Ciscol

Er det noe håp om at det noen gang skal bli fred på jorden?

Velg kapittel til høyre: http://www.jw.org/no...-skulle-ha-det/

http://skapelsen.blogg.no/

http://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/2012562?q=Mirakel&p=par

...

>Josefus hadde ikke hørt om, eller sett Jesus. Det er jo det som er poenget! Hans skrifter er blitt forfalsket i senere tider, hvor forfalskerne har "lagt til Jesus" til hans skrifter...

Det er der hvor Josefus omtaler Jesus som Messias som er en forfalskning, ikke der hvor Jesu bror Jakob blir nevnt.

>A number of variations exist between the statements by Josephus regarding the deaths of James and John the Baptist and the New Testament accounts.^[9][19] Scholars generally view these variations as indications that the Josephus passages are NOT interpolations, for a Christian interpolator would have made them correspond to the New Testament accounts, not differ from them……

…..The translations of Josephus' writing into other languages have at times included passages that are not found in the Greek texts, raising the possibility of interpolation, but THIS passage on James is found in ALL manuscripts, including the Greek texts…..

…..Modern scholarship has almost UNIVERSALLY acknowledged the authenticity of the reference to "the brother of Jesus, who was called Christ, whose name was James" and has REJECTED its being the result of later interpolation.

The works of Josephus refer to at least twenty different people with the name Jesus, and in chapter 9 of Book 20, there is also a reference to Jesus son of Damneus who was a High Priest of Israel but is distinct from the reference to "Jesus called Christ" mentioned along with the identification of James.^[27] John Painter states that phrase "who was called Christ" is used by Josephus in this passage "by way of distinguishing him from others of the same name such as the high priest Jesus son of Damneus, or Jesus son of Gamaliel" both having been mentioned by Josephus in this context.

http://en.wikipedia....es_.28xx_9.1.29

….Andreas Köstenberger states that the tone of the passage towards Christians is far too negative to have been authored by a Christian scribe.^[46] Robert E. Van Voorst also states that the passage is unlikely to be a Christian forgery because of the pejorative language used to describe Christianity.^[40] John P. Meier states that there is no historical or archaeological evidence to support the argument that a scribe may have introduced the passage into the text….

…However, Paul R. Eddy has stated that as Rome's preeminent historian, Tacitus was generally known for checking his sources and was NOT in the habit of reporting GOSSIP.^[23] Biblical scholar Bart D. Ehrman wrote: "Tacitus's report confirms what we know from other sources, that Jesus was executed by order of the Roman governor of Judea, Pontius Pilate, sometime during Tiberius's reign."^[58]

James D. G. Dunn considers the passage as useful in establishing facts about early Christians, e.g. that there was a sizable number of Christians in Rome around AD 60…..

>Josefus og Tacitus levde så nær opp til Jesu tid at dem ville visst det om Jesus var en oppdiktet person. Så både en Jødisk og en Romersk historieskriver bekrefter at Jesus er en historisk person.

http://en.wikipedia....e-Ehrman-212-58

http://en.wikipedia.org/wiki/Historicity_of_Jesus

>Folk som falskelig ble anklaget for å være kristne, skrev Plinius, ville gjenta en bønn til gudene og tilbe statuen av Trajan, bare for å bevise at de ikke var kristne. Plinius fortsatte: “Det sies at det er ugjørlig å tvinge virkelige kristne til å gå med på noe av dette.”

Så det er tydelig at det ikke er Serapis tilbedere det er snakk om her. Serapis var da en akseptert gud i Romeriket, og derfor en av gudene de første kristne nektet og tilbe. De første kristne var en minoritet og en forfulgt gruppe og derfor er det lite sannsynlig at Jesus og hans lære var konstruert av hverken Romerne eller Jødene.

http://wol.jw.org/no...e+kristne&p=par

http://www.jw.org/no...en-bok-fra-gud/

http://www.jw.org/no...-jesus-kristus/

http://wol.jw.org/no...q=Mirakel&p=par

...

Hvis du ikke klarer å se forskjell på Albert Einstein og Jesus Kristus, Osiris, Zevs, Mitras etc... så tror jeg at jeg gir meg her. Jeg begynner å bli sliten i hodet. Prøver å svare deg i morgen...

 

BTW: Josefus sine skrifter har forskerne bevist at er blitt forfalsket i senere tider. Josefus var jøde hele livet, og nevnte aldri noen Jesus... Trodde ikke på noen Jesus... Han var Jøde... Han ville ikke ha skrevet om Jesus på den måten (...)

 

Her er et søk på google: Forged (forfalsket) Josefus:

 

https://www.google.n...Forged+Josephus

 

 

En annen link som omtaler forfalskningen av Josefus sine skrifter:

http://www.strongath...nium_flavianum/

Ja, Josefus var Jøde, en fariseer, en fiende av Jesus. Jeg nevner i innlegget om forfalskningen av Josefus sine skrifter angåede hvor Josefus omtaler Jesus som Messias. Den andre henvisningen er det få som har betvilt ektheten av.

"Modern scholarship has almost universally acknowledged the authenticity of the reference in Book 20, Chapter 9, 1 of the Antiquities to "the brother of Jesus, who was called Christ, whose name was James" ^[4] and considers it as having the highest level of authenticity among the references of Josephus to Christianity..."

http://en.wikipedia....es_.28xx_9.1.29

"...and brought before them the brother of Jesus, who was called Christ, whose name was James..."

http://en.wikisource...ok_XX#Chapter_9

Tacitus: http://en.wikipedia.org/wiki/Tacitus_on_Christ

Har forøvrig ikke nevnt noe om Osiris, Zevs, Mitras.....

Tror du at Albert Einstein har levd? Kanskje du svarer ja med en gang, men hvorfor tror du det? De fleste har ikke truffet ham personlig. Men pålitelige redegjørelser for det han gjorde, beviser at han har levd. Vi kan se den innflytelse han har hatt, når vitenskapen anvender hans oppdagelser. Mange drar for eksempel nytte av elektrisitet som blir produsert ved hjelp av kjernekraft, og Einsteins berømte ligning E=mc2 (energi er lik masse multiplisert med kvadratet av lysets hastighet) danner grunnlaget for beregninger av energi som frigjøres i atomkjernereaksjoner.

Den samme bevisføringen gjelder Jesus Kristus, som er anerkjent som historiens mest innflytelsesrike person. Det som ble skrevet om ham, og de synlige bevisene for den innflytelse han hadde, beviser uten tvil at han har levd. Selv om nye arkeologiske funn er interessant, er ikke vår tro på Jesus som en historisk person avhengig av denne eller noen annen kulturgjenstand. Faktum er at vi kan finne beviser for at Jesus har levd, i det som verdslige historikere skrev om ham og hans etterfølgere.

Historikeres vitnesbyrd

Tenk for eksempel over Flavius Josefus’ vitnesbyrd. Josefus var en jødisk historieskriver og fariseer i det første århundre. Han viste til Jesus Kristus i sitt verk om den jødiske oldtidshistorie. Selv om noen betviler den første henvisningens autentisitet, hvor Josefus omtaler Jesus som Messias, sier professor Louis H. Feldman ved Yeshiva universitet at det er få som har betvilt ektheten av den andre henvisningen. Der skriver Josefus at øverstepresten Ananus (Ananias) “sammenkalte Sanhedrinets dommere og framstilte for dem en mann ved navn Jakob, bror av Jesus, som ble kalt Kristus, og noen andre”. (Jewish Antiquities, XX, 200) Ja, en fariseer, et medlem av den sekten hvor mange av tilhengerne var svorne fiender av Jesus, erkjente at “Jakob, bror av Jesus”, eksisterte.

http://en.wikipedia.org/wiki/Josephus_on_Jesus#Reference_to_Jesus_as_brother_of_James_.28xx_9.1.29

Den innflytelse som Jesus hadde hatt, ble gjenspeilt i det hans etterfølgere gjorde. Da apostelen Paulus ble fengslet i Roma omkring år 59 evt., sa jødenes fremste menn til ham: “Om denne sekten vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.” (Apostlenes gjerninger 28: 17—22) De kalte Jesu disipler “denne sekten”. Hvis de ble motsagt overalt, ville det vel være naturlig at verdslige historikere også skrev om dem, ikke sant?

Tacitus, som ble født omkring år 55 evt. og blir betraktet som en av verdens fremste historikere, nevnte de kristne i sitt verk Årbøkene. I beretningen om hvordan Nero la skylden på de kristne for den store brannen i Roma i år 64 evt., skrev han: “Nero (diktet) opp noen som skulle være skyldige i brannen, og hjemsøkte dem med utsøkte straffer — det var folk som mengden kalte kristne og som var den forhatt ved sine skjenselsgjerninger. Opphavsmannen til dette navn var en viss Kristus som under Tiberius’ regjering var blitt dømt til døden av prokuratoren Pontius Pilatus.” Detaljene i denne beretningen stemmer med det Bibelen sier om Jesus.

http://en.wikipedia.org/wiki/Tacitus_on_Christ

En annen skribent som omtalte Jesu etterfølgere, var Plinius den yngre, stattholder i Bitynia. Omkring år 111 evt. skrev Plinius til keiser Trajan og spurte om hvordan han skulle takle de kristne. Folk som falskelig ble anklaget for å være kristne, skrev Plinius, ville gjenta en bønn til gudene og tilbe statuen av Trajan, bare for å bevise at de ikke var kristne. Plinius fortsatte: “Det sies at det er ugjørlig å tvinge virkelige kristne til å gå med på noe av dette.” Dette vitner om at Kristus virkelig har levd; hans etterfølgere var villige til å ofre livet for sin tro på ham.

http://en.wikipedia.org/wiki/Pliny_the_Younger

Etter å ha sammenfattet alle henvisninger til Jesus Kristus og hans etterfølgere skrevet av historikere i de to første århundrene konkluderer The Encyclopædia Britannica (2002-utgaven): “Disse beretningene, som er uavhengige av hverandre, viser at selv kristendommens motstandere i gammel tid aldri tvilte på at Jesus var en historisk person, noe som første gang og på et utilstrekkelig grunnlag ble dratt i tvil i slutten av det 18., gjennom det 19. og i begynnelsen av det 20. århundre.”

Jesu etterfølgeres vitnesbyrd

“Det nye testamente gir oss nesten alt det bevismateriale som trengs for en historisk rekonstruksjon av Jesu liv og skjebne og for de første kristnes fortolkninger av hans betydning,” sier The Encyclopedia Americana. De som er skeptiske, vil kanskje ikke akseptere det som står i Bibelen, som noe bevis for Jesu eksistens. Men det er to slutningsrekker basert på Bibelens beretninger som spesielt hjelper oss til å fastslå at Jesus faktisk har levd her på jorden.

Som vi merket oss, beviser Einsteins teorier at han har levd. På samme måte beviser Jesu lære at han har levd. Se for eksempel på Bergprekenen, en velkjent tale som Jesus holdt. (Matteus, kapitlene 5—7) Apostelen Matteus skrev om virkningen av denne prekenen: “Folkeskarene var slått av forundring over hans måte å undervise på; for han underviste dem som en som hadde myndighet.” (Matteus 7: 28, 29) Professor Hans Dieter Betz skrev om den virkningen denne prekenen har hatt på folk opp gjennom århundrene: “Bergprekenens innflytelse går stort sett langt ut over grensene for jødedommen og kristendommen og til og med for Vestens kultur.” Han la til at denne prekenen har “en spesielt universell appell”.

Tenk over de følgende kortfattede og praktiske visdomsordene som vi finner i Bergprekenen: “Enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.” “Pass nøye på ikke å utøve deres rettferdighet i menneskers påsyn.” “Vær derfor aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer.” “Fortsett å be, og det skal bli gitt dere.” “Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.” “Gå inn gjennom den trange port.” “På deres frukter skal dere kjenne dem.” “Hvert godt tre frambringer god frukt.” — Matteus 5: 39; 6: 1, 34; 7: 6, 7, 12, 13, 16, 17.

Du har uten tvil hørt noen av disse uttrykkene eller poenget i dem. Kjente ordtak i språket vårt er basert på noen av dem. De er alle fra Bergprekenen. Den innflytelse denne prekenen har hatt på mange folk og kulturer, vitner sterkt om at “den store Lærer” har levd.

La oss tenke oss at noen diktet opp en person kalt Jesus Kristus. Sett at han var smart nok til å tenke ut den læren som blir tillagt Jesus i Bibelen. Ville ikke en slik person ha gjort Jesus og hans lære så tiltalende som mulig for folk i sin alminnelighet? Men apostelen Paulus skrev: “For jødene ber om tegn, og grekerne søker visdom; men vi forkynner Kristus pælfestet, for jødene en årsak til snubling, og for nasjonene en dårskap.” (1. Korinter 1: 22, 23) Budskapet om Kristi pælfesting appellerte verken til jødene eller til nasjonene. Men det var den Kristus de kristne i det første århundre forkynte om. Hvorfor forkynte de “Kristus pælfestet”? Den eneste tilfredsstillende forklaringen er at De kristne greske skrifters skribenter skrev det som var sannheten om Jesu liv og død.

Et annet argument som støtter Jesu historiske eksistens, er at hans etterfølgere utrettelig forkynte hans lære. Bare omkring 30 år etter at Jesus hadde begynt sin tjeneste, kunne Paulus si at det gode budskap var blitt forkynt blant hele skapningen som er under himmelen. (Kolosserne 1: 23) Ja, Jesu lære spredte seg i hele oldtidens verden til tross for motstand. Paulus, som selv ble forfulgt som kristen, skrev: “Hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er jo vår forkynnelse forgjeves, og vår tro er forgjeves.” (1. Korinter 15: 12—17) Hvis forkynnelsen av en Kristus som ikke var blitt oppreist fra de døde, ville være forgjeves, da ville i hvert fall forkynnelsen av en Kristus som aldri hadde levd, være forgjeves. Som vi leste at Plinius den yngre skrev, var de kristne i det første århundre villige til å dø for sin tro på Kristus Jesus. De risikerte sitt liv for Kristus fordi han var virkelig; han hadde levd på jorden og hadde levd slik evangelieberetningene forteller.

Bibelen er ikke en lærebok, bibelen er en historiebok. Først historien om grunnlegelsen av det jødiske trossamfunn (Moses), så historien om grunnlegelsen av det kristne trossamfunn (Jesus)

Da kan man jo lære om historie.

Tja, den lærer blant annet at slaveri er greit. [http://no.wikipedia.org/wiki/De_ti_bud]

 

Og, siden de kristne mener at bibelen er guds ord, så kan det vel ikke bestrides?

Bibelen forteller at egypterne fortsatte å gjøre livet bittert for Israelittene med hardt slavearbeid med leirmørtel og teglstein og med enhver form for slavearbeid på marken, ja enhver form for slavearbeid som de brukte dem til som slaver under tyranni. Israelittene fortsatte å sukke på grunn av slavearbeidet og å utstøte klagerop, og deres rop om hjelp steg stadig opp til den sanne Gud. Var Gud likegyldig til den vanskelige situasjonen de var i? Tvert imot. Gud hørte deres stønn, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han sa dessuten til sitt folk: Jeg skal i sannhet føre dere ut fra de byrder egypterne har lagt på dere, og utfri dere fra slavearbeidet under dem. — 2. Mosebok 1: 14; 2: 23, 24; 6: 6—8. Det var tydelig at Gud ikke godkjente at menneske hersket over menneske gjennom brutalt slaveri.

Slaveri var også en del av det økonomiske systemet i Romerriket, som de kristne i det første århundre var underlagt. Derfor var det noen kristne som var slaver, og andre som hadde slaver. På lignende måte er det noen kristne i dag som er arbeidsgivere, og andre som er arbeidstakere. Akkurat som en kristen arbeidsgiver ikke vil mishandle dem som arbeider under ham, behandlet Jesu disipler i det første århundre sine tjenere i samsvar med kristne prinsipper. —Matteus 7: 12.

(1. Korinter 7: 21, 22) Uansett hva den romerske loven tillot, kan vi være helt sikker på at de som var under de kristnes myndighet, ikke ble dårlig behandlet. Apostelen Paulus oppfordret Filemon til å behandle sin slave Onesimus, som var blitt en kristen, som en bror. — Filemon 10—17.

Bibelen antyder ikke noe sted at det hørte med til Guds opprinnelige hensikt at mennesker skulle være andre menneskers slaver. Det er heller ingen bibelske profetier som tyder på at mennesker skal eie andre mennesker som slaver i Guds nye verden. I dette kommende paradiset skal de som er rettferdige, sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve. — Mika 4: 4.

Bibelen oppmuntrer oss til å behandle hverandre med respekt og som likemenn. Den formaner oss til å behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet. (Lukas 6: 31) Bibelen oppmuntrer dessuten de kristne til ydmykt å se på andre som høyere enn seg selv, uavhengig av deres sosiale rang. (Filipperne 2: 3) Disse prinsippene er klart uforenelige med de brutale formene for slaveri som er blitt praktisert i mange land, spesielt i de senere århundrer.

I Romerne kapittel 13, versene 1-4 blir de kristne pålagt å underordne seg myndighetene. Så der er ingen Bibelske grunner for slaveri i dag.

Hva er det Bibelen egentlig lærer?

http://www.jw.org/no...-skulle-ha-det/ (velg kapittel til høyre)

Skapelse: http://skapelsen.blogg.no/

...

Hva som skjer med oss når vi dør?

http://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/Hva-Bibelen-l%C3%A6rer/Hvor-er-de-d%C3%B8de/

( Flere kapitler til høyre)

Finnes Gud?

http://skapelsen.blogg.no/

Livets opprinnelse - Fem spørsmål verdt å stille..Last ned PDF- format av brosjyren. (Ligger nå som nr. 7)

http://www.jw.org/no...kasjoner/boker/

Ble livet skapt?... ( Ligger som nr. 7.)

http://www.jw.org/no...boker/?start=12

Hva er det Bibelen egentlig lærer? (Velg kapittel til høyre.)

http://www.jw.org/no...-skulle-ha-det/

...

En artikkel om "verdens ende"...

http://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/wp20130101/bor-du-frykte-verdens-ende/

...