Gå til innhold

Øystein Jakobsen

Medlemmer
  • Innlegg

    129
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Øystein Jakobsen

  1. Sjekk bildet på konserten. Zoom inn. Med P20 Pro ser du teksten på tromma klart, tatoveringa på armen, hårfrisyrer - alt... med Sony sin er trommeteksten bare et blur og resten er fudgy og full av artefakter.

     

    Ja slike bilder er vanskelig, men P20 bare eier i sånne forhold (og alle andre egentlig). Den kjører ofte et serie med bilder og så slår de sammen med fancy programvare for å lage étt mer klart. Dette i tillegg til egen sort-hvitt linse som bidrar for å lage mer detalj og kontrast.

     

    Før de andre lærer seg skikkelig flerkamera-oppsett og fancy bildebehandling er det P20 øverst, ingen ved siden. Blir spennende å se om Nokia med 5-kamera oppsett får til noe.

  2. "...rullende «blackouts», hvor de betaler en lavere pris mot variasjon i hastigheten. "

     

    Selv om dette stemmer, er ikke dette også det nettaktivister har advart mot? Et skikkelig og dyrt internett, og crappy andregrads-internett? I Norge får alle samme nett-tilgangen til en fast pris, hvor du betaler per hastighet eller per mengde. Innenfor disse begresningene er nettet likt for alle. Sånn skal det være.

     

    (jeg skulle gjerne sett at mengdebegrensingen forsvant og ble erstattet av en hastighetsdifferensiator også på mobilnett, men men...)

    • Liker 3
  3. Jeg synes fortsatt det er mest fascinerende at etter "bunnplasseringen" på 8% kommer "andre" med 33%!! Det er utrolig at i en tekno-industri hvor du ofte har "winner takes all" er det så mange levedyktige aktører og halen går så langt.

     

    Vanligvis gir programvarebundet maskinvare så strrke fordeler til topp-aktørene at småtassene fort faller av, men Andrpid gjør det lett for Xiaomi eller hvem enn å komme inn i markedet. Huaweis historie beviser også at god maskinvare kan tilogmed toppe markedsføring og nettverkseffekter som Samsung nyter godt av.

    • Liker 1
  4. Det bør nevnes at Uber har redusert antallet Lidar-sensorer på denne bilen fra 5 til 1 for å spare penger:

    https://www.theregister.co.uk/2018/03/28/uber_selfdriving_death_may_have_been_due_to_lidar_blind_spot/

     

    Dette var også en kalkulert risiko - gjort av mennesker - hvor de sannsynligvis ønsket å kompensere for innskrenket maskinvare med programvare. Flere slike Lidar'er hadde gitt systemet mer informasjon å behandle slik at de kanskje bedre kunne gjøre falske positiv-vurderinger.

     

    Jeg tror denne reduserte terskelen for å tolke noe som falske positiver kan ha sammenheng med færre sensorer.

    • Liker 6
  5. Dette er en mye bedre tilnærming til luksustelefoner enn Nokia's Vertu-versjon. De bare la gull og bling oppå en utdatert telefon og kalte den "luksus".

     

    Det de har gjort er å lage en klasseledende supertelefon (P20 pro) og priset den under sine konkurrenters toppmodeller (iPhone X, S9+). De tar så samme telefonen og legger inn genuint og objektivt bedre egenskaper (mer minne, fingeravtrykksleser i skjermen, bedre skjerm etc) så telefonen er enda bedre enn flaggskipsmodellen. De priser den så ikke i hunretusenklassen, men dobbelt av hva "mainstream"-telefonen gjorde. De legger så på et designelement som gjør at folk kan skryte (pittelitt) - på samme måte som de gjør når de går med en Omega-klokke istedetfor en Seiko.

     

    Prisen er høy for "hvermansen", men ikke avskrekkende for øvre mellomklasse (tenk de som sto på venteliste for å kjøpe en Tesla). Dette segmentet må da være langt større enn Bentley-segmentet.

     

    Dette vil nok være mobilverdenens "Tesla". Overkommelig luksus som faktisk har noe for seg og ikke *bare* er for show...

    • Liker 1
  6. Er grundig lei av alle sentraliserte tjenester som prøver å ta kontrollen over kommunikasjon. Heldigvis så fikk e-post etablere seg så godt at "De store svarte hullene i teknologibransjen" ikke har klart å ta livet av det ennå, selv om de prøver.

     

    Helt enig. Nå er det en selvfølge at man må ha Facebook for å snakke med andre Facebook-brukere, Snapchat for Snapchat, Whatsapp, Viber osv osv. Heldigvis for oss var dette ikke fremst i pannebrasken når epost og mobil ble utviklet. Det er like selvfølgelig at ditt mobilnummer kan nås fra uansett telefon i uansett selskap. Det er ikke selvfølgelig. Samtidig at din epost kan nås fra uansett tjeneste med uansett klient.

     

    Hvorfor har vi glemt åpne protokoller, åpne standarder og åpne grensesnitt? Hvis nettselskapene har blitt så store at de kan fint glemme historien? Hvorfor gjør myndighetene ingenting mer for å fremme standarder og åpne grensesnitt?

     

    For å sitere Yochai Benkler fra Berkman center for internet & society:

    https://youtu.be/xpXK8mDTiNg?t=32m43s

     

    "Control is a good thing to get if you can get it!"

    • Liker 1
  7. Skulle bare ønske at flere selskaper med dominante stillinger i sine bransjer ble regulert tettere for å gi andre en sjangse. Være seg dagligvarebransjen, programvare eller hva enn. Det er rikelig med bransjer hvor det er svært vanskelig (ref umulig) for eksterne aktører å bygge seg opp. Når Ica med 17% markedsandel ikke hadde sjangs og bikket under, da sier det litt. Hvem som klarer å starte et nytt dagligvareselskap fra grunnen av når Ica ikke hadde sjangs?

  8. Hva med å nevne - om så med en setning - at telefonen er fysisk større som kanskje ikke passer i alles bukselommer? Åpenbart kanskje, men det er et moment som trekker ned.

     

    Jeg vil gjerne ha dobbeltkamera og 6GB minne uten å få en større telefon. Vanlig S9 er stor nok som den er (kunne gjerne vært i 16:9 istedet for 18:9 format).

  9. ... [bankene i Sør-Amerika] ... definerte en inflasjonsjustert enhet.

     

    Tar man lån i mange land i Sør-Amerika så er enheten man låner og renten regnet i denne inflasjonsjusterte enheten. Det at inn og utbetalinger skjer i den nasjonale valutaen er helt urelatert.

    Interresant, var jeg ikke klar over. Jeg har lenge ønsket at lover skal slutte å ha kroner og øre i seg (som kontantstøtte, momsgrense, avgifter osv) - og heller ha en faktor av grunnbeløpet G - og angi det som "MilliG".

     

    En G er idag NOK 93.634,-. Momsgrensa er på 350 kr. Man kan da si i loven at "momsgrensa er på 3,7 milli-G, avrundet til nærmeste 50-kroning". Dvs når grunnbeløpet bikker 101.000 kroner vil momsgrensa automatisk endres til 400kr, og være der helt til G blir 114 tusen penger.

     

    Å endre lovene til å bare ha faktorer av G ville vært en begynnelse. Vi kunne godt ha fulgt opp med å sette andre priser også oppgitt i Milli-G så prisene automatisk fulgte inflasjonen! Fantastisk!

     

    Problemet er bare da at pengene kanskje blir liggende uvirksom, noe som ikke er bra for et land. Det er bedre at pengene settes i virksomhet i økonimien. At penger på bok gjør at pengene sakte blir mindre verdt er ett av argumentene for å investere dem. Jeg husker en historie om en liten nasjon hvor pengene automatisk ble mindre verdt hvis de ikke ble brukt - og det igangsatte en vekst uten like. Husker ikke hvem det var...

    • Liker 1
  10. Enig med de andre - her er sentralbanksjefen på dobbelt bærtur, både om digitalisering og kryptovaluta.

     

    1. Digitalisering

    Digitalisering er et nyord som (jeg tror) handler om å automatisere manuelle prosesser med bruk av informasjonsteknologi. Dette skjedde f.eks. når vi fikk forenklet selvangivelse, når vi kan sende søknad om foreldrepenger via et skjema, automatisk innsending av skattekort og mye, mye annet. Vi kan sitte hjemme og se på Netflix istedet for å knø med selvangivelsen, og skattekontoret kan nøye seg med halvparten av de ansatte. Dette kommmer nødvendigvis ikke ut i form av antall tonn stål per arbeidstime, men det kommer ut som bedre helseoversikt, flere leger per skattekrone, mer tilfredshet og mange andre faktorer. Der troner Norge på toppen av makromål som gj.snitt levealder, barnedødelighet, kriminalitet osv. Høy grad av digital infrastruktur er med på å oppnå dette.

     

    Klart vi kan diskutere andre negative aspekter ved digitalisering som hvor bra dette er for sosialisering (nesen i mobilen hele tiden), begrenset personvern, mulighet for maktmisbruk, økt sårbarhet for elektroniske angrep osv - men jeg tror ikke "redusert effektivitet" er blant disse...

     

    2. Kryptovaluta.

    Jeg er enig i at sterke svingninger ødelegger for noen av bruksområdene til kryptovaluta, men ikke nødvendigivis. Hadde kryptovaluta vært mer stueren (at bankene hadde tillatt det) kunne jeg konvertert mellom kryptovaluta og kontanter umiddelbart og brukt Iota som bærer istedet for Mastercard. Da hadde kursen vært irrellevant ettersom jeg bare hadde eid Iota i et mikrosekund.

     

    Dessuten, at det ikke er en verdibærer (penge) bare fordi den ikke er statsgarantert - er bullshit. Tror du innbyggerne i Venezuela helst vil ha et Picasso-maleri eller en håndfull Bolivar? Det eneste som gjør en penge til en penge, er troen på at jeg gir fra meg noe verdifullt nå (arbeid, en bil osv) og får verdibærerern i bytte - fordi jeg tror jeg vil få noe annet verdifullt (arbeid, en miksmaster) på et senere tidspunkt. En statsgaranti er hverken den eneste (eller den beste) måten å innstille tillit til en verdibærer. Noen vil inngi verdi til et Picasso-maleriet fordi de har tillit til at fremtidens befolkning også vil verdsette kunstverk. Andre vil inngi verdi til bunkere, hagler og gullbarrer (som såkalte "preppers" gjør) fordi de tror en atomkrig er nært forestående og gjør seg klar for det.

     

    Krypto som Bitcoin har masse problemer (høy transaksjonskost, høy transaksjonstid, sterke svingninger, lite brukervennlig) - samtidig som de har endel fordeler ift konvensjonelle penger (anonym, kan vanskelig beslaglegges, transaksjoner kan ikke forhindres, er enklere i visse situasjoner) med mer.

     

    Er du sentralbanksjef og skal uttale deg om dette, bør du kunne vise til en grunnleggende forståelse ihvertfall. Jeg er langt fra noen ekspert, men denne uttalelsen bare avslører at han har ikke snøra peiling. Vi bør kunne forvente mer av vår "pengesjef"...

    • Liker 1
  11. Fra prestisjefylt arbeidsplass til slagmark... Finnes det noen statistikk som viser antall ansatt i Telenor siden 90-tallet?

     

    Telenor sier de har 30k ansatte globalt og 3.7k ansatte i Norge

    https://www.telenor.com/no/om-oss/telenor-i-verden/norge/

    https://www.telenor.com/no/om-oss/kort-om-telenor/

     

    Tallet er vel noe høyere hvis du tar med midlertidig ansatte, ansatte på kontrakt (vanlig i Asia) og konsulenter. Historisk vet jeg ikke, men de har vokst voldsomt i land som Myanmar på kort tid

  12. Nja, når Krokan sier "lave priser går ut over investeringsevnen" er dette en sannhet med modifikasjoner. Telenor har stort sett 40% EBIDTA (Margin) - selv etter drifts og investeringskostnader.

     

    Dvs de kunne glatt ha redusert prisene med 30% og nøyd seg med 10% margin, og hatt samme investeringsevne som idag. Og for de som vil kritisere Telenor, husk at de andre teleoperatørene har stort sett samme marginene som Telenor.

     

    Norge har generelt sett vært gode å regulere telemarkedet (differensiert termingeringspris, tvungen nummerportering, tvungen videresalg av nett osv osv) men de har fortsatt noe å gå på.

  13.  

    Noen som vet hvordan 500 millioner kroner blir beregnet?

     

    Dersom de 315000 som bruker popcorntime skulle betalt lovlig måtte rettighetshaverne tjent 1500kr på hver enkelt - hvis man legger til at distributører og utsalgssteder også skal ha sin bit av kaken ser vi sannsynligvis på at brukerne ville brukt 3000-4000kr på film dersom de ikke hadde tilgang til popcorntime.  

     

    Det er selvfølgelig helt tåpelig.

     

    Hvis en bilforretning blir frastjålet 3 biler á 1 million, så har de tapt 3 millioner selv om det er slik at tyvene ikke ville ha brukt 3 millioner på å kjøpe bilene hvis de ikke hadde stjålet dem.

     

    Du kan ikke argumentere mot tapsberegning av lovbrudd med hypoteser om hva som ville skjedd hvis lovbruddet ikke fant sted. 5 uautoriserte filmvisninger á 40 kroner representerer et tap på 200 kroner.

    Kostnaden for å erstatte et knust vindu og en stjålet bil er lett å beregne. Kostnadene for en kopiert bil derimot er ren gjetning, hvor man prøver å gjette seg til et tap uten at det fins kvitteringer for det det vil koste å erstatte bilen.

     

    Det er denne typen absurde beregninger som lå til grunnlag for søksmålet mot allofmp3.com - hvor de beregnet at nettsidens eksistens hadde påført et tap som tilsvarte 5% av verdens aksjer...

     

    Selv om du kan argumentere for at det er helt rimelig at en nedlastning = et tapt salg, og at en person godt kunne brukt milliarder på musikk (fordi han lastet ned 1000 album) - går det IKKE AN å bruke mer penger på musikk enn det fins på planeten jorda!

     

    https://techcrunch.com/2006/12/20/i-wish-google-could-buy-allofmp3/

     

    Vi (opphavsrettskritikere) kaller dette for "mikke-mus matte" - det går rett og slett ikke an!

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...