AndyDufresne

Per H skrev (5 timer siden):

«asymptomatisk» smitte er det eneste argumentet for allmen munnbindbruk og det meste av smittevernsrådene. Hvis asymptomatisk smitte finnes, spiller det heller ingen rolle om du er vaksinert eller ikke hvis du er smittebærende - som du selv sier vil du ikke vite om du er smittet og smittebærende hvis du er asymptomatisk.
 

Studier har vist at vaksinerte har like høy «peak viral load» under infeksjon som uvaksinerte. Hvis vaksinen bidrar til at du blir mindre syk, og dermed opplever mindre symptomer med samme «viral load», er det jo ikke helt utenkelig at en vaksinert kan spre viruset i et lengre tidsrom enn en uvaksinert, som da etter sigende skulle bli mer syk og dermed innse fortere at han er syk? Vaksinerte har høyere «viral clearance» da, som bidrar i andre retning. alt dette er bare spekulasjon selvsagt 😉

Men i stede for spekulasjoner så har vi flere studier.
En har mindre sannsynlighet for symptomatisk sykdom med vaksine, en smitter mindre ved asymptomatisk sykdom.
Så med den kunnskap vi har nå så vil vaksine redusere smitte.

GJZwart skrev (12 minutter siden):

Jeg sier ikke at du sa det. Det jeg sier er at det du sier ikke har noe å si.

Jeg sier at en kan ha interesse av andres helseopplysninger i ulike settinger.  Jeg har aldri sagt at en er pålagt å gi dette fra seg, så jeg aner ikke hva argumentet ditt er?

GJZwart skrev (10 minutter siden):

Å opplyse om allergier er da noe man frivillig gjør, ingen blir pålagt å meddele at man feks er allergisk mot bier.

Ellers kan man svare at man er vaksinert uansett om man ikke er blitt det.

Sa jeg det?

Ja en kan selvsagt lyve å si at en er vaksinert, det lov å være idiot. 

Håvard skrev (2 minutter siden):

Man har da virkelig ingen ting med andres helse å gjøre? Helseopplysninger er heldigvis personlige i Norge. 

Nå har en heldigvis lov å spørre om det, så kan personen heller nekte å svare. Helseopplysninger kan flere ganger være nødvendig informasjon for personer rundt en. Slik som eksempelvis allergier.

Nei de bør ikke bli pålagt å formidle dette, men en bør få svar ved forespørsel. Om en nekter å svare på vaksinestatus så får en ta det som tegn på å gå en annen plass.

Nå forhindrer vaksine videre smitte, det som ofte blandes er videre smitte ved en "vaccine breakthrough infection" VS videre smitte fra en som er uvaksinert. Forskjellen der er muligens ikke så stor, men sannsynligheten for å få "breakthrough infection" er svært mye lavere en vanlig smitte i førsteomgang. Så ved mangel på vaksine er personer mer sannsynlig smittet med symptomatisk sykdom. 

Litt vanskelig å kommentere for oss som ikke abonnerer på resett.

Om det faktisk var slik at en mystisk elite vil kontrollere verdensbefolkning samt redusere den, da tenker jeg det er letter måter å gjøre det på.

En kunne foreksempel fått en større gruppe mennesker til å tro at vaksiner ikke virker og/eller at sykdommen ikke eksisterer, på den måten ville dem ordnet det selv. Et slags påført kollektivt selvmord. 😏

Ser for øvrig at vaksineskeptikerne flere ganger avgjør troverdigheten av informasjon fra en kilde ut i fra hva som blir sagt.

Utgir FHI informasjon eksempelvis om bivirkninger ved Pandemrix er dette troverdig, er det informasjon som setter vaksinene i positivt lys så er det ikke troverdig.

Betroz skrev (6 timer siden):

Det å lære barn å tenke kritisk er en oppgave som foreldrene bør ha. Når skolesystemet i regi av staten gjør det, så går det mer i rettningen av HVA barn bør tenke... Tenke kritisk er èn del av det, men noe enda viktigere : Å tenke selv!

Problemet med det resonnementet er at du antar at foreldrene har evne/vilje til å gjøre den jobben, å det vil det statistisk være mange som ikke klarer.  Når er jeg heller ikke enig i at vi lever i ett land med totalitært styre.

Nå tenker folk flest selv, men vi er alle tvunget til å velge ut informasjon som vi blir eksponert for. Siden alle er avhenging av kunnskap fra annen part så må det nødvendigvis bli slik. En må akseptere at uansett hva man velger så vil det inneholde større eller mindre feil, men at vi forhåpentligvis kommer så nære sannheten som vi klarer.

At en kommer til en konklusjon som samsvarer med den generelle oppfatningen er ikke en svakhet som du virker å hevde.

knutinh skrev (5 timer siden):

Jeg har barn i Norsk grunnskole. De får en langt bedre opplæring i å vurdere kilder enn det jeg fikk.

-k

Jeg har 3 barn i grunnskolen å det stemmer at de får bedre opplæring en når jeg selv gikk der, men da var denne problemstillingen helt fraværende så det sier ikke så mye. Jeg mener det må opp som en kritisk evne å lære seg, det vil selvsagt ikke løse problemene, men det vil sannsynligvis hjelpe.

Denne pandemien har om noe vist hvor sårt vi trenger kritisk tekning som eget fag i Norsk grunnskole.

Så lenge det er en normalfordeling av evnen til analytisk tekning så vil mange av de som vokser opp i dag trenge hjelp til å takle det informasjonshavet vi lever i.

Det vil alltid føles letter å forstå verden ut i fra ett antagonistisk svart/hvitt perspektiv.
Eller som Adam Savage sa det, “I reject your reality and substitute my own.”

clink skrev (1 time siden):

Avgjort av forskning?  Nei, avgjort av maktsykt herskerpakk. Hvorfor tror du tusener går i gatene i alle verdens byer om dagen?
Fordi de forlengst har slutta å stole på "forskning", og media propaganda, og dessuten vet hvilke kreftsvulster som egentlig står bak agendaen som ruller ut i alle retninger for å enslave (innelåse) folk med digitalpass - som egentlig er delvis splitt og hersk, delvis storprofitt, delvis psykopati og delvis panikk for å miste den makta de fra før har og neppe ønsker å gi fra seg uten kamp.

Informasjonsmengden tilgjengelig utenfor media er hundre ganger mer enn hva media serverer, og tilsvarende mer troverdig og seriøst.
Strenge straffer for disse galmanns medisinske eksperimentene er hva vi trenger nå, men hvordan går det når hele systemet er rigga mot folket?  Blir spennende tider og trolig blod i gatene. Oppvåkningen er åpenbart enorm, men likevel ikke stor nok.

Kanskje postet jeg denne lenger opp i tråden, men den bør være i nyhetene kommende uker, så det får ikke hjelpe om det blir duplikat.

David Martin-kveld (Rumble-linken er nyest....helt ny, men neppe populær blant plandemikerne)

Dr. David Martin | Exposing the Coup D'Etat & the Plot to Steal America
Published December 11, 2021 27,283 Views
https://rumble.com/vql4ow-dr.-martin.html
https://rumble.com/embed/vnyykq/?pub=he3tj

https://www.bitchute.com/search/?query=david martin expose&kind=video
https://brandnewtube.com/search?keyword=david+martin+
https://www.youtube.com/c/DavidMartinWorld/videos

 

 

Du underbygger bare min argumentasjon. Det du kommer med har ingen substans eller troverdighet, du bruker en finansanalytiker/selvhjelper med lang historie med ekstreme konspirasjon teorier som faktakilde. 
 

Betroz skrev (55 minutter siden):

Slike demonstrasjonstog hjelper dessverre ingenting når 85% av befolkningen følger det offisielle Covid narrativet. Snøballen ruller nå, og konsekvensene vil komme om vi vil det eller ikke. 

Heldigvis!
Heldigvis at avgjørelser blir basert på forskning av eksperter og ikke synsing av ufaglærte. Om en vil drive med cherry picking av uttalelser og forsking så kan en finne støtte til de meste.

Det er mange legitime spørsmål rundt håndteringen av pandemien som bør diskuteres, men denne konspiratoriske menigheten skaper bare støy for de som har fornuftige motargumenter.

fokkeslasken skrev (5 timer siden):

Greit nok. Jeg trodde rett og slett ikke du dro frem selve studiesituasjonen som en vektreduksjonsmetode da det ikke engang ligner på en virkelig situasjon. Hadde jeg skjønt at det var det du snakket om hadde jeg bare hoppet over kommentaren da den ikke er relevant til temaet vi diskuterer.

Ok. Hjelper lite uten motivasjon, da.

Jeg vil sågar ta det lengre og si at kroppslige endringer ikke bare er viktig, men snarere at det er nær på alt. Men dette er altså ting vi langt på vei har kontroll på selv siden kroppen er ekstremt tilpasningsdyktig. Ved å venne kroppen til mindre porsjoner vil den etterhvert også forvente mindre porsjoner. Ved å venne kroppen til at måltider ikke inneholder enorme mengder sukker og salt vil den ei heller forvente dette. Når denne tilvenningen med porsjonsstørrelse begynner å ta tak blir man fortere mett når man spiser, og når tilvenningen med sukker begynner å ta tak vil man holde lengre etter endt måltid før sulten begynner igjen. Sistnevnte vil også drastisk senke trangen etter å spise godteri.

Denne tilvenningen for kroppen vil være en tung og vanskelig tid, men det virker hvis man holder ut. Og for å holde ut må man være motivert nok.

Man kan lære kroppen de utroligste ting hvis man ikke får hodet proppet fullt av utsagn fra folk som sier at dette er noe vi ikke har kontroll på. Tvert imot har vi god kontroll på det, men det krever god informasjon om saken slik at man vet hva man driver med og ikke oppfatter tilvenningsperioden som poengløs tortur.

Og når kroppen begynner å få tilbake et normal forhold til matmengder og sukker/salt -innhold må man være utrustet med kunnskap om at kroppen alltid vil presse på for å få mer, men kampen vil til sammenligning være minimal og innsatsen for å holde matmengde nede vil være intet mer enn en strøtanke. Dette vil selvfølgelig variere mye fra person til person.

Sant nok at det å se det fra forbrukerens side endrer ikke fakta. Men hvis man skjermer forbruker fra de tunge vitenskaplige grunnene blir ikke vedkommende overveldet av hvor vanskelig det er og gir opp på grunn av det. Dette er et tema som helt fint kan forenkles ned i hverdagslige termer som gjør vekttap til en greit og oversiktlig ting man kan gjøre med livet sitt helt uten doktorgrad.

Mulig vi har forskjellige mål med å være i denne tråden, men selv vil jeg altså fortelle folk at det er mulig, du kan få det til, og det er faktisk ikke så forbasket vanskelig som man blir fortalt hele tiden. Dette rett og slett fordi jeg vet at det er et problem for mange at de blir bombardert med informasjon om kroppen i en slik grad at de ikke egentlig hører etter lengre. Jeg mener - hvor mye trenger du egentlig å vite om bilen din for å skjønne at du må fylle bensin og sjekke olje? Det gir mening for deg gitt den informasjonen du har. Sånn er det med slanking også, og jeg tror dypt og inderlig at dersom folk fikk kunnskap som de personlig klarte plassere i deres egen virkelighet så ville de også hatt forutsetninger for å bruke den til noe fornuftig.

Dersom man terper på de faktiske forhold med hormoner og galle og tarmveggtilstand og bakterieflora og magehjernen og insulin osv, da gjør man det bare for sin egen del. Ikke for at man oppriktig tror man gir folk som trenger hjelp det verktøyet de har behov for.

Disse studiene er jo høyst relevante til hva vi diskuterer, der en tar i bruk den fremste kunnskapen vi har. Hele problemstillingen er jo at vi ikke klarer å lykkes slik vi ønsker. Om en da skal diskutere dette så må vi se på hva som er mulig i dag. Hadde studiene vert svært effektive ville videre utvikling av metodene til almenheten vert ønskelig.

Men jeg ser vi havner i tilbake i samme mønster, så jeg tenker vi kan vertfall avklare litt hvor vi står.

Har overvekt-intervensjon i form av opplæring og oppfølging vist seg effektivt? 

Er hovedgrunnen til vektoppgang mangel på kunnskap og viljestyrke/motivasjon?

Jeg lurer mest på om du mener jeg tar feil på hva forskning viser eller om du mener forskningen tar feil?

Vi formulerer vel heller ikke et informasjonskriv til overvektige i denne diskusjonen, at du drar inn hva som er relevant/for mye informasjon til en pasient er en digresjon.

fokkeslasken skrev (1 time siden):

Greit. Jeg aner ikke hva du egentlig mener så jeg kan ikke argumentere for eller imot det. På den ene siden mener du man ikke har mer skyld i overvekt enn kreft og vaner kan ikke endres, og så kan vaner endres og vekt kan gå ned.

Og om du mener man ikke har kontroll på en pille man tar, da har vi ganske forskjellig syn på hva det vil si å ha kontroll.

"Med de metoder som benyttes i dag"? Er det spesielle metoder som benyttes i dag?

Så vidt meg bekjent er (og har vært) metodene at man finner motivasjon for vekttap og finner punkter i dietten (og livstilen) som burde og må endres. Gjøres dette korrekt etter individets situasjon vil varig vekttap være ytterst mulig.

At folk prøver feil ting for å gå ned i vekt betyr ikke at det er umulig. Det betyr bare at de har fått dårlig informasjon. Da ting som piller mot matlyst (som du nevner), diettbrus, lettmat av alle slag, slankepulver, og gud vet hva mer folk finner på for å slippe å jobbe med vanene sine.
Alle disse har samme problem ved at de er til for nettopp den hensikt at man skal slippe å endre vaner men likevel gå ned i vekt - som i praksis betyr at de som velger den løsningen har lyst til å være tynne samtidig som de sitter på rompa og dytter innpå potetgull og sjokolade til krampa tar dem. Men slik er ikke verden. Det er ikke nok å ville være tynn. Man må ville gå ned i vekt. Man må ville gå igjennom den prosessen. For vil man ikke det, da vil man ikke gjøre det nødvendige som kreves for å være tynn. Og der kommer motivasjon inn i bildet. Uten nødvendig motivasjon hjelper ingenting. Kanskje i en kort periode, men vekten vil alltid komme tilbake.

Du glemmer jo totalt å se det fra brukerens side. Det gjelder både slankere og kreftpasienter. Eller mener du kreftpasienter ikke kan få holdbar behandling uten egen doktorgrad? Jeg vil dra det så langt som å si at for en kreftpasient er kreftbehandling ganske ukomplisert. Definitivt vanskelig, men også dertil ukomplisert.

Men du understreker meget godt et poeng jeg gjorde i tråden for veldig mange sider siden om at man blir bombardert med både nyttig og unyttig informasjon, ofte motstridende, og så prøver man seg frem med litt herfra og litt derfra og ingenting fungerer. Etterhvert gir man bare opp fordi det virker rett og slett til å være for komplisert når man må lære seg tunge medisinske temaer for å gå ned noen kilo. Og mat skal telles og lister over E-stoffer må kunnes utenat, og om man ikke har god forståelse for tarmsystemet er man fortapt. Klart at mange da gjerne tar snarveien om apetittpiller og slankepulver, og finner ut at de ikke får det til med det heller. Da gir man opp til slutt.

Men det betyr ikke at det er umulig eller at slanking engang er komplisert. Det betyr bare at i de myriader av ting noen vil selge deg (som apetittpiller, slankepulver og treningsapparater) er det vanskelig å sile ut god informasjon.

Sannheten er at vekttap er ikke så komplisert som man skulle tro (for ellers friske mennesker).

Jeg mener det ikke er selvforskyldt, men jeg har aldri sagt at vaner ikke kan endres. Som jeg påpeker er det flere som klarer det, men for mange er det ikke realistisk. Da mener jeg vi må finne andre metoder, slankeoperasjon er et alternativ, med sine klare ulemper.

Og nei en har ikke kontroll over pillen en tar når det er en blind-studie som jeg påpekte. Da får halvparten narremedisin.

Med metoder i dag tenker jeg først og fremst på vektreduksjon intervensjon i spesialisthelsetjenesten, der livsstil-endring og opplæring er sentrale elementer. Men dessverre har dette relativt dårlige resultater.

Du er veldig fokusert på informasjon og livestilendringer, noe som selvsagt er viktig, men det som vises i forskningen er at vi har overestimert betydningen av dette i mange år. Nå begynner vi å forstå hvor mye kroppslige endringer har å si på verktoppgang etter slanking.

Men jeg forstår virkelig ikke argumentasjonen mot at dette er komplisert. Se det fra forbrukerens side? Det forandrer vel ikke fakta? Månelandingen var komplisert, at den kan forklares enklere til publikum forandrer ikke det faktum.

fokkeslasken skrev (7 timer siden):

Nei. Problemet er at du ikke gjør det. Til å ha bedyret i tråden at ting ikke er svart/hvitt er du ganske kategorisk i dine uttalelser.

Vaner kan styres. Merk ordet kan. Noen er vanskeligere enn andre, men vaner kan styres. Det å påstå noe annet er intet annet enn ren ansvarsfraskrivelse. Å si at man ikke kan kontrollere om man spiser sjokolade hver dag eller ikke er rent sprøyt. Noe som er en vane for mange.

Så du er en determinist eller av oppfatningen av at mennesker er tilstandsmaskiner og dermed uten fri vilje. Det må du jo få gjøre, men vær da klar over at når du sier ting som dette så taler du midt imot hva mange har selv opplevd på kroppen. Da blir det vanskelig å ta deg alvorlig.

Man kan faktisk velge å ikke spise sjokolade hver dag. Men for all del, jeg hører gjerne argumentet ditt for at dette ikke er mulig.

Eller - kanskje jeg vet dette og ikke misforstår.

Selvfølgelig, men det blir litt som å si at man ikke kan si at man er forkjølet uten å være lege. Det er jo så mange fysiologiske funksjoner innlemmet i prosessen at det blir for komplisert.

Det du gjør er kun å dytte lista for aksept så langt ut at den blir umulig å nå for de fleste, og som et resultat av det har du oppnådd ditt første aksiom om at man ikke kan ha kontroll på vaner. Tross alt er de da fundert i så kompliserte ting at man ikke har en sjanse. Absolutt alt kan gjøres så komplisert. Men absolutt alt kan også gjøres hverdagslig.

Kanskje jeg bare har en høyere terskel enn deg for hva jeg anser som komplisert.

Men, ja, jeg vet hva komplisert betyr. Poenget er ikke hva det betyr, men mer at du ikke virker til å tro at et tema kan forenkles ned til nødvendig kompleksitet for et gitt lytter. Problemet virker til å ligge mer der.

Merk at jeg har sagt at en ikke kan forvente å klare endringene om en ikke har forutsetningene for det. Selvsagt er det personer som klarer dette, men de har andre biologiske/miljø faktorer som gjør dette enklere.

Men du nevner determinisme å at dette gjør du ikke kan ta meg alvorlig? Det synes jeg er relativt merkverdig utsagn.

En trenger forøvrig ikke være determinist for se alle fysiologiske prosesser som påvirker om du tar den sjokoladebiten eller ikke. Det er nå medisiner på markedet som reduserer appetitten, resultatet av blind-studien er at det som får dette preparatet går signifikant ned i vekt. Altså en prosess som du ikke har noe kontroll over gjorde det mulig med vektreduksjon.

Så er det viktig å differensiere faktisk forhold, som om vekten er selvforskyldt eller ikke og hva en forteller overvektige. Altså hvilken tilnærming skal en ta til en overvektigperson for at vedkommende skal ha størst mulighet for å endre sin situasjon. Jeg snakker bare om det første.

Når noe  i området 95-70% av svært overvektige personer som slanker seg senere kommer tilbake til tilsvarende vekt så viser det at dette ikke virker.  Da har mange ikke forutsetning for å klare det med de metoder som benyttes i dag.

"Weight loss is a complex trait that depends on many environmental, behavioural and genetic influences. " Men du må gjerne forenkle det å si det er enkelt. Er kreftbehandling også ukomplisert? Eventuelt hva gjør det komplisert?

debattklovn skrev (3 timer siden):

Vaner er noe vi styrer. Utviklingen av vaner er også noe vi velger. 

Nei og nei.

Om en ønsker å sette seg inn i emne så anbefaler jeg boken "Behave: The Biology of Humans at Our Best and Worst."

Det ligger også en del forelesninger på youtube, blant annet :

fokkeslasken skrev (1 time siden):

Bare fordi ens vaner er en respons på gener og miljø, så er ikke vaner miljø. Klart at om en endrer miljø så vil det være lettere å endre vaner, men å endre miljø er ikke å endre vaner noe mer enn det å endre vaner er å endre miljø.

Det er forskjell på noe som påvirker noe og noe som er noe.

Genetisk disposisjon virker vi til å være enige i, men hvordan er personlig atferd noe annet enn ens eget ansvar?

Det var du som skrev "en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft."
Dersom du mente det var bare en gitt gruppe mennesker eller individuelt så burde du kanskje skrevet det i stedet for formuleringen som utvetydig innlemmet alle.

At det finnes folk som er slave til lotteriet og/eller helt uskyldige i sin situasjon er jeg selvfølgelig enig i. At det gjelder alle slik du skrev er direkte feil.

Nå er det vel forskjell på komplisert og problematisk. Klart det kan være mer komplisert for folk som lider av sykdommer eller har bieffekter av medisiner, men er det virkelig det vi snakker om her?

I det store og det hele er vektnedgang ikke komplisert. Vanskelig, men ikke komplisert.

Ja det er mange grunner for at det kan bli vanskelig.

Hovedsaklig fordi de ikke endrer sine vaner men inntar en unntakstilstand. De tar krafttak, og øyner enden av tunnellen. Når de når enden avsluttes unntakstilstanden og vekten kommer tilbake. Der de aller fleste feiler er i å skape seg en ny normal. Og der kommer opplæring, informasjon og motivasjon inn i bildet. Og det må være mulig uten at folk skal rope opp om hets med en gang.

Problemet med disse argumentene er at du kategoriserer vaner/viljestyrke/atferd som en abstrakt enhet som du styrer. Utviklingen av vaner og atferd tar utgangspunkt i dine gener som så eksponeres for miljøet rundt, din atferd er alltid  den samme så lenge disse komponentene er identiske. En kan ikke "bryte" ut av disse fysiske forutsetningene, derfor er ikke du selv skyld i overvekt uansett hva som ligger som utløsendefaktorer.

Miljø er er ikke bare noe som er rundt oss det endrer vår biologiske sammensetning hele tiden så du misforstår betydningen av miljø.

Angående vektoppgang etter slanking så er det du skriver ikke hva forskning viser, hovedgrunnen til vektoppgang er komplisert, som involverer svært mange fysiologiske prosesser.

Komplisert : Som inneholder eller omfatter mange elementer, krever innsikt på flere områder for full forståelse. Det er essensens i problematikken.

KriZZ skrev (2 timer siden):

For noe vås😆

Slik som mangel på argument også bare er et produkt av arv og miljø. 😄

Sitat

Blant annet. Derimot er ens vaner det som faktisk teller. At ens vaner er gjenspeilinger av gener og miljø er korrekt (med mer), men vaner kan endres dersom man virkelig vil. Det viktigste verktøyet i så måte er informasjon samt forståelse av informasjonen.

Hva tror du vaner er? Det er ingenting mer en gener og miljø, endringen du snakker om er nettopp miljø.

Sitat

Dette er helt feil og er intet annet enn en ansvarsfraskrivelse. At folk får beskjeder som det du her skriver er grunnen til at folk ikke engang prøver.

Du skriver det er helt feil, men gir ingen motargumenter. Om du er født med genetisk disposisjon eller personlig atferd som gjør at du utvikler overvekt, hvordan er det da din "feil"?

Sitat

Tullprat. Det å miste vekt ved å ta inn mindre enn man forbruker er ikke en "forutsetning" som ligger hos en person. Det er en fysisk umulighet for ellers friske personer at man da ikke går ned i vekt.

Nei, selvsagt er det på individnivå. Virkeligheten er ikke svart/hvitt, inntar du mindre energi en du forbruker så går du ned i vekt, men det er bare en konsekvens ved gjennomføring av individet. Det er lett i teorien ikke i praksis, det viser vel 50år med forskning.

Sitat

Nei, det er ikke komplisert. Det er faktisk ganske ukomplisert. Derimot er det vanskelig. Og da vanskeligere for noen enn det kan være for andre.

En har virkelig ikke satt seg inn i problematikken om en mener dette er ukomplisert. Dette er litt som å si at det uproblematisk å hindre bilulykker, bare ikke krasj. 

Sitat

Det er fordi ens vaner da er så drøye at endring av vanene til noe som skaper brukbar vektnedgang vil kreve en så solid omveltning i livet at få (om noen i det hele tatt) vil kunne klare det.
Da er det mye bedre å sikte på vektstabilitet da det sikrer at man ikke blir større samt at det ofte følger med et større fokus på sunnere kost, som altså er en forbedring enten man går ned i vekt eller ikke. Det er ikke fordi enkelte ikke har forutsetninger for å gå ned i vekt.

Dette er også bare en liten del av grunnen. Vektstabilitet er et alternativ på grunn av liten til ingen signifikant vektnedgang for slankere over tid. Dette har mange grunner slik som.

• Gener
• Hormoner
• Metabolismen
• Insulin
• dopamin
• Såkalt adaptive thermogenesis som gjør det vanskeligere jo mer en slanker seg.

Sitat

Men overvektskirurgi krever også en meget kraftig vektnedgang før operasjon, som jo er noe du sier ikke går an for enkelte. Det kan jo virke som det er motivasjonen som svikter da og ikke genene/forutsetningene.

Det aller fleste klarer den nedgangen, det er vektnedgang over tid som er den store utfordringen. Det aller fleste svært overvektige har flere ganger gått ned mange kilo, men legger dette på seg igjen etter en stund.

Dette var svar til fokkeslasken

Arv og miljø er det som bestemmer om du blir overvektig, en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft. Har en ikke forutsetningene er det ikke realistisk å slanke seg med å innta mindre energi om en er svært overvektig. 

Når den absolutte majoriteten av svært overvektige ikke klarer å holde vektnedgangen over tid så viser dette hvor komplisert det er, dette selv med profesjonell veiledning og oppfølging.

Det er grunnen til at mange taler for å oppnå vektstabilitet heller en vektnedgang, nettopp for så få klarer dette over tid.

Dette er også grunnen til at overvektkirurgi er blitt en viktig del av behandlingen, for dette har dokumentert effekt. 

Budeia skrev (På 30.11.2020 den 10.39):

En kan framholde at det ikke er kriminelt å spise for mye fra den røde delen av kostsirkelen. Men bekymrer det deg ikke at det foretas mange operasjoner som egentlig kunne vært unngått? Hvis kaloririke matvarer ikke hadde vært så lett tilgjengelige. Både med tanke på ressurser i samfunnet, og ressursene til de som betaler privatklinikker. I en del tilfeller krever pasienten varig oppfølging, når det gjelder pasienter som vil ha fjernet overflødig hud. Noen må opereres flere ganger, fordi noe har gått galt eller fordi de går opp i vekt igjen. 

Det er helt sikkert ikke smertefritt å vente på at sårene skal gro etter disse operasjonene. Ser du ikke hvor stort opplegg dette er? I tillegg må det kalles ut ekstra arbeidere når noen må heises ut av sitt hjem fordi de ikke kan komme seg ut gjennom døra. Sistnevnte skjer sjelden i Norge, men det vil vel bli flere og flere tilfeller. Hvis vi følger etter USA i utvikling. 

Det er ingen ønsket situasjon at det er behov for fedmekirurgi, men gitt at problemet er der så må en bruke de beste verktøyene en har. Som i mange tilfeller er kirurgi. 
Men jeg er usikker hva argumentet ditt er?  Er du i mot fedmekirurgi? 

Tror de fleste ønsker en samfunnsendring som gjør at vi får mindre overvekt, men det er komplisert og kommer uansett til å ta lang tid.

Vi er bare kompliserte kjemiske maskiner, å hevede at personer med fedme har lav viljestyrke viser bare en mangel på forståelse om menneskekroppen. Ut fra din biologi og ditt miljø har du enten overvekt eller ikke, med like mye "skyld" som den med arvelig kreft eller den sprøytenarkomane.    Spørsmålet bli hva samfunnet kan gjøre for å øke den statistiske sannsynligheten for at flest personer klarer å redusere overvekten. Da trenger vi kvalitet forskning som følger ulike metoder over tid.

Når viser jo forskning at tradisjonell slanking med kalorireduksjon har så dårlig resultater at mange mener det er uetisk og slanke folk på denne måten. Noen anbefaler at å stabilisere vekten og hindre videre oppgang er mer hensiktsmessig.

Med kunnskapen som er i dag er det kost/nytte intensiv for fedmekirurgi, både for den enkelte pasient, men også for samfunnet. Men ved en for lav BMI så vill dette gi mer negativ konsekvenser en positive. Og det er vel argumentet til de offentlige helsevesenet. 

Baranladion skrev (31 minutter siden):

Det finnes nok ganske god dyrevelferd i Norge, men det finnes også meget dårlig. Kylling og griseindustrien har fått en god del dårlig omtale, blant annet brennpunktdokumentaren om grisefarmene. Kyllingfarmene er vel heller ikke noen hemmelighet at driftes uten særlig omtanke for dyrene

Ja, når det gjelder svin er det litt ymse, vi har en del forbedringer der.
Majoriteten av fjærkre er det etter mitt syn ikke etisk forsvarlig å spise/utnytte slik det er i dag.

Jeg mener det er etisk forsvarlig å spise kjøtt så lenge dyret har hatt ett liv verd å leve.

De er ikke ett krav at det skal ha liv fri for smerte og lidelse, men at deres lidelse/glede regnskap er positivt. Jo mer glede og mindre lidelse jo bedre.

Det er to alternativer for dyret;

1. Det eksisterer og lever. Livets verdi er Glede - ubehag x tid.

2. Dyret eksistere ikke, Livets verdi = 0.

Er regnskapet positiv er det rasjonelle for alle beviste vesen og velge valg 1, er det negativ er valget 2.

I mine yngre dager så jobbet jeg som sykeavløser i flere år, har sett flere gårder en de fleste. Min oppfattelse er at de aller fleste storfe har ett liv verd og leve. Det virker som det er en misoppfatning blant mange hvordan dyr har det på norske gårder, dette kan sikkert skyldes på dokumentarer fra andre land. Enkelte skrekk eksempel fra Norge er unntak heller en regelen.

Dette kan ikke overføres til andre land som vi ikke kan sammenligne oss med. 

Jeg har ikke tatt hensyn til klimautfordringer eller annet dyrehold en storfe.