Gå til innhold

chill1

Medlemmer
  • Innlegg

    81
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av chill1

  1. Lær deg å leve med den kroppen du har fått tildelt. Hva tror du skjer om du blir høyere? Da finner du noe annet du ikke liker ved deg selv. 10cm gjør deg heller ikke høy når du er 164. Du vil fortsatt være godt under den gjennomsnittlige nordmannen.

    vet jeg ikke blir "høy" men er ikke det jeg ønsker heller. selvom det ikke hadde vært no galt! haha

    det er lett for andre å si, skjønner det.

    veldig vanskelig å lære seg noe man ikke trives med. har prøvd siden var 13.

    å det har bare blitt værre. å når man vet att det finnes noe å gjøre. så frister det selfølgelig. samme til dem som tar fedme operasjoner. de kan jo trene det bort? har jo sett utrolige forandringer bare med trening der.å det er lett for meg å si. vet ikke hvordan ting egentlig er for en som er kraftig osv.

    • Liker 1
  2. Du må i så fall betale for dette selv, koster nesten 200 000 NOK i kina, sikkert mye mere her til lands.

    såppas ja..jeg må høre litt rundt med tanke på att kina er kina å norge er norge. mye blir vel betalt om det ett stort problem personen har? eller noe i den duren eller om du betaler en del av det selv. må nesten prata med en lege som kan det eller ringe til klinikken de gjør denne operasjonen på. sikkert mulig å få en god del av summen betalt på ett vis

  3. Synes du har fin høyde. :) Vil du gå igjennom så mye smerte for å bli høyere?

     

    Hvis dette er noe som plager deg så er det bare å gå for det.

    Har en bekjent som er like høy som deg.

     

    Hadde du var 1. 50 så hadde jeg forstått det, men i mine øyne er ikke du så veldig lav.

    Tenk godt igjennom dette så du ikke angrer. :)

     

    Hvorfor blir du psykisk sliten av det? Er det fordi du tenker så mye på det?

    jeg bryr meg ikke så mye om smerten, det skal jeg nok takle.det er vært det. har bare hatt MANGE dårlige situasjoner som jeg hadde sluppet om jeg ikke hadde vært så lav. særlig når det kommer til jenter osv ++. har flere historier på lager.

    sliter med det daglig. tenker mye på det, å det kommer ikke til å bli bedre prøver å tenke positivt men det vrir seg som regel til negativt..ofte litt kalle føtter vis jeg skal ut. spesielt om jeg vet det er jenter involvert, for jeg vet komentarene kan komme å det er jeg lei av nå. jeg kan spøke med høyden min osv, helt ok. men noen ganger å river det meg på innsiden egentlig. prøver å fortenge det meste, men det funker jo ikke når ting er som dem er. å alt dette kan jeg bli kvitt om jeg vil =P

  4. er det noen her som har gått gjennom en slik operasjon?

    du kan se video her om du lurer på hvilken opersjon jeg tenker på

     

    http://www.nrk.no/li...meter-1.7889900

     

    er 19 år. hadde ett forferdelig kosthold fra da jeg var 13 år ish. fram til jeg var 16 da jeg begynte å skjønne hvor mye kostholde kan ha å si...la aldri på meg så jeg brydde meg ikke om det.

    men den tiden er forbi å orker ikke tenke for hardt på det uansett.

    med tanke på at føttene mine åsså ikke har vokst noe særlig å jeg er nesten helt sikker på at jeg skulle vært høyere. var en stund legene kune gitt med veksthormoner i en alder av 14 men sa det ikke var noe vits..spurte for 1 år siden men det var det for sent. så blei denne operasjonen nevnt. hvor høy jeg ville bli var opp til meg selv 20-25 cm om jeg vil gjøre det fullt ut. noe jeg ikke føler jeg har behov for. trenger hvertfall 10 cm til så er jeg fornøyd! (kunn strekke leggene)

    er 1.64 ca..its hard out there haha. skal vente til jeg er 20-21 år så jeg vet jeg er ferdig utvokst. men må være mentalt klar for det. setter stor pris på svar !

     

    Noen som har gått igjennom det? eller kjenner noen som har gjort det?

  5. jeg finner ikke filene på noen av "dittgamlekontonavn" . fikk bare filmelding. gikk inn på brukere å trykket på min tidligere bruker . men den jobber bare å kommer ikke inn . fikk opp melding først( du har ikke tilgang til denne mappen klikk fortsett for å få permanent tilgang til denne mappen.trykket fortsett å den jobber enda.

  6. skulle logge på pcn. skriver inn passord osv

    får opp denne meldingen

    Mislykket pålogging for User Profile Service-tjenesten.
    Brukerprofilen kan ikke lastes inn."

     

    har lest overalt å funnet at jeg må starte den i sikkerhets modus(safe mode)

    .. har trykket F8 flere ganger. hold den inne har åsså prøvd F11 da kom jeg inn på click bios 2(romer tall) åsså står det please select boot device.. men det er sikkert ikke noe jeg kan gjøre der?

    trykket åsså vilt på alle f knappen brått poppet det opp noen valg. blant annet reparer datamaskin. men jeg gikk for sikkerthetsmodus. der det gikk, da kom jeg inn men skjermen blei klemt sammen osv.

    trykker på start.skriver regedit åsså enter kommer inn på registrerredigering.

    men fårr ikke samme alternativer som her:

    (har bare en bruker på pcn)

     

     

     

    http://support.microsoft.com/kb/947215/no

    eller

    https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1064436

     

    svare hans er fra 2006 da..men uansett jeg får det ikke til

     

    fant det ikke ut så jeg staret pcn på nytt for å se om det gikk(men nei)

    finner ut hvilken knapp det var jeg trykket på (prt scr knappen..) eller noe slikt.

    samme alternativene

    velger sikkerhetsmodus

    logger in

     

     

    pcn er bygget fra komplett. windows 7.

     

    Skal prøve å laste opp noen bilder

     

    post-351957-0-99975100-1400522260_thumb.jpg

    post-351957-0-06500500-1400522417_thumb.jpg

  7.  

    Jeg liker ikke å sutre. Vil helst sutre minst mulig, men må gjøre et unntak. Trenger å skrive ned noen ord.

     

    Jeg har i dag fått min bekreftelse på at de som har vært vennene mine i mange år er i ferd med å skli bort. Jeg skal si det rett ut; det føles jævlig. Tror aldri jeg har brukt det ordet på nett før ;-)

     

    Jeg blir 17 i år, og de fleste her kjenner vel den alderen (og jeg trives dessverre ikke med å befinne meg på dette stadiet i livet). Det er drikking, drikking og drikking det meste dreier seg om. De fleste har dessverre helt andre interesser enn det jeg har.

     

    I fjor høst begynte jeg på VGS, og jeg var så "smart" at jeg valgte en linje hvor jeg ikke har noen av vennene mine. Jeg hadde en del bekjente når jeg starta, og jeg kjenner de fleste i klassen nå. Men når det er et veldig, veldig lite antall gutter (meg og et par andre) i klassa, blant ca. 30 jenter... da er det ikke så lett å finne kompiser. Særlig ikke når de guttene jeg går med er fullstendig patetiske i mine øyne :( Det er ingen jenter i klassen heller som jeg kunne gått overens med sånn sett. Jeg har faktisk nesten bare jentevenner fra før, jeg, så det er ikke det at jeg ikke kan takle å være venner med jenter ;-)

     

    Jeg er en av de ytterst få som ikke drikker. Men jeg og mine få venner fra u-skolen har hatt noe til felles der. De har heller ikke hatt noe stort behov for drikking, festing og det å skryte av det etterpå. Vi har lenge påvirket hverandre mye.

    Men, dessverre har jeg fått mindre og mindre kontakt med dem etter at skolen starta i fjor høst. Mitt linjevalg på VGS har (nesten) all skyld for det. Jeg sitter og angrer ganske bra nå for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg trives jo der jeg går, forsåvidt, men mitt sosiale liv er ruinert! De fleste får jo nye kamerater etter å ha startet på videregående, noe de fleste i min vennegjeng har fått. Og det er liksom problemet... ingen er egentlig like interessert i "gjengen" lenger, siden de har andre å forholde seg til. Det har ikke jeg, og det har ført til at jeg har blitt en "loner"...

     

    Særlig skjønte jeg det med "loner" i dag. De gode vennene mine, som jeg har holdt trofast med i en del år, har etterhvert, uten at jeg har oppfattet det, valgt litt andre veier. Enkelt og greit kan jeg vel si at jeg følte meg litt sviktet når jeg fikk høre først i dag (!) hva de hadde drevet med natt til 1. mai. Og særlig glemt følte jeg meg når jeg hørte om planene for i morra. Det skulle bli moro, ja... jeg fikk selvfølgelig høre at det var fint om jeg også kom. Men jeg ble i ettertid mer og mer irritert på at de har fullstendig utestengt meg, eller glemt meg, er rettere å si. Så jeg tror jeg driter i hele greia.

     

    Det som plager meg mest, er altså at jeg ikke engang har hørt noe før nå om hva de har drevet med (og skal drive med). Særlig med tanke på at de VET at jeg ikke har noe særlig sosialt liv på fritiden utenfor denne gjengen. De var altså på fest 1. mai, jeg hørte ikke en dritt om det før i dag. Jeg har faktisk stolt på at de skulle fortsette litt med å inkludere meg, som den "einstøingen" jeg er. Og det er ikke så lenge siden vi var såpass nære at vi nesten ikke kunne finne på noe uten hverandre. Og jeg takler ikke helt når dette plutselig endres...!

     

    Jeg fikk rett og slett mitt lille "sammenbrudd" når jeg hørte om alt dette "nye". Jeg så den liksom ikke komme så fort, så det ble faktisk et lite sjokk for meg. Jeg ble rett og slett skikkelig nedbrutt, jeg trodde ikke det kunne bli så ille pga. noe såpass lite. Men rett og slett; jeg føler meg glemt! Og jeg trodde ikke egentlig at jeg skulle bli det. Jeg har opplevd kraftig fornærmelse før fra noen av disse folka, men liksom ikke helt på denne måten. Dette tyder på at vi glir mer, mer og mer bort ifra hverandre. Det hadde jeg taklet helt fint om jeg hadde hatt noen andre venner rundt meg. Men nå er problemet; jeg er alene uten denne gjengen... jeg har ingen andre på min egen alder, rett og slett. Og det føles ikke noe bra.

     

     

    (Jeg beklager, dette innlegget ble sannsynligvis rotete og skrevet i en rar rekkefølge. Men det ble mye som skulle ut av kjeften/fingrene på en gang, bare gulpa opp...)

     

    Hilsen "Mr97", må kalle meg noe som anonym poster ;)

     

    Anonymous poster hash: f3e5c...a4b

     

    er i samme situasjon. det er kjipt. man får ett intrykk av att man ikke føler seg "velkommen" om det er riktig ord å bruke..å nå er jeg 19. (sånn jeg føler det) bare prøv å finn noen nye venner, selvom jeg veit det er drit vanskelig. men viss man ikke prøver på noe som helst kommer man hvertfall ingen vei. viss ikke de gamle vennene cathcer opp lenger. så er det på tide å finne på noe nytt. selvom ting fort åsså kan snu. brått om ett år er all good. back to the good old. kan åsså bare være en periode, det har skjedd meg mange ganger før. bare ikke tenk FOR mye på det. jeg tenkte en stund altfor mye å det kommer dumme dumme tanker. jeg er mest sosial på skolen, høres kanskje drøyt ut men ja...haha

    • Liker 1
  8. Herregud så mislykka jeg føler meg nå. Bor i Oslo nå og studerer. Sist jeg var hjemme henta jeg bunaden, har vaska bunadskjorta og hengt den fint opp. Hadde planer om champagnefrokost med noen venner, for så å endelig få oppleve Oslo på 17 mai! Meen nå ser det ut til at alle jeg hadde planer med, istedet har planer med andre... Så da blir det bare eksamenslesing på meg, alene. Jeg som alltid er så opptatt av å inkludere andre på dager som denne, så sitter jeg selv alene. Høres sikkert ikke ut som noe big deal, men det kjennes ut som et skikkelig slag i trynet. Lurer virkelig på hva som har gått så galt i livet mitt når slike ting skjer. Forøvrig den eneste med null festplaner 16 mai også. Kan vel ikke skylde på andre enn meg selv heller..

     

    Anonymous poster hash: e0a94...29c

    høres kjipt ut. du er nok ikke den enste. jeg blir nok sittende hjemme alene på 17 mai. bortsett fra att jeg spiser frokost med familie. ingen som som catcher opp med meg lenger..satser på å prøve å kontakte noen gamle kamerater, kanskje dem har planer. samtidig vil jeg ikke trenge meg på , jeg er ikke den type person.før var jeg alltid ute i byen 17 mai. 16 har jeg heller ingen planer om enda.

×
×
  • Opprett ny...