privatistK

Er det noen som vet hva poenggrensene var i år?

Jeg vet Bergen var 66.3 men jeg søkte ikke på de andre universitetene.

Noen som kan dele erfaringer fra Religion og etikk eksamen? Lest gjennom boken og sitter nå med kompetansemålene. Skjønt det slik at man ofte trekker 2 kompetansemål på eksamen?

Hei, jeg har fortalt om min religionseksamen tidligere i tråden dersom du ikke har lest det.

Som de andre anbefaler jeg også å prøve å se de store sammenhengene, og ikke henge deg for mye opp i detaljer. Dersom du bruker tro og tanke boken er det en oversikt bakerst med læreplanmål knyttet til sidetall. Dette er GULL verd i forberedelsestiden.

Var oppe i religion i fjor. Det er riktig som du sier: Man får to kompetansemål som man skal holde et foredrag om, før man blir utspurt om hele pensum i ca. 10 minutter. Spørsmålene til å begynne med henger nøye sammen med det du allerede har pratet om, men du vil (trolig) også måtte svare på spørsmål som overhode ikke har noe med foredraget ditt å gjøre.

 

Ikke heng deg opp i detaljer! Prøv å se de store sammenhengene ( som f.eks. at flere av religionene omhandler mye av det samme (det gylne prinsipp bl.a. er viktig i så måte) osv.). SAMMENLIKNINGER ER SVÆRT SENTRALT!

 

Ellers får du ha lykke til med eksamen!

 

Til alle aktive deltakere: Hvordan har årets eksamener gått så langt? Regner med at de fleste nå er ferdige?

Med mine eksamener har det gått supert. Fysikk 1, kjemi 2 og biologi 2 neste uke, så er det endelig ferie. Med deg da?

Skal ikke gjøre det om til en norsktråd, men taktikken min er rett og slett bare å skrive samme sjanger (retorisk analyse, kommer alltid) hver gang, og slavisk følge en formål som som regel gir meg 5. Men nå skulle de selvfølgelig stappe på en del 1 og. Glad jeg snart er ferdig med sånne fag!

Ja, jeg seriøst HATER reklameanalyse. Men men, jeg skrev den siste oppgaven som handlet om kvinner (essay/kåseri) så det går enten bra eller rett vest. Jeg har 5-5 fra før, men hadde vært greit å fått en 5-er for å kutte den ene karakteren, og dermed få en karakter mindre å dele på.

Det er så mange år siden jeg har hatt norskpensum på skolen så jeg følte ikke at jeg hadde kunnskaper nok til å skrive noen av de andre oppgavene.

Tror nok sensorene får mye forskjellig der. Morsom oppgave! I motsetning til nynorsk og slikt var det faktisk en tentamen jeg koste meg godt med, til tross for stresset.

Ja, jeg elsker biologi! Hadde norskeksamen i dag. Var ingen oppgaver jeg syns var noe særlig så følte ikke akkurat at jeg fikk bingo der.

Skal prøve å forklare hvordan jeg tenkte, men ikke så lett uten å tegne. Hvis vi kaller de to genvariantene for a og A. Da er aa den eneste kombinasjonen som gir et barn med albino. Dersom to heterozygote foreldre krysses kan barna bli: Aa, AA, aa og Aa. Av disse er bare tre av dem brune, slik oppgaveteksen krever at den neste foreldregenerasjonen skal være. Vi har da mulighetene: Aa, AA og Aa. La oss kalle den siste for Aa(2) for å ikke blande dem. Disse kan krysses ni ulike måter, (3^2). Jeg kan ramse opp de ni ulike:

1-AaxAA,

2-AaxAa,

3-AaxAa(2),

4-AAxAa,

5-AAxAA,

6-AAxAa(2),

7-Aa(2)xAA,

8-Aa(2)xAa(2),

9-Aa(2)xAa

 

Kun 6 av disse kombinasjonene vil gi mulighet for albinobarn, det er de seks som inneholder to heterozygote foreldre (her: nr 1,2,3,7,8,9)

Aha, jeg er med. Men jeg har gjort det på en annen måte. Kan godt være at jeg har tenkt feil.

Jeg gjorde det slik at jeg først brukte krysningsskjema der jeg krysset Aa med Aa (foreldrene)

Jeg fikk da at det var 1/4 sjanse for AA, 1/4 sjanse for aa og 2/4 sjanse for Aa.

Jeg eliminerte så alternativet der man fikk aa, da disse ble hvite og disse var brune.

Jeg fikk da 2/3 sjanse for Aa og 1/3 sjanse for AA.

Jeg tegnet så opp krysning for de ulike alternativene AAxAA AaxAa og AAxAa.

Jeg tok så utgangspunkt i at vi krysset Aa med AA (jeg kalte dette krysningsskjema C) og summerte total risiko. Jeg endte da opp med at detvar 2/3 sjanse for at en foreldre var bærer, 1/2 sjanse for at de arver a hos foreldrene, og at det var 1/4 sjanse for å få et albinobarn.

Samlet fikk jeg

2/3 x 1/2 x !/4 =1/36

Jeg fikk 1/6.

Fant ut at det var 6/9 sjanse for at begge de brune barna skulle være heterozygote for genet (Aa), og for at de skulle få et barn som var albino var det 1/4. Regnestykket ble da 6/9*1/4= 1/6..

 

Sånn tenkte jeg, men mulig det var helt feil

Hvor fikk du 6/9 fra? Skjønner ikke

^ Har dere tenkt på at vi visste at F1 var brune, og sjansen for at de da var bærere var 2/3, og ikke 1/2? Jeg fikk i hvert fall 2/3 * 2/3 * 1/4 = 1/9

Jeg fikk heller ikke det samme som dere over. Jeg regnet også at det var 2/3 sjanse for bærere og 1/4 sjanse for at man ikke var bærer.

Er noen som fikk til 4a) Hvilken type arv var det snakk om?

Del 1

4 - Enig, jeg satt også og stusset på det.

5 - På linken din står det "Kjemoautotrofe organismer er bakterier som er atotrofe og henter energien sin fra kjemosyntese i stedet for fotosyntese. Dette kan for eksempel være bakterier som lever av å bryte ned svovel eller hydrogensulfid. Energikilden til disse organismene er uorganiske forbindelser.

Kjemoheterotrofe organismer er organismer som lever av å fordøye organiske molekyler"

De spør etter kjemoautotrofe organismer så vi hadde nok feil.

21 - Ja, jeg har ikke peiling. Finner ikke ut av det i ettertid heller.

28 - Det jeg tenker på når det kommer til Y-kromosomet er at det er så veldig lite, så det koder som regel kun for det som har med kjønn å gjøre. Det er derfor sjeldent at det sitter andre ting der.

Delprøve 2

4a)

Her er sånn ca-ish det jeg svarte.

Det står at det er sjeldent at det forekommer hvite øgler. Dersom det hadde vært dominant så ville det jo vært mange flere hvite øgler. Da begge foreldrene er brune men får hvite unger tyder dette også på at det er recessiv arv. Hadde det vært dominant, og foreldrene hadde hatt allelet for dette så ville de jo vært hvite ikke brune.

Jeg satte først opp et vanlig krysningsskjema. Det at de får barn som er albino tyder på at foreldrene er heterozygote.

Ser dette blir dårlig forklart, men jeg tegnet grafen sånn at den sank for den grønne da de brune kom, samtidig som den brune steg. Og de brune sank når de store kom. Så tegnet jeg at de grønne steg litt igjen når de brune ble færre av.

Så skrev jeg litt rundt hvilke teorier jeg hadde om hvordan det kom til å utvikle seg på sikt.

Jeg svarte det samme som venninnen din på mange, men annerledes på følgende oppgaver:

3C, 4A, 5C, 8D, 11D, 15B, 16B, 18B, 20D, 21C, 22C, 25A, 28C, 29A, 32B, 33C

Og jeg svarte det samme som deg igjen med unntak av

4, Her svarte jeg B. Jeg tenkte at solenergien blir jo godt utnyttet, mens 90% forsvinner fra trinn til trinn, og dermed forsvant det mest der.

5– Her svarte vi det samme, Alternativ C, men jeg tror B er riktig (?). Når jeg tenker meg om så tror jeg at det er kjemoheterotrofe som bruker organiske stoffer.

18A, Jeg tror det første som skjer er at 2C binder seg sammen med oksaleddiksyre og danner sitronsyre (derav navnet sitronsyresyklus)

21A, Her var jeg veldig usikker så det var rett og slett gjetting

25D, men jeg tror alternativ A er riktig. Jeg trodde rRNA var den lille subenhet jeg da, og fant ikke noen piler som passet egentlig

28D – Her var jeg også ganske usikker. Sto mellom altetnativ C og D, som egentlig sier mye av det samme. For hvis det dominante allelet ikke er til stede så er det jo bare recessive alleler?

29B, Jeg satte opp krysningsskjema og fikk en gutt som hadde normalt fargesyn, og en som var fargeblind. Altså er det 50% sjanse for at gutten blir fargeblind, tror jeg.

Da tar i hvert fall jeg og gir meg for kvelden.

Lykke til i morgen alle sammen

Tror ikke bi betyr to?

Tror det betyr to på latinsk, uten at jeg skal si det sikkert.

Kommer på noen ord i farten hvor det betyr det feks biceps, bilateral, biseksuell

Hva er forskjellen på ribulose 1,5 Bifosfat og difosfat? Jeg tenkte at bi og di kanskje var det samme, da begge betyr to?

Se sitat

Oppgave 2 Det er nok C som er riktig. Jeg googlet det i ettertid og fant denne flotte linken:

http://ndla.no/nb/node/44573

Her står det om objektglasset Merkelig at dette er spørsmål om, det står ikke i lærebøkene.

Oppgave 16 - Her var jeg også usikker, for jeg klarte ikke å kvitte meg med nok alternativer. For å ha blodtype A, må man ha genotype AA eller AO. For å ha blodtype B, må man ha BO eller BB. Mens blodtype AB kun kan ha genotype AB.

Jeg satte derfor opp et krysningsskjema for de ulike blodtypene og fant ut at jeg kunne få fenotype A, dersom moren var genotype AA, typen i alternativ A var genotype AO, i alternativ B BO og alternativ C AB. Jeg valgte derfor at alle kunne vært far til barnet.

Oppgave 17- Her vet jeg at jeg svarte feil, er nok kjønnsbunden dominant som er riktig:) Jeg så bare at det var en mann som også hadde det, og krysset derfor på en av de som var ikke kjønnsbunden. Burde lest oppgaven nøyere.

Oppgave 23 var jeg også veldig usikker på , men de spør jo hva som må skje i Calvin-syklusen videre. Blir det laget ATP i Calvin-syklus? Det er ikke alternativ C som er riktig da, at det må dannes ribulose 1,5 difosfat? Jeg krysset først for det. Trekarbonforbindelsene blir jo omdannet til ribulose 1,5 difosfat.

Jeg leste forresten kapittel 10 på nytt igjen. Kanskje det hadde vært lurt å nevne begrepet prezygotisk artsdannelse, allopatrisk artsdannelse og naturlig utvalg når det kom til jervene?

Hei dere! Jeg lurte på noe. Skrev dere ned kilde på eksamen i kjemi 24. mai? Får man stryk viss man ikke skrev ned? Jeg brukte jo hjelpemiddel, boken "Kjemien stemmer" men det var ikke sånn at jeg kopierte fra der. Hva skjer nå da? :S Er drit redd!

 

 

 

Hei dere! Jeg lurte på noe. Skrev dere ned kilde på eksamen i kjemi 24. mai? Får man stryk viss man ikke skrev ned? Jeg brukte jo hjelpemiddel, boken "Kjemien stemmer" men det var ikke sånn at jeg kopierte fra der. Hva skjer nå da? :S Er drit redd!

Jeg glemte også dette. Læreren min sa at det var helst slik at sensor kunne se hvilken bok man hadde brukt og tenke "dette burde vært med, men det står jo ikke i den boken". Da de ulike læreverkene vektlegger ulike ting.

Ja, man skal være forsiktig med å skrive langt når det er spesifisert at det skal være et kort svart.

 

Jeg synes det er dumt at de legger opp til det når det skal være et fritak for privatister. Men som jeg skrev til en annen så tror jeg du bare må pugge noen arter, hva som kjennetegner de og en næringskjede for en av de tre hovedtypene til en innsjø. For eksempel finner man ofte gråsugge i dystrofe innsjøer som har mye humus. Den liker seg i sure miljøer. Dermed er det et tegn på at det må være en pH i vannet i den sure delen av skalaen

Ja, i hvert fall vår 2012. Da var det jo en hel oppgave. Med hjelpemidler da, men dog. Jeg har lest meg opp på Finse. Så jeg satser på å skrive om noe fra høyfjellet.

Du kan jo bare ta for deg en hvilken som helst innsjø og skrive derifra. Velg for eksempel en eutrof innsjø, les litt om hva som kjennetegner den og pugg en næringskjede.

 

Min næringskjede er:

Takrør – vårfluelarve – øyenstikkerlarve- abbor – gjedde

Læreren min sa at han til og med hadde opplevd at folk hadde skrevet elefant og zebra i næringskjedene sine da han satt og rettet eksamen, haha!

Det er nettopp det at jerven da kanskje har muligheter til å benytte seg av andre kilder for næring. Og dersom det er mye jerven har kan benytte seg av vil det gi et positivt utslag for jerven.

Tilpasning til miljøet er jeg litt usikker på hvordan man skal nevne? Det kan ikke være så store variasjoner i hverken vær eller klima fra innlandet. Da det ikke er store avstander. Kanskje er det noe mer vind der enn på fastlandet. Mildere er det i hvertfall.

Men det er en oppgave hvor man skal nevne det kort, så usikker på hvor mye man skal ta med?

Ja, det er kanskje nok å stoppe ved grunnleggereffekten. Er nok den de er ute etter. Spesielt siden de skriver "Jerver kan av og til krysse sundet mellom øya og fastlandet, men det skjer ikke ofte."

Jeg tror ikke man tjener stort på å skrive veldig langt. Det står i utdanningsdirektoratets vurderingsveiledning at et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og utfyllende svar.

Jeg bare krysser fingrene for at det ikke kommer så mye om feltarbeid i morgen! Jeg har ikke hatt feltarbeid.

Jeg har absolutt ingen fasitsvar, men her er noe jeg tenkte jeg kunne svart på oppgave 3 a)

Men vi kan gjerne diskutere svarene litt, hva er ditt forslag?

 

Når jerven vandret over til Vancouver Island kan vi se på det som en genetisk drift. Fordi det antakeligvis bare var en liten populasjon som vandret over ville det bli en endring i genfrekvensen. Det er helt tilfeldig hvilke genfrekvenser som blir med til det nye området, og fordi det er få er sannsynligheten for at enkelte alleler ikke ble med i vandringen. Dette kan ha påvirket at det er blitt forskjeller mellom fastlandsjerven og den på øya. Man kan med andre ord si det har skjedd en slags grunnleggereffekt.

Vancouver Island kan tenkes å ha litt andre arter av produsenter. Dette er en av de mildeste stedene i Canada og har vanligvis temperaturer over null grader selv om vinteren. Dette gjør at planter som ikke lever på fastlandet kan leve her, og kanskje gir dette jerven på øya et bedre utgangspunkt. Det kan også tenkes at det er andre egenskaper som er viktigere her, siden jerven vanligvis lagrer mat i snøen, og det er det lite av på øya, må den kanskje benytte andre næringskilder.

Jeg er helt enig med deg når det kommer til grunnleggereffekten. Jeg ville også svart dette som hovedgrunn til at jerven har utviklet seg så annerledes. Det er sannsynlig at kun noen få individer utvandret, og dette gjør at de individene som nå lever på øyen har genene som disse første individene tok med seg.

Det jeg ikke ser helt poenget med e hvorfor du trekker inn produsentene? Det står i oppgaven at jerven er åtseleter, men at den også jakter på større pattedyr. Tenker du at det er flere dyr for jerven å jakte på som følge av dette?

Jeg ville også gått litt videre med å forklare hvordan en art blir tilpasset miljøet, mutasjoner ol.

Enig, mange av oppgave er veldig lure. Jeg ser av og til feil når de spør om noe er riktig eller galt. Så ser jeg bare masse riktige påstander, og ser etterpå i oppgaven at de har spurt etter den gale.

 

Her er mine svar på vår 2012

1. C
   
2. B
   
3. D
   
4. C
   
5. C
   
6. A
   
7. D
   
8. C
   
9. C
   
10. A
    
11. D
    
12. D
    
13. C
    
14. D
    
15. B
    
16. B
    
17. C
    
18. B
    
19. B
    
20. A
    
21. D
    
22. D
    
23. A
    
24. A
    
25. B
    
26. B
    
27. C
    
28. D
    
29. C
    
30. A
    
31. B
    
32. A
    
33. D
    
34. C
    
35. B
    
36. D
    

Vår 2012

1 - C

2 - B

3 - D

4 - C

5 - C

6 - A

7 - D

8 - C

9 - C

10 - A

11 - D

12 - D

13 - C

14 - D

15 - B

16 - B

17 - C

18 - B

19 - B

20 - A

21 - D

22 - D

23 - A

24 - A

25 - B

26 - B

27 - C

28 - D

29 - C

30 - A

31 - B

32 - A

33 - D

34 - C

35 – B

36 - D

Vi hadde svart det samme i alle fall. Så jeg tar det som et godt tegn.

Oppgave 12:

Hvorfor mener du at et jordskjelv skal bremse populasjonsveksten? Det er ikke en tetthetsavhengig faktor, som er det de spør etter. Jeg er ikke sikker på mitt svar som er kloakkforurensning i drikkevann, men er det mye mennesker som bor tett er det vanskelig å få unna alle avfallsstoffer, som er det som ofte bremser en populasjon i naturen.

 

 

Oppgave 17:

 

Grunnen til at jeg tror det er kjønnsbundet dominant er fordi foreldrene har genotypen:

 

Far: XY

Mor: XX* (hvor stjerne betyr sykt/mutert allel) eller X*X*

 

Sønnen er syk, noe som betyr at han må ha arvet det fra mor fordi han får Y fra far og X fra mor. Grunnen til at sønnen blir syk forteller oss ikke om det er recessivt eller dominant, fordi han ville uansett bli syk da han ikke har et frisk X-kromosom som kan overstyre.

 

Sønnen får så veldig mange barn med en frisk kvinne (XX), her ser vi at ingen gutter blir syke, og det kommer av at de arver et frisk X-kromosom fra mor og et frisk Y-kromosom fra far.

 

Fra far får alle døtrene et sykt X-kromosom, og vi kan nå se at dette må være en dominant sykdom, ellers ville det friske X-kromosomet de fikk fra mor overskygge det syke allelet.

 

Ellers er jeg enig i de fleste svarene dine, de stemmer mye overens med mine.

Oppgave 12

De spør etter en tetthetsuavhengig faktor

Oppgave 17

Enig Gikk litt fort i svingene der, jeg så bare at det var en mann som også var syk, og tenkte at da kunne det ikke være kjønsbundet.

Her er svarene jeg ville valgt. Jeg er heller ikke helt sikker på alle mine.

1 - A

2 - C

3 - A

4 - B

5 - C

6 - D

7 - A

8 - B

9 - C

10 - B

11 - B

12 - A

13 - A

14 - C

15 - C

16 - D

17 - D

18 - A

19 - D

20 - C

21 - D

22 - B

23 - D

24 - D

25 - B

26 - C

27 - B

28 - C

29 - D

30 - D

31 - A

32 - A

33 - B

34 - C

35 – A

36 - A

Hvor fant dere høst 2012? Det ligger jo bare ut vår 2012?? ?

Ligger lenger nede på siden. Ligger litt hulter til bulter. Ligger mellom vår 09 og vår 10

https://pgsf.udir.no...px?proveType=EV

 

Velg Biologi 2, fra alle år. Får du spørsmål om passord er det: Eksempel (med stor E)

 

Sorry! Det er høst 2012!!!

 

 

 

Er høst 2012! Beklager..

Hvor fant du den?

Jeg finner bare frem til vår 2012 på nettet. Har du link?

tuller.. jeg fant den! Jeg skal gjøre den nå så kan vi sammenligne

Hei!

 

Er det noen andre som har gjort eksamen vår 2012, del 1? Kanskje vi kan sammenligne svar og se hva folk har fått. Det er vel dessverre få løsningsforslag å oppdrive. Skulle kjøpe boken med løsningsforslag av tidligere eksamener i Biologi 2 i går, men den var utsolgt.

 

Her er mine svar. Men jeg er langt fra sikker på alle av de.

1. A
   
2. A - er det noen som vet dette?
   
3. A
   
4. B
   
5. C
   
6. D
   
7. A
   
8. B
   
9. C
   
10. B
    
11. B
    
12. C
    
13. A
    
14. C
    
15. C
    
16. D
    
17. C
    
18. A
    
19. D
    
20. C
    
21. D
    
22. B
    
23. C
    
24. A
    
25. B
    
26. C
    
27. B
    
28. C
    
29. D
    
30. D
    
31. A
    
32. A
    
33. Her vet jeg ikke
    
34. C
    
35. A
    
36. A
    

Det er våren 2012 du har gjort?

Hvis det er den du har gjort så har du bare 5-6 riktige

Eneggede tvillinger er jo genetisk like, så det er lite sannsynlig at kun en av dem har arvet sykdommen. Det kunne gått an i teorien hvis det oppsto en mutasjon etter delingen av cellen, men det er vel heller usannsynlig.

Toeggede tvillinger er ikke mer like enn vanlige søsken, og dermed blir også sannsynligheten for å få sykdommen 50%.

Så satte jeg opp et krysningsskjema for å vise dette.

På g-oppgaven er det riktig at man ikke sikkert kan finne ut hva genotypen til foreldrene er. Det jeg gjorde var at jeg satt opp et krysningsskjema for de ulike alternativene, og forklarte hvorfor man ikke sikkert kunne vite hva genotypen var.