blomster124

Hei, og tusen takk for at dere bryr dere! Setter stor pris på det. Vel jeg har fortsatt ikke jobb, og jeg får rett og slett ikke gjort noe med livet før jeg får meg en jobb. Har dårlig samvittighet for at samboer betaler alt, og han er ganske frustrert. Jeg har null rutiner, sover til på langt på dag, går bare rundt og kjeder meg mye av tiden, venter bare på at samboer skal komme hjem. Vil ordne meg med medlemskap på treningssenter også, men kan ikke det før jeg får meg jobb.. Har altså da veldig lyst på jobb for å få en rutine og bidra med noe, men det er ikke enkelt. Jeg later som om jeg er ute å lete etter jobb, når det er langt ifrå sannheten. Klarer barer ikke. Eneste jeg ville jobbe med, og som ikke vil trigge angsten min, er barn. Leter konstant etter "nanny-jobs", men mange synes nok jeg er for ung. Håper på napp snart.

 

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv.

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

 

liker ikke framtoningen til kjæresten din jeg.

 

vis ham denne tråden, og helst dette innlegget over.

Vel da må jeg oversette alt til engelsk.. Er ikke helt enkelt det heller.. Men skal prøve å forklare han, men tror ikke ham vil høre..

Her trenger du hjelp. Ta kontakt med fastlegen å hør hva han anbefaler. Jeg forstår situasjonen veldig godt.

Bor ikke i Norge..

Snakket dere noen gang om dette før du flyttet dit?

Nei vi gjorde vel ikke det.. For han var det vel en selvfølge hele tiden at jeg skulle få meg jobb så snart som mulig. Jeg har smågrudd meg for denne prosessen i lang tid nå, men jeg håpet det ville gå fint, derfor ville jeg ikke lage noe styr ut av det. Men det går jo langt ifrå fint.

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv.

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

Tusen takk for gode råd! Skal virkelig prøve på dette. Er bare at han vil jeg skal få meg jobb så snart som mulig, gjerne i går... Så om jeg forklarer han at jeg må ta det litt roligere når det kommer til jobb og det sosiale, så kommer han igjen med beskyldninger om at jeg bare er lat og at han bidrar med alt det økonomiske.. Det sårer veldig med slike beskyldninger, men han forstår ikke hva jeg snakker om når jeg prøver å forklare hvordan jeg føler..

send CV på epost? det er da ikke vanlig praksis å måtte gå innom folk for å søke jobb?

Det er helt vanlig her, bor ikke i Norge.

Det er ikke bra og kan lett være nok til å ødelegge forholdet. Virker som om han ikke vil forstå, noe jeg har erfart selv. Du får prøve å få deg jobb til den graden du klarer, dumt å presse seg for mye så man møter veggen, og se hva som skjer. Hvis han er imøtekommende og forståelsesfull fremover så ordner det seg nok.

Takk for svar! :-) vi får se hvordan det går..

Da forstår han jo ikke greia. Har du fortalt ham det du skrev?

Jepp. Men da sier han "Saa du skal bare vere hjemme og sove hele dagen mens jeg studere aa jobber da?" 

Saa vi kommer liksom ingen vei med dette... 

Høres ikke akkurat sunt ut hvis han blir sint når du gråter

Vel ofte saa loper jeg inn paa badet eller noe saa han ikke ser at jeg graater. Han er veldig snill, han blir bare veldig irritert naar jeg "ikke prover" fordi jeg er lat. 

Det er ca umulig å få folk til å forstå det. Det finnes jobber der man trenger minimalt kontakt med andre. Mange vil si at det hjelper å presse seg selv, det blir bedre etterhvert.

 

At han synes du bør bidra er greit nok, men han må selvfølgelig ikke være et rævhøl, det har motsatt effekt. Å motivere noen er en ting.

 

Hvis dette fortsetter så tenker jeg at det kommer til å gå dritt for dere, men du får vurdere dette selv. Et godt råd når du "vet" at dette ikke funker og at forholdet er dødsdømt er å avslutte det med en gang. Det er grenser på hvor lenge og mye man skal prøve.

 

Bortsett fra det så er visst kommunikasjon veldig lurt

Ja, men naa har jeg ingen utdanning, saa en jobb paa cafe er det eneste alternative her egentlig. Men det verste for meg naa er det aa bare snakke med dem aa gi dem CV'en min. 

Vil ikke si han er et revhol, men han blir kraftig irritert... Forholdet vaart gaar egentlig kjempe fint, dette er det eneste problemet naa... Og det er et gangske vesentlig problem, da det er veldig viktig jeg faar meg en jobb.. 

Har provd aa forklare han og kommunisere, men jeg begynner bare aa graate, aa han blir sint.. 

Hei! Jeg er desperat etter noen råd her.. Jeg og kjæresten har etter mye strev flyttet sammen i hjemlandet hans, der han går på universitet og arbeider. Jeg sluttet studiene mine for at vi skulle få bo sammen. Jeg har nå vært her en uke, og samboeren mente da imårres at jeg skulle gå å levere fra meg 20 CV'er, da det er på tide å få meg en jobb, da jeg ikke gjør noe annet enn å rydde/vaske leiligheten osv, men han som sagt arbeider+skole. Jeg er veldig sjenert, å strever alltid med å prate med fremmende. Nå må jeg også prate engelsk, som gjør det enda værre. I dag prøvde jeg så godt jeg kunne, men klarte kun å gå innom 3 plasser å levere fra meg CV. Det føles som om jeg skal besvime, hode dunker, og jeg får ikke til å prate. Det er helt forferdelig. Jeg er sikker på at jeg har en type sosial angst. Typen har fortalt meg siden jeg kom hjem at han er skikkelig skuffet over meg, og at jeg bare er lat. Jeg har prøvd å forklare hvor vanskelig det var for meg, men han er en skikkelig utadvendt type, og har nært null forståelse. Jeg skjønner at han vil jeg skal få meg jobb, for det er ikke billig å bo her+ alle andre utgifter, og nå er det kun han som betaler for alt. Men det stopper opp for meg. Har noen tips for hvordan jeg skal klare å gjøre dette? Å "ta seg sammen" funker ikke for meg. Og hvordan skal jeg få typen til å forstå? Bli glad på alle innspill..

Hei! Jeg tror jeg kommer til å tjene litt over 50 tusen i år.. Lønner det seg for meg å ikke tjene over 50 tusen, siden jeg kun kommer til å tjene litt over? Om jeg for eksempel tjener 52 000kr.. Må jeg betale skatt for 52 tusen, eller for kun de 2 tusen jeg tjener over?

Fryktelig spent på hvordan denne påskekrimmen endte..

Hehe, nei den gikk ikke min vei.. Han har gitt meg falskt navn. Politet har ikke ressurser til å gjøre mere med denne saken før han eventuelt får flere klager. Så det så....

 

 

 

 

Jaja det er verst for han det, har ikke tenkt å la dette gå. Han som får svi for det etter hvert.

Hvordan gikk det?

Er du storforbruker av mobiltelefoner, "blomster"? Du høres faen meg fishy ut selv.

Øhh...? Hva skal det bety? Og om jeg er storforbruker??? Sist gang jeg kjøpte meg en mobil var på Finn.no i november, og nå må jeg ha en ny en, da jeg glemte den på biltaket og den ble kjørt over en 100 ganger sikkert.. Hadde flaks å fant den i grøfta, fungerer sånn halvveis.

Hva er poenget ditt egentlig med å spørre om noe slik?

Du fikk faktisk mobilen forrige gang? Kjekt at du gidder å oppdatere trådene du starter.

Edit: Ahhh tror jeg skjønnet hva du mener, laget jeg ett forum om det sist gang jeg trodde jeg ble svindlet? Jeg husker ikke.. Uansett, den gangen fikk mobilen min til slutt. Han hadde skrevet adressen min for utydelig. Men i motsetning til denne saken, så fikk jeg da enkelt kontakt med selger. Så dette er nok mye mere "fishy" som du kaller det...

 

 

Jaja det er verst for han det, har ikke tenkt å la dette gå. Han som får svi for det etter hvert.

Hvordan gikk det?

Er du storforbruker av mobiltelefoner, "blomster"? Du høres faen meg fishy ut selv.

Øhh...? Hva skal det bety? Og om jeg er storforbruker??? Sist gang jeg kjøpte meg en mobil var på Finn.no i november, og nå må jeg ha en ny en, da jeg glemte den på biltaket og den ble kjørt over en 100 ganger sikkert.. Hadde flaks å fant den i grøfta, fungerer sånn halvveis.

Hva er poenget ditt egentlig med å spørre om noe slik?

 

Jaja det er verst for han det, har ikke tenkt å la dette gå. Han som får svi for det etter hvert.

Hvordan gikk det?

Går til politiet å anmelder det på mandag, om jeg ikke får pakken da.

Jaja det er verst for han det, har ikke tenkt å la dette gå. Han som får svi for det etter hvert.

Men tilbake til det jeg lurer på... Bør jeg vente å se om jeg får mobilen i posten, eller kontakte politet med en gang? Gir jo ikke mening at han ikke svarer på meldingene mine om han faktisk har sendt mobilen...

 

 

Herlighet... du overførte på torsdag og truer med politi på lørdag... hva med å gi fyren litt tid?

Du synes ikke det er merkelig at han ikke svarer på noen av meldingene mine? Og at han aldri sendte den "bekreftelsen av sendingen" han sa han skulle sende meg?

Kanskje han ikke fikk tid til å sende den på torsdag og dro på ferie...

Og han har ikke sjekket mobilen sin siden torsdag?? Som jeg har sendt 10 meldinger til? Og det tar 10 sek å si ifra... Er nok noe muffens her ja.

Herlighet... du overførte på torsdag og truer med politi på lørdag... hva med å gi fyren litt tid?

Du synes ikke det er merkelig at han ikke svarer på noen av meldingene mine? Og at han aldri sendte den "bekreftelsen av sendingen" han sa han skulle sende meg?

Har du prøvd å ringe vedkommende?

 

Regner med det blir en god lærepenge uansett hva utfallet blir

Ja han svarer ikke.

 

Lærer dere aldri? ALDRI overfør penger på forskudd

Du kan dette, tydeligvis. Hva er den rette måten å gjennomføre et slikt salg på, slik at hverken selger eller kjøper blir svindlet? (Bortsett fra å møtes ansikt til ansikt og utveksle gjenstand mot kontanter).

Det lurer jeg også på... Postoppkrav er jo heller ikke trygt lengre.

Hei! Jeg overførte 1500kr til en kar som skulle sende meg en iPhone 5s.

Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal vente til jeg kontakter politiet. Sist gang jeg hørte fra han var torsdag kl. 14.18. Da hadde jeg skrevet "overført", og han hadde skrevet "den et grei, sender en bekreftelse senere idag på sendingen". Han har ikke skrevet en eneste melding til meg etter det. Jeg synest det er rart at han brydde seg om å svare etter jeg skrev "overført" om han vil svindle meg? Men nå har jeg skrevet ett ti-talls meldinger til han, både på mobil og Finn.no. Jeg regner med at om mobil hans plutselig ble ødelagt, at han ville kontakte meg ved å gå på en laptop eller nettbrett.. Synes hele denne saken er merkelig, vet ikke hva jeg skal gjøre. Har skrevet melding om at jeg kontakter politiet snart om han ikke kontakter meg eller overfører pengene mine tilbake. Hva synes dere om denne saken? Hva bør jeg gjøre? Eventuelt hvor lenge bør jeg vente før jeg anmelder...

Vilkåret for at forbrukerkjøpsloven skal gjelde er at selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Dette er alternative vilkår, så det holder at en av dem opptrer som næringsdrivende. Men vilkåret er at personen representerer selgeren.

 

Selger man for/på vegne av en kompis som er næringsdrivende er dette et forbrukerkjøp, og i et forbrukerkjøp er ikke tingen levert/risikoen overtatt før du har den i hånda, jfr. forbrukerkjøpsloven §§ 7 og 13.

 

Hvis dette er et forbrukerkjøp har du krav på pengene tilbake hvis du ikke har tingen i hånda.

Åhhh så bra! Nå ble jeg glad. Jeg kan skrive akkurat hva han skrev til meg "​Jeg selger for kompisen som driver iphonefikser-kontor her i byen."

Hmm, det frister, men tror ikke jeg har nok bevis, når jeg ba han om å sende med vanlig brev...