kenny

Kan være at kjøleløsningene er noe av de samme ja. Men S7010 har jo Pentium M 735 1.7 GHz prosessor, som neppe genererer like mye varme. Har lest litt rundt på nettet bl.a. annet her og er begynnt å bli litt skeptisk. Hvordan er varmeutslippet på Core 2 Duo T5600 vs. T7200 mon tro? Wikipedia sier at modellene er designet for å takle like store mengder varme (34 W), men ikke noe om det faktisk utslippet. Kan vel gjøre en del triks for å få nedjustere viftestøy, som nedklokking, undervolting etc. men vil helst slippe dette..

Skal ha ny pc som skal brukes til sommerjobb, og kanskje også på lesesal utover høsten. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å velge FSC LifeBook S7110. Jeg lurer på om noen med direkte erfaringer kunne si noe om støynivået til denne? Kan den brukes i stille områder uten å virke sjenerende på andre? Jeg hadde tidligere en Zepto Znote 2002 som ikke oppfyllte dette kravet. Kan noen også bekrefte at skjermen er av den 'matte' typen, dvs. ikke reflekterende som på blant annet HP Pavilion. Takk.

Hvordan tror du AI vil utvikle seg?

Jeg tror AI må utvikle seg ved hjelp av en prosess som vi selv ikke vil forstå. Altså må den utvikle seg mer eller mindre på egenhånd, der mennesker fungerer mer som tilretteleggere og lærere. For liksom inget system mindre komplekst enn jordens faktiske overflate, atmosfæ??re, hav osv. kan si noe med 100% sikkerhet om væ??ret vil vi ha store problemer med ?? forstå?? hvordan hjernen fungerer til det fulle. Store nevrale nett er jo et eksempel på dette, vi forstår jo de underliggende prinsippene men det er vanskelig å få oversikt over den helhetlige flyten i nettet. AI slik den er i dag er mer en simulering av intelligens; mye søking i løsningsrom. Jeg tror AI er avhengig av en mye større grad av parallellisme enn det datamaskiner kan tilby i dag. Datamaskiner er imidlertid inne i et paragdimeskifte nå mot mer parallellitet så mulighetene er økende. Klart, andre former for intelligens kan oppstå som ikke avhenger av så stor grad av parallellitet som vår egen intelligens gjør. Jeg tror altså man ikke bare kan sette seg ned å programmere AI, men mer programmere noe som lærer, feiler, interagerer med omgivelsene og er i stand til å tilpasse seg, akkurat som vi mennesker.

Hvordan tror du vil AI bli brukt i Fremtiden?

Trafikkoordinering, løse kreft/aids-gåten, utføre farlige/kjedlige oppgaver, generere spennende filmer og bra musikk ..mulighetene er uendelige og vi vil nok ikke skjønne konsekvensene eller mulighetene for de allerede er realisert. Delvis på grunn av at denne nye intelligensen selv vil komme opp med bruksområder som vi ikke kommer på.

Tror du AI kan bli en trussel for samfunnet?

Tja, en intelligens mer høyverdig enn den vi innehar vil neppe være destruktiv. Men evolusjonen av mennesket har resultert i at menneskets mest sentrale egenskap er egosimen, en lite flatterende egenskap i et høyverdig samfunn. Selv om mennesket er svært tilpassningsdyktig tror jeg denne egenskapen lenge vil være tilstede, mye på grunn av at det nettopp er egoismen som gjør oss tilpassningsdyktige. Om kunstig intelligens er evolusjonens neste steg og menneskene utdøende synes jeg dette er helt greit.. Hva er egentlig forskjellen på en intelligens basert på organisk materiale og en basert på ikke-organsik materiale. Men det vil nok ta noen hundre år ja, imens kan vi jo kose oss med applikasjoner som søker i løsningsrom!

Cell er en meget interessant arkitektur. Den er ikke ment som en direkte konkurrent til dagens x86 CPUer. Dette mest pga. kjernenes struktur. 8 av Cells 9 kjerner (SPE) er såkallte vektor-prosessorer. Dvs. at de er spesialisert på vektorisert kode. Disse kjører dermed "brance-intensive" kode dårlig (kode med mye betingede hopp). SPE kan imidlertid gjøre betingede hopp, men ikke stort bedre enn en CPU fra forrige århundre. Nåtidens CPUer (x86 arch) er eksperter på betingede hopp. Den 9ende kjernen til Cell er derimot en PowerPC kjerne (PPE) og gjøre betingede hopp i stort tempo. Intensjonen er derfor at PPE skal kjøre OS og annen brance-intensiv kode og delegere vektoriserbar kode til SPEene. Mye kode er vektoriserbar, superdatamaskiner er som regel basert på vektorprosesser. Er man villig til å finne lure løsninger på problemene sine slik at disse kan vektoriseres i stor grad kan man derfor få dramatisk ytelsesøkning ved å benytte seg av en Cell. Dette blir litt av det samme som general computing på GPU (som er en vektor prosessor i seg selv), her oppnår de ofte 10 ganger bedre ytelse. Potensialet er enda større i Cell, siden denne har flere kjerner (som er tett koplet) samt et svært raskt minne. Mye kode innen spillindustrien er enkel å vektorisere (er vel en grunn til at GPU er vektorprosessor), så det er vel neppe tilfeldig at vi først ser Cell i PS3. PS3 kommer sannsynligvis med Linux som OS også, så det skulle være mulig å få slippe løs litt kode på boksen selv!

Evolusjon, hvordan alt kan estimeres, vector-computing, damer, mennesklige hjerne, damer, hvor teit jeg blir i fylla, antropologisk psykologi, ja livet selv er igrunn fasinerende.

Hvor sannsynlig er det at samme lottorekke skal bli trukket to uker på rad, kontra at det blir trukket en helt annen rekke? Jeg er med på tankegangen din, men du må bruke historikk i sjanseberegning. Hvis ikke så sier du med andre ord at du ikke tror på statistikk.

5074750[/snapback]

Sannsynligheten for at samme lottorekke skal bli trukket to uker på samme rad er like stor som at det blir trukket en helt annen rekke. Dette er et velkjendt og svært utprøvd fenomen. Statistikk er en analyse av tilfeldige prosesser, man samler empiriske data i en kvantitativ form og drar konklusjoner. Ja, vi kan slik bruke historiske data til å rettferdigjøre våre valg. Dersom statistikken sier at 90% av alle som svømmer over en elv blir spist av krokodiller, tenker man seg nok om to ganger før man svømmer over. Poenget er at det er 90% for hver gang noen forsøker seg. Det er slik vi bruker statistikk (historikk). En ny tippekupong er et nytt forsøk, og urnen husker ikke hvilke kuler den valgte forrige gang. Dermed er det samme hvilke rekke vi tar, den gamle, eller en ny.

Og når du sier at det er umulig å få 1.000.000 like tall etter hverandre så er det like umulig som å få hvilken som helst annen tallkombinasjon.

 

Det er forskjell på å be om en gitt tallrekke, og å be om at ett av de 6 tallene skal gjenta seg x antall ganger.

 

Du sier også at det er umulig å få en hvilken som helst annen tallkombanasjon. Det er det jo ikke. Det er bare veldig lite sannsynlig at du klarer å tippe rekken.

 

Har kjørt Java-program nå, og den strever med å passerer 11. Steget er altså langt til 12, osv. Vil man da noen gang kunne se i virklegheten at den teller seg opp til 1.000.000? Umulig, spør du meg.

5043328[/snapback]

Nei, ber du om at et av 6 tall skal gjenta seg x ganger, ber du, nettopp om en gitt tallrekke. At der skulle være en naturlov som sikrer at hendinger som inntreffer med sannsyn mindre en 1 ikke opptrer n ganger er usannsynlig. Dette medfører at informasjon om alle tilfeldige prosesser lagres, og har blitt lagret for all tid, for at loven skulle overholdes. Det strider også mot begrepet tilfeldig, siden en prosess da ikke hadde blitt tilfeldig i det hele tatt. Tilfeldige prosesser har intet minne, det er uavhengige forsøk, det er nettopp dette som gjør dem tilfeldige. Triller du en terning har utfallet fra forrige kast ingenting å si for det nåværende (som er, satt på spissen, det du sier). Det er, som nevnt tidligere, like sannsynlig å få 666666 som 412345, eller hvilken som helst annen rekke. Jeg ser ingen mening i å simulere noe slikt, og særlig ikke med en pseudorandom-genererte tall. Pseudorandom-genererte tall generert på en deterministisk datamaskin vil også garantere perioditet i tallene (med mindre minnet kan vokse mot uendelig) noe som svekker simuleringen ytterligere. Hardware random-generatorer finnes dog. Men der finnes en annen naturlov: "Gitt en uendelig tidslinje så vil det som kan skje, skje (i tillegg skjer endel ting vi ikke trodde ville skje)." Rekken din med n etterfølgende like tall vil oppstå, selv om n er uendelig. Et eksempel kan være hvordan livet oppsto (vel en hypotese, men der finnes mange andre tilsvarende eksempler med større validitet): Grunnlaget for liv er rett og slett bare molekyler ordnet i riktig rekkefølge. Dvs. en struktur som er i stand til å reprodusere seg selv. Dette vil nok være en relativt kompleks struktur (liksom en rekke like tall virker som en spesiell struktur), men sannheten er at den ikke er mer kompleks en alle andre molekylbindingene som ikke danner grunnlaget for liv. Det er bare enda en permutasjon, en ordning, av molekylrekken. Men det kunne skje, derfor skjedde det. Men forstår godt tankegangen din. Det blir omtrent som at man skal tippe resultatet av neste myntkast i en serie kast der de 4 foregående var kron. Det kan være nærliggende å tro at det er lurest å tippe mynt, men saken er at det er likegyldig hva man tipper. En tilfeldig prosess er minneløs. Det er også likegyldig om man holder på samme lottorekke eller bytter for hver gang. Selv om man tar forrige ukes vinnertall er sjangsen for gevinst like stor (liten) som alltid.

Tegningen kan gjøres om til en multigraf med seks noder (5 lukkede rom + det ytre). Tegner man opp kantene mellom nodene ser man at antall kanter de enkelte nodene får blir 5, 5, 4, 5, 4 og 9. Vi vil finne en Euler-sti. Denne finnes kun dersom alle nodene har partalls-grad (Euler-krets, men også Euler-sti), eller har nøyaktig to noder med oddetalls-grad (Euler-sti). Ingen av disse er tilfellet, ergo er oppgave uløselig!

Edit: og en linje som krysser skjeringspunktet til to linjer krysser begge linjene. Se på det som skjeringspunktet mellom tre linjer.

Ja, men begrenset til local-loopback. Klart, om programmene kjører på forskjellige maskiner vil man også måtte benytte seg av nettverket. Jeg regner med at "med andre program" mener du java-programmer o.l. Man kan da også bruke JNI (Java Native Interface). Siden de fleste språk som regel har innebygget støtte for TCP/IP er dette en enkel og standardisert måte å kommunisere mellom programmene.

TCP/IP fungerer også.

Ser total floating point performance på cell-chip'en er 218 GFLOPS, på de som skal brukes på PS3 i alle fall (@ 3.2 GHz). Det er rimlig heftig, den kraftigste supercomputeren på NTNU har til sammenligning rundt 600. Cell prosessoren har også blitt testet i hastigheter opp imot 4,5 GHz. Uansett, ser systemets totale floating point performance er i overkant av 2 TFLOPS, dette er inkludert GPU som alene yter 1.8 TFLOPS @ 550MHz. Hvordan kan GPUen være så mye kraftigere til numbercrunching en CPU. Er det fordi GPU har instruksjonsett/hardware som er mer dedikert til nettopp (og kun) dette, mens CPU må ta høyde for langt mer avanserte microinstruksjoner?

Hvor enkelt tror dere det blir å få tilgang til denne kalkuleringskraften via andre appliksjoner enn spill? Nå er rikrignok planene til IBM å lansere workstations basert på cell-arkitekturen, men det er nok i forbindelse med PS3 vi først får sett cell i praksis. Dersom man får kjørt en modifisert Linux på PS3 plattformen, hvor enkelt er det å bruke GPU til beregninger som ikke har noe med grafikk å gjøre (men fortsatt er flyttalsoperasjoner self.)?

Edit: Link til PS3 (og Cell) spesifikasjoner.

Løsningen er enkel og kan utledes vha. mekanisk fysikk. Ser man bort ifra luftmotstand og friksjon vil farten til en fallende heis være kvadratroten av 2as, der a=9.81 m/s og s høyden heisen fallt fra. Startfarten til en person som gjør et hopp kan finnes vha. samme formel, da startfarten er lik sluttfarten personen får om han lar seg falle fra høyden han oppnådde under hoppet. Altså, om en person maksimalt kan hoppe en meter vertikalt kan han hoppe av en heis som faller fra en meters høyde uten å merke støtet, ved perfekt koordinering så klart. Ikke særlig mye nei. Faller heisen fra større høyder vil han merke støtet i større grad. Farten under sammenstøtet finnes enkelt vha. formelen v=sqrt(2as). Hvor store høyder som kan overleves er svært individuellt og avhengig av hvor flaks man har under sammenstøtet. Er heissjakten lufttett nok, og et lite nok volum luft kan passere mellom heis og sjakt per tid, samt at veggene er sterke nok, kan systemet oppføre seg som en pumpe der opningen stenges mens man pumper. Luften blir komprimert og det oppstår en dempende effekt. Men basert på heisulykker må vel den konklusjonen dras at dette ikke er tatt høyde for i konstruksjonen av heiser, sikkert vanskelig å oppnå gitt pris. Heisulykker skjer vel heller ikke akkurat ofte.

Ingen som skjønner ironien altså?

Men, nå vet jeg ikke hva som er definisjonen på en Euler-sti eller Euler-krets...

En Euler-krets i en graf er en enkel krets som inneholder alle kantene. En Euler-sti er en enkel sti som inneholder alle kantene. En krets starter og ender i samme node, dette er ikke et kriterie for en sti.

Men, jeg er ikke 100% sikker på det da....

Tror Euler lære stemmer sånn ca. 100%

En gang sa en mann som het Euler noe lurt, nettopp for at folk som dere skulle slippe å bry dere med nettopp slike finurlige problem. Dessverre er det få som i ettertid har brydd seg særlig med det han sa. Han sa "En sammenbundet multigraf har en Euler-sti men ingen Euler-krets hvis og bare hvis den har nøyaktig to noder med oddetalls grad." Dette er en multigraf, den har fire noder med oddetalls grad og vi leter etter en Euler-sti -> ingen løsning

Nåh, gi den noen år så tenker jeg prisene blir akseptable. Gleder meg

Til pass, der finnes ikke luftslott.

Du er gal!

Har BARE smør på jeg, jepp, fattig student

Så da er det ingen som forstår ironien til Britney altså, tsk-tsk.

Vell, jeg mener at hvis jeg blir spyttet på, så spytter jeg tilbake...

 

PS. Jeg er kineser, vi er ganske nøye på det med ære, respekt o.l.

An eye for an eye will make the world go blind. Ære og respekt, pfff. Folk må slutte med å ta seg selv så høytidelig. Det er viktig å kunne tilgi. Tilgir man ikke havner man i en ond sirkel der man alltid prøver å gjøre jævelskap tilbake, for å komme "even". Dermed mister man sin egen frihet. Ok, for noen er kanskje ikke dette tapet så stort, da de ikke har annet å fylle dagene med uansett. Dessuten er det ingenting som irriterer en idiot like mye som at du ignorerer hans ondskap. Viss ikke har det samme effekt som å gi en grinende onge godteri.

Kjenner en som pælmet en sykkel til en helt ukjent ned en skråning, men da hadde scootereieren parkert rett bak bilen hans, og stengt ham inne. Kan helt ærlig si at jeg kanskje ville gjort det samme. Hvis du er dum nok til å parkere meg inn, vil du finne scooteren til lagt i helvette.

Ojojoj, hadde han parkert han inne! Hva med å bare flytte litt på den sykkelen. Ser du ikke at du selv er et eksempel på det topic omhandler.

An eye for an eye!

And all that are left in the world are blid people

For å være helt ærlig synes jeg patriotisme er endel barnslig. I alle fall ekstrem patriotisme. Folk som elsker seg selv (og landet) over alt og alle, har en tendens til å nedværdige andre. For "i det store spille her i verden, om hvem som er rikest og penest og best" (Joachim Nilsen) er det to muligheter, en lett og en vanskelig. Du kan fremme deg selv ved hardt arbeid, eller du kan fremme deg selv ved å se nedværdigende på alle andre. Det er ok å synest at Norge er et greit land å bo i, men jeg mener det er viktigere å innrømme at det nødvendigvis ikke er supremt. Krig skyldes bl. a. patriotisme.

KJÆRLIGHET til hjemstedet sitt er utrolig viktig.

Hvorfor er dette utrolig viktig? For å diffrensiere de ulike nasjonene? For å fremme fremmedfrykt? Jeg synes det er påtide å innta verdenspatriotisme i steden for.

1. Slår på forsterkeren og fyrer opp no go-musikk.

2. Opner editoren, kompilerer, og prøver finne feilen som førte til at jeg ga opp, slo av maskinen og la meg.