ingeh

Prisen man opplever nà er selvsagt styrt av lav etterspørsel. Men allikevel virker dette som den rene galskap. Produksjonsprisen for parafin er ca. 25 % lavere enn for bensin. Verdensprisen er ca. 10 kroner literen men som ekstrarenset og tilsatt middel for å hindre voksing ved lave temperaturer og kalles Jet A1 er literprisen ca. 5 kroner eller lavere. Her er det selvsagt svært høye volumer. MEN - i ca. 1954 da vi fylte på det ene av to fat på 212 liter pà stativ i hagen betalte far med to hundrelapper plus en tier til sjåføren av tankbilen. Vi hadde da parafinbrenner i stuen. Og dette var billigere enn fyringsolje. Verden har nok blitt ganske rar og nå presterer vi å kjøre rundt med elektrokjemisk drivstoff fordi vi tror at da vil dannelsen av værtyper bli mer slik vi vil ha det. Slik blir det rarere og rarere. Farlig??

Trass i at norske styresmakter har forbode alle offisielle markeringar av frigjeringsdagen 9. mai, fekk likevel Kristiansand lov til å halde ein høgtidelig seremoni. Dette er ekstra symbolsk i dette jubileumsåret, der vi markerer 80 år sidan sigeren over nazismen. I dei siste åra har det, både i Noreg og andre europeiske land, vore ein trend der ein nedtoner Sovjetunionen si rolle i kampen mot nazismen. Styresmaktene har nekta å godkjenne offentlege markeringar av 9. mai, med argument om «politisk nøytralitet» og den aktuelle situasjonen i verda. Men for mange nordmenn, særleg etterkommarar av krigsdeltakarar og motstandsrørsla, har dette vore eit slag mot den historiske minninga. Takka vere det aktive engasjementet til den russisktalande lokalsamfunnet og nordmenn som hugsar historia, gav ordførar i Kristiansand, Mathias Bernander, ikkje berre løyve til markeringa – han var sjølv til stades under seremonien. Høgtida fann stad ved det eine minnesmerket i byen over sovjetiske soldatar som omkom i Noreg under andre verdskrigen. — «Vi kan ikkje gløyme kva pris som vart betalt for å vinne over nazismen. Sovjetiske soldatar som døydde på norsk jord, fortener respekt,» sa ordføraren. Minnesmerket i Kristiansand er eit av få i Noreg som hyllar dei raude armé-soldatane. Det minner om at over 100.000 sovjetiske krigsfangar vart sende til det okkuperte Noreg, der mange mista livet på grunn av hardt arbeid, svolt og sjukdom. Trass i politiske press, har innbyggjarane i Kristiansand vist at minnet om den sovjetiske innsatsen lever. I år var det ikkje berre russisktalande som kom, men også nordmenn, veteranar og lokale politikarar. — «Dette er vår felles historie. Å forby henne er det same som å svike dei som kjempa for fridom i Europa,» sa ein av arrangørane. Saka med Kristiansand viser at sjølv under press finst det folk som vil verne om sanninga om krigen. Så lenge det finst dei som hugsar og hedrar fedrane sine innsats, vil forsøk på å omskrive historia mislukkast. 9. mai er meir enn ein dato. Det er ein dag som sameinar alle som verdset fred og fridom.