Gå til innhold

Nicolae

Medlemmer
  • Innlegg

    66
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Nicolae

  1. Det der er en soleklar del av veien. Det er en opparbeidet og planert del av veiens konstruksjon, dette inngår i veibegrepet. Om grunnen er privat eller offentlig eid har ingen betydning så lenge veien er åpen for alminnelig ferdsel. Og siden du unektelig var parkert i krysset er det nok en lovlig ileggelse du har fått.

    • Liker 2
  2.  

    ...det er ikke lov å veksle mellom høyre og venstre felt for å komme raskest mulig frem, sier han.

    I hvilken lov er denne påstanden dokumentert?

    Forøvrig har dette vært en standard prosedyre for el-biler i rushtrafikken der kollektivfelt er tilgjengelig.

     

     

    Den er hjemlet i trafikkreglenes § 12, den står over..

    Det er forøvrig lov med forbikjøring til høyre hvis du kjører i kollektivfelt.

    • Liker 1
  3. Er det skiltet gang- og sykkelvei er det en nok en vei og dermed et veikryss. Det som avgjør om det er inn- utkjørsel eller vei er om den er åpen for alminnelig ferdsel eller ikke. For å være det må det være lov for alle å ferdes der og det må være et visst behov for allmennheten å kjøre inn på veien. Der kommer antall boliger osv. inn i bildet. Om det er kommunal eller privat vei har ingenting å si. Så hvis ikke gang- og sykkelveien ender blindt i en liten husklynge på tre-fire hus er det nok boten riktig rent juridisk. 

  4. Det er ikke noe fasitsvar på slike kryss. Og om veien er privat eid eller ikke har ingen noen betydning for om det er vikeplikt eller ikke, det er mange private veier åpne for alminnelig ferdsel. Hvis det ikke finnes noen rettspraksis på dette krysset fra før av blir det opp til retten og avgjøre vikeplikten. Gateskilt med eller uten hus-numre er en pekepinn men ikke mer enn det.  

  5. Fra Oslo tingrett:

     

     Skiltet gjelder fram til veikryss eller til andre parkeringsregulerende skilt, jfr. forskrift til skilt 552. Når det i denne forskriften er vist til et særskilt område, er parkeringsplass nevnt som eksempel. Det er praktisk å plassere skiltet, eventuelt med underskilt, ved innkjøring til en parkeringsplass, som er et særskilt avgrenset område. Oppmerkede plasser i gate/vei er ikke det samme som et avgrenset område. Det er ellers ikke krav om slik oppmerking, begrunner retten.

     

    Jeg prøver her å opplyse trådstarter, nå har jeg sagt nok til at han kan trekke konklusjonen selv og legger inn årene.. :)

  6. Jo, på de to første plassen er oppmerkingen alene. Skiltet har ingen betydning før der det er satt opp. Dette er nok en feilskilting fra kommunen og mulig noen litt sløve tjenestemenn ville ilagt gebyr, men det ville vært en sikker vinst i retten. Det stilles strenge krav til korrekt skilting, og som det står her er de to første plassene uregulert. Så trådstarter kan parkere trygt, eller hvis han er blitt litt forvirret, parkere et annet sted :)

  7. Det er ikke riktig det Kikkert skriver. Du kan ikke bli ilagt parkeringsgebyr for å parkere på de to første plassene. Veimerkingen her er kun opplysende og supplerende. Fra parkeringsforskriften paragraf 14 har vi at parkeringsgebyr kan ilegges ved bl.a. brudd på skiltforskriften. Skilt 552 med underskilt om brukergruppe gir forbud for alle andre og parkere der. Fra skiltforskriften om 552: "Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre". Skiltforskriftens paragraf 22 nr. 1028 og 1042 gir ikke noe forbud (utenom og parkere utenfor feltet) Du kan også legge merke til at i beskrivelsen av sperrelinjer står det utrykkelig at det ikke er lov og krysse de, altså et forbud. Så det kreves skilting for å reservere plasser for funksjonshemmede og du kan trygt parkere der. Ofte er det også slik at når reguleringer blir endret kan det ta litt tid før veimerkingen blir fjernet. Det er ikke så sjelden man ser handicapplasser i gata uten skilt.

    • Liker 2
  8.  

    Taper du vil du få saksomkostninger på 1000 kr. Du kan godt føre din egen sak uten advokat.

    Tja, dette stemmer vel ikke helt.

     

    Fant dette på domstolsadministrasjonens nettsider.

     

    Småkravsprosess (tvisteloven kapittel 10)
    • Saker etter reglene om småkravsprosess som har vært behandlet av forliksrådet, betales (2,5 R) = kr 2 562. Har saken ikke først vært behandlet i forliksrådet, økes betalingen til (3,5 R) = 3 587

     

    Siden det ikke er tillatt å ta saker mot offentlig myndighet inn for forliksrådet, vil jeg anta at det er den første summen som gjelder. Altså 2562kr.

     

    Så må du nok regne med å betale noe salær for motparten også, om du skulle tape. Det er imidlertid begrensninger her,

    tvistelovens § 10-5 andre ledd

    Når det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter første ledd bokstav d bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum,4 likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 25 000. Merverdiavgift av kostnad som er erstattet etter første punktum, kan erstattes når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

     

    Blir nok derfor fort 5000kr i saksomkostninger hvis du skulle tape. Da tar jeg utgangspunkt i at du selv ikke bruker advokat.

     

     

    Nei. Et parkeringsgebyr er ikke en tvist. Det følger strafferettslig prosedyre. Kommunen tar saken til retten, taper du får du 1000 kr i saksomkostninger.

×
×
  • Opprett ny...