Bgr

En problemstilling som har oppstått med noen bekjente av meg, som jeg har lyst til å høre om noen har tanker om.

I forbindelse med flytting ble det leid en varebil, og dessverre oppsto det skade på denne. Ingen var veldig uforsiktige eller uaktsomme. Sånt kan skje med store biler på trange steder. 

At skaden er oppstått og at leietaker vedkjenner seg (det endelige ansvaret for) den, er uomtvistet. Andre uheldige omstendigheter er at det ble betalt med debetkort og ikke kredittkort, sånn at evt. egenandelsforsikring i kredittkortet ikke blir relevant. Heller ikke får man vel benyttet reiseforsikring siden det var flytting fra et hjem til et annet og ikke ferie-/fritidsreise. Men jeg har ikke den fulle oversikten over hele saken, så denne siden av det kan vi la ligge nå.

Så det endte med at leietaker ble presentert for en regning på ca 20 tusen for skaden. Det var også i begynnelsen litt uklart om dette var i form av direkte dekning av utbedring av skaden eller egenandel. Men i ettertid kan det synes som at beløpet som ble krevd tilsvarer standard egenandel for dette leieforholdet. 

Det man ser nå i ettertid er at hele leieprosessen har vært noe uformell og verken leietaker eller leietakers representant har signert noen kontrakt eller blitt presentert for og fått mulighet til å ta stilling til vilkårene, herunder egenandelen og muligheten til å tegne tilleggsforsikringer som reduserer egenandelen. 

Den som står som leietaker befant seg et annet sted og hentet ikke bilen selv. Det gjorde sjåføren som skulle kjøre bilen til der leietaker og flyttelasset befant seg. Som nevnt ble ingen av dem presentert for kontraktsvilkårene, egenandelens størrelse eller muligheten til å tegne tilleggsforsikringer som reduserte egenandelen. At leiekontrakten ikke ble signert er så vidt jeg har forstått innrømmet av utleier. Ting gikk rett og slett litt fort og uformelt. 

Vi har i ettertid fått se en screenshot av et utfylt kontraktsformular (ser ut som et standard skjema jeg har sett andre utleiere bruke). Og der står det angitt en egenandel som tilsvarer beløpet som er krevd, så da er det vel egenandelen utleier vil kreve inn. Leiekontrakt ble tydeligvis generelt i utleiers system, men ble aldri presentert for leietaker eller leietakers representant og ble aldri signert.

Leietakeren skal selvfølgelig ikke løpe fra ansvaret sitt, men det er fristende å lure litt på om det er noe i denne saken som kan tilsi at utleier ikke uten videre kan avkreve ordinær egenandel når leietaker aldri ble informert om at egenandelen var så høy som det den var. Bør utleier bære (noe av) risikoen ved å ha levert ut bil uten å forsikre seg om at leietaker er informert om og har akseptert leievilkårene? Bør dette gjelde i enda større grad når standard egenandel er så høy som nesten 20k? Bør det da ligge et ekstra ansvar på utleier for å informere leietaker om dette, og gi leietaker muligheter til å revurdere leieforholdet eller gjøre tiltak for å redusere egenandelen? (Ironisk nok er jo oftest problemstillingen den motsatte, utleieselskaper som pusher til dels unødvendige tilleggsforsikringer som kunden ikke tør å la være å tegne. )

Noen tanker?

sedsberg skrev (På 11.11.2022 den 20.34):

Og du blander ikke piggfrie vinterdekk med helårs? Det er to forskjellige typer dekk.

Jeg vet nordlendinger kun regner piggdekk som vinterdekk og alt annet er sommerdekk. Til nød helårs.

Denne kommentaren fikk meg til å tenke: Finnes det egentlig noen allmenngyldig definisjon på hva "helårsdekk" er?

Noen "gretne gamle gubber" utenfor de store byene, som aldri har kjørt på annet enn piggdekk, vil vel fort kalle alt uten pigg for helårsdekk, og inkluderer dermed også såkalte "nordiske piggfrie vinterdekk" i kategorien helårsdekk.

Noen kaller såkalte "kontinentale vinterdekk" for helårsdekk. Disse er jo også vinterdekk, men tilpasset klima/vinterføre i mellom-Europa. 

Er det automatikk i at alle dekk som er merket M+S eller tilsvarende (med eller uten snøkrystallsymbol?) kan kalles helårsdekk? 

Hva med et dekk som Michelin Cross Climate, som primært markedsføres som et sommerdekk, men som har en viss grad av "vinteregnskaper"?

Jeg har flere spørsmål enn svar, men mistenker at hver mann, og særlig hver dekkselger, har sin egen definisjon av helårsdekk.

Mag ne skrev (10 timer siden):

Ja de er ok og står i mange Ford, Volvo, Mini, i tillegg til franske merker. Jeg hadde en bil med en sånn en gang, mye bedre enn Mercedes som jeg har nå hvertfall...  At noen sier det finnes nettsider om problemene med de, ja selvfølgelig, hvor mange motorer som selges i millioner er det ikke problemer med. At du må regne med at bilen er skrot etter 55k km fordi den har sånn motor er bare tull. 

Ja. Vet ikke om denne motoren er verre eller bedre enn andre. Alt dette med soting, partikkelfilter, egrventil, turbo, dyser, u name it, er jo generelle problemer for alle turbodiesel når de blir gamle. Og bare 55k km på 10 år lukter det som flere har kommentert mye småkjøring av, noe som forsterker problemet.

Hadde selv en 1.6hdi som gikk uten feilslag i 13 år og 190k km. Men da var det slutt på de gode tidene og fikk trøbbel med dyser, egr og turbo på løpende bånd. Når turboen røk for andre gang var det på tide å kvitte seg med bilen for litt over vrakpant. 

Så sånn er det vel bare. Ti år gammel diesel er en viss risikosport og dyre reparasjoner kan påregnes uansett merke. 

Har en Ford focus 2014 1.0 125hk som har 205/55-16 som oppgitt "standard" dekkdimensjon. Den ble levert med vinterhjul i 16" og sommerhjul i 17". Vinterhjulene i 16" er imidlertid utslitt.

Så har jeg tilgang til et sett gode vinterhjul fra en eldre ford focus i 195/65-15. Det er jo samme rulleomkrets, og boltsirkel/innpress skal være det samme.

Hadde dermed vært fristende å bruke opp de "gode" dekkene på den nyeste focusen.

Men vil det være mulig å bruke 15 tommers felger på den nyeste focusen? Kan det for eks være at 15" felger ikke går pga større bremseskiver eller lignende problemstillinger og at 16" er minimum? Noen som vet?

zanta skrev (På 23.3.2022 den 15.47):

Minner om Renault Zoe, som fikk 0 (null) stjerner i test hos EuroNCAP. Dette er en bil som er solgt i mange år i Norge, og den selges fortsatt. Kollisjonssikkerhet er ikke tema i punktet som omhandler sikkerhet for bilen, og er heller ikke nevnt i brosjyren.

Og i 2013, da Zoe var ny, fikk den 5/5 stjerner. I 2021 fikk den 0/5. Mye av det sikkert pga. fravær av hjelpesystemer som ikke var vanlige i "hverdagsbiler" i 2013, men som har blitt vanlig nå. EuroNCAP er altså et bevegelig mål, sånn at det er nytteløst å sammenligne biler som er testet på forskjellig tidspunkt. Best mulig kollisjonssikkerhet og kontinuerlig utvikling er selvfølgelig en bra ting, men skulle man målt opp mot dagens vurderingskriterier, så hadde de fleste bilene vi kjørte rundt i for ti år siden fremstått som livsfarlige....

Blir ikke denne sammenligningen med "ekte biler" og den påfølgende harseleringen med dette kjøretøyet noe malplassert? 

Er ikke greia at dette er en mopedbil med maksfart 45 km/t? Og slike biler finnes fra før og er ingen nyhet. Bare at denne er elektrisk i stedet for å ha forbrenningsmotor. Og til sitt bruk har jo sånne kjøretøy hatt sin lille nisje. 

Men å framstille den som et alternativ til en fullverdig bil blir ikke det feil og urettferdig ?

Cocola skrev (4 timer siden):

Det var der han skrev. Du skrev det bare mer komplisert.

Eller mer utfyllende og presist. Innbilte meg i min naivitet at jeg tilførte noe ekstra. Men jeg kan ta feil. Det har faktisk skjedd før ?

Zash skrev (15 timer siden):

Ja. Det kan være flere eiere (medeier) av en bil. 

Kjøretøyet vil alltid ha en hovedeier. Denne kan være enten en fysisk person (identifisert med norsk personnummer eller D-nummer) eller en juridisk person, dvs. bedrift eller organisasjon (identifisert med org. nummer.)
I tillegg er det mulig å registrere en medeier.

Så svaret er nok at et kjøretøy i de fleste tilfeller vil ha bare en eier, men at det i noen tilfeller kan være to dersom man inkluderer medeieren.

 

Hei alle.

 

 

Jeg skjønner ikke hva det mekles om her.

 

Ved et trafikkuhell vil partenes forsikringsselskap avgjøre hvem som har skyld. Skyldig part betaler den andres utgifter.

 

Foruten egenandel på forsikringen, vil skyldig part ikke få utlegg til den andre parten. Det er hva ansvarsforsikringen skal dekke. 

 

Hvis skyldig part ikke har lovpålagt ansvarsforsikring, har forsikringsselskapene en felleskasse som vil utbetale erstatning til skadelidte. Og skyldig part vil få et regresskrav fra felleskassa.

 

Jeg kunne skjønne saken om den gjaldt "felleskasse" mot skyldig part.

 

Jeg kan ikke skjønne hvorfor partene skal forsøke å løse dette bilateralt. Man har forsikringsselskap til slikt.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: edcb1...438

 

Satt akkurat og tenkte på akkurat det samme. Var vanskelig å få tak på hva slags mekling dette var og hvem som hadde kalt inn til den.

For som det helt korrekt står over. Ved et trafikkuhell er det forsikringsselskapene som behandler saken og fordeler skyld, dvs. hvem av partenes forsikringsselskap som må dekke skadene, evt. at det blir skylddeling. Det går ikke fram at TS sitt innlegg hvordan forsikringsselskapene har konkludert mht. skyld.

Blir bare spekulasjoner, men er greia at mopedisten prøver seg på å kreve noe mer enn det han får dekket gjennom forsikringen, for eks potensiell arbeidsfortjeneste som gikk tapt den sommeren?

Og dersom denne damen har kjørt så uaktsomt at det skulle være grunnlag for å reagere med straff og/eller førerkortbeslag, så er det politiet som må ta initiativ til det. Det går heller ikke fram om saken har vært etterforsket og vurdert av politiet, normalt blir jo politiet involvert når det er en trafikkulykke med personskade.

 

Finnes også et fritak for kjøpsheving som kanskje er mer relevant. (Lang paragraf i lenken, men scroll ned til pkt 9)

https://lovdata.no/forskrift/1986-07-02-1430/§6

   

 

Skal korrigere/supplere meg selv littegrann. Egentlig er vel kanskje begge fritakene relevant på hver sin måte? Fritaket for kjøpsheving tilgodeser kjøperen, sånn at kjøper slipper å betale omreg.avgift på en bil han leverer tilbake. Men selger må vel benytte seg av 2 måneders fritaket for å unngå omreg.avgift når bilen registreres tilbake på ham?

Som nomore har linket til: De fleste får automatisk fritak i selvbetjeningsløsningen for bl.a.: "Kjøretøy som har vært registrert på samme eier to måneder eller mindre".

 

Så lenge dette ikke er en feil som har dukket opp tidligere eller som du har kjent til, så har han i og for seg ikke rett til å heve kjøpet. Men det kan kanskje være greit å slippe bråket, men omreg.avgiften som han har betalt får han kanskje dekke selv?

Finnes også et fritak for kjøpsheving som kanskje er mer relevant. (Lang paragraf i lenken, men scroll ned til pkt 9)

https://lovdata.no/forskrift/1986-07-02-1430/§6

Det er vel ikke uten videre lett å si hvilket land i verden som har "verdens dyreste biler". Noen har nevnt eksempler ovenfor. Det finnes sikkert flere eksempler. Husker ikke hvilket i farten, men mener å ha lest om i hvert fall et land i Asia som hadde helt ekstreme avgifter på importbiler for å beskytte egen bilindustri.

Men for å holde oss til sammenligningen mellom Danmark og Norge: Begge landene har hatt rykte på seg for å ha dyre biler og høye avgifter i form av engangsavgift på biler. Hva som er en dyr bil eller høye avgifter kommer jo an på øyet som ser og hva man sammenligner med. Men sammenlignet med for eks Sverige og Tyskland som ikke har engangsavgift, er biler betydelig dyrere i Danmark/Norge. (Ser bort fra den spesielle norske tilnærmingen til elbiler i denne omgang.)

Men det er noen hovedtrekk som skiller engangsavgiften i de to landene.

I Danmark er engangsavgiften verdibasert, Dvs. at avgift beregnes med en %-sats av bilens verdi. Og avgiften er progressiv (som beskatning ofte er), %-satsen blir høyere på dyre biler enn på billige biler. Det har bl.a. den konsekvensen at de eneste (fossile) bilene som blir billigere i Danmark enn i Norge er de aller billigste, type mikrobiler som Toyota Aygo/VW Up osv.

Mellomstore og store biler kan være betydelig dyrere i Danmark enn i Norge. Jeg vil tro at avgiftssystemet er en bidragsyter til at småbiler selger betydelig bedre i Danmark enn i Norge.

I Norge gikk vi over til tekniske avgiftsgrunnlag en gang på 90-tallet. I dag er det CO2-utslipp, NOx-utslipp og egenvekt som bestemmer avgiften. Tidligere var sylindervolum og motoreffekt inne i beregningen, men er nå tatt bort.

Det hadde bl.a. den effekten at de aller dyreste bilene ble en god del billigere i Norge. Man fikk ikke de ekstreme utslagene som en progressiv verdibasert avgift hadde. På mange måter kan man si at den norske engangsavgiften er premium merkenes beste venn. I motsetning til den danske avgiften er ikke den norske lenger noen skatt på "luksus". 100g/km CO2 fra en BMW beskattes likt med 100g/km CO2 fra en Dacia. Så de typiske billigmerkene som selger mye nedover i Europa vil slite i Norge fordi avgiftene vil jevne ut noe av prisforskjellen til mer eksklusive merker. En annen konsekvens er at jeg vil tro at det bidrar til at norske bilkjøpere kjøper meget velutstyrte biler sammenlignet med andre land. Utstyr som gjør bilen dyrere påvirker ikke avgiften som det ville gjort med en verdibasert avgift. Den typiske "Norgesbilen" har jo gjerne hatt (liten) dieselmotor som gir lav CO2 og tidligere lav effektavgift, men høy utstyrsgrad.

Hvis det er så enkelt å oppdage så burde selger ha informe

Nja, hvis alle som selger en brukt ting skal liste opp i stor detalj alle småbulker, skrammer, slitasje osv. for alle sider og funksjoner av produktet hadde det blitt fryktelige lange annonser.

Er noe med balansen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt. Selger bør opplyse om det han vet, som er viktig og som kanskje ikke er lett å avdekke uten en nærmere teknisk inspeksjon. Men for eks nøyaktig hvor mange mm mønsterdybde det er i dekkene kan jeg godt innrømme at jeg kanskje ikke ville tenkt på som viktig hvis jeg skulle legge ut en gammel bil på Finn. Det er det enkelt og fullt mulig for en interessert kjøper å spørre om eller konstatere ved selvsyn. Jeg vil si det er en sløv kjøper som bare vet at det følger vinterdekk med, men som verken har spurt om tilstand eller sjekket dem selv før kjøp. 

Det du har foretatt deg her hadde i alle fall vært mat servert på sølvfat for advokatene i min fagforening.

 

Hvorfor er han forresten illojal? Dette er en drøy påstand. Om dette ikke er noe du kan bevise at han er, noe som virker sannsynlig ettersom han fortsatt arbeider hos dere, råder jeg deg til å slutte å omtale ham som det men opptre som den profesjonelle aktøren det er meningen at du skal være.

 

 

 Ja, det at det finnes slike arbeidsgivere er faktisk en påminnelse om at det fremdeles trengs fagforeninger.........

Kan ikke se at du har noe å klage på her. Du har selv undersøkelsesplikt før kjøp.

Tiltredes. Sliter med å se at TS har en så veldig god sak eller har blitt "lurt" på noen måte. Ingenting av de manglene han anfører er ting som er oppsiktsvekkende eller upåregnelige på en 9 år gammel bil. At selger som de fleste andre bruker typiske salgsfloskler som "meget pen" og "godt vedlikeholdt" kan man jo ikke ta som noe bevis eller bekreftelse på en perfekt og plettfri bil. Jeg hadde i beste fall tolket det som at selgerens subjektive mening var at han hadde et pent eksemplar ift. alder og kjørelengde mv. Noe mer kan man ikke legge i det. Og tilstanden til eksteriør og dekk er jo verdens enkleste ting å bringe på det rene ved å se på bilen før man kjøper.

Høres legitimt ut dette. Ingen ukjent problematikk på denne motoren. Det disse motorene er enda mer kjent for er turbohavari pga lavt oljetrykk pga sot i oljen. Så om ikke årsaken til turbohavariet er ordnet, kommer turbo til å ryke ila kort tid. Ikke helt uvanlig at biler med denne motoren blir vraket når de er 10-14 år gamle. Hvor holder du til?

Hehe, ja, det var nok det turbohavariet som fant sted i fjor sommer. Selv om bilen formelt sett fremdeles er registrert på meg, så er det et annet familiemedlem som disponerer bilen i det daglige og står for det meste av vedlikehold, så jeg kjenner ikke alle detaljene. Men det som skjedde var i grove trekk at motorlampa begynte å lyse og motoren gikk i nødmodus. Et verksted konstaterte at EGR-ventil måtte byttes, og familiemedlemmet iverksatte det. Nedturen var at umiddelbart etter avhenting på verkstedet inntraff nødmodus igjen. Inn på samme verksted som konstaterte turbohavari. I teorien kan vel turboen ha røket på veien hjem fra verkstedet, men de var nå i hvert fall veldig lei seg for at de ikke hadde sjekket turboen før de anbefalte bytte av EGR. Så de kom opp med en isolert sett veldig god pris på bytte av turbo, så da ble den også byttet. Men jeg kjenner ikke til nøyaktig hva mer som ble gjort eller ikke gjort. Mener å ha lest/hørt noe om en oljeledning og/eller oljesil som går tett og forårsaker turbohavari(?)

Det er jo for øvrig skikkelig fortærende når sånne verkstedutgifter kommer stykkevis og delt sånn at man ender opp med å kaste inn penger på ny rep. for at ikke de pengene man brukte på forrige rep. skal være bortkastet. Hadde behovet for bytte av EGR og turbo blitt presentert samtidig hadde det nesten helt sikkert betydd kroken på døra, og vraking eller salg til oppkjøper/handyman for en symbolsk sum. Når det kom i to omganger måtte man liksom bare bite tenna sammen og kjøre på videre.

Men etterpåklokskap er verdens eneste 100% eksakte vitenskap

BTW: Holder til i nærheten av Oslo

Har en Peugeot 307SW 1.6 HDI 90hk 2006 kjørelengde 190 tusen km,  som har begynt å vise symptomer på dårlig trekkraft. Særlig er det merkbart når man kommer opp i fart på landevei/motorvei. Så det er ganske åpenbart at turboen ikke lader som den skal.

Ingen varsellamper lyser og driftstemperatur er normal. 

Et verksted har lest ut følgende feilkoder:

P1351 - Denne skal ha med gløding/glødeplugger å gjøre, og er kanskje ikke relevant for dette problemet(?) Har så langt ikke hatt startproblemer uavhengig av utetemperatur.

P0299 - Denne feilkoden skal indikere manglende ladetrykk.

Verkstedet mener at mest sannsynlige årsak er en defekt turbotrykk reguleringsventil (i hvert fall det verkstedet kalte den på sin faktura). Mekanikeren gir uttrykk for at dette er en vanlig feil på motortypen, og mener det er sannsynlig at feilen ligger her. Har fått antydet en pris på ca. 4000 kr for bytte av denne ventilen.

Men selvfølgelig tør de ikke være 100% sikre på at dette vil løse problemet fullt ut og at det ikke finnes andre underliggende problemer. Men at denne ventilen uansett må byttes først for å komme videre.

Kan for øvrig nevne at EGR-ventil og selve turboen ble byttet i fjor. (Samme mekaniker mente for øvrig at turboen var OK, og at det ikke var den som hadde havarert.)

Usikker om man skal gå videre med å bytte denne ventilen, eller man skal sette strek for denne bilen som uansett var planlagt byttet ut snart nå.

Så noen med kjennskap til og erfaring med motortypen og denne typen feil og feilkode, og som har noen tanker om sannsynlighet for forskjellige årsaker og nødvendig utbedring? Evt. tips om andre problemer man bør se etter før man bestemmer seg for veien videre?

Det er nok flere enn du tror. Mange velger Bærumsskilt når de kjøper ny bil siden den da blir verdt mer når de skal selge den brukt.

Og noen høyrevridde og pengesterke elementer i Bergen har jo vært livredde for å få SV-skilter på de fine og dyre bilene sine.....

Jeg er for øvrig på en måte enig med trådstarter i at ZZ er litt småharry. Ser man en sånn bil tenker man automatisk at det er 2% sjanse for at denne bilen opprinnelig var hjemmehørende i Finnmark, og 98% sjanse for at eieren av en eller annen uforståelig grunn synes det er kult med sånne skilter. Synes all sånn tilpasning, enten det er å velge ZZ, unngå SV eller se ut som man kommer fra Bærum er bortkastet energi. Et reg-nummer er et reg-nummer. Men nå høres jeg sikkert fryktelig tørr og kjedelig ut.......

Det er vanlig å spesifisere intervallene på kjørelengde og alder. Altså det som kommer først. Gummien både slites ved bruk og forringes ved alder. Konsekvensene ved reimbrudd er ofte så store at det ikke er verdt å gamble.

Det er korrekt at det normale er at det er angitt skiftintervall både i alder og km, dvs. det som kommer først. En av mine biler hadde for eks 10 år/240.000 km internasjonalt, men 5 år/120.000km i Norge pga. såkalt "ekstra krevende driftsforhold". Akkurat den forskjellen illustrerer vel at dette ikke er noen eksakt vitenskap. Produsent/Importør setter vel gjerne anbefaling som er såpass konservativ at den i de aller fleste tilfeller er innafor. Jeg hadde kjørt den bilen såpass lite etter 5 år at jeg ventet litt til, byttet etter 7 år og 90k km. Og det gikk bra. Men etter såpass lang tid som 10 år hadde nok jeg byttet for sikkerhets skyld selv om bilen var kjørt lite.

Men det stemmer faktisk at noen VAG-biler har skiftintervall bare på km og ikke på alder. Jeg har selv et familiemedlem som har en 2008 1.9tdi, og der er det kun km. Bilen er altså 11 år gammel, men kun gått 70k km (pensjonistkjørt). Eieren har spurt sitt merkeverksted, og de viste til at det skulle skiftes på 150k km (tror jeg). Da han konfronterte dem med at med hans årlige kjørelengde ville dette rent teoretisk inntreffe når bilen var mellom 20 og 30 år gammel ble de flakkende i blikket, og noe klart og entydig svar på hvorvidt/når han burde skifte reima, ville de ikke gi.

Verksted nr. 1 svarer nok ut fra en generell betraktning om at reimer som er 10 år gamle uansett bør skiftes for sikkerhets skyld. Mens verksted nr. 2 sannsynligvis holder seg slavisk til angitt skiftintervall for den motorvarianten. Begge har altså på en måte rett. Hvor lenge man skal ta sjansen på å kjøre før man bytter er jo et valg TS bare må ta selv. Men jeg tror som sagt innledningsvis det er på tide å bytte nå uansett.

Jeg skal kjøpe en familiebil til 200.000 - 300.000, BMW eller Mercedes Benz. Spørsmålet mitt til dere er hva er mest gunstig å gjøre med tanke på å sikre lavest mulig eie kostnader? Å kjøpe en 5 år gammel bil uten nybilgaranti eller en 2 år gammel bil med nybilgaranti?

 

Den 5 år gamle bilen blir en høyere modell enn den 2 år gamle. Til en eksempel en 5 år gammel bmw X3 vs en 2 år gammel bmw X1.

 

Tanken min om jeg har mer å spare på å kjøpe en eldre bil som har hatt den største verditapet, istedenfor å kjøpe en nyere bil som har fortsatt mye verditap igjen.

 

I tillegg er tanken min er at med en eldre bil er man eksponert for dyre reparasjoner og med en nyere bil er man beskyttet med nybilgaranti. Men selvfølgelig man betaler indirekte for denne nybilgarantien i form av verditapet.

 

Hva syns dere gir lavest mulig eie kostnader?

Basert på egne (noen av dem ganske dyre) og det jeg har hørt/lest om andres erfaringer hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe 5-6 år gammel bruktbil. Nesten så jeg har en mistanke om det er det minst lønnsomme tidspunktet i en bils livsløp å kjøpe den på. Bilen er fremdeles relativt sett ganske dyr, men nybilgarantien er ute og reparasjonsbehovet begynner å melde seg. For eks så har jeg erfart flere ganger med biler av forskjellige merker at EU-kontrollen etter 6 år blir den dyreste av alle EU-kontroller. Da må gjerne veldig mye slitedeler byttes for første gang. Mens det senere i bilens livsløp jevner seg mer ut sånn at ikke alt kommer på en gang.

Så jeg tror man enten burde kjøpe en nyere bil, dvs. legge mer penger i selve kjøpet eller gå ned til en billigere modell sånn som ts vurderer her, eller kjøpe en eldre og billigere bruktbil. Selvfølgelig kan alt gå i stykker på den eldre bruktbilen også, men da har man tatt høyde for det gjennom å betale mindre for bilen, og vil heller ikke oppleve den samme skuffelsen og forventningsbristen når reparasjonskostnadene kommer.

Man kan fort få 5-12% rabatt på nybil om man pruter, litt avhengig av modell og pris selvsagt. Men min mistanke er at forhandlere bruker innbytte kampanjer som middel for å gi kunder mindre eller ingen rabatt. 

 

Ville derfor bedt om tilbud fra minst en annen forhandler (uten innbytte) for å sammenligne. 

Sannsynligvis noe i det.  Ofte er det jo mulig å prute seg til rabatter eller tilleggsutstyr-/tjenester whatever. Så ofte regner nok forhandlerne inn rabatter de uansett hadde kommet til å gi i sånne innbyttekampanjer.

En annen variant jeg for øvrig så nylig var at man kunne få minimum 30k i innbytte eller 20k i servicegavekort. Om 30k for innbyttebilen eller 20k i gratis service er mest verdt vil jo være forskjellig fra kunde til kunde. En sånn innbyttekampanje vil være gunstig for noen. Dvs. hvis man har en gammel bil med markedsverdi godt under innbytteprisen, og man uansett har lyst til å bytte den ut. Jeg prøvde faktisk å få et familiemedlem til å benytte en sånn kampanje for ca. 1 år siden. Vedkommende hadde en bil som maks var verdt 10-15k i utsalg i sin daværende tilstand. EU-kontroll var nært forestående og noen 2'er feil som får tusenlappene til å rulle var som alltid påregnelig, både sommer- og vinterdekk var på siste sesong, der ville det renne på 7-8 tusen, osv osv. Så i det konkrete tilfellet tenkte jeg dette var en gylden sjanse til å få godt betalt for det gamle skrotet og få seg en nyere kurant bruktbil. Men vedkommende syntes ikke han/hun hadde råd og gammelbilen var jo så bra. Nå ett år senere er det lagt ned nærmere 30 tusen i rep og påkost på den gamle bilen. Først røk det ene og når det var fikset så røk det andre osv. Kunne betalt en del månedsavdrag på lånet til en ny(ere) bil for de pengene...

Må du ikke vise det om bilen er levert originalt med reservehjul ?

Mener å ha hørt/lest noe om dette en gang i tiden. Mulig jeg husker feil, men tror svaret er todelt:

Det er ikke påbudt å ha reservehjul, sånn at hvis bilen vises uten reservehjul, vil ikke det bli anmerket som en mangel.

Men: Hvis bilen vises med reservehjul må for det første selve hjulet være i forskriftsmessig stand (men kan seff være sommerdekk også på vinteren mv.) Og for det andre må reservehjulet være forsvarlig festet, dvs. at bilens festeanordning for reservehjul må være i orden.

Husker det var en diskusjon her en gang om "gammeldagse" 7-setere med løse uttagbare seter i tredje seterad som ligner litt. Hvis setene var montert i bilen på kontrolltidspunktet måtte de være i orden og forsvarlig festet mv. Men det var ikke noe i veien for å vise bilen som 5-seter uten ekstrasetene innmontert.

Det kan kanskje virke som et ulogisk skille, men jeg tror det må bli sånn i praksis. Noen ting får man ikke anmerkning for å mangle i bilen sin, men hvis man først har det så må det være i orden.

Nei, selgers reaksjon er ikke å forvente. Det er helt naturlig å foreta skriftlige henvendelser om saker som fort kan handle om mye penger. Å kreve at du gjør det muntlig gir meg assosiasjoner til et lugubert bakgårdsfirma som ikke har alt helt på stell.

Helt enig med denne kommentaren og andre her. Skriftlig kommunikasjon må da være å foretrekke i en slik situasjon. At selger reagerer såpass negativt på skriftlighet i seg selv sier vel egentlig ganske mye om selgerens profesjonelle og jeg hadde nær sagt intellektuelle nivå. Får noen assosiasjoner av samme type ja...

Har faktisk reklamert skriftlig selv en gang i tiden. Og jeg fikk et både saklig og hyggelig svar som resulterte i en fruktbar dialog der selger kom meg ganske bra i møte. Nå var det en større merkeforhandler, ref. det med profesjonalitet og bakgårdsfirma. Er kanskje ikke så lett å kommunisere skriftlig med et enmannsfirma med 9-års folkeskole og mastergrad fra "livets harde skole"...

Hei , fått en forferdelig lyd i bilen , og etter en kjapp internettdiagnose er jeg ganske sikker på at det er svinghjulet som tar kvelden.. Dette er dyrt, det vet jeg..

Men , hva er normalt, bytter man clutch samtidig med svinghjul?

Har sjekket priser på Autodoc , og blir fortsatt kostbart. Noen tips om andre billige delepushere?

Må nok sette bort bilen på verksted for dette.

Nå er vel bytte av clutch og/eller svinghjul og tilhørende herligheter en typisk arbeidskraftintensiv jobb?  Dvs. delene er (relativt sett) ganske "billige", men det går med mange arbeidstimer også for et profesjonelt verksted. Er vel derfor man gjerne bytter alt når man først har satt i gang en så stor jobb. Det er mao arbeidspengene som utgjør den største delen av kostnaden, og i det store bildet kanskje ikke så mye å hente på å lete etter de billigste delene?

Selv om det trekker ned prisen noe vil det ikke være verdiløst for selger, en noe eldre premiumbil der ting skjer kan fort koste 100k+. Selger man bilen for 2-300k er det selvsagt greit å få avtalt seg vekk fra slikt.

 

Reklamasjon trenger ikke dreie seg om at kjøper har unngått å opplyse, det kan like gjerne være noe kjøper ikke visste om.

Men vil han få solgt en eldre premiumbil til 200k med dette forbeholdet? Må han gi en rabatt på si 50k for å få avtalt seg vekk? Hva er da den mest lønnsomme avveiningen av oppnådd pris nå vs risiko for reklamasjon? Jeg vet i hvert fall at hadde denne bilen ligget ute til 200k, så hadde jeg som kjøper krevd et prisavslag i den størrelsen for å ta risikoen ved å avtale meg vekk fra reklamasjon.

Ad feil som kjøper ikke visste om: Ja, selvfølgelig. Og dette er vel kjernen i at det blir så mye tvist om bruktbilkjøp. Flertallet av bruktbilselgere feilinformerer ikke bevisst om forhold de vet om. Men brukt bil er brukt bil, ting går i stykker når man som minst aner og forventer det. Og hvem skal bære risikoen av selger og kjøper? Begge parter har forventninger om at det ikke skal være dem. Lovgivningen forsøker å balansere hensynet til begge parter, men vanskelig å finne noen generell fasit på hva som er riktig og rimelig.

Edit: Vi skrev begge to "feil som kjøper ikke visste om". Vi mente vel "feil som selger ikke visste om"? Var i hvert fall det jeg tenkte på mens jeg skrev.