SonicDragon

jeg hater å innrømme det, men om du skulle ta selvmord vil du etterlate deg mange folk i sorg.

Dette handler ikke bare om deg

Opplever du det selv som negativt eller vanskelig? At det er en ulempe for deg å ha diagnosen? Tenker da kun på din egen opplevelse og som ikke er basert på andres holdninger og forventninger.

Nei det gjør jeg ikke. Men min mening betyr vel ingenting. Om du spør en som er sinnsyk "er du gal?" så klart vil han svare "nei jeg er ikke gal, jeg har det bra" Kanskje dette er samme konsept.

Min Aspergers er veldig svak, om du ville ha et klarere svar

Jeg lurer på hvordan du føler tilknytning og relasjon til andre mennesker?

Jeg er veldig emosjonell men også rasjonell. Jeg har empati og kan det å trøste.

Ulikt min venn som har Aspergers også. Jeg har folk jeg elsker i livet mitt. Jeg vet hva ordet "elske" vil si.

Ok bare et spørsmål først og fremst for å oppklare: er du en regissør(edit: leste svaret ditt igjen lenger oppe. du er kanskje under utdanning eller har dette som en hobby?)?

 

Hvordan er reaksjonene til folk når du sier slike ting? Klarer de å gi gode svar? Er grunnen til at du snakker på en slik poetisk/filosofisk måte ene og alene på grunn av Aspergersen din, eller har det andre påvirkninger også i den forstand at du er mer mottakelige for enkelte emner enn andre? Isåfall, hvilke emner er det du interesserer deg for?

 

Er det noe spesiell mennesketyper du føler deg mer komfortabel med enn andre? Hvorfor?

1: Hobby. Jeg har fått spilldesign kunnskapen fra boken av Flint Dille og John Zuur Platten. Boken lærer deg også hvordan man skriver screenplay til filmer. ikke no problem. Les profil-info delen min.

2: Folk synes som regel at jeg virker overdramatisk og de kan føle seg ubekveme med at jeg bruker så sterke Yoda-liknende ord. Jeg snakker poetisk fordi jeg er slik, det er ikke noe skuespill. Men samtidig er jeg også klar over at det kan gi meg en fordel i krangler eller hetede samtaler. Joda, det er jeg klar over, men det viktigste er at jeg er meg selv. Jeg bruker ikke poesien som et våpen. Dette er slik jeg er. Om dette er pga diagnosen kan diskuteres, men jeg tror det er logisk å si.

3: Jeg føler meg mest komfortable med mine venner og andre med diagnosen.

(redigerte siste svar pga den gikk litt av emnet)

Kan du gi et eksempel på en utradisjonell, voldelig og forstyrrende fortelling? Vet ikke om jeg forsto helt hva du mente, men diagnosen din gjør at du har en god fantasi på den voldelige biten?

 

Når er det du spesielt merker Aspergersen din i for eksempel sosiale settinger? Er du folkesky på noen måte?

Eksempel på original:

Et par paranormale etterforskere blir satt på en sak hvor en kirke blir hjemsøkt. de finner det rart.

Siden kirker er guddommelig beskyttet og kan ikke bli angrepet av det onde. De finner straks ut

at ondskapen kommer fra en av prestene. Som har begynt å tilbe en narsissistisk engel som har viket fra gud for å få ære.

Der et eksempel på utradisjonell fantasi. Jeg tør ikke uttale meg på den voldelige delen, men det dreier seg altså om måten volden utføres på og hvor detaljert den er. Jeg tør å gå der andre forfattere og film/spill skapere ikke tør. Atmosfære og utradisjonalitet er det jeg gjør best, og kanskje egenskapene er så sterke pga diagnosen min. Om du ikke forstår det jeg skriver nå, dropper du bare spørsmålet ditt, fordi jeg klarer ikke forklare bedre.

Spørsmål 2:

Aspergersen min skinner mest gjennom måten jeg snakker til folk på, spesielt når jeg fornærmer dem.

Jeg kan snakke på en veldig filosofisk og poetisk måte som ikke er vanlig. For eksempel

"du er korrupt av arroganse" eller "Jeg er ingen løgner, men jeg kan ikke bevise at jeg ikke er det. Du må selv velge din egen versjon av sannheten og se om den metter ditt ønske for svar". Du sier seriøst ikke slike ting i 2013 med mindre du er Yoda.

Ellers så har jeg vansker med å holde samtaler gående med folk jeg ikke kjenner godt.

Jeg sa dere skulle stille spørsmålene på PM. Var kanskje litt for mye å forvente

Jeg lurer på hva du selv tenker og føler om "tilstanden" din, og har du opplevd at folk er negative eller fordømmende mot deg på noe måte? Isåfall, hvordan har du taklet dette?

Jeg tenker at om jeg ikke hadde hatt Aspergers, så ville ikke fortellingene jeg skriver vært så utradisjonelle, voldelige og forstyrrende som de er. Jeg mener at diagnosen min kan gjøre meg til en spesialist innen atmosfærisk og voldelig skrekk om jeg noensinne blir regissør eller spilldesigner. Men det er som regel hyggelige eller "normale" sjangre jeg lager om det beroliger deg å vite

Nei jeg har ikke blitt mobbet eller fordømt. Min Aspergers er veldig svak, så mange folk blir overrasket når de får vite om den.

Fantaserer du om å bygge feller? For eksempel som en måte å beskytte huset på.

................ nei

 

Er ikke i nærheten av endetarmsåpningen.

Ingen smerter overhodet.

Føles/kjennes/fungerer/ser helt normalt ellers.

 

Har vært sånn i en ukes tid, og jeg kan tro at mye sitting kan være årsaken, men jeg kan ikke akkurat unngå å sitte.

 

Anonymous poster hash: df963...cd7

 

har alltid lurt på hvorfor folk kommer her på nettet og spør, istedet for sine foreldre, familie eller selve legen. prøv det du

kanskje du er tørr i ræva (sår, tørr hud elns)

kanskje hemoroider

eller så kan det være en helt vanlig reaksjon på mye sitting

Jeg har aspergers. Jeg vet at det er mange som lurer på ting om denne diagnosen. Noen er redd, noen er fordømmende og noen er bare interessert.

Jeg er enda mer interessert i å høre hva du lurer på enn det du vil vite om meg. Send meg så mange spørsmål du vil på PM. Jeg vil høre hva spørsmål dere har ergo: vite hva folk tenker om oss?!

har ikke noe imot dette, og siden appen er frivillig, burde ikke verden ha noe i mot den heller

Du kan endre dette i start menyen, ikke mens man spiller

jeg liker profilbildet ditt

La meg være direkte

Om du er original og vil ha variasjon: Battlefield 4

Om du er en klisje og vil ha repetisjon: Cocks of Daddy (CoD)

Tragisk

jeg hater folk som hater meg, men jeg synes at litt drama er gøyt også xD

Er forelsket i Mass Effect universet. Ja, det finnes selvsagt mange logiske brister og motsetninger her og der, vis meg et så rikt og komplisert sci-fi univers fri for akkurat det!

 

De kan gjerne beholde kampsystemet fra ME3, er glad i det

ja, det er raskt, smooth, flytende og aggressivt

men det er min mening

Masse gode forslag her. Kan også nevne Singularity som jeg føler gikk litt under radaren i sin tid. Ikke et episk mesterverk, men jeg likte det. Skal sies jeg er en sucker for kald-krig-aktig atmosfære.

er det sant at Singularity er et skrekkspill? da vil jeg kjøpe det

hmm

her er det jeg tenker

BATTLEFIELD 4

Awarded for:
- Best Technology
- Best Visuals
- Best Shooter

BEYOND TWO SOULS

Awarded for:
- Best Visuals
- Best Interactive Film (nominated)

Splinter Cell er et snikespill, ikke skytespill. majoriteten av gameplay dedikeres til sniking og systemet er mer ustabilt og krevende om du vil gå amok med gønnern

men jaja

Skytespill er repeterende både offline og online.

Repitisjon er noe av det anmeldere i dag klager på,

men alikevel elsker de og spillerne skytespill.

Hvorfor er skytespill så gøyt? Hva er det som foregår her?

Fyll og kjekke mannfolk!

horete/løse/kåte og fulle mannfolk mener du vel XD

jeg bryr meg ikke om jeg er dummere eller mindre smart. så lenge jeg er en respektabel person som ikke forårsaker smerte og plage for andre mennesker, og så lenge jeg lever et godt liv, økonomisk og medisinsk, og gjær det bra i jobb, er jeg good to go

noe jeg allerede er

løper full fart mot fotballen

ser en annen komme brasene mot meg

"hurra jeg skal ikke på jobb i morgen"

Kun 46 likes på profilbilde mitt på facebook

wow krise

topic: ..........at jeg lever i denne verdenen her istedet for verdener jeg mener jeg ville vært mer kompatible i. James Cameron's Avatar eller Disney's Sjørøverplaneten. kanskje Borg i Dragetreneren

forsikret meg om at jeg ikke ble forfulgt av tyver eller mordere

At taekwondo går så jævla tregt.

repetisjonene plager deg?

for meg så er det slik at slåsskamper er som tortur: du kan ikke prate om det om du ikke har opplevd det. jeg har ikke vært i en slåsskamp siden barndommen. Menmen 12 ble det