piemouri

I dagens samfunn er jo hverdagen hos mange preget av en enorm mengde informasjonsflyt på tvers av flere medier, enten det er i sosiale medier, nyheter m.m. Etter å ha kommet "opp i åra", har jo man på sett å vis blitt mer restriktiv med innhenting av informasjon, alt etter om man vil ha agurknytt, fakta, influenser-meninger e.l. og jeg ender opp med å stille spørsmålet; Hvordan ville vår persepsjon av verdenssamfunnet og alt det innebærer vært dersom man ikke hadde vært i noen som helst grad påvirket av media, og i hvilken grad har media påvirket våre beslutninger i hverdagen? Til syvende og sist har jeg som enkeltindivid, veldig liten påvirkning på det meste som skjer i verden, og jeg velger desto færre "kamper" å kjempe, enten det er i skriftlig form, eller verbalt, med mindre det er noe jeg kan påvirke i noe jeg mener er til det bedre. Men, i hverdagen omgår man i mange tilfeller mennesker som har sine historier og meninger, og jeg føler til tider at jeg faller ut av nesten en hver diskusjon fordi jeg ikke engasjerer meg - som sagt, siden jeg ikke engasjerer meg i saker som jeg direkte kan påvirke. Da faller jeg tilbake på at mye av grunnen til min rådville oppfatning er at det finnes så mye av så mye i dag, at jeg har resignert. Noen som kjenner seg igjen?

Ut i fra det du skriver, kan det virke som om din egen forakt sitter på et dypere nivå enn at det skal/kan fikses ved å få en "drømmekropp"? Nå er jeg noe eldre, og stiller meg sammen med PanserJohan og kan si at jeg har det bedre enn noen gang. Av mange grunner, men mye pga. at selvforakten har forsvunnet, litt etter litt de senere årene. Funnet gleden i mye, igjen. Men, det tar tid. Litt usikker på om du er ute etter treningsråd eller psykologiske råd? Et generelt råd er å se på hvor du ønsker å være, om noen år, om noen måneder, og del ønskene/målene opp i så små fraksjoner du selv føler du kan mestre, og er noe du genuint ønsker (vær helt ærlig med deg selv). Er drømmekroppen svaret på ditt gode liv? Hva er drømmekroppen? Hva skjer når du har nådd "mål 1, drømmekroppen"? Vil du fortsatt ha selvforakt, selv med en finere kropp, eller vil du trenge mer? Hva da? Noen velger jo trening som livsstil, ikke noe galt i det, og trening trengs, og gjør godt, men uten å skrive et langt svar her så mener jeg, av erfaring at å jobbe med det mentale aspektet av det gir mer gevinst over tid, enn om kroppen formes til et visst punkt. Start i det små. Er det genuint gøy, kommer motivasjonen av seg selv. En start med små doser av glede kan over tid overvinne en spiral av negativitet. Lykke til.

Nick Pope har gjort en god figur og holder en bra statistikk så langt, men her tror jeg Erling trekker det lengste strået. Vel fortjent at Martin også er nominert.