Gå til innhold

Raterd

Medlemmer
  • Innlegg

    65
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Raterd

  1.  

    Jeg har hatt fysikk på videregående nivå og jeg lurer egentlig bare på hvorfor noe beveger seg når vi dytter på det.

     

    La oss si at jeg sparker en fotball. Den begynner å bevege på seg pga av det. Men hvorfor?

     

    Jeg er klar over at når jeg sparker denne fotballen så nærmer elektronene i overflaten på skoen min seg elektronen i overflaten på fotballen. Elektronene frastøter hverandre og det blir en kompresjon som fører til en relativt ordnet bevegelse av elektroner i systemet som er ballen og det fører til at den beveger seg. Men det jeg egentlig lurer på er hvorfor skjer dette? Hvorfor frastøter ladninger med likt fortegn hverandre?

     

    Det bare er sånn. 

     

    Selvfølgelig kan man gå dypere inn i det og se på spørsmålet fra et kvantefelt perspektiv, men tilslutt ender du opp med et "Hvorfor er det sånn?" du ikke kan svare på. Det plager meg.

     

    Så det er bare sånn.. Det er egentlig ganske beroligene. På absolutt grunnnivå så skjer ting ikke pga noe men, når noe.

    Det gir rom for tilsynelatene psedovitenskaplige forklaringer som at elektroner i eletriske felt beveger fordi de 'ønsker' å gjøre det pga feltet. Og dermed at fotballen ønsker å bevege seg med en viss fart og retning i henhold til naturlovene når man overfører energi til den.

  2. Jeg har hatt fysikk på videregående nivå og jeg lurer egentlig bare på hvorfor noe beveger seg når vi dytter på det.

     

    La oss si at jeg sparker en fotball. Den begynner å bevege på seg pga av det. Men hvorfor?

     

    Jeg er klar over at når jeg sparker denne fotballen så nærmer elektronene i overflaten på skoen min seg elektronen i overflaten på fotballen. Elektronene frastøter hverandre og det blir en kompresjon som fører til en relativt ordnet bevegelse av elektroner i systemet som er ballen og det fører til at den beveger seg. Men det jeg egentlig lurer på er hvorfor skjer dette? Hvorfor frastøter ladninger med likt fortegn hverandre?

  3. I vanlig dagligtale sier man at det er tre p-orbitaler i hvert skall (fra og med skall 2): px, py og pz. Hver av disse består av to «lober» slik boken sier, og de tre orbitalene danner tilsammen et underskall/subskall som man innimellom omtaler som p-skallet. Det er dette p-skallet læreboken din feilaktig omtaler som en p-orbital, men vanlig språkbruk tilsier at det er tre orbitaler (altså plass til seks elektroner).

     

    Elektronskall 1 består av orbitalen 1s med plass til to elektroner, mens elektronskall 2 består av orbitalene 2s, 2px, 2py og 2pz. Hver av disse fire orbitalene har plass til to elektroner, så det blir plass til åtte elektroner totalt i skall 2. Karbon har alle de tre p-orbitalene (x, y og z), men det trengs bare to for å gi plass til de fire valenselektronene (to går i 2s, de to andre går i hver sin p-orbital, f.eks. x og y).

     

    Teknisk sett har du vel rett i dette med mikro/makro, men definisjonen gir jo mening allikevel siden poenget er at atomet befinner seg tilstrekkelig langt fra alt annet.

    Tusen takk for hjelpen. Jeg har blitt ganske kritisk til læreboken etter som det ikke er ett kapittel der det ikke står noe som er teknisk sett feil. Noe som er veldig forstyrrende når det er første gang man setter seg inn i stoffet. En stiller seg spørsmålene om man i det heletatt forstått noe av det man har lest.

  4. En annen morsom vri fra læreboken:

    Ioniseringsenergien definerer vi som entalpien som kreves for å gjerne et elektron uendlig langt bort fra et atom i gassfase.

     

    Slik jeg har forstått det, så må dette være feil siden et atom kan aldri være i gassfase(eller i væske eller i fast form) fordi det er makroskopiske tilstander og ikke mikroskopiske. Kan noen bekrefte eller avkrefte dette?

  5. Jeg har et problem med en lærebok som motsier seg selv. Den hevder følgene:

    -----------

    Det er kun plass til 2 elektroner i hvert orbital. Derfor kan en s-orbitaler ha 2 elektroner, en p-orbital ha 6 elektroner, en f-orbital ha 14 elektroner. s orbitaler kan bare ha en retning og p-orbitalene kan ha tre forskjellige retninger der vi kaller de tre orbitalene for px py pz.

    Et p-orbital har to lober som står diametralt fra kjernen(bilde av en px orbital). Derfor er det slik at i første skall kan vi ha maksimalt 2 elektroner i skallets ene s-orbital og i andre skall kan vi ha 8 elektroner tilsammen i dens ene s-orbtial og dens ene p-orbital. Hvert skall har like mange orbitaler som nummeret på skallet

    ------------

    Etter å ha lest dette så er det to ting jeg lurer på. Hvis et p-orbital har to lober som står diametralt fra kjernen så betyr det at px er et p-orbital i en bestemt retning og at px kan ha opptil 6 elektroner. Og at et px orbital må bestå av 3 mindre orbitaler siden det kun er plass til 2 elektroner i et orbital. Noe gir mening helt fram til boken begynner å vise hvordan orbitalene fylles opp fra grunnstoffene hydrogen til neon. Den viser blant annet at karbon har en s orbital i første skall og en s orbital og to p orbitaler(px og py). Kvikk hode rengning viser at boken hevder at det er plass til 16 elektroner i karbon sine skall. Noe som er fullstendig feil.

     

    Enn annen ting er at hvis en orbital max kan ha to elektroner og hvert skal har like mange orbitaler som nummeret på skallet så har

    Første elektronskall 2 elektroner(riktig), andre har fire elektroner(feil), tredje har seks(også feil) osv..

     

    Er det noen som kan oppklare litt her?

  6.  

    Regjeringen som styrer staten har ved demokrati blitt gitt retten til å ha politisk autoritet. Det er derfor den kan skattlegge og ikke du. Men det viste du vell egentlig fra før?

     

    Men det er jo ikke moralsk?

     

    Hvorfor skal noen, bare fordi de kaller seg representative for en stat, ha rett til å tvinge meg - ved å peke en pistol i ansiktet mitt, til å betale skatt?

     

    fordi folket har gitt regjeringen retten til å trekke av.

  7. Kan noen hjelpe meg med å finne y'(0)?

    y = |x - 2|

     

    Jeg prøvde å finne y'(0) ved å derivere via den alternative. Altså jeg tok punktet (0, 2) og punktet (0+h, y(0+h))

    og laget en grenseverdi der h gikk mot 0. Problemet med dette var at absoluttverdien gjorde at jeg endte opp med 2 svar.

    Bare ett av dem er riktig. Hvordan sjekker jeg hvem av dem som er riktig når jeg ikke har den deriverte fra før?

    Glemte å skrive lim h->0. Men det er ikke så viktig.

     

    alternativederiverte.jpg

  8. Hva er egentlig diskusjonen? Vi vet at sqrt(x^2) skal gi et positivt tall fordi det er slik funksjonen er definert. Men x kan være et negativt tall, så derfor kan ikke sqrt(x^2) være lik x. Det er lik x hvis x er positivt og lik -x hvis x er negativt. Dette er definisjonen på absoluttverdien av x. Ergo, sqrt(x^2)=|x|. Det originale svaret mitt var altså feil, dette er riktig. 

    Diskusjonen er vel egentlig blitt en spin-off av likningen jeg feilaktig skrev i rottegn spørsmålet mitt.

     

    Jeg prøvde å bruke 'sqrt(x^2) = x' til å beskrive at 'sqrt(x^2) alltid er lik den positive roten av x^2'

  9.  

    Vent litt, hvis man setter x lik -2, så ender man opp med ett utrykk 8 = -8.

    Mhm, det var det jeg ville demonstrert i neste omgang. Det forteller deg at uttrykket er feil. Jeg vet ikke helt hva mer du prøver å finne ut av. Du vil se hvilke verdier for x uttrykket er sant for?

     

    Som er feil og dermed kan ikke et negativt tall være løsning i denne likningen. Men jeg ser nå at 0 er en løsning i likningen og dermed er påstanden min om at at sqrt(x^2) alltid er +x feil siden sqrt(0^2) likegodt kan være -0?  (altså -x)

    Jeg foreslår at du slutter å skrive +x og -x iallfall, for det er fryktelig tvetydig. :p Hvis x har en negativ verdi, så hjelper det ikke å skrive +x. +(-2) er fremdeles -2, altså negativt.

     

    Hvordan blir dette da.

    -x refererer til den negative verdien av x. +x refererer til den positive verdien av x. Uansett hva x er.

     

    Om x er -2 og -x blir +2. Så er fortsatt 2 den negative verdien av x(selvom den negative verdien av x er positiv).

     

    I tilfellet +x så er -2 den positive verdien av x. hvis x er -2. (selvom den positive verdien av x er negativ).

  10.  

    Men x er ikke negativ siden kvadratrotegnet alltid står for positiv kvadratrot?

     

    Er det ikke slik at sqrt(x2) alltid er +x?

     

    Jeg ser hvor du vil hen, men du sier det feil. I uttrykket +x, hvis x er negativ, så ender du opp med noe negativt.

     

    Riktig er som nevnt tidligere: sqrt(x2) = |x|, dermed sqrt(x2) * 4 = 4|x| istedenfor 4x. Selv om du har kjørt kvadratrot på x-en på venstresiden og kvittet deg med den negative rota, har du ikke gjort det samme for 4x, så et eventuelt minustegn i x er uforandret der. Bare en liten formalitet.

     

    Ellers er det riktig som du sier.

     

    Edit: Nå vet jeg ikke om funksjonen sqrt(x) kan sies å være nøyaktig det samme som chart?cht=tx&chl=\sqrt x, da. Dette med positiv rot er jo først og fremst knyttet til selve rottegnet. Kvadratrot heter det jo uansett.

     

    Ah, jeg tenkte ikke på at det kunne tolkes som en True/False statement, hvis det er det du mener.

     

    Det jeg mente med å skrive sqrt(x^2) * 4 = 4x var egentlig sqrt(x^2) * 4 --> 4x . Da må x være utelukkende positivt.

     

    Vent litt, hvis man setter x lik -2, så ender man opp med ett utrykk 8 = -8. Som er feil og dermed kan ikke et negativt tall være løsning i denne likningen. Men jeg ser nå at 0 er en løsning i likningen og dermed er påstanden min om at at sqrt(x^2) alltid er +x feil siden sqrt(0^2) likegodt kan være -0?  (altså -x)

  11.  

     

    Bare et kort definisjons spørsmål. Stemmer det at kvadratrot tegnet alltid refererer til det positive tallet av en kvadratrot?

     

    slik som

     

    sqrt(4) * 4 = 8 . altså ikke -8 også

    sqrt(x2) * 4 = 4x     altså ikke -4x også  

     

    Ja.

     

    Den siste er ikke uten videre riktig. For 4x er negativ hvis x er negativ.

     

    Men x er ikke negativ siden kvadratrotegnet alltid står for positiv kvadratrot?

     

    Er det ikke slik at sqrt(x2) alltid er +x?

     

    mens hvis man løser likningen x2 = 4 med hensyn til x. Så er x = sqrt(x2) og -sqrt(x2) --> sqrt(4) og -sqrt(4) --> 2 og -2

     

    sqrt(y) er alltid den positive den positive roten av y. Det er blant annet derfor vi skriver andre gradslikningen (-b +-sqrt(b^2 -4ac))/2a

    og ikke bare (-b + sqrt(b^2-4ac))/2a. Altså fordi kvadratrottegnet utelukkende betyr at det er den positive roten vi er ute etter for å hindre forvirring.

  12. Etter at tingretten avgjorde at nettleverandører skal blokkere tilgangen til piratsider synes jeg at VPN burde forbys. VPN har ingen annen misjon enn å skjule aktiviteten til brukeren på nettet. Det er ikke noe poeng i skjule seg bak en VPN hvis man driver med lovlig aktivitet. Et slikt forbud vil utelukkende ramme kriminelle.

    Hvis piratopplastning er det samme som å stjele, så er VPN det samme som en mellommann mellom tyv og heler. Å være mellomann er ikke lov utenfor nettet og da burde det ikke være lovlig på nettet heller.

  13.  

    Eneste jeg kunne gått med på var at heimvernsoldater kunne søke om lov til å bære skjult pistol i hverdagen. Da er man sikret at kun komptente mennesker bærer våpen. Problemet med at alle skikkede sivile skulle bære våpen er at hvis noe først skjer feks en terroraksjon så har man mange bevæpnede folk som kan finne på å prøve å stoppe terroristene og siden det er i praksis umulig å se forskjell på en terrorist som skyter på sivile eller sivilist som skyter på en terrorist er sjangsen for fatale misforståelser stor.

     

     

    Etter nærme etter tanke er jeg er åpen for at sivilister med rent rulleblad skal kunne bære skjult våpen som ikke er kruttvåpen for selvforsvar.

    Med den minimale øvelsesmengden som HV har nå om dagen er det slett ingen garanti.

     

    Har ikke akkurat hatt mange timene med skytebanetjeneste de siste årene

     

    Det at minimal trening er garantert er bedre enn at ingen trening er garantert. Altså HV med skjult bæretilatelse er bedre enn en sivil.

  14.  

     

     

     

    Eneste jeg kunne gått med på var at heimvernsoldater kunne søke om lov til å bære skjult pistol i hverdagen. Da er man sikret at kun komptente mennesker bærer våpen. Problemet med at alle skikkede sivile skulle bære våpen er at hvis noe først skjer feks en terroraksjon så har man mange bevæpnede folk som kan finne på å prøve å stoppe terroristene og siden det er i praksis umulig å se forskjell på en terrorist som skyter på sivile eller sivilist som skyter på en terrorist er sjangsen for fatale misforståelser stor.

     

    Heimevernsvåpen var da de var funksjonelle oppbevart hos folk hjemme de våpnene som ble begått mest selvmord med.

    Å da foreslå at heimevernsoldater skal være pålitelige i så måte er i beste fall naivt...

     

    Det du påstår er feil de våpen som det blir mest begått selvmord med er sivilevåpen.

     

    Kilde?

     

    Jeg tenkte å spørre deg om det samme.

  15.  

     

    Eneste jeg kunne gått med på var at heimvernsoldater kunne søke om lov til å bære skjult pistol i hverdagen. Da er man sikret at kun komptente mennesker bærer våpen. Problemet med at alle skikkede sivile skulle bære våpen er at hvis noe først skjer feks en terroraksjon så har man mange bevæpnede folk som kan finne på å prøve å stoppe terroristene og siden det er i praksis umulig å se forskjell på en terrorist som skyter på sivile eller sivilist som skyter på en terrorist er sjangsen for fatale misforståelser stor.

     

    Heimevernsvåpen var da de var funksjonelle oppbevart hos folk hjemme de våpnene som ble begått mest selvmord med.

    Å da foreslå at heimevernsoldater skal være pålitelige i så måte er i beste fall naivt...

     

    Det du påstår er feil de våpen som det blir mest begått selvmord med er sivilevåpen.

  16. For å kjøpe våpen i Norge, brukt eller nytt, må det først sendes en søknad til politiet.

    Man må også ta et sikkerhetskurs og være medlem av en skytterklubb i minst 6 måneder.

     

    Politiet kan avslå eller godkjenne søknaden, her kan skytterklubben påvirke i "riktig" retning.

    Å anskaffe seg våpen i Norge er dermed en tidkrevende prosess, og det er ikke hvem som helst som får kjøpe, eie eller oppbevare våpen.

     

     

    Hvis en kriminell møter deg med kniv eller pistol, er du sjanseløs. Men dersom du bærer et våpen kan du likevel ha en sjanse til å forsvare deg selv og overleve.

    Dette gjelder også dersom en tilfeldig forbipasserende bærer våpen og kan hjelpe deg.

     

     

    Den kriminelle bryter allerede lover og trenger ikke å søke om våpenløyve eller ta sikkerhetskurs. Lovverket kan altså ikke hindre den kriminelle i å bære våpen, det bryr han seg ikke om.

     

    Men lovverket kan hindre lovlydige mennesker i å bære våpen, slik at disse er forsvarsløse og "fritt vilt".

     

     

    Selv så har jeg alltid sett på Norge som er trygt land, det har Politiet også, men ting forandrer seg. Politiet er nå alltid bevæpnet, ting er ikke lenger slik det var når jeg vokste opp.

     

    Og dette fører til spørsmålet, bør sivile med opplæring/trening/kursing kunne bære skjult våpen?

     

    Jeg syntes at iallefall politifolk bør kunne bevæpne seg på fritiden, det kan redde liv.

     

    En lovlydig person med våpen som handler i nødverge kunne for eksempel ha reddet liv her:

    http://www.smp.no/nyheter/article8564239.ece

     

    Men siden alle på bussen var ubevæpnet, blødde de ihjel mens de ventet på at bevæpnet personell fra Politiet skulle rykke ut.

     

     

    Hva mener du?

    Eneste jeg kunne gått med på var at heimvernsoldater kunne søke om lov til å bære skjult pistol i hverdagen. Da er man sikret at kun komptente mennesker bærer våpen. Problemet med at alle skikkede sivile skulle bære våpen er at hvis noe først skjer feks en terroraksjon så har man mange bevæpnede folk som kan finne på å prøve å stoppe terroristene og siden det er i praksis umulig å se forskjell på en terrorist som skyter på sivile eller sivilist som skyter på en terrorist er sjangsen for fatale misforståelser stor.

     

     

    Etter nærme etter tanke er jeg er åpen for at sivilister med rent rulleblad skal kunne bære skjult våpen som ikke er kruttvåpen for selvforsvar.

  17. Etter å ha sett denne videosnutten så begynte jeg virkelig å undre meg over skulderens virkemåte.

    Hvordan er dette mulig uten å tvinne blodårene rundt aksen skulderen roterer rundt?

    Jeg ser jo at det skjer en rotasjon og hører et lite pop som antagelig er skulderleddet som 'resetter' seg
    Rotasjonen det som kanseler tvinningen og poppet er det at skulderen må ut av ledd for å gjøre rotasjonen mulig.

    Denne denne snutten er enda snodigere her forklarer en person hvordan man kan bruke en stropp eller en kjepp mens man tar hendene over hodet i utstrakt posisjon, dette hindrer den rotasjonen som skjer i første snutt, men allikevel så går det.

     

    Er det noen som har en god forklaring på hvorfor det går?

  18.  

    d)En kjemisk reaksjon gjør at 1/2 av 3 liter fordamper fra et kar, hvor mange liter er det igjen? 2.5L, x-1.5L, 5/6xL

     

     

    Du ser hvorfor den er tvetydig? Noen leser den som en halv av tre liter og andre leser den som halvparten av 3 liter. Dette bunner i grammatikk og ikke i matematikk. Pycnopodia har helt rett: 1/4 av 4 er 1, 1/2 av 4 er 2. Derimot er 1/2 liter av 4 liter fremdeles 1/2 liter, men halvparten av 4 liter er 2 liter. (Problemet ligger i norsken og ikke matematikken.)

     

    Ja det ser jeg, noen kan også lese den på samme måte som '4 av 10 dropper ut av videregående skole' altså som et forhold.

    Det er klart problemet ligger i norsken, men dette utrykket '# av #' er noe man nesten utelukkende kommer bort i matematisk sammenheng. Selve 'av' er liksom bindeleddet mellom matematikk og (spesielt muntlig)norsk.

     

    et hvilket som helst utrykk av 'x av y' kan tolkes som et antall av et antall eller et forhold av et antall. Vanligvis vil man kunne se hva det er snakk om ved utrykk som '3 av 4 ting' da er det snakk om antall altså 3 ting av totalt 4 ting(ved forhold hadde det blitt 12).

     

    Mens ved utrykk som '1/4 av 8 ting' da er det snakk om forhold altså 2 ting(ved antall hadde det være 1/4 ting av totalt 8 ting)

     

    Men når 'ting' viser seg å være liter eller vekt ol så blir det plutselig vanlig og snakke om 0.5L eller 1/3kg som antall.

     

    '1/3 av 9 personer gikk ut av huset' her er det selvsagt at 3 personer gikk ut, ikke at 1/3 person gikk ut og at det er 8 2/3 igjen.

    '1/3 av 9 liter rant ut av karet' her er det umulig å vite sikkert om det var 3L eller faktisk bare 1/3L som rant ut

    '2 av 9 liter rant ut av karet' her kan man tenke seg frem til at det ikke var 18 L som rant ut av karet dermed må det være 2.

     

    Foresten Nicho så hevder Pycnopodia at '1/4 av 4 = 1/4' ikke at det er 1 som du sier.

×
×
  • Opprett ny...