Audhumbla

Goddag! ''Windir'' er namnet åt ein black metal grupp fra Sogndal. Ein segjer at det tyder ''kjempar'' ungefær. Men korleis er det mogelegt? ''-IR'' er dog fleirtalsending. Er her nokon som skulde vere istand til å forklare den eigentlege etymologi til dette sognemålske ordet og dets noggranne tyding? Og korfor bliv ordet ikkje skrive med ein ''V''?

Er der nyligen utgitt en bok på norsk der fremstiller koronasmitte fra et ''alternativt'' synspunkt, d.v.s. som en verdensløgn og misbruk, med som formaal at øke den økonomiske kontroll over verdenen og at bestjele folkene, dette ved hjelp av koronahjernevasking gjennem massemedia og skoler? Efter at ha undersøkt saken finder jeg den just saadan at være nemligen. I Nederland ser vi nyss f.ex. ''De Corona storm'' av René ten Bos, en filosof, i vore bokhandler.

Kjender nogen av eder konkrete NORSKE TITLER der her kunde opgives? (Bare dette, jeg vil ingen diskusjon om emnet).
 

theNiceOne skrev (På 28.6.2020 den 11.17):

Nei, det burde ikke stått «deres». Forskjellen mellom sine(e) og deres har ikke noe med entall/flertall å gjøre, men at sin/sine peker tilbake til subjekt, mens hans/hennes/deres peker tilbake på objekt i setningen. Siden «Familiemedlemmene i Norge» er subjekt i den siste setningen er «sin» rett.

Du kunne derimot argumentere for at det skal være «sine», som er flertallsformen av «sin», men siden «Nasjonalitet» står i entall, blir «sin» også i entall.

Tusen takk! Nu maa jeg endeligen huske denne forskjell mellem subjektivisk og objektivisk bruk. Lev vel!

Vest skrev (På 28.6.2020 den 20.54):

Nei, det burde ikke være noen av delene. Her har journalisten vist han/hun ikke behersker elementær bruk av genitiv og derfor misbrukt pronomenet "sin" til å konstruere en garpegenitv som overhodet ikke hører hjemme i norsk bokmål riktig behandlet  (og vel helst bør unngås i norsk nynorsk også, selv om den visstnok skal kunne passere der). Siste setningen i sitatet “fra pressen” er så dårlig bygget at skal man bruke genitiv riktig og endre minst mulig blir det. “...gjelder uavhengig av familienmedlemmene i Norges nasjonalitet.” I så fall blir genitivbruken formelt riktig, men klinger likevel ikke godt i moderne norsk. Holder ikke leseren tungen rett i munnen eller har full klarhet i genitivsbruk på norsk bringer den formelt riktige genivitsbruken også inn en porsjon uklarhet hos leseren hvorvidt det er familiemedlemmes nasjonalitet eller Norges nasjonalitet som her omtales. Et alternativ ville være å skrive “...uavhendig av den nasjonalitet hvis familiemedlemmene i Norge (inne)har”, men bruken av “den/det [substantiv] hvis” later dessverre  til å være heller ukjent farvann for personer under 30-35 års når deres opplæring(snytte) i norsk grammatikk i skole og/eller hjemme) var svakt - eller mer - under pari. Skal man heller ikke bruke hvis-formulering i forbindelse med en slik genenitiv må det brukes omskriving som fjerner genitiv, f eks “dette gjelder uavhenig av hvilken nasjonalitet familiemedlemmene i Norge (inne)har". 

At journalisten her skriver som han/hun skriver forbauser meg overhodet ikke: Å beherske norsk grammatikk og rettskriving på et nivå som i min ungdom var nødvendig for å bestå artium (sammenlig med vgs studieforberedende i dag) med sømmelig karakter er i dag så definitivt ikke noe krav til en norsk journalist anno 2020 - og det dokumentere gruppen ettertrykkelig igjen, igjen og igjen. Men selvfølgelig, “erre SÅ nøye ‘a” at en jouralist faktisk behersker det språket vedkommende bruker som sitt arbeidsspråk? 

Så, Audhumbla: Aldri tro på hva du leser i avsier eller andre norske media hvor journalister har sitt arbeid - heller ikke hva gjelder språket  
 

Megen takk for Deres indholdsrike kommentar!
Norsk er mig et fremmed sprog og jeg bor ei i Norge, men selv vilde jeg skrevet:
''Dette gjelder uavhengig av nasjonaliteten til familiemedlemmene i Norge''
(skulde man endre minst mulig).
Men det maa være sandt som De skriver, fordi jeg nyligen treffer paa alskens rariteter i norske pressen; f.ex. bruker de flertallsformer som ''henda'' istedetfor ''hendende'', og ved stadig flere substantiver faar dette bestemte flertallsartikkel ''-a'' plads. I begyndelsen trodde jeg det gjaldt en sort barnesprog, men nei. Først gives konsesjon til garpegenitiv, men siden er der nok mere rart som følger og som godkjendes. Resultatet er at hele sproget skjendes - tenker jeg.

Korona er en verdens hoax, en financielle sabotage beredt av en krets av spekulanter, banksters, paedofile og diabolister. WHO er en terroristiske organisation. ''Nationale'' regjeringer er fiktion, de aller meste er jo avhengige av Sponsorerne til WHO og maa adlyde, ti mange stadsraader er indviklede i barnehandel, paedofili o.l. og Sponsorerne raar over pressionsmidler og bevis der kan publiceres i en nødsituation...Tro ikke ett eneste ord der De hører gjennem propagandamassemedia som alle uten forkjell og uten undtagelse blir konrollert av (((dem))). Ved hjelp av ''korona'' vilde (((de))) forebygge en verdens revolution der holdt paa at bryte ut. Av den grund alene holder (((de))) paa med at terrorisere Dem og legge en korona-angstens orm koldt om Deres hjerter. 

Idag leste jeg i pressen:
''EØS-borgere som har nær familie i Norge, kan komme på besøk. Dette gjelder uavhengig av familiemedlemmene i Norge sin nasjonalitet.''

Burde det heller ikke være: medlemmene DERES nasjonalitet?
''Medlemmer'' staar jo her i flertal.

:utakt skrev (7 timer siden):

Det er riktignok et gammelt uttrykk, men "Heil og sæl" ble (mis)brukt av NS i krigsårene, og låter litt uheldig i dag. Du kan sikkert med fordel unngå å bruke det nå. De som bruker det uttrykket er gjerne sånne de fleste av oss ikke liker å assosieres med.

Åh, den er saken... Jeg er lei, at vekke anstøt har ikke været min mening, naturligvis. Og tak for bemærkningen derom.

tommyb skrev (På 23.3.2020 den 18.51):

Hei, 

"å vippe" may be translated to "to tilt", maybe "to pivot" or "to swing". When someone is about to change meaning, you can use "på vippen", or if someone is balancing. When you lose balance and is about to tumble over, you may be said to "vippe over". 

In English you could use "He thinks he's about to flip over" or "He thinks he's about to lose it", as in feels he's about to go crazy, like his uncle. 

Oh, I realize now that I wrote this in English. Oh, well...

Tusind tak for Deres indlæg! Hvad hindrede mig i at forstaa meningen er indledningsordet ''at'' og det efter et komma der. ''At vippe'' i sig selv er et verb der jeg nok kændte til. 

Gjest Faramir123 skrev (På 19.12.2019 den 12.41):

Takker for svar! ? Dette vil nok hjelpe meg, så jeg skal øve mye på det. 

Men gjelder dette også for min nordnorske dialekt?

Hei! Hvordan kan det da være at De selv ikke hører om fenomenet gjelder også for dialekten Deres? Jeg vet at jeg ikke hjelper her, men jeg er nyfiken. 

Goddag, heil og sæl!

Jeg leser nogens vurdering av en bok jeg selv ikke ennu har lest: TRÆTTE MÆND. Derav kanskje er jeg ikke sikker på hvorledes den fettrykte formulering er å forstå. Jeg kunne tenke meg f. eks. ''å røbe'', ''å innse'', ''å dra nytte eller fordel av''... Der har desverre vært lange perioder jeg ikke har kunnet lese på norsk så mye jeg ønsket og jeg har derfor fortsatt behov for Deres hjelp.

''Jeg hadde aldri trodd Garborg skrev slik som dette. Jeg hadde hørt mye flott om han, og jeg trodde ikke man hørte slik om mørke forfattere. Hovedpersonen Gabriel går konstant rundt med hangover og tømmermenn, og han går konstant rundt og leter etter sin store kjærlighet. Han lusker gjennom byen, og på hvert gatehjørne håper han å treffe henne igjen. Han har samtaler på hjernen. Han tror han holder på å vippe over, at han slekter på sin galne onkel. Det er fantatisk underholdende, og passe intimt. Boka er skrevet som en dagbok-/brevroman, og dette gir meg en følelse av å krysse ei grense. Det eneste jeg ikke likte med boka, er slutten, men den skal jeg ikke røpe, og du får dømme den selv. Les Garborg; det er et før og etter, tro meg.''

"Å knipe" kan være synonym med "å klype", ja. Men hvis du sier "han var knepet" tenker nok folk først og fremst at han er tatt på fersk gjerning av politiet.

Takk at I har nævnt det med politiet. Godt at vite for en som lærer sig norsk.

En hvis man skrev at han var ''knepet'' istedetfor ''kløpet'', skulde meningen være nøiaktig likedan? 

https://www.naob.no/ordbok/klype_2

Ja, takk for hjelpen! Jeg har jo altid formodet jeg var dum.

Og i denne tid har jeg hatt 4 kattunger med i en liten bolig og derfor for lite har kunnet sove.

En hunkatt må nemlig holdes skilt ad fra ukastrerte katter. Jeg har tatt dette på mig.  Derefter skal hu steriliseres og tilbakeleveres til sørgerinnen - er meningen med det.

2 år gammel og har fått 3 kull; man anser hennes modermisjon fullendt.

Goddag, og takk for sist!

Jeg tror at en ikke kan finne verbet ''å kløpe'' i norske ordbøker på Internett.

Derav denne min spørsel om de bestemte betydning av ordet (hvis nogen vilde bry sig om mine sprogvansker) og særskilt i denne her kontekst:

http://runeberg.org/fiskjanten/0009.html

Gud velsigne det norske folk!

Jeg tror det er et ganglag en ser hos eldre folk som er dårlige til beins: rykkete, som om de drar eller haker seg framover ved hjelp av et redskap med en hake i enden (f. eks. et langskafta grev). For hvert steg må haka finne nytt feste, derav det rykkete ganglaget.

Sier også De det, da er der ingen tvivl i min sjel om, at det er just sådan og ikke annerledes. Jeg behøver ikke spørge lenger. Tusen takk!

Ja, det må være dette. En spesiell måte å gå på. Jeg har aldri sett det uttrykket før, så jeg vet ikke hva som menes.

Ikke jeg, heller. Men jeg er veldig glad at du sa fra. Hermed blir det mig mer sannsynlig at det gjelder just en måte å gå på. Det er jo et fremskritt. Må du ha en god ferie! Takk!

Goddag, og takk for sist!

Det var desverre lenge siden.

Nu er det på tide igjen å lese litt på norsk, for ikke helt å glemme dette såre skjønne sprog.

Denne gangen vilde jeg gjerne spørge om betydningen av ''å hake seg avsted.''

Er dette et uttrykk her for en måte å gå på /bevege sig på fra et sted hen, eller for en måte å gjøre sig ferdig til å dra av sted på, d.v.s. å bryte op, likesom å hake sig selv av, billedlig talt, for derefter å dra avsted? Denne formulering finner jeg ikke direkte referert til i ordboken. Kommer fra ''En flyktning krysser sitt spor.''

Jeg vedlegger et billede. Jeg var meget takknemlig hvis en god sjel vilde hjelpe en fattig norsk amatør.

Du er i godt selskap; særskriving er en utbredt feil blant de som skriver norsk. 

Er du tysk? Jfr. de to uthevede feilene over – skal være naturligvis og altså (eller like gjerne ingenting). Formuleringene minte meg altså om tysk.

 

Ditt siste spørsmål er vanskelig å svare på. Det er stadig vekk enkeltord jeg ikke forstår, men det skyldes like ofte sjargong og importord som dialektord. Vanlig tale forstår jeg greit: Setesdal, Indre Sogn, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Nord-Norge er grei skuring. Den eneste gang jeg har falt av lasset var under et intervju på tv med en eldre kar fra Trysil (eller borti der). Så mitt svar er strengt tatt nei, jeg forstår ikke alle norske dialekter.

Takk skal du ha igjen for sprogrettledningen din. Jeg er ikke tysk, men har i det siste gjennemlest hele tyske Bibelen; kanskje derfra den naturlig, istedetfor naturligvis.

Om ikke Bokmålsordboka gir godt svar, bør du prøve Det norske akademis ordbok, den er større og bedre, spesielt når det gjelder eldre språk. De forskjellige betydningene av rund fins forsåvidt i Bokmålsordboka (om du ser godt etter), men NAOBs forklaringer er mye fyldigere og klarere.

P.S.: Jeg er hverken norsk lærer eller norsklærer (du vet forskjellen?), kun en amatør innen språk!

Takk for et godt råd angående ordboken. Og - naturlig vet jeg forskjellen, og skulle overhodet ikke ha gjort en slik feil som å skrive norsklærer for seg, så dum er jeg også ikke. Men jeg er heller ikke altfor flink, desverre, for jeg visste jo uttrykket å være like rund...

Kan du, som sprogamatør, forstå alle norske målfører? Jeg bare lurer på.

Har de (=de tre voksne karer) en ørliten Tanke i sitt late Hode saa bruker de (=de samme karene) den (=tanken) ikke og har ikke Bruk for den (=tanken), de (=karene) er taalmodige og tomme, de (=de før nevnte karene) er runde av ingenting.

 

At hode her står i entall, er helt korrekt norsk. På norsk mister tre personer livet, begge rekker fram hånda og hilser, mens de blør fra ørene og nesa (hver enkelt har to ører, men bare én nese). De tre voksne karene har ett hode hver, og derfor skal hode være i entall.

 

Rund mener jeg her betyr velfødd, småfeit (som før var et positivt ord). De er tomme i hodet, men trives likevel (noe et åndsmenneske som forfatteren bare har forakt til overs for).

 

Ordet rund brukes den dag i dag i en lignende sammenheng: Han har blitt skarpt kritisert, men er like rund (=bryr seg ikke, lar det ikke gå inn på seg).

OK, takk skal du ha, Vox Populi. Rund i denne betydelsen fant jeg ikke i den ordboken:

https://ordbok.uib.no/

og ikke i min egen fysiske, heller. Derfor gleder jeg meg så meget å ha kunnet lese denne din forklaring. Du må da være norsk lærer, ti du alltid nøyaktig vet hvorledes å nå den spørrende, å tiltale alle sider til ens sprogspørsmål.

Det trenges ikke mye til for å tilfredsstille de tre karer - antar jeg nu at det menes i teksten. Om jeg fortsatt tar feil, vær god å si fra.

P.S. Jeg skulle aldrig i livet tore tvile om Knut brukte hode i entall korrekt; det var bare grunnen til at jeg ikke kunne knytte hode til runde og ble forvirret.

Tok meg litt tid.. Hodene er tomme for tanker kanskje?

 

Edit: Hodene til personene det skrives om, at de er tomme som om "de er runde av ingenting"

 

I settingen beskrives det som om de er maktesløse og utslitt.. I ferd med å gi opp, men fokuserer på det de gjør litt robotaktig...

Å, greit. Her er rund altså et vanlig adjektiv, benyttet i sin hovedbetydelse: av form som en sirkel, kule, sylinder, men tenkt billedlig. Da jeg leste forklaringen din, forstod jeg meningen med ett. Mange takk.

Min vanske kom av at hode står i entall før i teksten, og runde er jo en flertallsform, og jeg ville knytte ''runde'' til de tre voksne karer istedetfor til substantivet hode, som i konteksten egentlig skulle være å forstå: hoder.

Hva betyr dette egentlig?
I en tysk oversettelse av romanen står det:

_Sie sind rund von nichts_

men betydelsen blir hermed ikke enstydig for meg, heller.

For konteksten sin, legger jeg ved en fil.

Det er mer utrolig å høre stemmer fra 1800-tallet, enn fra 1940-tallet. Så ja, det er nok Knut Hamsuns stemme. Kan f.eks. finne opptak av stemmen til Florence Nightingale fra 1890. 

Takk for svaret, Budeia.

Jeg har kunnet se Nørholmen hans forrige måned, har kunnet gå i hans ruslestier i Grimstad og komme inn i den fundne hulen hans utenfor Landvik, og nu kjenner jeg altså til og med hans stemme også. Jeg er glad for det.

Som det lyder på optaket, lignet Knuts ''u''-lyd for mitt øre litt på den av finland-svensk brukere. Pent.

Iflg. bibelen er det kun 1 synd som ikke kan tilgis. Synden å ikke tro på Jesus.

 

Alt annet kan tilgis.

 

Hitler var kristen/katolikk. Han trodde sikkert på Jesus også (Gott mit uns)

 

Er det noen grunn, i hht. bibelen å sende Hitler til helvete? Det er jo kun to alternativ!

Det er virkelig svært å bedømme noget som helst  ''i hensyn til Bibelen'', eftersom den ikke er en bok, men 66 (kanoniske) bøker, hvis inholds teologiske lære ikke sjelden står i gjensidig motsigelse.

Jeg har nyss, til min store glede, truffet på denne innspilling:
https://www.youtube.com/watch?v=DuIoZ5qXtdE

Bare kan jeg, som utlending, ikke vite sikkert om man kan stole på dens autentisitet. Vilde det ikke være for godt til at være sant? Skulde nogen være så god at ville bekrefte for mig at stemmen virkelig er Knuts?