fungere!

Åssen hadde det vært om alt var privat, absolutt alt, og du måtte bruke online tjenester for å finne ut hvor du billigst kunne få sydd fingeren din, til enhver tid, og hvilken ambulanse som var billigst å bruke? Hvem i samfunnet ville tjent på dette?

Onlinetjenesten..?

HK, Ram og CPU er jo maskinen. Kassa er jo bare til for å beskytte innmaten! Har du filer på disken som du trenger, så bør du for enkelhetens skyld sette dem opp (i et gammelt kabinett?) ta ut filene du trenger, og så formatere/reinstallere Win i det nye oppsettet. Det er ingen vei utenom

 

 

Tror du virkelig med handa på hjertet at hvis man skulle slippe utdanningsmarkedet fritt så ville det blitt billigere enn i dag?

 

Nei, jeg tror ikke det. Jeg vet det. Det frie marked fungerer til å produsere biler og mobiltelefoner. Hvorfor skulle andre prinsipper gjelde innen utdanning?

Jeg skal ikke gnage så mye, men lurer på hvordan du tenkte at dette skulle finansieres? Jeg regner med at staten ikke overdrar universiteter og høyskoler gratis til allmuen? Hva med driftsmidler? Og de som jobber der, lektorer og professorer, hvordan skulle lønna finansieres, og gjøre det rimeligere enn i dag? Forskning på non-profit felt som en god del av forsking pr. i dag dreier seg om, hvordan skulle denne finansieres? Eller skal man bare forkaste slik forskning?

Å si at du "vet" at det blir rimeligere enn i dag blir for enkelt uten å utdype det. Det er mange spørsmål som henger i lufta..

 

 

 

 

 

1. Hvorfor tror du at det vil koste minst 60 000 kr per år å studere i et fritt utdanningsmarked?

 

Da vi ikke har private universiteter i Norge (vi har høyskoler), så blir det vanskelig å fastsette en fremtidig "norsk pris" pr. år, så jeg tok meg den frihet å sammenligne med UK, USA, BI (handelshøyskolen). Bla. i UK ligger maksimum Tuition Fee (årlige skolepenger) på mellom 7 og 9,000 pund.

 

Verken UK eller USA har et fritt utdanningsvesen. De har private universiteter, men disse er regulert og subsidiert av staten, og er dermed svært mye dyrere enn de ville vært i et fritt marked.

 

Et fritt utdanningsvesen har ikke verden sett siden USA var et nokså liberalistisk land på 1800-tallet. På denne tiden fungerte faktisk utdanningen. Amerikanere var bedre utdannet enn i dag, så godt som alle kunne lese og skrive svært godt, i motsetning til i dag, hvor amerikanere knapt kan plassere landet sitt på verdenskartet, og hvor svært mange har så store lese- og skrivevansker at de klassifiseres som funksjonelle analfabeter. For de som hadde dårlig råd fantes det billigskoler. Selv om disse var noe dårligere enn de gode skolene, var de bedre enn dagens offentlige skoler. I dag vil det være enda enklere å utdanne seg for en billig penge, når drøssevis av kunnskap er gratis tilgjengelig gjennom medier som Youtube og Wikipedia.

 

Hvilken mal/målestokk skal vi da bruke hvis det ikke fins ekvivalenter som vi kan sammenligne med? Tror du virkelig med handa på hjertet at hvis man skulle slippe utdanningsmarkedet fritt (hvem skal opprette disse institusjonene hvis ikke stat eller privat?) så ville det blitt billigere enn i dag? Hvem skal betale lønningene? (Jeg går ut fra at de fleste innenfor utdanningssektoren ikke ønsker å miste dagens lønnsnivå..). Det eneste jeg kan tenke meg er at det private arbeidsmarkedet sponser institusjonene der det er et ønske/krav om tilbakeføring av arbeidskraft etter at utdanninga er ferdig (noe a la pilotutdanning i forsvaret?)

Når det gjelder kunnskap akkumulert utenfor godkjente institusjoner; selv om du "kan" mye, selvlært eller annet, så vil du nesten unntaksvis ikke bli kreditert dette som utdanning i dagens arbeidsmarked. Får du jobb som ufaglært havner du nederst på lønnsstigen, og er blant de første som må dra hvis det blir nedskjæringer. For all del, både Youtube og Wikipedia kan være kilde til mye kunnskap, men det er pr. i dag ikke mye å notere på CV’ en.. ;-)

Hvor og når har staten (det offentlige) bygd og driftet fibernett til private? Med dette mener jeg ikke norges stamnett, men fiber til bygder ute i gokk.. Meg bekjent er det private aktører (kraftverk og andre A/L er vel som private å regne?) som bygger ut og drifter fiber til utkantene. Og prisen pr. abonnement er det vel de private som avgjør, vil jeg formode..? Norske skattekroner brukes jo ikke på de private utbyggerne..

 

Staten gir flere hundre millioner vært år til bredbåndsutvikling. De bruker flere millioner på å holde tritt med utviklingen for å se hvor mye de bør investere også.

 

Kjapt søk:

http://www.regjering....html?id=244256

http://www.idg.no/co...ticle142904.ece

http://www.idg.no/co...ticle142904.ece

 

 

Og videre fra artikkelen du kommenterer på:

– Utgangspunktet vårt var at veldig mange av fiberutbyggerne, de taper penger. Og det er også et faktum at nesten alle er eid av det offentlige. Dermed blir det på en måte kommunene som betaler for utbyggingen, gjerne uten at de direkte er klar over det.

 

Unnskyld, men har du lest de artiklene du quoter, eller bare overskriftene? I den første linken, forøvrig en 12 år gammel Stortingsmelding, fra år 2001..., så er de direkte satsingene til bredbandsutbygging 7,5 millioner til bredbandsutbygging i Finnmark, resten av den halve milliarden går til It-forskning, styrking av It innenfor skole/utdannelse, styrking av It innenfor offentlig forvaltning osv. Som det står i artikkelen "Bredbåndspolitikken er basert på at markedet bygger ut bredbåndsnettet i Norge. Det offentliges rolle er å styrke konkurransen i markedet og den offentlige etterspørselen etter bredbåndstjenester."

 

I den andre artikkelen, fra 2009, så er det nevnt en del incentiver; ønsker og tanker fra enkeltpolitikere, ikke fra regjeringen.

 

Nuff said!

 

 

De "enkeltpolitikerne" er/var faktisk ministere i regjeringspartiene...

 

Hvis du ikke tror på at regjeringen har brukt MYE penger på bredbånd, har du ikke bare misforstått poenget med artikkelen (som er at de ikke skal bruke mer, men la det private ordne) - men også latt være å undersøke hvor mye de har brukt..

Well, enlighten me! Hvor mye penger har de så brukt, og når? Jeg leste gjennom den ene artikkelen, og gjengav tallene i min post (se ovenfor). Hvis du har andre tall, så oppgi dem og kildene.

<<Når en pasient legges i sengen og roboten aktiveres, lyser LED-displayet opp med ordene "Detecting end of life". >>

 

Det var da ikke særlig oppmuntrende, vel?

Enda værre hvis pasienten hadde sett: "# umount /dev/heart" i displayet...

1. Hvorfor tror du at det vil koste minst 60 000 kr per år å studere i et fritt utdanningsmarked?2. Hvis utdanning faktisk er lønnsomt, hvorfor tror du ikke at det vil være muligheter for å ta opp studielån i et fritt marked? Eller enda bedre: bedrifter som vil være villig til å betale for hele eller deler av utdanningen din mot at du jobber for dem når du er ferdig? Eller kanskje til og med tilbyr deg utdanning mens du er ansatt og jobber for dem og tjener penger? Mulighetene er mange i et fritt marked. I motsetning til når staten styrer, og alle skal kjøres gjennom det samme systemet, som kun er tilpasset en ikke-eksisterende gjennomsnittsperson.&--#60;/p&--#62;

Da vi ikke har private universiteter i Norge (vi har høyskoler), så blir det vanskelig å fastsette en fremtidig "norsk pris" pr. år, så jeg tok meg den frihet å sammenligne med UK, USA, BI (handelshøyskolen). Bla. i UK ligger maksimum Tuition Fee (årlige skolepenger) på mellom 7 og 9,000 pund.

Selv om det skulle blitt billigere i Norge med fullprivate universiteter og lånesystem for studenter, så tror jeg nok mange ville svette bra den dagen de skulle ut i det private lånemarkedet med fx. mellomgode karakterer for å finansiere sine studier, og betale mat husleie og privat sykeforsikring i tillegg... Da tror jeg nok det ville blitt et enda større skille mellom unge fra fattige og unge fra rike kår.

Joda, i et fritt marked ville de flittigste og de med godt bemidlede foresatte/kontakter blomstre mer enn de kanskje gjør i dag. Det er mange bremseklosser i det sosialdemokratiske systemet vi har i Norge, og pengebruk er i mange tilfeller brukt alt for ukritisk.

Personlig er jeg ferdig med utdanning, etablert med egen bolig, gift, barn og har en fortid som selvstendig næringsdrivende + at jeg har stemt Frp helt siden jeg fikk stemmerett. Jeg synes personlig statens inngripen er for stor, og at enklete avgifter og skatter bør fjernes da de kun er melkekyr for staten. Så jeg syter ikke for min egen syke mor, eller er en flammende sosialdemokrat! Det jeg mener er at deler av systemet virker, og bør fortsettes selv om man skulle få et regjeringsskifte som heller mot høyre.

Nå er jo sosialdemokratiets system basert på at staten sparer for deg (legger unna penger til helse, utdanning og alderspensjon), i stede for at du gjør det selv.

Ikke det at jeg er en glødende sosialdemokrat, men jeg skjønner de fordelene som fins med et slikt system. Hvis man som "fattig student" skulle begynne på et universitet, betale 60.000+ pr år i skolepenger i tillegg til husleie, mat og sykeforsikring, så ville det blitt mye værre å studere enn i dag. Slik det er nå betaler du etterskuddsvis for utdanning og helse når du begynner å jobbe.

"Gratis" i denne forstand er jo et vidt begrep. I Norge har vi et sosialdemokratisk styresett, og dette styresettet har vedtatt at en del tjenester underlagt staten i stor grad blir bekostet av systemet i stede for at den enkelte betaler de faktiske kostnadene selv. I de senere år har egenandelen (den biten som vi individer betaler selv) økt litt, så dermed er det ikke helt gratis. Samtidig så må jo individet betale en større andel for medisinbruk, og dette kan være betydelige summer for enkelte.

Anser ikke dette for "kamuflering" eller skjuling på noen måte. Kjennskap til disse enkle delene av systemet er jo allmennkunnskap ;-) Hvorvidt man er enig i hvor vidt dette er måten å gjøre det på er jo en annen sak.

Skjermen går i blått når man har lagt på røret..? "Log off or shut down gracefully?" BSOD ;-)

Tull og tøys. Så lenge du har en god trådløs ruter så holder det i lange baner. Trådløst er i tillegg mye mer praktisk.

 

Dette er vel mer rettet mot folk som er spesielt opptatt av Internett?

Behøver ikke være internett man er opptatt av, men ja, kabel er mest hensiktsmessig for gamere og ikke minst powerusers.

Jeg vil tro at de fleste som leser artikkelen vet fordelene og ulempene allerede(ironisk).

 

Jeg vil si meg veldig uenig i at det er tull og tøys med kabel og for meg er det mye mer praktisk med kabel enn trådløst. Men naturlig nok har man forskjellig brukermønster og krav.

Enig i at dette har utartet seg til en "fanboy" debatt! Jeg tror nok de fleste som har mer enn en datamaskin og en mobil/nettbrett i huset har både trådløst og kablede oppsett i sitt nettverk, og kjenner til fordeler og ulemper med begge.

Personlig har jeg en tv, spillkonsoll, en server og en HTPC koblet med kabel pluss tre bærbare, et par nettbrett og tre mobiler som benytter det trådløse nettverket. Alle enhetene lever godt i dette oppsettet, men måtte jeg velge ville jeg heller kvittet meg med kablene enn det trådløse. Mobilene og nettbrettene er avhengig av trådløs infrastruktur, mens både serveren, tv'en og HTPC'en godt kunne fått trådløse dongler, men gidder ikke å kjøpe slike da routeren står gjemt bak et skap 2m fra tv'en ;-)

Jeg streamer ofte trådløst fra de bærbare til HTPC'en (ofte 10m fra routeren, bak to vegger, der den ene er i armert betong), og merker ikke problemer. Opp mot routeren har de trådløse bærbare nær full nedlastingshastighet (har 25/25Mbit fiber inn i huset) når jeg tester. Selvsagt, Gb-nettverk via kabel er nok mer stabilt og leverer mye større hastighet enn N-nettverket, men til mitt bruk virker det krute godt :-)

Det fins fordeler og ulempe med begge teknologiene, noe som jeg vil anta de fleste er klar over. Debatten her er ikke unødvendig, men å be oss droppe en teknologi som mange i dag har behov for blir for lite gjennomtenkt imo..

La en kabel i sted. Det gikk nok raskere ja!

Skal nok vedde på at den var trådløst overført..

Har litt problemer med å skjønne problemet med å streame HD filmer via trådløsnettet. Selv streamer jeg alt trådløst uten hakking eller andre problemer. Ikke har jeg profft utstyr heller...

Jeg har en billig Netgearrouter kjøpt på Elkjøp for under 500,-kr, uten antenner som stikker ut. Bor i ei betongblokk fra 80'tallet med garantert en god del armeringsmatter og jern. Når jeg scanner trådløse sendere så finner jeg sikkert over 8-9 stk i umiddelbar nærhet. Ofte streamer jeg filmer over 7GB fra en laptop til en HTPC og så til tv'en (gjør dette akkurat nå med en 1080p film mens jeg skriver dette fra samme laptopen, en elendig HP-sak ;-) )

At kablet nettverk er "bedre" enn trådløst på flere felt er jo ikke noen bombe, men å anbefale å droppe trådløst blir for bløtt! De fleste husstander i dag har jo en eller flere trådløse enheter som fx. iPad, iPhone, andre smarttelefoner ++, og disse har jo ikke mulighet for å kommunisere med kabel! Joda, disse har som regel muligheter for å gå direkte på nett via mobilnettet men man mister streamingsmulighetene hjemme mellom fx. mediaenheter og smartprodukter. Personlig ville jeg aldri ha kvittet meg med trådløs router hjemme. Hvis rekkevidde vært et problem hadde jeg heller satt opp repeatere.

Artikkelforfatteren burde heller anbefalt å brukke begge teknologiene enn å be oss om å droppe trådløst nettverk ;-)

Batteriproblemer skal ikke skape problemer for kickstart. Sjekk heller om pluggen virker (har gnist når du tråkker) og om mopeden får bensin (pluggen blir fuktig når du tråkker på kickstarten og den ikke starter).

Hvor og når har staten (det offentlige) bygd og driftet fibernett til private? Med dette mener jeg ikke norges stamnett, men fiber til bygder ute i gokk.. Meg bekjent er det private aktører (kraftverk og andre A/L er vel som private å regne?) som bygger ut og drifter fiber til utkantene. Og prisen pr. abonnement er det vel de private som avgjør, vil jeg formode..? Norske skattekroner brukes jo ikke på de private utbyggerne..

 

Staten gir flere hundre millioner vært år til bredbåndsutvikling. De bruker flere millioner på å holde tritt med utviklingen for å se hvor mye de bør investere også.

 

Kjapt søk:

http://www.regjering....html?id=244256

http://www.idg.no/co...ticle142904.ece

http://www.idg.no/co...ticle142904.ece

 

 

Og videre fra artikkelen du kommenterer på:

– Utgangspunktet vårt var at veldig mange av fiberutbyggerne, de taper penger. Og det er også et faktum at nesten alle er eid av det offentlige. Dermed blir det på en måte kommunene som betaler for utbyggingen, gjerne uten at de direkte er klar over det.

Unnskyld, men har du lest de artiklene du quoter, eller bare overskriftene? I den første linken, forøvrig en 12 år gammel Stortingsmelding, fra år 2001..., så er de direkte satsingene til bredbandsutbygging 7,5 millioner til bredbandsutbygging i Finnmark, resten av den halve milliarden går til It-forskning, styrking av It innenfor skole/utdannelse, styrking av It innenfor offentlig forvaltning osv. Som det står i artikkelen "Bredbåndspolitikken er basert på at markedet bygger ut bredbåndsnettet i Norge. Det offentliges rolle er å styrke konkurransen i markedet og den offentlige etterspørselen etter bredbåndstjenester."

I den andre artikkelen, fra 2009, så er det nevnt en del incentiver; ønsker og tanker fra enkeltpolitikere, ikke fra regjeringen.

Nuff said!

Ser for meg at dette kan bli en våt drøm for religiøse DLD tilhengere.. Drikker du mer enn 6 pils foran tippekampen på lørdag går skjermen i hvitt hvert 5 min med teksten "Jesus gråter" rullende over tv-skjermen, autogenerert AKAN og Blåkors reklame i mellom :-P

/sarcasm off

Det er jo alltid spennede å lære noe nytt; det ligger jo i menneskets natur å være nysgjerrig. Hvor nyttig det er for "hvermansen" å lære seg koding er dog et annet spørsmål..

På 80'tallet "lærte" jeg å kode i bla. Basic, Cobol og Basic (VB) og Commodore 64 BASIC. Det var både frustrerende og spennende, men gøy når det funket ;-) Hvor matnyttig dette har vært for meg er en annen sak.

Det å lære seg å kode enkle linjer etter instruksjoner gjør ikke en til programerer... På samme måte som det å evne til og skifte dekk, olje og luftfilter ikke gjør en til bilmekaniker.

For all del, det fins mange flinke folk som lærer seg ting hurtig, men for å mestre faget kreves det utdannelse, eller såre fingertupper og sene netter med snørr og tårer for å bli en programerer :-)

Hatten av for de som mestrer dette!!