Audhumbla

1. Ja, hun snakker Oslo-dialekt

2. Mannen snakker nordnorsk dialekt men bruker bokmålsord. Det er ikke en riktig dialekt. Jeg gjetter at han kommer fra nord men har bodd sørpå og blander sammen dialekter. Vet ikke hva du mener med "særs nydelig".

Særs nydelig, d.v.s. typisk for folke-eliten, t.d. klassisk høistutdannede mennesker.

Jeg har truffet på dette intervju, og det får mig til å fundere på den forskjell i uttalen til de begge personer. Mannen taler glatt og jevnt, medens fruen har denne mig litt irriterende tone; likevel er begges språk bokmål-basert.

1) Snakker kona med Oslo-tonen?

2) Er uttalen til mannen virkelig særs nydelig (naturlig ER han forståelig nervøs) eller er det bare mitt ubegrunnet inntrykk?

https://www.youtube.com/watch?v=em4Fz0XJMq0&t=111s

 

Mener De å sige at der er folk med sin rulle-r som uttaler ''rs'' skikkelig, d.v.s.''r'' en ''s'' for sig? 

Javisst!

 

Godt å vite. Skulde De kanskje kunne nevne et område hvor dette forekommer som typisk?

OK, og hvis man vilde lese nynorsk, føles det da mere naturlig og flott med r-s eller med sj?

 

 

Helt enkelt vårrsə, Få med r'en, ikke la det gli over i den dialektale ʃ.

Hei! Jeg trodde at alle norsktalende med sin rulle-r skulde uttale navnet med den ''dialektale'' sj-lyden, og d.v.s. sannsynligvis de fleste nordmenn(?) Kun folkene med den skarre-R skulde ikke (kunne) realisere sj-lyden. Er det ikke saa?

 

Det er omdiskutert i hvor stor grad dette bør regnes som standard uttale. Selv oppfordrer jeg alltid personer som lærer norsk til å uttale 'rs' skikkelig, men i en del dialekter høres dette fort litt stivt ut (dog ikke noe man bør tenke på hvis man har utenlandsk aksent) Forøvrig hadde Kielland selv antagelig skarre-R.

 

Mener De å sige at der er folk med sin rulle-r som uttaler ''rs'' skikkelig, d.v.s.''r'' en ''s'' for sig? Da bliver det en hård uttale, kanskje. Jeg hadde alltid trodd at kun de skarrende gjorde det (kunde gjøre det).

Jeg lærte m.ann. av boken LEARN NORWEGIAN av Sverre Klouman og deri var den retroflekse uttale av ''rs'' angiven som standard, såvidt jeg minnes. Og desuten i hver annen lærebok jeg har kiket inni. 

Innspillingene til bøkene mine var alltid laget av Oslo-folk. Og der er den sj-lyden allom enerådende, ikke sant?

''Akk - [...] om jeg var på Sandsgård - der er så stille," sukket Fanny.

"Ja - det skal du nettop gjøre -" ropte Madeleine, "du tar vognen, når den har kjørt mig, og reiser der ut (...)"

Hvorfor er "der ut" blitt brukt i denne setning? Gjelder det ikke retningen til stedet_?

(fra "Garman og Worse")

Helt enkelt vårrsə, Få med r'en, ikke la det gli over i den dialektale ʃ.

Hei! Jeg trodde at alle norsktalende med sin rulle-r skulde uttale navnet med den ''dialektale'' sj-lyden, og d.v.s. sannsynligvis de fleste nordmenn(?) Kun folkene med den skarre-R skulde ikke (kunne) realisere sj-lyden. Er det ikke saa?

Nei "inn av døra" er et slag fast uttrykk, betyr omtrent "gjennom døra". Av er her egentlig preposisjonen ad, som nå bare fins i faste uttrykk og dertil ofte er erstatta med av i moderne norsk: "én ad gangen" (=av, om), "sin far opp ad dage" (=av) [betyr at han er utrolig lik sin far] 

 

Red.: "inn gjennom døra", skal det heller være.

Takk. Til ''sin far opp ad dage'' sin betydning skulde jeg mig nok ikke kunne gjette.

Kielland brukte ordet, ja: Konsul Garman (stod) i hjørnevinduet mod nordvest indaf den lille sal. Ellers er det sjeldent. 

 

Jeg skjønner ikke hva annet "van" kan være enn en skrivefeil; feilen er dog ikke din, som jeg antok. Men under den forutsetning gir sitatet ditt god mening, synes jeg.

Hei igjen! Er den preposition ''inn av'' i denne nu følgende setning densamme der hin som jeg først har spurt om_?

''Han stod ganske fortumlet; men ennu før han fikk tid til å ta sin hatt, stakk hun hodet inn av døren - smilende - strålende, og ropte: (...)''

Kielland brukte ordet, ja: Konsul Garman (stod) i hjørnevinduet mod nordvest indaf den lille sal. Ellers er det sjeldent. 

 

Jeg skjønner ikke hva annet "van" kan være enn en skrivefeil; feilen er dog ikke din, som jeg antok. Men under den forutsetning gir sitatet ditt god mening, synes jeg.

Denne ene feil var desverre just min, men i selve utgaven min stå der flere andre å finnes, som sagt. Og nu ser jeg og at i ordforklaringene bak i boken angives i selve verket at det er ''dialektuttrykk'' for ''innenfor''. Om jeg var mere intelligent, så skulle jeg i førstningen ha sett efter der. Dog fra dig kan jeg alltid lære noget mere, og det gleder mig, så jeg angrer heller ikke på å ha spurt her óg denne gang. Min norsk lærer jeg forresten så avbrutt, der er somtid hele måneder at jeg ikke leser noget på norsk. Og så må jeg passe på om å ikke forveksle riksmål med nynorsk eller til og med med svensk, som jeg gjorde met ''fel'' istedetfor den norske ''feil'', eller med ''somtid'', men det var det eneste ord jeg minnedes for ''sometimes''.

"Innav" er normalt en preposisjon. "Van", er det skrivefeil for "var"? I så fall vil jeg tolke ordet som "innafor" i dette tilfellet.

Hei! og takk igjen for hjelpen! Ja, der må være ''var'' der, naturligvis. Mitt fel.

I selve skoleutgaven min av ''Garman og Worse'' fra 1971 finnes forresten nok mange skrivefel, der selv en norsklærende lett kan oppdage. Det dreier sig også om en litt arkaisk, danskbasert norsk.

Hvis ''innav''  =  ''innafor'', blir setningen ganske forståelig for mig. Takk. ''Innav'' har jeg ikke kunnet finne i nogen norsk ordbok.

''Legasjonssekretærens værelse van innav brorens, og uaktet han hver aften røkte sigaretter, hvilket var konsulen en pest, så måtte dog døren alltid stå åpen mellom dem om natten.''

Hvad er betydelsen av adverbet ''innav'' her_? Formodentlig skrives det nufortiden ''inn av.''