blomster124

Han har lagt ut fult av annonser av iphoner, jeg spurte, og han sa han selger det for kompisen, som har en iPhone-butikk...

Takk for svar dere.

Jeg vet både navn, adresse og nummer på fyren.

Hva som er falskt av navn og adresse, der vet jeg ikke, men nummeret er jo korrekt.

Nå mener noen at jeg ikke skal overføre alt, mens noen mener jeg må det....? Forrvirret...

Og ja, jeg har lært.

Han spurte meg om han ville jeg skulle sende den med norgespakken eller vanlig brev da, jeg svarte at det går sikkert fint med vanlig brev..

Fikk ikke sporingsnr eller kvittering nei.

Jeg vet det ikke er smart, men det har gått bra mange mange ganger, trodde det kom til å gå bra nå også... Så du mener jeg skal bare glemme fyren og mobilen?

Hei! Jeg skulle kjøpe en mobil på finn.no for 2200kr. Jeg sa jeg kunne overføre 1000kr med en gang, og 1200kr om noen dager, da jeg får lønn. Jeg overførte de 1000kr, og han sa han sendte mobilen. Nå har det gått en uke, har ikke fått mobilen. Skulle ha fått den etter 2 dager. Jeg nekter å overføre resten av de 1200kr, for jeg synes egentlig han har vært litt tvilsom hele tiden,tviler på at han har sendt den. Han sier selv at han har hørt med postkontoret, og at de sier den er sendt. Han mener da at den har blitt rotet bort i posten, og at det ikke er hans feil, og at han anmelder meg om jeg ikke overfører resten av pengene. Hva synes dere jeg bør gjøre? Har han rett til å anmelde meg?

Hei! Jeg skulle kjøpe en mobil på finn.no for 2200kr. Jeg sa jeg kunne overføre 1000kr med en gang, og 1200kr om noen dager, da jeg får lønn. Jeg overførte de 1000kr, og han sa han sendte mobilen. Nå har det gått en uke, har ikke fått mobilen. Skulle ha fått den etter 2 dager. Jeg nekter å overføre resten av de 1200kr, for jeg synes egentlig han har vært litt tvilsom hele tiden,tviler på at han har sendt den. Han sier selv at han har hørt med postkontoret, og at de sier den er sendt. Han mener da at den har blitt rotet bort i posten, og at det ikke er hans feil, og at han anmelder meg om jeg ikke overfører resten av pengene. Hva synes dere jeg bør gjøre? Har han rett til å anmelde meg?

Var ikke der nei..

Hei! Jeg skal til Australia om 3 uker, og jeg vil gjerne ha med meg betakaroten og noen piller jeg bruker for huden min. Ingen har resepter. Jeg vet at Australia er veldig streng med hva man får ta med inn i landet, hvordan gjør man det med tabletter/piller osv? Har man det i kofferten eller håndbagasjen?

Noen?

Hvor bestilte du? Selv om det ikke er samme flyselskap så flyr gjerne de forskjellige selskapene codeshare.

 

Flyr du med KLM til Amsterdam og til Kina?

Jeg bestilte på "tripmonster.no". Jeg reiser med KLM fra Norge-Amsterdam og Amsterdam-Norge, men resten av reisen er China southern airlines.

Hvordan vet jeg om billetten min er det? Reiser ikke med sammme flyselskap gjennom hele reisen.

Hei! Skal reise til Australia om 1 måned akkurat, gleder meg kjempemye!!

Er det noe jeg bør tenke på før jeg reiser? Tar imot alle tips!!

Har ordnet med visum, passet mitt går ikke ut før om mange år. Jeg stopper i Amsterdam og Kina, og lander i Melbourne. 

Noen som vet om jeg må sjekke inn bagasjen for hver stopp? Jeg aner ikke hvor det står.

Da hadde jeg ikke tatt sjansen på å kjøpe den telefonen.

Ja, jeg er litt skeptisk... 

Du har ikke vurdert å spørre den ENESTE fyren som kan svare på det? 

 

...

...

...

Selgeren...

Han snakker engelsk, og skjønner ikke helt hva han snakker om.

Hei! jeg skal kjøpe en iphone på nettet, og kjøperen sier at alt er fint, utenom at det er problem med programvare, Hva betyr det? 

Om du har bestilt ny førerprøve, avbestill den så du ikkje har noke stress hengande over deg.

Kjør bil privat, bli bedre uten fokus på førerprøven. Når det har gått litt tid så har du kanskje muligheten for å ta deg råd til en vurderingstime på ein skule, bestill oppkjøring om dette virker troverdig.

 

Eg villle sjølvsagt vurdert anna lærer om mulig, at du har havna i den situasjonen du er i, er jo først og fremst skulen/læraren sin feil. Du virker reflektert nok til å godta fleire timer om dette hadde vert annbefalt fra lærer, men dei lurte deg videre.

 

Men godta at du trenger litt mer tid for å få alt litt på avstand, ikkje ha hastverk med den tredje prøven.

Jo, av flere grunner haster det med meg. Og når læreren sier jeg absolutt er flink nok, da er det veldig surt at jeg ikke får det til. Får rett og slett panikk på oppkjøringer.

Nervøsitet er nok det værste med slike tester og den eneste kuren er å fortsette å øve inntil du blir helt komfortabel med trafikk.

 

Jeg kjøpte bil lenge før jeg begynte på lappen og jeg kjørte alltid dit vi skulle, selv om det var omvei for mine kamerater med lappen så kom de først til meg hvor de parkerte bilen(e) sine også satte vi oss i min bil så jeg kjørte. Sånn fikk jeg veldig mye øvelse og innen jeg skulle kjøre opp så var jeg veldig avslappet og rolig i trafikken fordi en tur igjennom byn og rett utenfor var blitt nesten dagligdags for meg.

 

Jeg hadde motsatt kjørelærer i forhold til deg. Min kjørelærer prøvde å få meg til å ta flere timer fordi han ville melke penger til jeg satte foten ned. (Eneste han kunne kicke på var min tendens til å slippe rattet og styre med en hånd pga jeg hadde kjørt alt for mye gaffeltruck i oppveksten når jeg jobba hos paps.)

 

Så kjør så mye du bare kan hjemme. Begynn der du er mest komfortabel - om så det er inne på en parkeringsplass så kjører du der. Når det er pissekjedelig så kjører du på lite trafikkerte veier igjen og igjen helt til det blir null problem. Det siste du gjør er bykjøring, men når du begynner der så fortsett med det. Det er ikke gøy i begynnelsen men bare fortsett helt til du føler deg komfortabel.

 

Det handler ikke om å ta lappen raskest mulig men å bli en rolig sjåfør. En rolig komfortabel sjåfør er en trygg sjåfør og en trygg sjåfør tar lappen uten problemer.

 

Vær ærlig med deg selv og de du øver med - snakk høyt om hva du synes er vanskelig. Legg merke til ting du lett glemmer som blinklys og vikeplikt og øv på disse tinga. Noen trenger mer øvelseskjøring enn andre og sånn er det bare.

 

Se framover i trafikken mot neste "problem" og forbered deg i tide. Venn deg til en mental checklist hvor du ser fram, så i bakspeilet, sidespeilet og fram igjen. Når du føler at du får med deg alt rundt bilen så har du ikke så mye å føle deg redd for

Takk for tips 

Tror ikke du bør ha lappen hvis sinnstilstanden din blir den samme som du beskriver når du skal kjøre alene. Du bør ta et steg tilbake, kanskje la vær å kjøre i det hele tatt noen uker og så øvelseskjøre litt igjen. Prøv å øvelseskjør der du føler du blir stresset på tidspunkt det er lite trafikk og jobb deg oppover. Få litt avstand fra nervøsiteten, slik du stresser nå så kommer du aldri til å klare det.

 

Når har du strøket 2 ganger og det virker for meg som om du er i et kappløp med deg selv. Du kan garantert klare det med glans hvis du glemmer hva som har hendt, blanke ark og fargestifter til

Om du leste hva jeg skrev, så sier jo kjørelæreren min at om jeg kjører slik som jeg gjør med henne, så står jeg med glans. Aka; jeg kjører ikke slik når jeg kjører alene. Det er bare at jeg ikke takler alvoret med oppkjøringen, og at "nå gjelder det."

Men ja, takk for tips  Skal prøve å glemme, men det er ikke enkelt. 

Til moren din får du poengtere at den nye kjøreopplæringen er basert på mye kjøring med foreldre, gjerne fra 16 års alder.  Det er godt mulig hun er nervøs, men nå er du jo på et nivå hvor du skal kunne trene videre på egenhånd (det er det det betyr å få lappen, ikke at du er en fullbefaren sjåfør).  Når du etter å ha tatt lappen har kjørt 200 000 km selv, så begynner du å bli det man kan kalle erfaren sjåfør.

 

Det er helt vanlig å være nervøs og føle at mye ikke går perfekt, men sensor fokuserer i hovedsak på at du skal kunne kjøre så trygt at du ikke utsetter deg selv eller andre for fare når du skal trene videre på egenhånd etter å ha fått lappen.  (For da vil ikke sensor kunne sitte der parat med bremsepedalen.).

 

Bykjøring er et eget kapittel og der er det absolutt kjøreskolene som er best til å lære opp. Ekstra timer her får annen kjøring til å virke enklere og kan spare deg for store utgifter senere.

 

Se ellers om du har sparringspartnere som kan være "mental coach" så du får satt tingene i perspektiv og ikke blir altfor nervøs.

Haha, store utgifter har jeg allerede fått pga. den første kjørelæreren min... Har brukt minst 30.000,-, tror det er mer. Jeg har ikke råd til flere kjøretimer, what so ever.

 

Kjørelæreren mener at dette er 90% noe jeg må arbeide med selv oppi hodet mitt, og ikke noe mere kjøretimer kan ordne for meg.

 

Har noen tips om hvordan jeg skal klare å holde nervene i sjakk? Jeg tar i mot hva som helst av tips, for jeg er helt desperat. 

 

Første tips, du bør bruke avsnitt i teksten din, da gidder flere å lese.

 

"Kjørelæreren mener at dette er 90% noe jeg må arbeide med selv oppi hodet mitt, og ikke noe mere kjøretimer kan ordne for meg."

 

Altså, du sier at du kom i flere situasjoner du ikke var forberedt på også videre. Hva gjør deg forberedt på noe? ERFARING. Ut i fra det du sier virker jo ikke denne skolen særlig proff.

 

Ja, dette var på den første oppkjøringen. Nå er jeg en mye bedre sjåfør.

Skaff deg kjøreerfaring i det området hvor du normalt sett har oppkjøring. Siden kjøreskolen mener du er flink nok, og tilogmed sensor har tro på at dette kan du, bare du blir litt mer selvsikker, så trenger du ikke mer normale kjøretimer.

 

Få erfaring sammen med noen som kan være med som ledsager.

Det er ett stykke å kjøre dit jeg har oppkjøring, og mamma sier hun ikke har tid. Ja, det er veldig dårlig prioritering av min mor, men hva kan jeg gjøre.

Jeg har ikke noe videre tips, ville bare si at den kjøreskolen du bruker virker en smule uproffe.

 

Høres ikke helt stabilt ut at de lyver til elevene sine og sier de er dyktige til å kjøre bil når det overhodet ikke er tilfelle.

Trolig et triks for å få eleven til å la være å øve mer på bilkjøring på egenhånd ---> komme selvsikre på oppkjøring ---> stryke med glans ---> ny runde med kjøretimer ---> $$$ til kjøreskolen.

 

Reagerer også litt på at kjørelæreren din sitter å prater dritt om en annen elev sammen med deg

Nei, jeg tror rett og slett jeg var uheldig med timing, og hvilken kjørelærer jeg fikk. Heldigvis så har jo han slutta. Sjefen virket veldig lei seg for det som har skjedd, så tror ikke det var ett triks du. Har ikke hørt om noen andre som har fått slik dårlig oppfølging. Jeg har uansett ikke noe valg enn å velge denne kjøreskolen, da det er bare en å velge i her jeg bor. Og ja, det at min nåværende kjørelærer snakket dritt om en annen elev er jo veldig dårlig gjort, men jeg bryr meg ikke, for eleven har jeg aldri likt uansett.

Jeg har et ordtak i huet mitt som sier "shit happens", bare ikke tenk på hva som skjer, gjør det du skal, konsentrer deg, og glem alt annet. Gjør du en feil, ikke heng deg opp i det. Tenk bare at stryker jeg, så stryker jeg, og sånn er det, ikke noe jeg får gjort noe med, rett og slett aksepter på forhånd at ting kan gå dårlig. Ikke missforstå, ikke tenk at det KOMMER til å gå dårlig, men HVIS, ha et avslappet forhold til det. Ikke vær så konsentrert om at dette MÅ gå bra.

 

Slik klarer jeg å kontrollere det, har slitt mye med det selv, men jeg har lært meg å på en måte gi litt faen i det, bare du kan det du skal gjøre (noe du vet) så er det no problemo! Bare sett deg inn, kjør det du skal, parker og vent på resultatet. Ikke tenk på noe spesielt, prøv å lukke ute om hvordan det går, det er bare en helt vanlig biltur.

 

Det viktigste er å ikke henge seg opp i at det MÅ gå bra, tenk heller "at det går som det går", liksom "shit happens", ha et avslappet forhold, du vet at dette kan du, så hvorfor så nærvøs da?

 

Om du ikke skjønner helt, så spør, bedre det enn å være usikker

 Jeg skjønner hva du mener, akkurat dette min mor sier til meg også. Men lettere sagt enn gjort.. :/

Hei!

Jeg skal nå fortelle om min tragiske oppkjøringshistorie, og så spørre om råd.

I mai begynte jeg å øvelseskjøre, og hadde min første kjøretime i juni. Allerede rett etter den første kjøretimen, fikk jeg dato på oppkjøring. Jeg spekulerte på hvorfor han bestilte oppkjøring før han så at jeg faktisk var flink nok til å kjøre opp, men jeg tenkte jo at han satset på at jeg ble god nok innen datoen. Det var helt sikkert det han tenkte også, men jeg ble så alt for dårlig oppfulgt. Jeg fikk aldri beskjed om hva jeg skulle øve på etter hver kjøretime, og jeg fikk alt for lite kjøretimer. Siste kjøretime, som var 3-4 uker før oppkjøring, fikk jeg høre fra kjørelæreren, "du er bekymringsverdig dårlig til å kjøre for at dette er siste kjøretimen din". Ja, da tenker du vel at jeg fikk flere kjøretimer? Men nei, det fikk jeg ikke. Eller det hadde jeg selvfølgelig fått om jeg hadde sagt noe, men dette skulle jo kjørelæreren min ordnet med, da han så jeg var alt for dårlig til å kjøre til å ta oppkjøring. Han har i ettertid sagt at det er mitt ansvar å spørre om flere kjøretimer om jeg synes jeg er for dårlig til å kjøre. Men jeg vet jo nå at han skulle slutte så fort han var ferdig med alle elevene sine, så jeg fikk rett og slett en kjørelærer som sluttet i jobben i hodet før han faktisk skulle ha gjort det.

Vel, etter den siste kjøretimen tenkte jeg jo ikke så mye på det han sa, og jeg kjørte nesten hver dag, for jeg skulle stå! Men altså jeg hadde alt for lite "bykjøring" eller kjøring der du bli skikkelig vant med trafikk og forskjellige situasjoner, da jeg bor på landet. Vel uansett, jeg hadde en kjøretime dagen før oppkjøring med en ny kvinnelig kjørelærer. Hun smilte og sa til meg etter timen "Ja, dette får du til fint imorgen!". Ja siden kjørelæreren virket veldig positiv, fikk jeg jo kjempe-forventninger til å stå oppkjøringen neste morgen. Men nei, den oppkjøringen ble ett lite helvete. Kort sagt; jeg var alt for dårlig til å kjøre, og jeg fikk en veldig vanskelig rute. Jeg kom opp i veldig mange vanskelig situasjoner som jeg ikke taklet, og jeg fikk oppgaver som jeg ikke var forberedt på å få i det hele tatt. Etter oppkjøringa sprang jeg bare rett ut av bilen og inn på doet der jeg satt og gråt i 3 timer. Kjørelæreren fortalte meg også i ettertid at hun løy meg rett opp i trynet med at hun sa at dette kom jeg til å klare. Hun tenkte at jeg klarte det i hver fall ikke om hun var ærlig, så hun satset på at det var for det beste å bare lyve. Jeg skjønner jo hva hun mener, men det hun ga jo meg forventninger, som gjorde at jeg ble helt knust neste dag.

Vel, sjefen for kjøreskolen beklaget at dette var skjedd, og jeg fikk alle kjøretimer videre for halv pris. Så da hadde jeg 3 kjøretimer i uka, i de 4 ukene jeg måtte vente på ny oppkjøring. Rett før oppkjøringa så så jeg selv at jeg hadde blitt MYE bedre til å kjøre, å kjørelæreren min sa "Nå lover jeg at jeg ikke lyver. Kjører du slik du har gjort den siste uka på oppkjøringa imorgen, så står du med glans." Jeg strøyk. Sensor var kjempe snill, ruta var veldig enkel, været var på topp, jeg fikk ingen vanskelige oppgaver, jeg kan ikke skylde på noe som helst enn meg selv. (Dette var litt tull, for du kan selvfølgelig aldri skylde på noen andre enn deg selv) Men uansett, da jeg satte meg i bilen i oppkjøringen fikk jeg helt panikk. Jeg fikk skikkelig flash-back fra forrige oppkjøring, jeg fikk ikke puste, jeg fikk tårer i øynene, jeg tenkte konstant "Nå gjelder det, nå gjelder det, om du stryker igjen bli alle skuffet over deg, fyfaen du kan ikke stryke for andre gangen" Og de tankene ville ikke forlate hodet mitt en eneste gang gjennom de 45 minuttene jeg kjørte. Jeg skjønner ikke hva jeg drev på med. Jeg skulle ut på hovedveien, og der var det ett stoppskilt. En kompis av meg strøk fordi han ikke stoppet ved ett stoppskilt, så det gjorde jeg selvfølgelig. Det som skjedde videre nå husker jeg nesten ikke, men jeg holdt i alle fall på å kjøre ut i veien da det kom bil, slik at sensor måtte bråstoppe. Det er det fryktelig uoversiktlig kryss, men jeg har kjørt der mange ganger før. Jeg aner virkelig ikke hva jeg holdt på med. Dette var ca. 10 min ut i oppkjøringen, og jeg spurte om vi bare kunne avbryte. Han var veldig snill, og sa om jeg kjørte perfekt fra nå av, så skulle han se bort ifra det som skjedde. Men selvfølgelig, jeg ble bare enda mer anspent og jeg var så sinnssykt nærme på å bare måtte stoppe bilen å kaste meg uti grøfta å kaste opp. Jeg var så nære på å bryte ut i gråt. Det sier seg vel selv at jeg ikke klarte å kjøre perfekt resten av turen.

Så ja, jeg strøk igjen. Han sa til kjørelæreren min at han så at jeg var flink til å kjøre, men at jeg måtte bare roe meg ned for å klare å stå til neste gang. Og ting ble ikke bedre med at jeg tilbringde tiden jeg måtte vente på bussen med ei jente som akkurat hadde stått oppkjøringa. Der var det null hensyn med at jeg akkurat hadde strøket, det var konstant plappring om den lappen hun hadde fått. Haha, det nesten litt morsomt, for jeg satt med kjørelæreren min mens hun ventet på at hun jenta skulle bli ferdig med oppkjøringen. Hun sa "Ikke si dette til noen, men du er mye flinkere til å kjøre enn "Lisa". Og ja, selvfølgelig sto hun. For hun er så dom at hun ikke kan bli nervøs. Men samme det, nå må jeg konsentrere meg om meg selv. 

Så mitt store spørsmål er, hvordan i h*lvete skal jeg klare å stå? Kjørelæreren mener at dette er 90% noe jeg må arbeide med selv oppi hodet mitt, og ikke noe mere kjøretimer kan ordne for meg. Jeg har uansett ikke rå til flere kjøretimer, halv pris eller ikke, så det er ikke noe å diskutere uansett. 

Har noen tips om hvordan jeg skal klare å holde nervene i sjakk? Jeg tar i mot hva som helst av tips, for jeg er helt desperat. 

 

Det å snu på en uoversiktlig, svingete veg med 80 sone kan være risikosport, du vet aldri når du treffer på en lokal høvding som holder en vesentlig høyere hastighet enn gjennomsnittet.

Når det kommer til fartsreduksjon før kryss så bare slipp gasspedalen og trill til du ser hvorvidt det er klart eller ikke om det ikke er lysregulert.

Å rygge på fortauskant blir veldig fort veldig dyrt da du veldig lett kan ta både dekk og felger.

Hvorfor la du over fra høyre til venstre felt i enveiskjøringen?

 

Men dersom du rygger såpass dårlig er det noe du burde øve på frem til neste oppkjøring. Ta deg en tur med en av foreldrene dine eller kjørelærer, samt en liten haug med kjegler og finn et sted hvor du kan lage en lang slette du kan rygge ned Øvelse gjør mester [/

 

Takk for tips!! :-) nei nå missforstod du, når jeg skulle svinge til venstre, så skulle jeg jo selvfølgelig ha lagt meg til venstre for å vise andre Trafikanter at jeg skulle til venstre, så jeg kunne ha skapt en farlig situasjon. Vel, jeg blinket jo helt sikkert, så jeg kan ikke forstå det var så veldig farlig men.