heblilla
-
Innlegg
893 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av heblilla
-
-
Hvis man isolerer seg, blir man sittende fast i en vond sirkel. Selvfølgelig er det ingen som liker deg. Det er jo ingen som kjenner deg. (uten familie muligens)Er vel bare at ingen liker sånne som meg ja. Helt uinteressant, og likegyldighet mot meg. Andre har følelser, og er ikke bare er sort hull.
Anonymous poster hash: d80af...bb6
Derfor er det ekstremt viktig at man finner på en aktivitet der man treffer andre mennesker.
Bor du for langt ut på landet til at det finnes sånne muligheter, må du flytte. (men det finnes som regel noe overalt)
Den som intet våger, intet vinner.
Er vel en grunn til at jeg endte opp her
Anonymous poster hash: d80af...bb6
Hva med at alle fortjener en ny sjanse?
Hva med å slutte å se så fatalistisk på livet?
-
Er vel bare at ingen liker sånne som meg ja. Helt uinteressant, og likegyldighet mot meg. Andre har følelser, og er ikke bare er sort hull.
Anonymous poster hash: d80af...bb6
Hvis man isolerer seg, blir man sittende fast i en vond sirkel. Selvfølgelig er det ingen som liker deg. Det er jo ingen som kjenner deg. (uten familie muligens)
Derfor er det ekstremt viktig at man finner på en aktivitet der man treffer andre mennesker.
Bor du for langt ut på landet til at det finnes sånne muligheter, må du flytte. (men det finnes som regel noe overalt)
Den som intet våger, intet vinner.
-
1
-
-
Det gjør vondt... sette seg i ilden som du sier. Da blottlegger man seg, på en måte hvor man ligger så langt etter at alle andre er helt overlegne. Men en kan vel fortsatt velge hvem man ønsker å være venn med, trenger ikke rulle over for hvem som helst, det tror jeg er viktig å tenke på. Mange ønsker å skade en.
Anonymous poster hash: d80af...bb6
"mange ønsker å skade en"
Gjør de det? Eller er det noe du til-legger dem? Jeg lurer på om det ikke heller er du som er i overkant mistenksom her.
Men det å stå alene gjør en sårbar selvfølgelig.. Fordi mennesket egentlig er et flokkdyr (mer eller mindre da)
Du skal i alle fall ikke miste troen på at du kan finne ett felleskap du også. Jeg tror du er på vei. Jeg tror at ærlighet er et nøkkelord her. Sannheten skal sette oss fri!
Jeg strever med forlatthetsfølelser jeg også. Det er en daglig kamp som regel, det å finne lyspunktene som gjør det verdt å fortsette. Kanskje det må være sånn for noen?
-
Beklager min altoppslukende adferd.
Anonymous poster hash: d80af...bb6
Ingen fare. Det er begrenset i hvilken grad man kan plage andre på et forum. Ta det helt med ro. Ingen lider noen nød pga deg.(eller andre)
-
Hva mener du med "ta det man får"?
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Ikke kverulere så innmari...det er faktisk slitsomt.
-
2
-
-
Så får du ta det du får da, og ikke klage, ikke sant. Og ikke kverulere.
Du kan i alle fall ikke regne med å få deg noe sosialt liv når du bare sitter hjemme. Ut må du.
-
"blir bare mere ensom av det" Kan du bli mere ensom enn du er nå?
Ja. Det vil jeg absolutt si. Bare være der med folk jeg ikke føler noe til felles med.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Hvorfor har du ikke noe til felles med andre da? Vi er jo alle mennesker?
Tror kanskje du har litt store forventninger til andre. Leter du først og fremst etter en tvillingsjel? En klone av deg selv?
-
Har fått tips om ulike aktivitetstilbud. Det er sikkert eneste veien. Men jeg blir bare mer deprimert av slike ting, da jeg ikke treffer noen der som jeg kommer overens med. For jeg forsøkte slike ting for noen år tilbake (i perioden fra 12 år siden, og sist gang for cirka 3 år siden). Blir bare mer ensom av det, når man er utenfor. Det var IKKE som da jeg gikk på VGS, da hadde jeg noen fine opplevelser, tross mye vanskeligheter på skolen før VGS. Det virker som de andre som bruker slike tilbud er mye mindre som meg enn noen av de jeg gikk på skole med. Men de har flyttet vekk.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
"blir bare mere ensom av det" Kan du bli mere ensom enn du er nå?
-
Ok.
Du får prøve å trøste deg med at mange menn riktignok har dame, men det betyr ikke nødvendigvis at de får sex. Jeg vet ikke hva som er verst jeg. Ha dame men måtte trygle om sex, eller ikke ha dame og bare drømme om sex. Jeg vil tro at det første må være verre. Mere ydmykende på en måte.
Merkelig svar.
Jaså syns du det. Vel. It's a fact man.
Beste måten å få venner eller dame på, er å være en grei kar som bryr seg om andre mennesker. Prøv å se gjennom fingrene med dine egne feil, og med andres feil. Fokuser på de gode sidene ved alt. (for de finnes) Får du ikke mere terapi på DPS (hvis det var deg),så sett deg på venteliste til psykolog med refusjonsavtale. Eventuelt prøv andre terapiformer (gestalt fx, har jeg prøvd selv, (går hos en ennå) og der var jeg veldig heldig som traff akkurat den rette personen, med akkurat de rette egenskapene som jeg trengte hos en terapeut.
Ikke fnys da....
Anonymous poster hash: d720a...7a3
-
Det er bare du selv som kan gjøre noe med denne tafattheten. Ingen kan tvinge deg til å gjøre noe som helst. Det er opp til deg å tvinge deg selv. Eller bli i status quo.
Nytter ikke gjøre noe, da jeg ikke har evnene.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Ok.
Du får prøve å trøste deg med at mange menn riktignok har dame, men det betyr ikke nødvendigvis at de får sex. Jeg vet ikke hva som er verst jeg. Ha dame men måtte trygle om sex, eller ikke ha dame og bare drømme om sex. Jeg vil tro at det første må være verre. Mere ydmykende på en måte.
-
Det er fort gjort å tenke sånn, særlig når man sliter selv. "Jeg sliter, altså er jeg et dårlig menneske."
Men huff og huff. Det er slettes ikke tilfelle. Tabuene sitter i. Det er ikke mange årene siden at det å få kreft var skambelagt også. (har et veldig godt eksempel fra egen familie på det)
Verden går stadig framover. Men det går sakte på noen områder.
Det var overhodet ikke det jeg sa eller mente. Det jeg snakker om er at det er ikke noe å glorifisere psykiske lidelser etter, da det ikke tilfører en noe positivt. Det er ikke det samme som at man har dårlig personlighet / er dårlig menneske pga. en psykisk lidelse.
Anonymous poster hash: f2b5d...89a
Skjønner hva du vil. Du liker ikke glorifisering. Ikke jeg heller. Derfor foretrekker jeg dokumentarfilm.
-
Det er bare du selv som kan gjøre noe med denne tafattheten. Ingen kan tvinge deg til å gjøre noe som helst. Det er opp til deg å tvinge deg selv. Eller bli i status quo.
-
1
-
-
Jo, men da må du ikke gi opp allerede før du har begynt.
Det fins kanskje ikke eldre-senter for unge, men det finnes andre arenaer. Pick and choose.
-
Nei, i den forstand at engler ikke finnes. Det er jeg enig med deg i. Ingen vits i å fremstille noen på den måten. Men på den annen side, man stiller seg ikke nødvendigvis i et "dårlig lys" om man er åpen om sin (virkelige) psykiske lidelse. (På ett plan kanskje, men da handler det om å ikke bli forstått, eller om intoleranse hos andre. Jo, jeg skjønner motviljen mot å være åpen om sånne ting, men jeg går ikke med på at en selv skal lide overlast om man våger å være det. Det er greit å være ærlig, syns jeg. Men selvfølgelig bare hvis man har lyst til å være det. Det er greit å holde ting for seg selv også.)
Hva prater du om? Selvsagt kan man være ærlig. Men hva betyr "ærlig", er glorifisering ærlig? Jeg syns ikke det.
Selvsagt er det ikke noe bra med psykiske problemer. Det er ingenting ved det som foredler en eller gjør en mer sympatisk.
Anonymous poster hash: f2b5d...89a
Det er fort gjort å tenke sånn, særlig når man sliter selv. "Jeg sliter, altså er jeg et dårlig menneske."
Men huff og huff. Det er slettes ikke tilfelle. Tabuene sitter i. Det er ikke mange årene siden at det å få kreft var skambelagt også. (har et veldig godt eksempel fra egen familie på det)
Verden går stadig framover. Men det går sakte på noen områder.
-
1
-
-
Eller bedre.
Hvorfor skulle det bli det? Sannsynligvis blir det verre ettersom jeg blir eldre og håpet svinner mer og mer.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Kanskje du må endre ditt verdisyn.
-
Sånn som det her, akkurat sånn det er nå, skal det fortsette å være resten av livet. Med mindre det blir verre.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Eller bedre.
-
1
-
-
En utpreget form for sjenanse muligvis.
-
Jeg skammer meg ikke over dette savnet, ikke i det hele tatt. Jeg bare får ikke til å gjøre noe med det. Jeg syns ikke det er "flaut" å være einstøing, faktisk syns jeg det er litt "kult", men jeg ønsker å ha det mer sosialt enn jeg har det, jeg klarer bare ikke forandre dette. Men det er andre "aspekt" ved meg selv som jeg ikke liker og som jeg skammer meg over. Jeg tror jo ikke at noen liker meg, i alle fall ikke personer jeg er tiltrukket av, romantisk og seksuelt. Samtidig fantaserer jeg mye. Jaja, sånn går dagene.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Neivel, av og til tolker man ting feil. Så bra at du ikke skammer deg sånn. Du er bare totalt handlingslammet av angsten for avvisning da. Og du mener innerst inne at du har "aspekter" som gjør deg uattraktiv hos damene. Og den tanken blir du ikke kvitt da? Ja, siden jeg ikke vet hvilke aspekter du viser til, kan jeg ikke si noe om det.
Men det går nok bra skal du se.
-
Alt blir vakrere hos unge versus eldre. Det er ikke nødvendigvis å glorifisere å vise vakre menneskers lidelse. (bare fordi de er så nydelige). De fleste psykiske lidelser begynner tidlig i livet.
Hvis du ser serien forstår du hva jeg mener. Hannah (hun som begår selvmord) er sympatisk på alle måter, det er alle andre som har feil, og det fører til selvmordet. Hannah er som en engel som har havnet i helvete.
Sånn er det naturligvis ikke i virkelighetens verden.
Anonymous poster hash: f2b5d...89a
Nei, i den forstand at engler ikke finnes. Det er jeg enig med deg i. Ingen vits i å fremstille noen på den måten. Men på den annen side, man stiller seg ikke nødvendigvis i et "dårlig lys" om man er åpen om sin (virkelige) psykiske lidelse. (På ett plan kanskje, men da handler det om å ikke bli forstått, eller om intoleranse hos andre. Jo, jeg skjønner motviljen mot å være åpen om sånne ting, men jeg går ikke med på at en selv skal lide overlast om man våger å være det. Det er greit å være ærlig, syns jeg. Men selvfølgelig bare hvis man har lyst til å være det. Det er greit å holde ting for seg selv også.)
-
Hadde ikke vært det samme om serien handlet om en mindre attraktiv mann på 40...
https://www.nrk.no/kultur/netflix-serie-ga-oppsving-i-sok-pa-selvmord-1.13625956
Det er en tendens til å glorifisere psykiske lidelser, som blant annet relatert til selvmord, og anoreksia. Spesielt dette tror jeg, men også feks bipolar, og sikkert alle andre.
Det er mest ungdom dette gjelder, men mange litt mer eldre og. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er slik. Jeg har en diagnose selv, men syns det hadde vært negativt om jeg skulle fortelle om dette til noen slik at de kunne lese seg opp på symptomer. De vet at "noe" ikke er som det skal være, men jeg hadde ikke likt å fortelle andre om hva som ligger bak dette. Jeg tror det vil sette meg i mindre sympatisk lys.
Anonymous poster hash: f2b5d...89a
Alt blir vakrere hos unge versus eldre. Det er ikke nødvendigvis å glorifisere å vise vakre menneskers lidelse. (bare fordi de er så nydelige). De fleste psykiske lidelser begynner tidlig i livet.
-
1
-
-
Det hørtes bra ut. Da har du jo kontroll med det. (unntatt litt overvekt da, men det finnes mange sjarmerende mennesker med litt overvekt/mage)
Det er vel angsten for avvisning da....Man må regne med å bli avvist, så det faktum er bare noe man må innstille seg på. Og være glad de gangene folk faktisk er hyggelige tilbake. Det er det man må fokusere på. At det finnes folk som liker en. (du liker sikkert ikke alle du heller)
Ja, kunne jo bare tatt kontakt med folk. Men jeg er redd for avvisning.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Ja akkurat. Men nå avviser du deg selv. Tviler på at noen dømmer deg hardere enn du dømmer deg selv. Red. til: Tviler på at noen dømmer deg så hardt som du dømmer deg selv.
(når du kaller deg selv en taper osv)
Kanskje... kanskje noen liker meg hvis jeg prøver.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Er helt sikker på at noen liker deg som du er. Men som Buffy sier, det er viktig at du liker deg selv først. Du må forsone deg med dine feil og mangler. Innse at du har verdi. Dine erfaringer er en ressurs i den forstand at de gjør deg i stand til å forstå andre mennesker som har opplevd lignende ting. Når alt kommer til alt er ensomhet og isolasjon (og savnet av en kjæreste) et problem for mange i samfunnet. Og jo mere det snakkes om, jo bedre. Man skal ikke ha tilleggsbelastningen å måtte skamme seg over at man lever med et savn. Det er ikke din skyld. Ting bare skjer. Look to the sky!
-
1
-
-
Det hørtes bra ut. Da har du jo kontroll med det. (unntatt litt overvekt da, men det finnes mange sjarmerende mennesker med litt overvekt/mage)
Det er vel angsten for avvisning da....Man må regne med å bli avvist, så det faktum er bare noe man må innstille seg på. Og være glad de gangene folk faktisk er hyggelige tilbake. Det er det man må fokusere på. At det finnes folk som liker en. (du liker sikkert ikke alle du heller)
Ja, kunne jo bare tatt kontakt med folk. Men jeg er redd for avvisning.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Ja akkurat. Men nå avviser du deg selv. Tviler på at noen dømmer deg hardere enn du dømmer deg selv. Red. til: Tviler på at noen dømmer deg så hardt som du dømmer deg selv.
(når du kaller deg selv en taper osv)
-
1
-
-
Spiller du dum nå?
Nei.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Det hørtes bra ut. Da har du jo kontroll med det. (unntatt litt overvekt da, men det finnes mange sjarmerende mennesker med litt overvekt/mage)
Det er vel angsten for avvisning da....Man må regne med å bli avvist, så det faktum er bare noe man må innstille seg på. Og være glad de gangene folk faktisk er hyggelige tilbake. Det er det man må fokusere på. At det finnes folk som liker en. (du liker sikkert ikke alle du heller)
Babyskritt kunne være fx. : Ta en tur til frisøren, be om en passe kul sveis (ikke for kul da). Kjøpe noen litt stilige klær (hvis man bare har utvaska hettegensere og gamle fleecejakker og sånt.) Uansett, alle trenger å fornye seg litt av og til, for selvfølelsens skyld. Du vil ikke tro hva det kan bety for selvfølelsen med litt positiv forandring ytre sett. Det er lettere å gå ut iverden og møte andre hvis man vet at man ser noenlunde anstendig ut.
Jeg vet jo ikke hvordan du ser ut, men jeg mistenker at du kanskje forsømmer deg litt. Det ville ha vært forståelig i din situasjon. (hvem skal man "pynte" seg for når man ikke treffer folk)
Det er ikke noen lett situasjon å være i, å føle at livet går en forbi. Jeg har vært i en sånn situasjon mange ganger. Det er lettere hvis man bor i en storby med mange tilbud- Jeg har selv prøvd å begynne på ting som jeg seinere har gitt opp, mange ganger. Så det er ikke så enkelt som å bare melde seg inn i noe (som det kan virke). Men det er tross alt bedre å ta et skritt fram og to tilbake, enn å stå stille.
Du liker damer sier du. Gjør ditt ytterste for å se anstendig ut. Det koster bare litt penger, men det er verdt mere enn penger. Babyskritt.....
Jeg ser poenget ditt, og takk for svar. Men jeg er ganske normalt "stelt". Dusjer regelmessig, vasker klær (som ikke er utslitt), bruker deo, barberer meg, går til frisør. Jeg verken røyker eller drikker, og er over gjennomsnittlig fysisk aktiv. Jeg er overvektig dog, men spiser normalt sunn mat (spiser for mye, prøver å spise mindre). Overvekten, det prøver jeg såklart å gjøre noe med, men det er ikke bare bare, det er mange som sliter med det... det er mye enklere å begynne å stelle seg mer, men på det området er det bra nok, det er bare magen som trekker ned sånn sett.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
-
Spiller du dum nå?
Nei.
Anonymous poster hash: d720a...7a3
Babyskritt kunne være fx. : Ta en tur til frisøren, be om en passe kul sveis (ikke for kul da). Kjøpe noen litt stilige klær (hvis man bare har utvaska hettegensere og gamle fleecejakker og sånt.) Uansett, alle trenger å fornye seg litt av og til, for selvfølelsens skyld. Du vil ikke tro hva det kan bety for selvfølelsen med litt positiv forandring ytre sett. Det er lettere å gå ut iverden og møte andre hvis man vet at man ser noenlunde anstendig ut.
Jeg vet jo ikke hvordan du ser ut, men jeg mistenker at du kanskje forsømmer deg litt. Det ville ha vært forståelig i din situasjon. (hvem skal man "pynte" seg for når man ikke treffer folk)
Det er ikke noen lett situasjon å være i, å føle at livet går en forbi. Jeg har vært i en sånn situasjon mange ganger. Det er lettere hvis man bor i en storby med mange tilbud- Jeg har selv prøvd å begynne på ting som jeg seinere har gitt opp, mange ganger. Så det er ikke så enkelt som å bare melde seg inn i noe (som det kan virke). Men det er tross alt bedre å ta et skritt fram og to tilbake, enn å stå stille.
Du liker damer sier du. Gjør ditt ytterste for å se anstendig ut. Det koster bare litt penger, men det er verdt mere enn penger. Babyskritt.....
Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)
i Helse
Skrevet
Det høres bra ut. Stå på soldat.