Gå til innhold

Polymorf

Medlemmer
  • Innlegg

    217
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Polymorf

  1. Jesus illustrerer proporsjonane mellom på den eine sida Guds verk for oss og på den andre sida at vi tilgjev kvarandre i likninga om den hardhjarta tenaren i Matt 18:21-35. Ein konge ettergir ein tenar 10 000 årsløner. Ein annan tenar skuldar den første tenaren 100 dagsløner, som den første tenaren ikkje vil ettergi og vert kasta i fengsel. v.35: "Såleis skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjarta tilgjev bror sin." I praksis vil ein massemordar måtte sone si straff her på jorda, men dei etterlatte kan be om nåde til å tilgi. Bitterhet og å bere nag fører alltid til meir smerte, og Gud er mektig til å lindre denne smerten viss vi går til han i bøn. Igjen ser vi at bibelen talar om tilgjeving som ei hjartesak. All helging skjer gjennom at Jesus verkar i hjartene.

    Forstår at det er en "hjertesak", men jeg ser ikke betydningen. I mange sammenhenger er det bra å tilgi, men det finnes mange hvor det etter min mening ikke er hensiktsmessig. Hat kan være en bra ting. Det er ingenting som gir så mye styrke som sinne. Hvis man f.eks. har vært utsatt for et grovt overgrep, så kan det være det mest fornuftige for deg selv å dyrke ubehaget for overgriperen - og da tenker jeg på hvordan du selv takler det og fungerer og lever med det. Det å skulle "tilgi" ligger for nært opp til å føle skyld, rett og slett. Og det er det som er problemet overgrepsoffere har, ofte.

     

    Poenget mitt er ikke at man aldri skal tilgi. Jeg snakker om hvordan man tenker over de handlingsalternativene man har. Hva er tankegangen? Hva er den filosofiske overbygningen? I Bibelen står det "du skal alltid tilgi". Det er det jeg tenker på når jeg kaller det infantilt: det er så forenklet og fordummet som det kan gå an. Såklart er det mer sammensatt enn som så! Såklart fungerer det ikke bra med å sette opp helt absolutte handlingsregler, aller minst om den eneste "rasjonale" er at Gud sier det, og Gud er fantastisk og skaperen av alt.

  2. Det er ingen løyndom at kristentrua ofte vert rekna som infantil og fordummande blant verdslege. Bibelen seier "For då verda ikkje nytta visdomen til å læra Gud å kjenna gjennom Guds visdom, fann Gud det for godt å frelsa dei som trur, ved den dårskapen vi forkynner." (1. Kor 1:21) Kven av trusheltane i Guds Ord vart ikkje rekna for å vere dårar i si samtid - Noah som fekk beskjed om å byggje ein svær båt midt på fastlandet? Sara som fekk løfte om å verte mor 90 år gammal? David som utfordra Goliat med ei slynge og eit par steinar? Likevel trudde dei Gud og det vart rekna dei til rettferd. Nettopp ved å stole på Gud fekk dei erfare Guds kraft i sine liv og derigjennom utvikle ei sterk tru. Å tru evangeliet om Jesus har ingenting med iq å gjere, det er ingen intellektuell kraftanstrengelse, men å opne sitt hjarte for nådens saliggjerande verk. Denne nåde er like nødvendig uavhengig om dine foreldre er pedofile eller geistlege. Alle er vi slavar av synda, berre Jesus kan sette sjela fri. Når du som omvendt heidrar dine foreldre gjer du det ikkje fordi du gjengjelder gode gjerningar mot deg, men fordi du har Guds lov i ditt hjarte. Matt 5:43-45a: "De har høyrt det er sagt: Du skal elska nesten din og hata fienden din. Men eg seier dykk: Elska fiendane dykkar, velsigna dei som forbannar dykk, gjer vel mot dei som hatar dykk, og bed for dei som forfylgjer dykk, så de kan vera born åt Far dykkar i himmelen." Når vi tilgjev vår neste for små og store ting i denne verda, er det som ingenting mot alt det Gud har tilgitt oss.

    Gir det egentlig i det hele tatt noen mening å "tilgi" en massemorder man har fengslet? Hva betyr denne "tilgivelsen" din, i konkret handling?

  3. Ingen regel uten unntak. Dersom du skulle finne på å lese litt om hva etikk er, så vil du oppdage at moderne kristen etikk ligger godt innenfor rammen av konvensjonell moderne etikk. Sagt på en annen måte, kristne og ateistiske etikere kan være enige om det aller meste.

     

    Nei, nå blander du etikk og moral. Moralen "du skal ikke stjele" deler mange. Det jeg snakker om er den filosofiske grenen etikk.

     

    Hva er filosofien i Bibelen?  Gjør som jeg sier, for jeg er allmektig?

     

    Det er nettopp det med unntakene som er problemet. Etikken i Bibelen fungerer slik at det fremsettes leveregler, som har objektiv gyldighet. Dette er noe filosofien har tilbakelagt for flere århundrer siden.

    • Liker 1
  4. "Du skal ikkje lyge, du skal ikkje stele, du skal heidre far og mor"

     

    Jeg kan lett komme på mange eksempler på hvor dette er feil. Viser bare hvor infantil "Bibelen" er filosofisk. Den er fordummende, det ser en jo på undersøkelser som viser at religiøse har lavere IQ, ev. er det at de med høyere IQ forstår at det er utrolig naiv tankegang i den boka.

     

    Såklart, når jeg sier "hvor dette er feil", så snakker jeg ikke om en objektiv moral, for det skjønner jeg at ikke kan finnes, men om tankeganger de fleste i Norge ville støtte opp om. For å ta noe banalt: hvis foreldrene dine er pedofile og har ødelagt deg, så er det ikke sunt av deg som voksen å "heidre" dem, i alle fall er det relativt få nordmenn som hadde støttet opp om det. Og det er selvsagt ingen unntak i Bibelen som sier at det i dette tilfellet ikke gjelder med "du skal heidre far og mor", for man skal jo såklart vende det andre kinnet imot selv etter slike uhyrlige gjerninger.

     

    Kristendommen er søppel, akkurat som all annen semittisk religion.

  5. Beklager, klarer ikke henge med på noe så "kreativt" som dette... ;)

     

    Men det er sikkert en styrke å tenke slik. At det kanskje gir mer selvbeherskelse og evne til å takle motgang, hvem vet.

     

    Men Jesus, tilhører den gruppen av fantasifostre som allerede inneholder troll, julenissen, monsteret i lock ness og reve-enka og askeladden.

    Men der julenissen deler ut gaver til de snille, tar kirken almisser fra de slemme... lol.

  6. objektivt så erfarer jeg det slik, men straks jeg forsøker si det oppstår det ett problem, nemlig at du er der og jeg er her, og da får den direkte erfaringen ett påbygg fra noe subjektivt som er både her og der samtidig, og gir en realistisk følelse av at det er flere her, men det er i så fall en illusjon.

     

    Dette skjønte jeg absolutt ingenting av. :p

     

    Det finnes 1 universell sannhet i din verden, nemlig at alt (annet) er en illusjon? Altså at det ikke er en illusjon at alt annet er en illusjon.

  7. Hvis man føler seg kald og gold og ser utover i universet, må man kun finne kulde og goldhet. Hvis man føler seg varm og fruktbar og ser utover i universet, må man kun finne varme og fruktbarhet.

     

    Men det at vi er i stand til skape disse ulike universer er helt forunderlig, og hva er universet når vi slutter å skape det?

     

    Men hvis vi kan skape universet etter hva vi selv føler eller ønsker, kan vi ikke da også forandre denne påstanden? Når alt er subjektivt kan du ikke lenger si at alt er subjektivt (en objektiv påstand).

  8. Men i setningen "meningen med livet er å gi livet mening", så bruker man begrepet "mening" på to ulike måter... hvis man kan gi livet mening, kan det umulig menes en objektiv, underliggende og universal mening, som det etter min oppfatning annonseres med "meningen med livet er".

     

    Men jeg er helt enig i at det er bra å bruke livet sitt på en måte som tilfører verden eller andre noe positivt, enten det er teknologiske oppfinnelser, mellommenneskelige tjenester eller rett og slett bare dagsverk på Rema 1000. Det er nok av personer som ødelegger og river ned her i verden, så det skal egentlig veldig lite til for å komme i pluss etter min mening.

  9. Det er sikkert fint å føle at ens liv betyr noe, gir mening, men jeg tror ikke det er noen "underliggende" mening i universet jeg da. Er bare et sted som stort sett er kaldt og goldt, hvor ting påvirker hverandre. Ikke noe mer. Så for meg er den setningen der svada, selv om jeg såklart ser verdien i å føle mening. Men det er noe annet... handler om trivsel bare. Så jeg vil ikke si at meningen med livet er å gi livet mening, men jeg kan si en får det bedre hvis man føler det en gjør betyr noe. Selv om det såklart rasjonelt sett er feil at det kan bety noe. Det betyr jo ingenting at Hitler gasset 5 millioner, eller at IS-psykopater voldtar hver tenåringsjente 100 ganger hver dag. Altså rent objektivt sett. Jeg selv føler jo at det er forferdelig og uakseptabelt. Men jeg har ingen ambisjoner om at mine personlige følelser avspeiler en underliggende struktur i universet, slik religiøse gjør. Amen to that!

    • Liker 2
  10. Hva har aksjekursen å si for et selskap? Hvis et selskap startes og selger 1.000.000 aksjer til 10 kr, så mottar selskapet 10.000.000 kr. Men jeg skjønner ikke hva kursen etter det har å si, siden det er den prisen aksjonærer bruker for å handle seg imellom. Men jeg vet jo det har en innvirkning, så det er en "snedig" ting jeg lurer på.

  11. Helt grusomt! Ekleste vokalen i metallens historie! Og når det kunstige trekkspillet setter i gang og knirker og humper seg bortover, får jeg helt avsmak. Melodiene har man hørt før! Dette var helt bånn i bøtta. Jeg gir den 0/10. Dette er ikke musikk.

     

  12. Hehe, såpass tåler jeg nok ikke. :p Men hadde vært morro å teste sånn naga bhut eller hva den heter. Men de på bildet er i alle fall svake greier, jeg lagde curry bare til meg selv med 4 slike oppi (med frø, såklart...), og det ble helt passe... i en indisk rett vel å merke. Virker svakere enn den "vanlige".

×
×
  • Opprett ny...