dingenogdubben

Jeg taster alltid feil engangskode på første forsøk for å se om den avvises. Anbefales.

On 12/31/2019 at 6:15 PM, hopefulltransmission said:

Takk for svar! Det er nettopp dette jeg har tenkt på. Det blir jo ikke kun lis1 det blir vanskelig å få, men det vil forplante seg nedover i de lavere årene også. Gjøres det ingenting for å prøve å bedre situasjonen? Gjøre lis1 førsteprioritet for de norske? Det kan jo faktisk ikke bli sånn at man må gå «arbeidsledig» i 2-3 år før man får starte på spesialisering, når studiet + spesialiseringen er så lang? Hva skjer om en kvinnelig lege blir gravid i løpet av de årene hun må vente? Ingen rettigheter? Mange er jo i slutten av tjueårene når de blir ferdig på studiet. Nei jeg synes situasjonen er fryktelig håpløs! 

Det gjøres absolutt ingenting. Karakterer også forresten ingenting. Arbeidserfaring eller forskning i form av publiserte artikler. Man tar strøjobber. Ironisk nok kan man være Lis2 vikar før Lis1. Dette er korte engasjement som ikke gir uttelling på utdanningsløpet som spesialist. For foreldrepenger trenger man heldigvis bare å ha vært i jobb. Så lenge man har vært i jobb skal det gå rundt med tanke på å få barn. Det er litt håpløst. Man må forvente å krype en hel del i starten av karrieren som lege. Ikke minst flytte på seg der det er muligheter. Mange stiller sterkt fra før av når det gjelder nettverk. Flertallet har en eller to foreldre som er lege også. Per i dag kan jeg virkelig ikke anbefale å studere medisin til noen. Tar du en master/siv.ing innen whatever på eksempelvis NTNU har omtrent fått deg fast jobb før du er ferdig utdannet. 

18 minutes ago, probedroid said:

Nei, behovet for leger er ikke dekket. Det er ikke antal medisinstudenter som er problemet, det er antall turnusplasser.

I fremtiden, når antall turnusplasser økes og tilsvarer tilbud og etterspørsel; da kan man diskuttere behovet for antal utenlandsstudenter. Pr dags dato trenger staten norge as alle medisinstudenter de kan få tak i.

Jeg synes selv at staten har et spesielt ansvar for de som studerer i Norge. De har tross alt betalt for utdannelsen og alle trenger turnus. Man kan spørre seg selv hvorfor flaskehalsen skal være her. Alle burde være sikret turnus når man har studert i Norge. Det er enklere å ta strøjobber når man først har hatt turnus. Man må ha turnus før man får full refusjonsrett/trygderettigheter. De som studerer i utlandet bør være tvunget til å ta turnus i landet de studerer i spør du meg. 

17 hours ago, hopefulltransmission said:

Hei! Jeg har 68.5 i snitt og håper det er høyt nok til medisinstudiet i Norge til høsten. Men jeg har mange bekymringer som jeg bare ikke klarer å legge fra meg. Det holder meg våken om nettene. Jeg bekymrer meg sånn for alt dette rundt  Lis1. Er det så mange som blir leger at flere av oss utdannes til arbeidsløshet? I USA og England blir jo landets egne studenter prioritert foran studenter fra andre land og jeg vet det ikke er sånn i Norge men har vi mulighet til å ta spesialiseringsløpet i andre land? Jeg hadde vært åpen for det men slik jeg har forstått det er det få/ingen som gjør det? Vet situasjonen er ganske ille allerede nå, så tanken på at det kan være 6 år med leger foran meg i køen når jeg blir ferdig er mildt sagt demotiverende. Jeg kjenner ingen leger, foreldrene mine er økonomer og jeg har dermed ingen kontakter som kan råde meg eller foreldre som kan gi meg jobb etter utdanning. Jeg vil bli lege, tror jeg hadde elsket både studiet og jobben og jeg har jobbet hardt for karakterene akkurat som vi alle har gjort, men jeg kan ikke ha så mye gjeld uten å få jobb. Kan noen av dere som er integrert i systemet råde meg slik at jeg kan ta et mest mulig veloverveid valg til våren? På forhånd tusen takk!

Det er veldig merkelig at vi har det problemet vi har i Norge. Lis-1 er flaskehalsen som du sier. For sommerjobb med studentlisens (noe du må omtrent ha for å turnus med en gang) er det helt enormt mange søkere. Type rundt 30 plasser og gjerne 400-500 søkere. Dette er altså kun sommerjobb jeg snakker om. De som ikke har fått turnus søker på akkurat samme jobb. Det vil hope seg opp. Og nå snakker de om flere studieplasser på vestlandet ved å gjøre Stavanger til ett eget studiested eller da delt med preklinikk i Bergen. Det er helt vilt. I Tidsskriftet (som er åpent på nett) anbefaler jeg deg å lese litt om dette. En ny utdannet skriver om hvor kjekt det er å jobbe som "postlege" mens man venter på turnus, hvor legeforeningen svarer med at disse stillingene må vekk fordi skjuler det reelle behovet for faste skikkelig stillinger som gir uttelling i spesialistløpet. Hvor skal dette ende. Personlig, jeg kommer nok til å trives når jeg en gang kommer på plass som lege, men hadde jeg valgt om igjen i dag hadde jeg blitt sivilingeniør innen IT. Med det sagt er givende å studere medisin. Lærer mye om seg selv, livet osv. 

17 hours ago, digimator said:

Ho saksøkte ikkje, ho sendte faktura for bruk av bildet. Fleire av dei som hadde brukt bildet var nettaviser, som jo definitivt burde ha orden på sakene.

Meiner du at det er feil at fotografar skal få betalt for bruk av bilder?

Fotografer bør få betalt. "Fotografer", nei. 

Det var vel en blogger som hadde noen bilder av noe særnorske kakegreier som hun tjente bra på å saksøke alle som brukte bildet. Sære greier. Mange måter å tjene til livets opphold på .

Triste greier. Norge.... 

Du får allerede fradrag på rentene på lånet via din personlige skatt. 

 

Alle relevante utgifter kan du trekke fra, fellesutgifter, forsikring, kommunale avgifter m.m 

 

Leier du ut møblert vil du også få 15% fradrag for slitasje. 

 

Har du 120k i leieinntekter pr år, og gjerne 40k i fradrag må du skatte for 80k. 

Medregnet skattetrekket for renter er det gjerne under 15k du skatter i året. 

Leieinntektene vil svare til "utgifter", ergo jeg får en kostnad på 15000 på toppen av alt annet. Det spørs om det går rundt da. Evt må bare skatten regnes med i leien på en måte sånn at jeg går i 0 inklusiv skatt. 

Avdrag er jo sparing og ikke en kostnad, ser ikke hvorfor størrelsen på avdragene endrer på hvorvidt det er lønnsomt.

 

Et annet aspekt som jeg mener er mye viktigere er prisutviklingen på boligen etter at du kjøpte den. Har den steget 1 mill i verdi kan du selge den med 1 mill skatrefri gevinst nå, men leier du ut i over ett år må du betale 22% skatt av verdistigningen.

Har boligen derimot fallt i verdi, vil det være lønnsomt å leie ut i et drøyt år for å få skattefradrag.

Ikke lønnsomheten, mer om det faktisk kan gå rundt seinere og hvor stor begrensning det setter på kjøp av bolig nr 2. Boligen fikk jeg billig. Det var et tvangssalg.  

Shit. Da gir det null mening å forsøke å leie ut ja. Tryggest å selge da. Takk for hjelpen! 

Her er en liste over mulige fradrag https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/utleie/utleie-av-del-av-egen-bolig/fradrag/

Det som du bør merke deg er at lån ikke gir noen form for fradrag mtp utleieinntekter.

 

Dersom du velger å kun leie ut i 11 av 12 mnd, får du også fradrag for 11 av 12 mnd. Du bør også merke deg at det ikke nødvendigvis er lovlig å avtale utleie i kun 11 mnd, i hvert fall ikke hvis hensikten er å unngå skatt.

 

Forøvrig er det grovt sett 22% skatt på inntekter - utgifter.

Så hvis jeg har avdrag på 10000 og leien er på 10000, så har jeg 10000 i inntekter? Det kan ikke stemme. 

Hei, 

Jeg vurderer å leie ut leiligheten min seinere når jeg kjøper noe annet. Men det er lån på leiligheten. Forstår jeg det sånn at det er 22% skatt på overskuddet? Jeg forstår ikke helt hvordan regner på fradragene, kommunale avgifter og eiendomsskatt. Summerer man bare alt av utgifter og inntekter (lånet på leiligheten, leieinntekt, fratrekk for eiendomskatt osv) også er det 22% av det man går i pluss som er skatten? Sett over ett år, hvis leiligheten står tom en måned, kan jeg ikke se at jeg må skatte noe som helst da jeg går bare pittelitt i pluss per måned). 

Takk for input =) Dette kan jeg altfor lite om. 

Jeg synes selv pasientene gjerne må få opioider, men dette må komme på rette tidspunkt. Det er ekstremt lett for legen å skrive ut opioider - det er å lage en resept og gi en god smertestillende dose. Det tar bare et par minutter.

 

Men så kommer problemene årene etter. Og det er pasienten som får problemet, ikke legen. Legen er smertefri og kan skrive ut enda mer opioider. Det er en enkel løsning på et komplisert problem, og løsning er (etter min mening) kortvarig.

 

Min personlige holdning er å komme til bunns i hva smerteproblemet er før man skaper avhengighet med opioider hos en pasient. Man behandler alltid med smertestillende i en utredningsfase, men på lengre sikt så skal man ha lagt en god plan for å holde smertene nede. Det kan også være at opioider er helt feil smertestillende medisin i utgangspunktet.

This. Til forbigående smerter i forbindelse med kirurgi/skade og palliasjon er det greit å være raus. Alt annet er komplisert. 

Det blir vel litt som at legevakten ofte krever lisens for å svare telefonen alene om natten. (Som sykepleiere gjør). Men det teller fortsatt ikke som doktorjobb =) 

Jeg vet ikke hvor du studerer, men ofte finnes det gratis alternativer med kort ventetid med psykolog for studenter  

Vekt har mye med struktur og rutine i hverdagen. Hvis man ikke har døgnrytme og ikke har noe å ta seg til på dagtid kan man ikke skyld på kveldsdosen for vektoppgangen. 

Jeg ville forresten også revurdert behovet for medisiner. Viktig å ha god leggerutiner. Eller god søvnhygiene som det også heter. 

https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnhygiene-gode-rad-ved-sovnproblemer

Bruken av kvetiapin på søvnindikasjon er omstridt. 

https://tidsskriftet.no/2018/09/debatt/kvetiapin-brukes-mye

Ville heller ha brukt Vallergan i større dose. Trygt legemiddel. Spørs helt på hvorfor man sliter med søvnen. Du har sikkert forsøkt det uten hell kan jeg tenke meg. 

Denne siden var bra: 

https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/medikamentell-behandling-av-sovnproblemer

Jeg ville lagt opp egen kurs til gulvvarme (og ev annen varme). Da unngår du spenningsdip når termostater slår inn.

Økonomien tillater ikke det. Skulle ha striefornyer og et lampepunkt. Ble total rehabilitering. Fml. Hah. 

20 cm er standard høyde på stikk. 100 cm til lysbryter. Gulv til senter boks.

Oki. Skal ha stikk på vegg ved siden av vinduet høyt oppe (ikke plass over vindu), her kan man vel bare kreativ? 

Det er vel krav om høyde på boksene også?

Er ihvertfall det i industrien, eneste plassen jeg har montert elektrisk (under oppsyn)

 

Har hørt at det er en fordel å ta bilder av veggen før du har på platene, så en ser omtrent hvor rørene går

Jeg tar masse bilder så jeg har selv seinere. Elektrikeren trengte ingenting. 

Ja, har lest litt av hvert om det også i forhold til NEK. Jeg kjører 20cm til senter på stikk fra gulv. Med halvannen boksene blir de også stående. Har ikke helt bestemt hvor høyt dimmerne skal stå. 

Jeg er dessverre konstruert slik at jeg misliker skjøteledninger og løse kabler som slenger. Er fortsatt tynt med innfelte ladere som kun har USB C med moderne ladestandard tror jeg, og alt annet er nok helt ute innen 2-3 år.

 

Mht fremtidig innfelling av høyttalere kan det være en ide å montere avstivningsrammer bak veggplatene og evt bruke annen isolasjon slik at du kan kappe ut med feinsag e.l. og montere høyttalere senere uten å måtte male på nytt. Men det kan bety at du er litt låst mht valg av høytt, og om du ikke vet hva du skal ha osv... Bare en tanke.

Jeg har veldig lyst til å være veldig kreativ, men jeg skal bare bo her i omtrent to år. Greit å begrense seg. Lydplanke til tven får kanskje holde. 

4+3=7

Du skal ha minst 6 og maks 2 av disse kan være europlugg, så du har en europlugg til overs ift. kravet

Det teller ikke som en total rehabilitering, så jeg får gjøre som jeg vil egentlig med antall stikkontakter i følge elektriker.  

Jeg er stor fan av enkeltstikk over hvert vindu. Enten til pendler i fremtiden, eller til julestjerner osv når det kommer i sesong igjen. 

 

Stikk på ca 90cm i nærheten av sofa for de gangene man trenger å lade mobil eller laptop, kan gjerne skjules bak gardin eller settes i samme ramme som en lysbryter. Kan også væra praktisk ifm støvsuging

 

Stikk under sofa hvis man skal ha robotstøvsuger eller trådløs bass f.eks

Jeg har lyst på en sykt strategisk plassert stikk med integrert usb, men jeg er så usikker på hvor den skal være. Derfor legger jeg inn ekstra rør mellom stenderne og kobler til boksene. Supert med en multiboks seinere. Det med høyttalere var ikke dumt altså   

Antar at elektrikeren tar seg av det du ikke har lov til, men når du regner kost på dette bør du kanskje plusse på litt for tykkere ledninger og opp et hakk med amperen i sikringsboksen din?

Elektriker skal koble til ting, også selvfølgelig den biten inni sikringskapet. Jeg fikser spotkasser, bokser og legger ferdigtrekt rør med 2,5mm2. 

Det er vel ingen som legger annet enn 2,5 mm2 og 16 A i dag?

Mitt inntrykk. Jeg skal ha gulvvarme på samme kurs, men det blir bare ca 900w. 

Det er påbudt med 6-veis bak tv, i tillegg til 2 uttak (dobbel stikk) per påbegynt 4m2 areal.

Ved rehab også? Elektrikeren skrev bare opp 4-veis. Skal ha en euro med tre plugger, og to doble samt en til nettverk. 

Hei, 

Jeg skal legge opp alt nytt i stuen, inkludert tak. Jeg legger så mange stikkontakter at jeg skal klare å legge et ekstra K-rør mellom hver eneste stender koblet til "nærmeste boks" sånn at jeg kan legge til ting siden ved å bruke multiboks/tabbeboks. Må nesten møblere ferdig før jeg ser mer. Hva bør jeg fikse? Skal ha fire veis bak tv. Lite rom egentlig, så det blir med fire spotter i taket. Hva annet? Andre forslag til lure ting? Jeg legger godt med rør alle veier sånn til etterpåklokskap. 

=) =) 

Hvis det ikke på noe som helst vis er tinglyst bruksrett på balkongen bør du stå forholdsvis sterkt her.

Ingenting er tinglyst i grunnbøkene utover selve seksjoneringen og balkongene er i følge kommunen fellesområde. Sikker på det selv om det "alltid har vært sånn"? Jeg tenker å foreslå at alle har rett på balkongbiten som går utenfor egen leilighet. Det er kjipt for naboen syns, jeg gruer meg til å ta det opp egentlig, men sånn er det.

Samtidig mener jeg at sameie og seksjonene som helhet er mest tjent med å ha det sånn. Jeg tenker at leiligheten til naboen ikke synker noe særlig i verdi da 2/3 balkongen er foran leiligheten deres. Sykt spent på hvordan det kommer til å utfolde seg.  

Enda mer info etter googling: 

https://www.kartverket.no/eiendom/saksbehandling/veiledning-og-kurs/Rundskriv-for-Tinglysingen/12-Eierseksjoner/123-Sarskilte-rettigheter-i-seksjonert-eiendom/

Det ser ut som at løsning er reseksjonering hvor balkong inkluderes, usikker på om det går som uteareal når det er oppe i luften. Dette vil vel gi en verdiøkning på seksjonene at dette blir formalisert. 

Har du også dør ut til denne balkongen, så evt disponering vil være problemfritt rent praktisk?

 

Personlig ville jeg nesten trodd en slik balkong i seg selv grenser til å bryte naboloven, det er jo definitivt til vesentlig ulempe for deg at de kan oppholde seg direkte utenfor ditt vindu uten noen "buffersone" på et par meter..

 Nei, vi har bare et veldig stort vindu. 

Jeg har pratet med kommunen. Det viser seg at når leilighetene ble seksjonert på papiret ble ikke balkongene fordelt. De tilhører sameie, antagelig fordi har vært og er rømningsvei. Saken stiller seg nå helt annerledes. Ingen av seksjonen har papirfestet rett til balkongene sine. Skulle man ha gjort dette må man seksjonere enhetene på ny i hele huset. Gleder meg til neste sameie møte. 

Haha, ja, plan B er speilfolie som hindrer innsyn på fine dager. Fjerning av vinduet er ikke aktuelt. Hvis vi lykkes med å gi naboen et bud, hva skjer videre juridisk. Må vi skrive en avtale oss i mellom som så tinglyses på begge leilighetene? Eller må det tinglyses på hele huset? Kanskje en advokat bør være involvert? Kan naboen faktisk selge deler av balkongen sin, det er også et rimelig spørsmål? 

Etter litt ettertanke: 

• Vi kjøper bruksretten til balkongen (ikke eiendommen den utgjør). Hva vil det si i praksis? 
• Bør vi undersøke grunnboken med tanke på den opprinnelige seksjoneringen og hva som står der om leilighetene og hvilke av de som fikk tilhørende balkonger? (Trumfer det vi tinglyser som står i seksjoneringspapirene?)