Raterd

Spørs, blir det rekna som offentlig plass eller ikkje?

Glattceller er hvertfall åpen for offentligheten

Vet ikke. Det er jo ikke akkuratt fritt innsyn.

Uten å søle.

Vesten må innvandere det landet og sette en stopper for dette tullet en gang for alle.

Du skriver at det er 90% sjanse for deg å bli dømt, men du hevder senere at du er uskyldig i tiltalen om brudd mot paragrafen vedr. et eller et annet om vogner.

 

 

 

I #13 skriver du: "De som arresterte meg hevdet at jeg hadde sittet på taket på en tog vogn og at det var mot en eller annen paragraf. Jeg stilte meg uforstående til det de sa. Jeg går ut i fra at siktelsen har noe med det å gjøre." 

 

Du er altså tiltalt, ved en feiltagelse og derved uskyldig, men du lurer på om du skal føre saken for retten for "moroskyld"? 

 

Jeg tror ikke på deg lenger

 

Jeg er pessimist av natur, jeg regner med at det som kan gå galt, går galt. Derfor så jeg på dette som en 'lost cause'. Jeg var følelsesmessig berørt når jeg skrev hovedinnlegget og det bar da preg av å gjøre det på måfå. Slik er det ikke lenger.

Jeg har undersøkt litt rundt og funnet ut at jeg muligens oppfyller kravene for frirettshjelp og har tenkt å søke om det.

 

Jeg er siktet i en beskjeden sak der jeg er tilbudt et ikke-forenklet forelegg på 2000kr. Jeg antar at det er 9/10 sjangse for at jeg blir dømt i retten. 

90% sikker for at du blir dømt! Får meg til å tro at du satt på toppen av denne vognen.

 

Gjør heller som Herr Brun sier. Vær publikum i en åpen rettsal.

 

Rettsvesenet har nok å gjøre. Ikke kast bort tiden deres!

Dessuten vil du lære mer mer av en "vanlig" rettsak. Jeg tror din blir rimelig kjapp og uinteressant.

 

Sjangsen for om jeg blir dømt har ikke noe å si om jeg faktisk har sittet på toppen av en togvogn. Noe jeg forøvrig ikke har gjort heller, men at det oftest er noen som har vært på toppen av en togvogn når en kontrollør ringer til ordensmakten og sier at noen har gjort nettopp det, kan jeg gå med på. Men i dette tilfellet var ikke jeg på toppen av en togvogn.

Dessuten så er det ikke jeg som kaster bort tiden til rettsvesenet, det er påtalemyndighetene som velger å ta videre enn sak som jeg helst ville latt ligge død.

Selvfølgelig er det avhengig av skyld. Folk blir feilaktig dømt, for ikke å si feilaktig frikjent (dvs. frikjent til tross for skyld på grunn av beviskrav), men det er en temmelig sterk korrelasjon mellom skyld og domfellelse.

Der motsier du deg selv. Det at folk blir dømt som uskyldig og at folk blir frikjent som skyldig betyr at domfellelse ikke er avhengig av skyld, kun rettsapparetets antagelse for sannsynligheten for skyld. (men dette er vel egentlig en helt annen diskusjon)

Så hvorfor i all verden sier du ikke det til å begynne med, da? Toskete å vinkle dette som et morsomt påfunn om situasjonen faktisk er at du mener du er uskyldg.

 

Om du ikke vet hva du er tiltalt for er det jo også litt vanskelig å ta stilling til om du er skyldig.

Jeg trodde ikke om jeg var skyldig/uskyldig var relevant for saken. Om jeg blir dømt/frikjent er ikke avhengig av skyld eller ikke, så egentlig er vel det irrelevant?

Det var jo helt jævlig dumt av deg, da. Har du vurdert å kontakte politiet og spørre pent om å få en ny kopi?

 

Å gå i retten fordi det virker spennende er for øvrig helt på trynet idiotisk. Om du mener foreleget er feil så for all del la være å vedta det. Men det er definitivt ikke særlig spennende å være tiltalt i en liten fillesak, så jeg vil på det varmeste anbefale å heller gå i tingretten og se på noen andre sin sak. De fleste saker er tross alt åpne, bare å møte opp og se på.

Jeg anser meg selv som uskyldig i saken og vil stå for det. Å annerkjenne forelegget er ikke et alternativ.

Har du ikke fått forelegget?

Jo, men jeg kastet det.

 

For å hjelpe deg må vi vite hva du er siktet for.

 

Anonymous poster hash: 68f07...516

 

De som arresterte meg hevdet at jeg hadde sittet på taket på en togvogn og at det var mot en eller annen paragraf. Jeg stilte meg uforstående til det de sa. Jeg går ut i fra at siktelsen har noe med det å gjøre.

Spørs hva du mener med å ha råd. Du skal være ganske fattig før du har rett på fri rettshjelp. Siden du sier du har råd til å ta saken videre har du nok råd til å betale advokaten også. Om det lønner seg er vel heller tvilsomt. Så rettsikkerheten er nok i orden, men det kan føles urettferdig likevel.

 

 

Ikke sagt det.

Forsvareren bekostes som hovedregel av det offentlige. 

Unntak fra dette er promillesaker, ikke vedtatte forelegg, inndragningssaker og under visse betingelser øvrige saker hvor straffen det er aktuelt å idømme er på under 6 måneder ubetinget fengsel.

Se straffeprosessloven §96.

Da får ikke jeg advokat med andre ord.

 

Er det noen som vet om jeg har rett på advokat?

Ja, men ikke nødvendigvis betalt av det offentlige. Her må du nok betale selv.

 

Så hvis jeg ikke har råd så risikerer jeg en straffesak uten advokat?

edit: Strider ikke det mot rettsikkerheten?

Er det noen som vet om jeg har rett på advokat?

Jeg er siktet i en beskjeden sak der jeg er tilbudt et ikke-forenklet forelegg på 2000kr. Jeg antar at det er 9/10 sjangse for at jeg blir dømt i retten. Det jeg lurer på er hvor mye saksomkostninger jeg kan regne med hvis jeg taper saken.

Det å møte i retten der jeg kan bli alt i fra frikjent til potensielt til dømt fengsel virker utrolig spennende og er noe jeg er villig til å betale ekstra for bare for opplevelsen uansett hva slutt resultatet måtte bli. Derfor kommer jeg til å forkaste forelegget og klargjøre meg for sak. Så jeg trenger alt av relevant info som kan være nyttig.

Er det noen her som har noe erfaring med hvordan slike enkle saker går i tingretten? Og er det noen som har noen tips til hvordan jeg øker mine odds for å bli frikjent?

Hvis David ikke har plukket noen epler. Er påstanden 'David har plukket 0 epler' sann?

Svaret på spørsmålet 'Hvor mange epler har David plukket?' er åpenbart 0, siden han ikke har plukket epler.

Svaret på spørsmålet 'Har David plukket epler?'  må enten være 'Ja, han har plukket 0 epler' eller 'Nei, han har ikke plukket epler'.

Om ja svaret er riktig, så kan man si at David har plukket 0 epler og orginal påstanden er sann

om nei så har ikke David plukket noen epler, dermed kan han ikke ha plukket noe antall epler og da heller ikke 0.

Jeg står fast. Jeg trenger noens hjelp til det her.

Raser er bare noe som eksisterer på det sosiale plan.

Du lager undergrupper av gruppen "innvandrere" som du sier Oscar liker en av men ikke den andre. Deretter inkluderer du ikke undergruppene i spørsmålene du stiller. Dette er i beste fall upresist. Spørsmålene er for dårlig formulert dersom de første premissene (altså Oscars standpunkt angående innvandrer i henholdsvis Sverige og Finland) er korrekte. Jeg kan godt si at jeg liker folk på generelt grunnlag. Betyr det at jeg liker alle enkeltmennesker godt? Ikke i mitt hode i hvert fall.

Å lage undergrupper hadde vært en god praktisk løsning men, meningen med original posten er nettopp å avgjøre om disse klønete upresise spørsmålene med tilhørende svar er sanne eller ikke.

Det er altså to elementer, A og B som er tilhørene til en gruppe Y. Alle elementer i gruppe Y kan også kalles Å.

Oscar liker element A og hater element B.

Er spørsmål-svar parrene under sanne eller usanne?

'Liker Oscar Å? - Ja'

'Liker Oscar Å? - Nei'

'Liker Oscar Å? - Njai'

'Hater Oscar Å? - Ja'

'Hater Oscar Å? - Nei'

'Hater Oscar Å? - Njai'

Jeg er ikke særlig god i logikk men, jeg ser såpass at enten så er alle Ja parrene sanne og resten usanne, ellers så er alle nei parrene sanne og resten usanne ellers så er alt sant.

1) Sann. Man kan si at det finnes innvandrere som Oscar hater, dermed er påstanden sann.

2) Usann. Samme som over. Det finnes innvandrere han hater.

3) Denne følte jeg gav lite mening. I utsagnslogikk må både da svar "ja" og "nei" være sanne for at Ja og Nei (Ja Union Nei) er sant. Syntes dermed formuleringen var veldig rar, men jeg går ut ifra at dette også er usant, ettersom ikke både "ja" og "nei" er sanne svar for påstanden.

Kan man ikke også si at det finnes innvandrere som Oscar ikke hater og dermed kan svaret være nei også være sant? Eller blir det feil? Hvis det er som du sier og vi introduserer spørsmålet 'liker Oscar innvandrere?' Så vil jo det et ja svar til det være sant.

Da vil man kunne lage en sann påstand 'Oscar liker innvandrere men, Oscar hater innvandrere'

Oscar hater folk som innvandrer til Sverige.

Oscar liker folk som innvandrer til Finland.

Har dette spørsmålet noen sanne svar hvis svaret kun kan oppgis som 'Ja' eller 'Nei' eller en kombinasjon av dem?

1) 'Hater Oscar innvandrere? Ja'

2) 'Hater Oscar innvandrere? Nei'

3) 'Hater Oscar innvandrere? Nei og Ja'

Hvem av disse spørsmål-svar parrene er sanne og hvem er usanne?

 

Denne kan ikke postes nok ganger

 

Så hvis man fortsetter å spørre 'hvorfor' så vil man til slutt ende opp med noe som ingen vet å svare på eller noe som ikke har noe svar på noen som helst måte annet enn 'sånn er det bare'.

Men hvis det er usant at et dyr er en katt. Betyr det ikke automatisk at 'et dyr ikke er en katt' er sant ?

 

Nei.

Et dyr må ikke være en katt.

Men et dyr kan være en katt.

Det riktige utsagnet er ikke at alle dyr er katter eller at ingen dyr er katter, men at noen dyr er katter.

'en katt er et dyr'-SANT

'Et dyr er en katt'-FEIL. Fordi hvis sann kan lages til (en hund er et dyr, 'et dyr er en katt', en hund er en katt)

'Et dyr er ikke en katt'-FEIL. fordi hvis sann kan lages til (en katt er et dyr, 'et dyr er ikke en katt', en katt er ikke en katt)

Fikk hjelp av en kamerat. Dere kom til samme svar men, ved forskjellige metoder.

Jeg regner med det ja, et dyr kan jo være en katt.

Men hvis det er usant at et dyr er en katt. Betyr det ikke automatisk at 'et dyr ikke er en katt' er sant ?

 

Sliter med en grunnlegende logikk oppgave. Jeg må kunne avgjøre hvem av påstandene som er korrekte og feil.

1) En katt er et dyr.

2) Et dyr er en katt.

3) Et dyr er ikke en katt.

4) Et dyr ikke-er en katt.

 

Noen som kan hjelpe meg og gjerne forklare hvorfor påstandene er korrekte/feil?

 

1. er riktig. Alle katter er dyr.

2. er feil, det finnes dyr som ikke er katter.

3. Et dyr kan være en katt, og er derfor feil.

 

4. Får du tolke selv :-)

 

Er veldig dårlig på å resonnere men, gjør et forsøk.

Hvis det at 'et dyr er en katt' er feil og det at 'et dyr er ikke en katt' også er feil. Og 'ikke-er' og 'er-ikke' er det samme. Så må

påstand 4 også være feil?

Sliter med en grunnlegende logikk oppgave. Jeg må kunne avgjøre hvem av påstandene som er korrekte og feil.

1) En katt er et dyr.

2) Et dyr er en katt.

3) Et dyr er ikke en katt.

4) Et dyr ikke-er en katt.

Noen som kan hjelpe meg og gjerne forklare hvorfor påstandene er korrekte/feil?

 

EDIT: Må jeg få legge til at den delen av befolkningen som støtter seg på loven som styrende tekst glemmer den fryktelig fort om det skulle hjelpe deres "argumentasjon".

 

Det er vel derfor man har en grunnlov, den skal jo kunne brukes til å sette en stopper for sinnsyke påfunn som maktgale politikere måtte finne på. Men det forutsetter jo selvsagt at grunnloven respekteres og ikke bare tilsidesettes etter eget forgodtbefinnende.

 

Naivt å tro at en grunnlov kan stoppe sinnsyke påfunn hvis flertallet er for sinnsyke ting i utgangspunktet.