chill1

Får helt angst av å være på skolen. Har fått masse fravær i år. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til fremtiden. Karakterene mine er ganske bra. Jeg har også en jobb utenom skolen. Men jeg har så utrolig mye angst på skolen. Jeg er så lei meg for det. Det er ikke noe jeg ønsker.

 

I vg1 og vg2 hadde jeg veldig lite fravær. Vi snakker 1-2 dager maks. Nå i vg3 har jeg bare dratt på skolen på prøvene for å kunne få et vitnemål. Er redd for hvilke konsekvenser dette kan få for fremtiden min.

 

Samme her. over 50 dager fravær nå :/ lurer også på konsekvensene

tråkker aldri på kumlokk må gå forbi eller ta ett steg over. folk som går bak meg tror sikkert jeg er sikkelig wierdo..

må alltid ha en spesiell sang på spotify føre jeg krysser ut..begynner å legge det av meg da heldigvis haha

..............................

da skal jeg komme med ett sample?

da tar en ekte classic (enkel)

Termanology - please dont go ?

sant det du sier der. Takk for tips(og svar). skal nevne det for legen på mandag!

har 3 typer angst om jeg kan si det? sosial angst, angst å panikk angst..

jeg pleier å fokusere på pusten min å få pulsen til å gå saktere sette på veldig rolig musikk om jeg rekker det. finnes på youtube

eller meditere med ett stearinlys rett forran meg kan funke. kanskje ikke ved panikk da men. les om det

Stearinlys meditasjon http://meditasjon.nyttiginfo.no/stearinlysmeditasjon.htm

har lest mye på denne siden i det siste... spesielt på tråder som dette..syns selv det høres snodig ut...men har hørt att det ikke er dumt , selvom jeg har tenkt til å gå til en psykolog..så jeg kommer sikkert til å skrive masse dumt her..klokka er mye og jeg har en tendens til det på denne tiden av døgnet..haha

"oppsumering?"..

Fremtid?

er i kjellern å har vært det lenge..møter veggen stadig vekk, som om jeg er i en labyrint jeg ikke kommer ut av.

mye mørke tanker om meg selv & framtid. har hatt det siden jeg var 14 men det var egentlig bare småtteri..sikkert pga alderen.så trodde det skulle gå over.. idag er det helt på trynet..søvnløshet har jeg hatt hele lievet men nå er det ille..jeg er våken i 2 dager så sover jeg på den 3..jeg går på skole for 3 gang har prøvd alt men interssen er ikke der.dette er siste sjanse. men den linja jeg går nå har jeg VIRKELIG ikke intersse for..resturant & matfag.glad i og lage mat hjemme..men å jobbe med det går bare ikke.. jeg har kronisk migrene itilegg å ved stress så kicker det til.. er sjeldent på skolen for kroppen henger ikke med..nettene blir lange..søndag til mandag er helt ille. sovner noen ganger 1 time før jeg skal opp..å er helt uopplagt. kjenner jeg får vondt i magen kroppen er uggen osv..får bare lyst til å dra hjem..men blir stressa av tanken på fremtid å fravær.. som er opp i 50 dager

Fritid,hjemme?

de iste åra har gått fryktelig fort..eller sakte?

har vært inne på rommet(kjellern) siden 2011 ca..så å si isolert meg

mista kontakt med enkelte..venner blir bekjente på en måte. husker knapt hva som har skjedd de siste åra

har tatt mange feilvalg. glad for de enkelte feilene jeg har gjort for det har gjort meg til den perosnen jeg er idag. men i lengden er ikke det akuratt nøkkelen til ett lykkelig liv..

ser for meg død ensom..tanken er der, men det vil tiden vise..

jeg ser på folk fra ett HELT annet perspektiv enn det de fleste gjør..jeg driter i dem er kraftige, tynne,høye,lave, gutter har ofte tendens til å peke ut jenter med små pupper å "hate" på det..eller noe annet..jeg sier bare (samma det vel ho er like mye menneske som oss uansett) jeg bryr meg ikke om det heller..jeg bryr om hvordan det menneske er...det som teller i mine øyne(hodet).

er ganske lav selv å det har drept all confidence fra da jeg var på barneskolen..var underernært hele ungdomstiden spiste bare drit..droppa middager osv..så fort jeg fant ut att det minska veksten stoppet jeg..det var 2 år siden..spiser bare sunt nå..gjort om alt..lever veldig sunt den dag idag. selvom jeg aldri har vært overvektig, kan kanskje høres sånn ut.

kan dra på fest. sitte i en sofa.. få god kjemi med en jente.. så fort jeg reiser meg så blir alt bare kleint.. å jeg vet allerede hva hu skal si og jeg vet hvordan det ender (true story) det skjedde faktisk..ender ofte opp med at jeg drar hjem alene samme hvor det er(ingen koompiser tar følge).føler meg ukomfertabel på fester å på byn..så sjeldent jeg er på det..selvom jeg er 19..kunne ramset opp ett par historier men det blir litt mye å skrive.

sånn sett tenker jeg at jeg ikke kommer til å få no dame...eller familie.

kanskje greit.. jeg trives i eget selvskap..å det er deilig å være alene noen ganger

er litt som en ulv, men det er jo ikke sunt..virker også som kompiser ikke vil ha meg med enkelte steder..å jeg har mistanker om att det er pga høyden min..men ellers så ser alle på meg som en morro klovn å morsom person. er stille av meg men når jeg først sier noe så ler alle:)

vurdert opperasjon faktisk..vurderer det enda..livet hadde vært mye lettere med noen cm til.

selvtilliten hadde blitt mye bedre. å tror andre ting kunne rettet seg opp av det åsså.

er hemmelighetsfull i forhold til kompiser..sier jeg noe til dem..tar dem det ikke akuratt seriøst..å dem har fortalt ting videre før så jeg tar ikke sjangsen lenger.. jeg er en person som ikke liker at andre fortelle ting på andre BEKOSTNING!..skjønner ikke hvorfor folk gjør det men de har vel en trang til å fortelle det de hører

rus har vært en enkel vei ut av labyrinten..drakk litt..men mest røyket jeg weed fikk 3 forfedelig badtrips(dårlig rus(nedtur/opptur) .slutta før jeg begynte med noe annet for det har fristet enkelte ganger..

samtidig har jeg sosial angst, angst & panikk angst...vær gang bussen kommer tenker jeg (please si det ikke er mange på bussen idag) å angsten har jeg bare jeg skal gå inn på skolens område hvorfor vet jeg ikke føler meg nervøs å rar..å panikk angsten..fått det 3-4 ganger å det er som om lungene beveger på seg og blodet i kroppen virrer kjenner hjertet i hodet.. blir helt gal og tror jeg skal død..dette skjedde sist på ferie i utlandet med familien..lå og sov plutselig så kicka det til uten videre. tok flere timer føre jeg til slutt svima av ellernoe..neste dag så var det helt fint, å skjønte ingenting av nattensom hadde vært. jeg var rett og slett ikke meg selv.. hva dette kommer av vet jeg ikke

Sikkert ingen som leser det her men for det hvertall ut haha

har nok av "demoner" og hanskes med føles det som..tankene mine til tider er bare helt sinnsyke..prøver å fortrenge dem men dem bare popper opp..er der i kanskje 2 sekunder åsså borte..mørke tanker som vanlig. men det klarer jeg meg med. har blit mentalt sterk de siste 2 årene.

skal inrømme att jeg høres ut som en litttt gal person nå men det er jeg Absolutt ikke..

prøver å ta alt med ett smil. gjør det beste ut av det værste..nevner den for meg selv ofte..

føler meg lite verdsatt..ser kanskje glad ut..ser normal ut..men hvem vet hva som er på innsiden..de enste som spør om åssen det går er mamma..å pappa.. men deler ikke alt med de..vet mamma blir helt gal av det å mamma har nok med seg selv med tanke på sykdomsbildet hennes som er uvitent.. skapet er fullt av medikamenter. så jeg belaster henne ikke med for mye..skulle heller hatt en kompis med fortsåelse. eller i samme situasjon.. men nå orker jeg rett og slett ikke skrive mer.. virker helt desperat her..kanskjer jeg er det uten att jeg vet det.haha. imorra kommer jeg til å lese det her å ville slette det...sikkert underbevistheten min som skriver nå

noen som er i samme situasjon? eller noe i den duren?

Kort oppsummering

angst,sosial angst , panikk angst

depresjon , prestasjon angst ensomhet , føles seg alene om ting

dårlig syn på fremtid, dårlig selvtillit, isolert

folk ser meg som en gåte. spør meg være mer tilstedet(kinda)

nervøs,redd (og i tilegg så kom jeg på nå att jeg er litt hypokonder)...