Gå til innhold

MegaMann2

Medlemmer
  • Innlegg

    1 156
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av MegaMann2

  1. 2 hours ago, obygda said:

    Det viktigste her er hvorvidt vanlige husholdninger nærmest bør tvinges til å følge prissignaler og flytte forbruk,eller om vi bør tilpasse systemet menneskene. 

    Jeg har alltid ment at systemet må tilpasses menneskene og ikke motsatt. Å bygge systemer som oppfordrer folk til å bryte døgnrytmer samt installere komplisert teknologi i eget hjem mener jeg er helt feil spor.

    Vi bør overlate til industri og næring å tilpasse seg prissignaler. De er profesjonelle og har kapital og menneskelige ressurser til å investere i det som trengs.

    Systemet skal jobbe for at vi mennesker skal kunne leve gode liv og ta vare på egen helse.

    Jeg mener Norgespris er en bra løsning for menneskene. La oss beholde løsninger som er bra for menneskene. 

     

    Dette støttes 100%.

    Systemet må bygges for menneskene, selv om det er dyrere enn at menneskene skal tilpasse seg.

    De samme utfordringene rundt effekttopper i strømnettet har vi når det gjelder båndbredde på Internett og vårt drikkevann og avløpssystem - og mange andre plasser i samfunnet.

    Hvis man skal følge samme logikk som netteiere gjør - "Vi sparer penger dersom folk tilpasser seg" når det kommer til alt mulig rart, for eksempel vann og avløp og Internett så blir det alt for mange ting for folk å passe på. Det er ikke bra for samfunnet.


    Vi kan ikke ha det sånn at man skal innføre rushtidsavgift over alt på normale døgnrytmer og grunnleggende infrastruktur.
     

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 1
  2. 28 minutes ago, Philber Desanex said:

    Da vil de voldsomme prisvariasjonene jevnes ut fordi tilbudet matcher etterspørselen.

    Da har vi et marked som fungerer.

    Med mye mer effektkjøring av norsk vannkraft vil vi se at periodene med billig strøm vil bli dyrere. Kraftverkene vil prise vannet sitt høyere, siden de kan spare på det og selge det på pristopper i stede for å produsere vannet når det er billig.

    Effektutbyggingen vil gjøre at pristoppene reduseres, men prisbunnene vil samtidig øke. 

    • Liker 2
  3. 33 minutes ago, mandodiao said:

    Jeg også synest det er litt merkelig, og spesielt med tilbakevirkende kraft. 

    Om man konkluderer med at deltidsansatte har rett på overtid etter sin stillingsprosent gitt av EU sitt deltidsdirektiv, som allerede er Norsk lov så har ikke dette noe med tilbakevirkende kraft å gjøre. Det er allerede gjeldene lov nå, og økonomiske krav kan stilles 3 år bakover i tid.

    Da vikardirektivet kom i sin tid så så vi mye av det samme som nå. Innleide / Vikarer fikk da krav på likebehandling som faste ansatte. De bedriftene som ikke tilpasset seg dette og fortsatte som før endte opp med å få krav på seg 3 år bakover i tid på lønn, tillegg og goder som dekt mobiltelefon for eksempel. 

  4. 1 minute ago, sedsberg said:

    Ja de som valgte Norgespris burde få en ekstraskatt siden de ødelegger hele strømmarkedet og tapper vannmagasinene.

    Kontrollspørsmål, tenker du at det også burde det være ekstraskatt på differansen mellom markedspris og de kundene som har langsiktige kraftavtaler under markedspris også ? 

    • Liker 1
  5. 1 minute ago, obygda said:

    Det er nok en ekstrem forenkling. Om du følger litt med så vil du se at ALL programvare du bruker på din pc i dag kunne en AI generert ut på noen dager.....Og det er i dag - hva som skjer om 1 mnd vet jeg ikke......

    Det er helt ekstremt det som skjer......

    Fra en som er i bransjen - ja de ferskeste AI modellene er svært bra, og i hvert fall til enkelte oppgaver gjør de det svært bra.

    Men de er ikke sååå bra som du får det til å høres ut som i påstanden din her:
     

    Quote

    En person kan få AI til å lage et helt nytt operativsystem på kun timer..Lage en ny office versjon på timer...osv..Det er helt sykt.

     

  6. Norgespris og solceller går hånd i hånd, så kjøper ikke alle disse argumentene om at norgespris ødlegger for solcellemarkedet.
    Solcellemarkedet har aldri vært spesielt bra i Norge. Mulig det i noen år var drevet kortsiktig av frykt for langvarige ekstrempriser ala 2022. Neppe noe god idé å invistere i et langt perspektiv basert på en ekstrempris.

    Solceller og norgespris lever fint sammen.
    Norgespris beskytter oss for høye priser på vinteren, om sommeren så beskytter solcellene oss fra å betale høy fastpris når vi kan produsere billig solenergi og samtidig spare nettleie. 
     

    Om det skulle være perioder med høye spotpriser på sommeren kan det eksporteres i de timene, og eget forbruk kan flyttes til andre timer gitt at spotprisen overgår fastprisen.

    • Liker 1
  7. Man kan nok også anta at det er overlapp mellom de som ikke har norgespris, og de som heller ikke justerer forbruket sitt etter strømprisene.

    Om de ikke har fått med seg at norgespris lønner seg for dem, så har de neppe fått med seg at strømmen er dyr enkelte timer i dønget, og derfor flytter forbruket sitt.

    Gi i hvert fall ingen mening å fortsette å flytte på forbruket sitt for å spare noen få kroner, når man kan spare tusenvis på å tegne norgespris.

  8. On 12/23/2025 at 5:52 PM, Jens Kr. Kirkebø said:

    Det tenkes for mye peis og for lite oppvarming. Har man vannbåren varme så trenger man ikke å fyre med vannkappe i stua. Det er mye rimeligere med en vanlig vedfyr plassert i et fyrrom, garasje eller lignende. Den er mye mer effektiv, brenner i svært mange timer og varmer kun vannet i akkumulatortanken (som man uansett må ha om man har vedfyrt vannbåren varme) og ikke resten av stua. 

    Et priseksempel: https://www.varmeshop.no/vedkjeler-atmos/vedkjeler/atmos-dc-18-s-vedkjel-oppvarming-av-gardsbruk-og-enebolig/

    Noe strøm trenger man for å drive den, men ganske lite. 100-200W for vifter og pumper, lett å forsyne fra batteri. Da kan man varme hele boligen + lage varmtvann fra kun ved, og man trenger normalt bare å legge inn ved maks en gang pr. dag. 

    Hadde jeg bygget nytt hus hadde det blitt en slik i tillegg til bergvarmepumpa, pluss solcelleanlegg med batteri og øydrift. 

     

    Yikes,

    >Kjelene er egnet for bygninger med varmbehov mellom 25 – 100 kW, avhengig av type.
    >Anbefalt akkumulatortank 800-1500 ltr

    Ikke særlig egnet for en TEK17 enebolig, med mindre den er på størrelse med slottet.

    • Hjerte 1
  9. 4 hours ago, Simen1 said:


    (...)
    Her er det tilnærmet ett fett når man bruker strøm, uansett prisområde. Men det går an å ha i mente at det er -12 øre/kWh nettleie etter kl 22 om man er våken da.

    (...)) Jo senere desto bedre. Det er alt man trenger å huske som forbruker. (...)

    Problemet er at det er like mange eksempler på dager hvor prisene ikke er så gjevne som grafen du viser her. Og uten å sjekke prisene, eller skjønne faktorene som fører til ulike priser, så kan man ikke vite om man sparer på å flytte strøm etter kl. 22. Da blir det dumt å ha det som en tommelfingerregel, for det stemmer ikke.

    I sommer var det fler eksempler på dager hvor selv med -12 øre rabatt på natt så ville det ink nettleie fortsatt spare seg å bruke strøm på dagen. Og nesten hver helg var svært lave priser i helgene på dagtid. Så det er ikke gitt at å flytte forbruket til natta vil spare seg, det kan i mange tilfeller være dyrere.

  10. 8 hours ago, wampster said:

    Meg bekjent kan folk oppe i nord også bestille Norgespris, eller er det noe som forhindrer dem i det?

    Hvis du i snitt betaler 30 øre mer pr kwh og fortsatt ikke har bestilt Norgespris sier vel det ganske mye om deg?
    Eller hvordan skal vi tolke dette?

    Det kan man fint gjøre ja. 

    Elhub publiserer daglig statistikk for dette.
    Der står det i dag at det er under 100 i hele NO4 som har valgt norgespris.
    Elhub viser ikke det nøyaktige tallet dersom det er under hundre pga. personvern.

    https://elhub.no/data-og-innsikt/statistikk-for-norgespris

     

  11. 1 hour ago, Sjørøver said:

    Det er viktig at nettleien gir et riktig og effektivt prissignal. Derfor oppfordrer vi nettselskapene til å vurdere justeringer som gjør det mer lønnsomt for forbrukere å tilpasse forbruket slik at de kan få lavere nettleie, sier seksjonssjef Torfinn Jonassen i Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

     

    I 2022 ble en ny ordning for nettleie rullet ut. Nå består nettleien av to deler:

     

    En sum som bestemmes ut ifra hvor mye strøm man bruker (energiledd).

    En sum som bestemmes ut ifra hvor stort toppforbruket ditt er i løpet av måneden (fastledd).

    https://www.tu.no/artikler/foreslar-flere-endringer-i-nettleien/563951

     

    En dårlig ordning blir kanskje litt bedre? 


    Fra artikkelen:

    Reguleringsmyndigheten kommer med to anbefalinger på kort sikt:

    • Å dele fastleddet opp i flere og mindre pristrinn, på 1kW. Dermed vil det være mindre avstand mellom de ulike priskategoriene, noe RME mener kan oppmuntre til mer strømsparing.
    • Øke andelen penger som tas inn i kapasitetsleddet, altså at større del av regningen skal bestemmes ut ifra toppforbruket.



    Ikke så voldsomme endringen de ønsker seg, men konsekvensen av å ta inn mer fra toppforbruket gjør at man det er mindre å spare på å flytte forbruk fra dag til natt.

    Skal de gjøre effektleddet mer fornuftig kan de ikke fortsette med gjennomsnittet av de 3 høyeste timene fordelt på 3 dager.

    • Liker 1
  12. For hvert kvarter, hele døgnet, akkurat som priser, finnes det tall på produksjon miks, og da følgelig et co2 utslippstall. 
    Miksen det kvarteret er det vi importerer. Man har ikke granulær nok data til å kunne si noe annet.

    De kvarterene det blåser mye i en sone, faller co2 utslippet til den sonen. Det blir aldri 0, men faller betraktelig fra de kvarterene hvor det fyres med gass eller kull.

    Siste 72 timer i UK varierer det fra 60 gCO₂eq / kWh til 268 gCO₂eq / kWh.
    I NO2 varierer det fra 25 gCO₂eq / kWh til 73 gCO₂eq / kWh.

    Timene med høyt utslipp i NO2 skyldes import av "skitten" kraft fra tyskland. 20 % av forbruket i NO2 kom fra Tyskland med 159 gCO₂eq / kWh. Totalt stod disse 20% ene for 45% av utslippet for strøm i NO2.

    • Liker 1
  13. 3 minutes ago, Zeph said:

    Det var litt sånt eg ville finne ut av. Kva gjer ein advokat som me ikkje kunne klart sjølve? Er det mykje greier med papir og sånt for å få det til? Er det noko du må ha advokat til?

    Eg ventar ingen tvist. Det er nær familie, me er godt kjent med huset og har takstrapport.

    Huset skal kjøpast med både eigenkapital og lån, men der har vel banken kontroll.

    Det en advokat (eller megler) kan tilby er å være en "nøytral" tredjepart som sitter på salgssummen i perioden mellom dere har sendt inn papirer til Kartverket og fått bekreftelse på tinglysing tilbake.

    Denne perioden kan være noen dager og frem til da er salget ikke gjennomført i statens register.

    Når man får bekreftelsen fra kartverket så kan advokat (megler) betale ut pengene til selger.

    Dette sikrer at ikke selger får pengene før kjøper har fått hjemmel til eiendommen.

    Det høres ikke ut som dere trenger denne ekstra tjenesten.

    • Liker 1
  14. 45 minutes ago, sk0yern said:

    Eksport av strøm er relativt enkelt, cash rett i lomma. Men pga dårlige avtaler, må vi splitte 50% av gevinsten med landene som importerer den samme strømmen. Utrolig dårlig deal.

    Ikke helt presist. Det er kun flaskehalsinntektene som deles 50-50, som da er prisforskjellen mellom enden av kabelen.

    Om kraftprodusent X kan produsere Y mengde mer energi grunnet mulighet for eksport, så er det kraftprodusent X som får de pengene rett i lomma, da til prisen i sonen denne kraftprodusenten tilhører.

  15. 1 hour ago, Simen1 said:

    Jeg tror du overdriver. Si 98% så er jeg mer enig. Men jo høyere toppene blir og større overskriftene i riksmeda blir desto mer bryr folk seg. Prosenten er altså dynamisk. Som sagt så trengs det ikke mange prosentene forskjell i forbruket før det kan påvirke prisene betydelig. Pris og forbruk er ikke lineært. Det er særlig ved pris-topper og negative priser at små forskjeller i forbruk kan påvirke prisen mye.

     

    Kanskje det kan krype ned mot 90%, best case. 

    I stede med å plage 10% av befolkningen med dette, kan man implementere automatikk i 10 fryselagere for å flytte forbruk og oppnå samme, eller bedre effekt.

×
×
  • Opprett ny...