space

Hva slags switch er det? Hva slags strømforskyning er det på den?

 

space

Helt nye 1,5V batterier har ofte en spenning som er noe over 1,5V (mener å ha målt 1,59V på noen).

 

Den spenningskilden du fant med 3 volt, målte du den samtidig som du belastet den med lysdioden? Hvis ikke kan det godt hende spenningen her synker når du belaster den.

 

space

Ser for meg ut som etter det du beskriver, at strømen reguleres etter inntaket i boksen (internal switching). Dvs. at den tar både veksel og likestrøm og at den ikke bryr seg om polariteten da den likerettes inne i apparatet.

Art. nr. 32-8529 på Clas Ohlson skulle duge fint. Den kan levere fra 30W ved 12VDC til 35W ved 24VDC og skulle være perfekt til ditt bruk. (koster 300)

 

Den gamle addapteren som det står 120vac/60 Hz på bør du ikke bruke (her hjemme), selv med en 220->110VAC adapter da den kanskje ikke liker 50Hz som vi har her. (Alle trafoer som tar 50Hz kan også ta 60Hz, men ikke motsatt.)

 

space

Helt riktig at man ikke kan si noe om hvor mye hver enkelt komponent trekker av strøm, men den kan gi en god pekepinn på hvor mye resserve det er i strømforskyninga. Ofte blanseres lasten ganske godt ut på de ulike railene. Det er derfor fordelingen på ulike PSU er ganske like.

 

space

Ja riktig at måleren ikke klarer å måle riktig hvis den ikke tar hensyn til effektfaktoren, og trolig er det slik dere skriver at den ikke gjør det. Sannsynligvis måler den kun snitt A inn og ganger dette med snitt V inn.

 

Strømtrekket fra nettet vil kun være ved spenningstoppene altså når spenningen er opptil 41% høyere enn RMS spenningen. Reélt effekttrekk fra nettet vil da være maskimalt 41% høyere enn målte verdier, men sannsyligvis nærmere 30% høyere.

 

Likevel...hvis dette blir tatt hensyn til i målingene jeg tok, blir det likevel ikke det store effekttrekket fra komponentene i maskinen. (ca 200W ved load)

 

(Nå skal jeg ikke protestere på at målingene apparatet gjør blir totalt feilaktige ved måling av reaktiv last. Det jeg har regnet ut over forutsetter at den klarer å måle Arms og Vrms og sier at effekten er produktet av disse.

 

Jeg skal gjøre noen enkle forsøk på jobb ved måling av en PC-PSU som lastes med en resistiv last og så se hva slags målinger jeg får med det nevnte apparatet sammenlignet med beregning ut ifra et oscilloscop.)

 

 

 

space

Er enig med deg at til ditt bruk er kravet om oppetid en helt annen enn for andre "vanlige" PC'brukere her på bruket. Men jeg ville som tidligere sagt ikke brukt det at BIOS viser 1.13 V til den ene CPU'en som grunn til bytte av PSU. Denne verdien er ganske sikkert feil, PC'n vill sannsynligvis ikke virket i det hele tatt vis den var riktig etter som CPU er beregnet for 1.45V (?).

 

Like vel er det nok lurt av deg å bytte til noe som leverer mer enn 20A på +12 til CPU.

 

space

Angående effektforbruk...

 

Var en tur på Clas Ohlson her om dag en og kom over følgende "dings" som jeg ble "nødt" til å kjøpe:

 

Art.nr. 32-3760 (200,-)

Det er en effektmåler som kobles mellom uttaket og apparat og viser totalt effektforbruk. Testet det kjapt på egen PC og målte effektforbruk på ca 200/140W load/idle for PSU til PC'n. Jeg er usikker på om måleren tar hensyn til PF (effektfaktor). Faktisk forbruk for komponentene inne i PC'n er da maksimalt 160/110 W, sannsyligvis ca. 150/100W.

(Chieftech PSU, Nforce2 HK, AMD [email protected], Geforce 4 TI4200, 2 HD, 1 CDR)

 

Med en slik en tror jeg det er mange som er innom på dette forumet som ville blitt overasket over hvor lite det reelle forbruket til en PC er. (vet min PC på ingen måte er noen power-PC.)

 

space

pv4-gwar:

Har du planer om å overklokke kraftig? Etter det jeg ser har CPU'ene dine en normalt maksforbruk på 85W hver. Hvis vi sier at PSU til CPUene (den på HK) har en effektivitet på 90% og en minimal spenning på 12V på 11 volt (ja jeg tar kraftig i) skulle du ikke trenge mer enn 17 A totalt til disse. Det at du trenger minst 33A på singelrail, høres for meg ut som en overdrivelse.

 

Men opplever du stabilitetsproblemer med Mist'en? Husk at du sjelden kan stole på spenningsmålinger utført av programvare. De som du oppgir for CPU1/2 og +12 ser misstenkelig feilaktige ut. Sikre målinger kan kun utføres med multimeter direkte på HK.

 

Jeg sier ikke at du ikke har problemer pga. for lite strøm på +12, det har jeg selvfølgelig ikke dekning for. En mulighet er som nevnt å sette en egen dedikert strømforskyning til +12 til CPU'ene.

 

Det at CPU vil gå i stykker ved ustabile spenninger, tror jeg ikke du har stort belegg for, men stabiliteten er selfølgelig noe helt annet.

 

space

Helt riktig. For å summere opp det jeg mener vi er enige i:

 

All effekten går selvfølgelig til varme, men effekten er ikke eksakt P=U*I. Den finnes etter P=dU*dI/dt. Likevel, ved bregning av effekten hos CPU'ene vi snakker om, gir P=U*I ubetydelige avvik fra P=dU*dI/Dt. (En plass der dette har virkelig store avvik er ved hoved PSU til PC'n og derfor implementeres PFC. Men dette er en annen tråd.)

 

(Riktig av utgangsmotstanden i PSU får høyere spenning, men PSU er ikke uendelig rask, men heller veldig mye tregere enn de frekvensene CPU opperer ved. Derfor vil U bli lavere når strømmen begynner å "løpe".)

 

space

Må henge meg litt på her....

 

Dere (ddd-king, jogamster) er vel inne på det samme begge to.

 

Riktig at CPU'en bruker likestrøm, men den switches gjennom transistorene som gjør at det oppstår en overlagret vekselspenning (rippel). Hvis denne rippelen blir stor, kan det imaginære leddet nevnt tidligere føre til at effekten ikke er lik U*I. Som joga sier, strøm og spenning er ikke i fase (pga. de reaktive komponentene L og C som ddd sier).

Likevel er denne rippelspenningen ganske lav, hvis ikke ville ikke CPU'en fungert godt. Dette kan ses fra datablad for CPU der maks effekt fra CPU alltid er U*Imax.

 

Uten at jeg har belegg for følgende:

Tror CPU produsentene passer på at U og I går mest mulig i fase pga. all strøm I som strømmer gjennom CPU, om den er i fase med U eller ikke, vil skape tap i rene resitive ledd (lederne, motstander). For å klare å kjøre ved høye frekvenser er vel dette også et krav? (Dette er ren gjetting. Noen innspill på dette?)

Ser her at jeg godt kunne argumentert helt motstatt med at produsentene vil ha U og I mest mulig ut av fase for å senke effektutviklingen, (som er deres størrste hodebry etter det jeg har forstått.))

 

Angående

matematisk utlikning som viser hvor all den ekstra strømmen en kondensator trekker forsvinner

Hvis en tenker seg at en trasistor åpner, vi strømmen øke mens spenningen synker litt. Altså går det mer strøm når spenningen er litt lavere en DC. Den reelle effekten finner man da som jogamaster sier ved å integrere U og I; P=int(dU*dI/dt), 0->t.

 

space

P-in-P: vet ikke hva slags spessiell bryter du har der men jeg mener bestemt den som er tegnet fungerer ettet følgende tegning:

 

 

 

 

 

Pa_XOr: Kan du forklare hvordan bryteren din fungere? Ser at det er 9 poler på den, men hvor mange trinn er det på den? (tre?) og hva er det som kobles sammen når?

 

space

Høres ut som en russebuss?

 

space

Helt uten for trådstart, men siden det ble nevt...

 

Lys rør fungerer fordi:

Inne i lysrørene er det bare gass, den leder i utganspunket strøm veldig dårlig, men ved å tilsette litt metalldamp og ha et undertrykk i rørene, vil den elektriske ledningseven øke. Den er likevel ganske lav, så for å få den til å lede strøm må den utsettes for en spenningspuls som lages av tennerne.

 

Når det går en "gnist" med strøm gjennom gassen blir deler av gassen til ioner som leder strømmen mye bedre og en lavere spenning (er fremdeles ganske høy) sender strøm gjennom den ioniserte gassen. Når det går strøm gjennom gassen sender den ut lys. Strømmen som kan gå gjennom røret begrenses av en transformator.

 

Blitzen på kamera fungerer etter samme prinsipp, men der går det veldig mye strøm gjennom på veldig kort tid. Den finnes ingen strøm begrensing. I noen microsekunder kan en blitz sende ut mer en 10.000W!

 

space

Du kan nesten ha så mange vifter og lys du bare ønsker i maskinen uten å bekymre deg for om du har nok strøm. Spesielt med 400W strømforskyning. Dette fordi lysene og viftene nesten ikke trekker strøm.

 

space

Det er vanlig å beregne 1A pr PC m/skjerm. Det er likevel lurt å ha noe å gå på, så jeg ville sagt 12 PC'r pr 16A kurs. Utrolig kjedelig når strømmen plutselig forsvinner mitt i spillinga.

 

space

Det går IKKE å bruke potmeter/reostater til dette da det her er snakk om alt for mye strøm. Antar hver av pærene er på 25w=2A. Totalt 12 A for alle spottene.

Dere må finne en dimmer for 12 volt. Ser at clasohlson har hatt tidligere men den nå er utgått. Er sikkert andre som har tilsvarende.

 

space

Hva slags vifte er det du skal styre? Hvis det er kupévifta så tipper jeg den trekker ca. 10-15 amp (ca 150W). Dvs. indre mostand på omlag 1 ohm. De fleste slike vifter jeg har sett har mostander montert inne i luftstrømmen til/fra vifta da mostandene blir meget varme. De utvikler fort nærmere 50 w og er avhengig av god kjøling. Viftene har da ofte flere tikoblingsmuligheter, hvor det sitter en mostand på hver inngang.

 

Hvis du likevel skal koble på eksterne mostander gir enkel regning verdier på mostandene på ca 0,6 og 1,4 ohm. De vil utvikle omlag 35 w varme og må derfor kjøles aktivt.

 

Hvis du trenger kraftigere relé, finner du dette blandt annet på biltema/clasohlson. Sistnevnte har i alle fall 30A relé til 40 kroner.

 

 

Vet du hva slags andre "ting" som er koblet på samme kurs som kupévifta? Dette kan fortelle mye om den reelle effekten på vifta.

 

Spenningsregulatorer er ikke egnet til denne reguleringen pga. den store strømmen/effekten.

 

space

Jeg tenkte ikke på fysisk layout og størrelsen på komponentene, men heller på hva slags og hvor mange komponenter. Kretsene kobler du raskt opp på eksperimentkort sammen med et 9V batteri (eller kanskje labstrømforskyning på skolen). Når du har gjort det ser du fort om det fungerer slikt det du hadde tenkt. Hvis det ikke gjør det er det meget enkelt å bytte noen komponenter (motstander/kondensatorer) for å få det slik du hadde tenkt. Da lærer du også mye mer.

 

Kretsen jeg tegnet er en jeg koblet opp på 5 min for å se om det virket (blinket etter musikk), men er på ingen måte "tweaket". Det kan godt hende du må øke eller senke forsterkningen på den ene opampen, eller kanskje endre på inngangfilteret på den andre. Kanskje du ønsker flere LED'er som blinker ved andre (lavere) lydtrykk?

 

Lykke til!

 

space

Hvis det var et spørsmål om du får lov til å tenge printene etter tegningene jeg presenterte, så ja absolutt.

 

Men hvis du skal lage printene ville jeg kanskje eksprimentert litt med kretsene først får å finne ut hva som passer best for deg. Lodde sammen kretsene på et enkelt eksprimentkort eller sette det sammen på loddefri kort, for så å finne ut hva som passer best.

 

space

Muffinman:

Grunnen til at jeg sa

...forsvarer deg vel mye i artikkelen, om valgene du tar eller meningene du har.

har med det jeg oppfatter som målgruppen å gjøre. Jeg tror verken du eller jeg sitter i denne hovedgruppen. For "menigmann" tror jeg det blir vel mye info i et nytt emne, og artikkelen derfor vanskelig å komme inn i/igjenom.

 

De som har laget diskursjon på formumet ang. artikkelen til Dahle er i hovedsak de som har peiling fra før, altså de som ikke er i målgruppen. Er målgruppen du og meg, og andre som har litt peiling er jeg helt enig med deg.

 

space

Tumb's up! Dette ser ut til å bli veldig bra Mastiff men...

 

Hva kommer nå? Lekestue? (sorry, kunne ikke dy meg)

 

...jeg er litt usikker på hvem du sikter til med artikkelen(e). Du skriver:

 

"Jeg håper å kunne forklare dette på en slik måte at nærmest hvem som helst skal klare å sette sammen og ta i bruk en slik maskin uten å støte på de store problemene."

 

Ut fra dette leser jeg at nybegynnere skal forstå hva du skriver i artikkelen(e), noe jeg er enig med. (Følelse om at mange av HW.no sine lesere ligger i denne kategorien).

 

Etter å ha lest artikkelen føler jeg at lista foreløpig ligger noe høyere enn dette, noe jeg personlig er veldig glad for, men jeg altså litt usikker på om hvor godt du treffer målgruppen. Dette er et veldig teknisk emne som det er vanskelig å skrive om på "vanlig" norsk. Det er mange faguttrykk, og det er lett å slippe noen igjennom uten forklaring. (Eks. NTSC/PAL).

 

Nå sier du riktig nok at "hvem som helst" skal klare å bygge/bruke en HTPC, og ikke forstå alle ord og uttrykk, så det kan jo hende "lista" blir noe lavere?

 

En liten merknad til:

Selv om jeg stort sett er enig i det meste du skriver, synes jeg du forsvarer deg vel mye i artikkelen, om valgene du tar eller meningene du har. Dette gjør at artikkelen, slik jeg ser det, blir noe større enn nødvendig. Er leserne uenige i det du skriver er ikke det så farlig. Ønsker de begrunnelse/utdypning for noe du skriver kan de ta opp dette her i forumet. (Forumets primære oppgave?) (Da får du brukerne til å bruke mer tid på HW, som betyr mer reklameinntekter uten at jeg tror du bryr deg alt for mye om dette (?).)

 

Tilslutt:

Nå høres det ut som om jeg er veldig negativ til artikkelen din, men det motsatte er tilfelle. Men som du selv skriver så legger du deg selv klar til hugg, så jeg kunne ikke la være å finne noen småfeil, (slik jeg ser det). (Føler at du på en måte ventet på noe?)

 

Jeg synes du har skrevet en god artikkel, og knallgod 1. artikkel! Nivået er på mange område høyere en det generelt har vært på HW. Morer meg også med språket du har brukt. Gleder meg virkelig til å lese de kommende artiklene.

 

 

space

(Beklager at jeg ikke har svart før.)

 

Det er helt riktig at V1 er forskyningsspenningen, her vist som 9V. Verdiene for mic'en skal være riktige (slik de er tegnet hos Elfa). Skal du bruke en annen forskyningsspenning må verdiene på motstandene kanskje endres noe.

 

space

Høres ut som om dere snakker om to forskjellige ting. Ringkjernetrafo og ringetrafo. Ikke at jeg vet var ringetrafo er, men det er riktig som Snublefot sier, sitat

at ringkjernetrafo var mer effektiv og hadde mindre magnetisk stråling enn konvensjonelle trafoerT

. I tillegg, som han også antyder, er den mye kjappere til å lever mye strøm.

 

En annen kilde til 110V kan være gammelt utstyr med trafoer designet for både 110 og 230V på primærsiden. Den har da oftest 3 eller også 4 tilkoblinger på primærsiden. Da ta man enkelt ut 110V ved å koble den ene ledningen til dem midterste tilkoblingen og den andre til en av de ytterste.

 

PS!!! 230v er livsfarlig!!!!!

 

 

space

Hvis du skal bruke kretsen slik den er tegnet, må du bruke en forsterker. Lag følgende forsterker. (Er nesten den samme som jeg linket til tidligere, "Design and copyright Tomi Engdahl 1997,1999")

 

 

I følge det jeg leser på elfa er ikke mic'en glad i noe særlig over 10V.

 

 

space

Som dere etterhvert kommer frem til:

 

Sorte radiatorer har ingen betydning ved vannkjøing for pc der man benytter vifte på radiatoren. (aktiv kjøling) Til det er temperaturene og utvendig overflate av radiatorene alt for små. (En annen ting å tenke på i dette tilfellet er at en for øyet sort overflate ikke nødvendigvis er fysisk sort. Jamnfør sorte legemer i fysikken.)

 

Når man lakker radiatoren vil laget med lakk bli så tynt at det heller ikke har noen som helst betydning med hensyn til isolasjon av kjøleribbene. Lakken i deg selv har nok sikkert 100 ganger dårligere lednignsevne enn aluminium, men fordi det er så tynt snakker vi kanskje om 1/50 grad celsius.

 

Der lakken kan ha positiv effekt er, foruten det estetiske, ved motstanddyktigheten mot korrosjon. Dette har heller ingen betydning for oss.

 

Alt i alt, sort/rød/hvit/sølv/whatever lakkert eller ubehandlet, så lenge radioatorene i fysisk utførelse er like, vil det ikke være målbar (dvs. mindre 0,1 grad C) forskjell på dem. (det eneste som vil lage forskjell er ulik luftgjennomstrømning regulert av viftene)

 

kjemiingeniør (med lære om varmetransport)

space