anonymc

Hei!

Jeg skal studere noen måneder i Australia til neste skolesemester.

Her står jeg mellom valgmulighetene hvor jeg kan studere enten:

- Ex.phil/Ex.fac m/engelsk eller Engelsk: Anglophone Culture and Communication.

Er det noen som har erfaringer rundt disse fagene og har mulighet til å anbefale meg et av dem? Jeg vil gjerne ta et interessant studium. Likevel skal jeg studere gjennom Gostudy for å få et "utviklingsår", altså skal jeg begynne med en høyere utdanning året etter. Derfor trenger jeg ikke et så hardt studium, men hva tror dere er mest interessant?

Takk på forhånd!

Hei!

Jeg har bomål eksamen i morgen og lurer derfor på om noen har tips til hva man bør tenke på, hvordan å forberede seg osv.?

Samtidig vil jeg tippe at vi muligens får en oppgave om grunnloven (siden det er 200 år siden), er det noen som kan tipse meg om hva jeg bør tenke på innenfor dette?

Takk på forhånd!

I tillegg; dersom man bytter til en annen p-pille, har den da ikke noe virkning før etter 8 dager, eller går det fint dersom jeg gikk på Loette rett før jeg byttet?

Hei!

Jeg begynner nå på mitt 3. brett med Loette 28, men har lyst til å bytte til en annen type pille.. Er det noen her som har større erfaringer med piller og som kan anbefale en pille ut ifra sitt eget ståsted?

Grunnen til at jeg ønsker å bytte pille, er simpelthen fordi pilla er dyrere enn resten og hva jeg trenger...

Jeg er ikke på jakt etter en pille som eks. er bra mot kviser, men en som generelt utover dette er bra.. Hva er din favoritt?

Jeg er forresten 18 år.

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Som jeg skulle skrevet det selv for 3 år siden. Jeg gikk også media i 2 år, før jeg valgte å gå vanlig allmenn påbygging i stedet for påbygging som var spesielisert på media. Grunnen til at jeg i utgangspunktet valgte media, var fordi min store drøm var å bli journalist på ungdomsskolen, og den elendige rådgiveren på ungdomsskolen dermed sa jeg burde velge media. (Jeg har ikke ord for hvor mye jeg misliker skolerådgivningen i Norge).

 

Uansett, jeg startet på media, og hadde allerede sommeren før jeg startet en dårlig følelse. En følelse av at jeg hadde valgt feil. En følelse av usikkerhet fordi alle mine venner hadde valgt studiespesialiserende. Men jeg troppet opp på første skoledag og ga linja en sjanse. Jeg tenkte jeg burde gå der noen uker/måneder å se, for deretter å prøve å bytte til studiespesiliserende etterpå om det lot seg gjøre. Jeg trivdes til tross for mitt valg veldig godt i klassen min, og det var nok en av grunnene til at jeg var usikker på om jeg skulle bytte. Likevel forsøkte jeg å bytte til studiespes like etter jul, men da fikk jeg beskjed om at det var for sent… Jeg vurderte faktisk å gå VG1 om igjen, men gjorde ikke dette, da jeg følte at jeg kastet bort et år, ville være sammen med vennene mine, være russ med resten av gjengen osv. Mange faktorer.

 

Oppe i alt dette ville jeg i alle fall ikke bli journalist lenger. Dette gjorde at mediafagene ble veldig uinteressante for meg (selv om de var gøy og veldig slappe). Jeg har alltid være skoleflink, og medialinja var rett og slett for lett/slapp for meg. Likevel kom jeg meg gjennom 2 år på media med jevnt over veldig gode karakterer. Jeg valgte allmenn påbygging, og var sugen etter realfag. Valgte å ha kjemi 1 som valgfag. I dag studerer jeg forkurs til ingeniør på en høyskole (R1, R2 og fysikk 1), og tar dermed fag jeg ikke fikk muligheten til å ta da jeg fikk media. Så mulighetene er der absolutt for deg dersom du vil gå en annen retning! Selv om det for meg føles ut som om jeg har "kastet bort" et år på å ta VGS-fag pga mitt valg som viste seg å være totalt feil. Likevel er det mange som har det på samme måte som deg! I min klasse på forkurset har vi elever fra 19 til godt over 40 år, som har funnet ut at realfag kan være lurt likevel.

 

Jeg vet det er irriterende å føle man har kastet bort kunnskap, men det er aldri for sent! Samtidig er jeg faktisk glad jeg gikk media når jeg ser på det i ettertid. Tror neppe jeg ville fått så høyt snitt om jeg gikk studiespes, da lærerne på media ga oss latterlig lave krav. Samtidig har jeg aldri vært i et så godt klassemiljø før, og jeg lærte trossalt noe på disse to årene også, selv om det kanskje ikke føltes slik da. All kunnskap er verdifull. Klisjé, men sant.

 

Du ska vite at du ikke er alene, og at mulighetene absolutt er der! Både ved forskjellige forkurs, og privatistmuligheter. Lykke til med valgene videre! Vi får bare tenke at vi har lært, og ta med oss våre valgfeil videre.

Så fantastisk av deg å skrive dette! Tusen takk!

Jeg er faktisk i nøyaktig samme situasjon som det du var. Først og fremst hadde jeg, i likhet med deg, en veldig dårlig følelse kort tid etter at jeg begynte på linja, men fullførte nettopp av samme grunn.. Rådgiverne er helt håpløse, helt enig med deg! Jeg prøvde også å snakke meg til ett år i utlandet, for å studere der (dette var en tidligere drøm), men dette skulle visst være umulig... I ettertid har jeg sett flere muligheter og rådgiveren er noe av det verste jeg har vært borti.. Jeg er så takknemlig for at det finnes sider som denne.... Tror man finner mer hjelp og muligheter til dypere refleksjon ved å søke kontakt med andre framfor visse rådgivere...

I tillegg delte vi nok samme drøm: å bli journalist.. Medier-linja kvelte drømmen og i dag er jeg ikke spesielt gira, slik som deg. I dag aner jeg ikke hva jeg vil bli.. Hvordan fant du fram til dine videre studie-planer? Hjelper det veldig med et friår sånnsett? (Selvfølgelgi veldig individuelt, men)

Veldig godt å lese det du skriver der, det betyr veldig mye!

Tusen takk!

Dere alle er fantastiske! Takk for all støtte.

Åh, tusen takk, AnnonymG! Dette var fantastisk å lese!

Fant du ut hva du ville/ var du privatist rett etter VGS, eller hvor lang tid brukte du før du fant ut av hva du egentlig ville?

Jeg er selv ganske usikker på hva jeg vil bli enda, så jeg er usikker på om det er nødvendig for meg å ta ekstra fag. Må nevnes at det er utrolig godt at du sier dette, at det finnes håp! Forresten; hvor foregår egentlig slike privatist-undervisninger?

For å nevne det, så vet jeg kun at jeg skal studere noen måneder i utlandet til neste år, få et inspirerende år, før jeg året etter kommer meg inn på en høyere utdanning.. Jeg håper ikke etterpåklokskapen jeg har vært gjennom fortsetter etter universitet-studiene også.. Haha, uff... Jeg skulle ønske jeg hadde et mål, men jeg har altfor mange interesser til å finne noe jeg virkelig vil satse på. Det er skummelt å tenke på at jeg nå skal velge noe jeg skal jobbe med for resten av livet... Jeg har alltid vært så ambisiøs, hatt drømmer, men nå virker det som om livet står på vent og at drømmene er så fjerne...

Ja, det er nok veldig sant det du sier der... Takk for svar! :)

Jeg får generell studiekompetanse, og hadde aldri valgt linjen om ikke (nettopp fordi jeg vil ta høyere utdanning). Så jeg er ikke bekymret sånn sett. Grunnen til at jeg angrer er vel mest på grunn av at jeg har gått glipp av så mange spennende fag, altså lærdom, samt. at jeg føler at Media-linjen ikke er så attraktiv ute i arbeidslivet ooog at jeg kunne ha fått spesiell studiekompetanse... Hahah, uff...

Takk for fine og støttende svar, alle sammen!

Hei!

Jeg vet ikke om jeg kan søke støtte i noen her inne, men jeg trenger å få ut noe som har presset på ganske lenge.

Selv er jeg veldig glad i skolen og elsker å lære nye ting. Jeg valgte Medier og Kommunikasjon på VGS (pga. ulike interesser), men kunne aldri i livet ha vært mer misfornøyd med valget mitt. Jeg vet at jeg bør stå for valget jeg har tatt, men jeg kan ikke noe for at jeg angrer så sinnsykt mye. Jeg har bra karakterer, men jeg føler jeg har gått glipp av vanvittig mye lærdom jeg kunne ha fått ved å gå allmenn-linja...

Det gjør vondt å tenke på at jeg kunne ha tatt ett år i utlandet ved 2. VGS, noe som egentlig var planen min... Jeg sitter og angrer på så mye og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.... Jeg går til og med 3. VGS nå, så egentlig er det ikke noe vits i å angre og heller se fremover. Jeg har planer for resten av livet og er et ambisiøst vesen, men likevel ser jeg tilbake og angrer.... Jeg kjenner også flere på Studiespes og ser at miljøet der er mye bedre.......

Jeg vil legge til at jeg egentlig er et veldig positivt menneske, men akkurat denne situasjonen har ødelagt så mye for meg..

Noen som har erfaringer med/ råd i forhold til slik anger?

.

Er det noen her som har kjennskap til Hans Jæger? Hvorfor var han såpass viktig for naturalismen i forhold til fattigdom? Skrev han mye om fattigdom i tekstene sine? Jeg finner generelt ikke så mye god info rundt dette..

Noen som vet hva boka hans "Kristianiabohemen" handler om?

Takk på forhånd!

Takk for svar, Tvillingsjel!
Jeg er enig med deg, det er vel det beste.. Samtidig kjenner jeg ikke familien hans så godt enda (vi har ikke vært sammen så lenge), derfor har jeg vanskeligheter med hvor langt jeg skal gå før jeg plager familien. Skal jeg høre på hva moren har å si, eller ska jeg gå litt unna situasjonen akkurat nå/ la henne være alene? Jeg synes det er skummelig å blande meg inn for mye, bare brase inn i huset og forvente at hun vil høre på meg.. Dessuten; hva skal jeg i så fall si til henne?

Hei!

Jeg trenger virkelig hjelp med hvordan jeg skal håndtere en situasjonen, hva jeg skal si og hvordan å hjelpe. Jeg kommer ikke til å gå inn på detaljer og kommer til å holde meg ganske fjernt fra saken.
Saken er (enkelt og greit) den at faren til kjæresten min har vært utro en nokså lang periode, alt er kommet ut på bordet nå og framover nå handler alt om skilsmisselse mellom moren og faren hans. De hadde tidligere et veldig langt og godt ekteskap, var familiekjær og alt virket veldig bra, heeelt til det plutselig kom inn en annen dame i bildet.

Enkelt og greit: hvordan skal jeg støtte kjæresten min, samt. hele familien, gjennom dette, hvordan skal jeg håndtere saken? Han er veldig glad i familien sin, men fordi han er såpass voksen av seg takler han dette på en veldig bra måte. Jeg vil heller ikke være til bry i en ellers egentlig privat sak, men jeg vil veldig gjerne hjelpe... Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Framover handler det om at familien må finne en ny tankegang, flytte ut fra hus til leilighet og alt som ofte hører med en i skilsmisselse.... Jeg føler jeg ikke hjelper til i det hele tatt, selv om jeg lytter til alt han har å si og er der for han når han trenger meg.... Likevel sliter jeg med å føle at jeg virkelig er til hjelp, og det tærer på meg å vite at han innerst inne har det vondt.. I tillegg vet jeg at moren hans kommer til å gå gjennom en depresjon snart og trenger all den støtten hun kan få....

Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon?

Jeg skal ha framføring om dette emnet om ikke så altfor lenge:

Samfunnskritisk litteratur med fokus på fattigdom og menneskeverd – 1850-1900

Jeg lurer derfor på om det er noen som har inspirasjon til kilder osv. i forhold til dette emnet, om noen kan noe ekstra eller hva som helst?

Takk på forhånd!

Tusen takk for supre forslag, alle sammen!

Bare hyggelig

Forresten: vet du hvorfor Nadine blir plassert inn i denne perioden? Jeg finner ikke noe gode svar på hva postmodernisme egentlig handler om.. :o

Takk for fine forslag, dere! Fikk mange tanker og ideér!!

Jeg kan godt forklare hans interesser litt nærmere..:
- Han er bevisst på klesfronten og jeg tror nok han hadde satt pris på en skjorte eller noe lignende, noe jeg har veldig lyst til å gi til han. Jeg er bare altfor bekymret for om han liker det jeg kjøper til han. Derfor tenker jeg kanskje å dra han med ut på shopping, så får han plukke ut en skjorte selv, eller blir det rart og ikke like spesielt? Dette er noe jeg tenker å gjøre spontant, altså ikke til en spesiell anledning. Jeg vil bare skjemme han bort litt ekstra og vise hvor glad jeg er i han, men vet ikke om denne ideén er så aktuell til dette...

- Ellers er han veldig glad i musikk. Han elsker Pink Floyd, Coldplay og hører ellers på det meste. I tillegg er han veldig flink på gitar og piano.

- Han setter pris på detaljer og er veldig romantisk. Det er vel egentlig denne delen jeg aller mest av alt vil fokusere på, kanskje. Om noen der ute vet om noe romantisk en gutt ville ha likt, hadde det vært strålende! Som sagt liker han ikke sjokolade.. Massasje-ideén over her var derfor veldig bra, men da måtte det ha blitt gjort proft og ikke av meg. Jeg vet ikke om han blir så fornøyd dersom jeg bruker så mye penger på han i hverdagen, ettersom han da føler at han må gi så mye mer tilbake.., eller er det rart av meg å tenke slik?

Veeel, det er jo mye mer ved han, men det er dette som for meg er det mest aktuelle å fokusere på. Han er ganske allsidig og liker det aller meste.

Hei, dere!

Kjæresten min er så herlig og skjemmer meg ofte bort, for en tid siden kom han eksempelvis med DEN rosebuketten! Jeg har så lyst til å gi han noe tilbake, noe som gjenspeiler hvor glad jeg er i han...

Vi har ikke vært sammen så lenge og jeg har derfor ikke peiling på hva jeg kan gi som en slags spontan-gave midt oppi hverdagen... Han liker ikke sjokolade, har noen et par tips ut over det? Trenger ikke en personlig gave, bare noe som er gøy eller romantisk i hverdagen..., helst ikke kino og slike type ting, men noe mer spesielt. Om dere vet av noe kult å finne på ebay, eller hvaaa som helst.

Takk på forhånd!

Han er 17 år, forresten!

Kanskje dere vet av en fin T-skjorte på nett eller noe helt annet? Noe mer spesielt kanskje? Jeg er sååå ivrig etter tips.

Edit: Dobbeltpost flettet av Tvillingsjel

Hydrogen kan være en alternativ energibærer til batterier og en potensiell eksportartikkel hvis det er noe lønnsomt marked for det. Jeg synes vi som energiproduserende nasjon bør være åpen for hydrogen, men jeg synes ikke vi bør være overivrige og kaste penger etter noe som er ulønnsomt.

 

Hydrogen er også en god energibærer til noen kjemiske industrier. Det er bedre at det produseres i Norge enn i land med skitnere energimiks.

Tusen takk for flott svar! Hjelper mye

Hydrogen har vel lite med primærproduksjon av energi å gjøre. Det er heller en energibærer som kan brukes som drivstoff i f.eks. motorkjøretøy. Så da er det lite relevant at vi har mye vannkraft. Derimot kan vi da kanskje få til desto renere produksjon av hydrogen. Kan man få ned prisen på hydrogen-brenselceller vil det være en langt mer anvendelig erstatning enn batteridrevne el-biler med sin tåpelige rekkevidde og tunge batterier med kort levetid. Hvis ikke er forbrenningsmotorer som går på hydrogen likevel en del mer effektive enn bensinmotorer (og omtrent jevnt med eller noe dårligere enn dieselmotoren man finner i en bil).

 

Effektiviteten er dog ikke det mest interessante i en tid med mye fokus på utslipp og fornybarhet. Uansett må man hente energi fra et annet sted for å kunne produsere hydrogenet, for så voldsomt mye fritt hydrogen finnes vel ikke på denne planeten.

Takk for et godt svar, Imsvale!

Hva mener dere; hvorfor bør vi satse på hydrogen i Norge? Vi har jo allerede mange/ store vannkraftverk, vi utnytter litt vindkraft og lignende, så hvorfor?

Hva mener dere: Hvorfor satser ikke alle land på fornybar energi, når de vet at alt annet kommer til å ødelegge kloden? Hvorfor utsette verden for hydrogen framfor vannkraftverk osv.?

Temaet er bredt og noen svar er kanskje tydelige, men hva tenker dere?

Postmodernisme

Tusen takk for svar!

Hei!

Er det noen her som vet hvilken litterær periode den afrikanske Nadine Gordimer tilhører? Hennes første bok kom ut i 1953 og hun fortsetter den dag i dag.

Takk på forhånd!

.