Gå til innhold

SonicDragon

Medlemmer
  • Innlegg

    953
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av SonicDragon

  1.  

    At du snakker med deg selv mye inni deg selv.? :hmm:, om du skjønner

    Jeg kan f.eks sitte å diskutere, snakke og begynne og le av meg selv, på en måte. Kunne sitte på en stol på kjøkkenet i timevis uten å gjøre annet enn å tenke/snakke med meg selv (inni meg selv altså). Og plutselig har jeg sittet der i mine egne tanker i kanskje tre timer..

     

    Aaah. Jo selvsagt det har jeg. Jeg er en ganske filisofisk person vil jeg si. Jeg elsker filosofi, grubling og metaforer, kanskje litt for godt for mitt eget beste. Jeg har nemlig blitt kalt en grubler av foreldrene mine.

    Men jeg lar ikke dette "tankelivet" mitt komme i veien for skole og jobb om dere lurer på det ;)

  2.  

    hvordan er du med damene?

     

    Anonymous poster hash: 689e9...3c4

     

    hva faen? bare fordi jeg har Aspergers så skal du få vite om jeg er løs eller aseksuell? flink med damer eller ikke? glem det! min diagnose skal ikke brukes som våpen, og den gir deg ikke rett til å blande deg inn i mitt intime liv

     

    Har du et rikt indre tankeliv?

    ??? et tankeliv? et liv av tanker? wtf

  3. jeg tror jeg gir opp på jenter i min alder (17-25).
    Når folk når en alder av 25 eller 30, begynner de som regel å bli diplomatiske og sympatiske

     

    jeg er for god for jenter som lever på sarkasme, frekkhet, horing, stereotyper, arroganse og meggete oppførsel........rett og slett ren ondskap. Det er sannelig ikke vanskelig å være for god for slike folk.

     

    Ikke alle jenter, men mange

    • Liker 1
  4. Det finne jo utrolig mange formere fra asPergers, 2 personer med asPergers kan jo virke helt forskjellig. denne sykdommen fasinerer meg litt faktisk, jeg vet ikke om det er sånn med de fleste med asPergers, men kompisen min er utrolig lett og manipulere. kan kan nesten velge hva han skal synes og mene om de fleste ting (ikke det at jeg gjør det :p) men er det sånn at det er veldig enkelt og manipulere/påvirke personer med asPergers generelt?

     

    Aspergers er ikke en sykdom. En sykdom fortærer kroppen og ødelegger den med eller uten vertens medhjelp. Føler at jeg blir litt forbanna når folk sier slikt. Fordi folk som MEG beviser at det ikke er en sykdom. Nemlig fordi noen med Aspergers kan være nesten helt normale osv

     

    Anyway

    Jeg lar meg ikke manipuleres. jeg klarer å identifisere hva som er manipulering og hersking

     

  5. at jenter er skumle?

    Hvordan reagerer dere om ei jente viser interesse for dere? Blir dere avvisende?

     

    HELL NO!! xD

     

    Jeg opplever ikke så masse oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Men det har hendt et par ganger at noen gir meg flørtete blikk. Jeg har bare ikke tatt neste steg. Jeg er nok sjenert for jenter på det nivået som er normalt for gutter uten aspergers, det er alltid litt spennende med det motsatte kjønn :) og det vet vi alle. Men ellers, nei :) jeg elsker jenter. Jeg er ikke homo. Jeg har faktisk hatt dame før, om det er sykt viktig å vite

     

    EDIT: Snakker kun for meg selv ja

    • Liker 1
  6. Så vidt jeg forstår lider svært mange av de som får diagnosen i voksen alder, altså de har store problemer i livet og også gjerne flere komorbide lidelser. Å få diagnosen uten at den har skapt problemer håper jeg kan være deg til hjelp og kanskje også har vært til hjelp? Det lærer deg kanskje mer om deg selv og hvor dine grenser er, da det ofte kan være litt annerledes enn personer uten AS(nevrotypiske personer), da man i stor grad lærer å tenke og leve etter personer uten AS sine preferanser og forventninger. Men det avhenger nok av graden av AS og hvert enkelt individ, da personer med AS er like forskjellige som personer uten.

     

    har bare blitt fortalt at jeg har den rolige typen av Aspergers

     

    Og kan folk slutte å skrive AsBergers med en "B" !? xD

  7. Veldig bra skriving Zakke89.

     

    Ihvertfall håper jeg du får innfridd ønsket om å bli en spill designer

    Hvorfor håper du på det? det er da ikke deg det er snakk om :) har aldri skjønt hvorfor folk sier slikt til folk de ikke kjenner

     

    Hvor gammel var du da fikk diagnosen? Og var det noen problemer som førte til at du ble diagnostisert, eller var det generelle trekk på AS som gjorde at du ble undersøkt nærmere?

    Jeg var 18 når jeg fikk diagnosen. Det var mange trekk på aspergers som gjorde at foreldrene mine ville sjekke det ut. Tegnene var: veldig få interesser, spesielt ordforråd, lite kommunikasjon med jevnaldrede, ofte opphengt i en spesifikk ting og vanskeligheter med å holde samtaler gående. Det at jeg trenger å ha klar oversikt over hva som skal skje i uken for eksempel så de på som et sterkt tegn, og at jeg ofte utførte ting på samme måte med liten variasjon. Undersøkelsen ble utført hos psykiatere som gikk gjennom journalen min samt stilte meg forskjellige spørsmål. Det er det jeg klarer å huske

    Har redigert denne posten fordi jeg måtte finne ut hva det var som gjorde at de tok meg til undersøkelse :)

  8. Men hvordan merker du selv av diagnosen mest?

    jeg leste først om aspergers etter jeg ble diagnotisert, og skjønte at mange av tegnene var hos meg.

     

    Har du måttet fått spesialundervisning på skolen pga av diagnosen din? Er det noen fag du synes er mer utfordrende enn andre? Blir du fort glad i mennesker? Hvordan er dine holdninger til kjæledyr?

     

    Vil du si at du er en positiv eller negativ person? Har du store drømmer og ambisjoner?

    Ja. Fordi på skolen blir du tvunget til å interessere deg for alt

    Jeg foretrekker voksne faktisk bedre en ungdommer på min alder. Fordi jeg liker ikke sarkasme, frekkhet og ulojalitet. Som er ofte sett blant unge. Om de er hyggelige mot meg, blir jeg kanskje for fort glad i dem.

    Når det kommer til kjæledyr så er de bare det: kjæledyr. Jeg foretrekker Golden Retriever :p

     

    Om jeg er en positiv eller negativ person er ikke opp til meg å dømme. Hadde jeg vært ond, ville jeg mest sannsynlig ikke vært klar over det. Men jeg kan si at majoriteten av min moral er dedikert til godhet og kjærlighet. Resten er opp til publikum å dømme om jeg er god eller ond.

     

    Drømmer og ambisjoner? Ja, men jeg er også realistisk i pessimistisk detalj og ydmyk. Min drøm er å jobbe med spill. Jeg vil gå for det, men det betyr ikke at jeg lykkes. Jeg er realistisk.

     

    Opplever du noen utfordringer i forhold til hverdagen din?

    Ikke mer en det du gjør

     

    Jeg lurer på hvordan det er å ta buss, tog (hvis du gjør det), og hvordan du opplever å gå på butikken? Hvis du ikke går på skole, jobber du? Hvordan er det, kan du ha en "vanlig" jobb, eller må spesielle ting være tilrettelagte? (Da mener jeg tilrettelagt på den måten at du f. eks trenger å ha lite folk å forholde deg til osv., ikke at du ikke klarer å utføre vanlige oppgaver.)

    Jeg har ikke problemer med å forholde meg til mange folk, men jeg krever 'en person som tar hovedrollen som min lojale støtter. Det vil si en jeg kan stole på og dele mine problemer med. Kall det en venn.

    Her er det interessante dere trenger å vite om meg jobbrelatert:

    Norge har begynt å opprette såkalte Aspergers-bedrifter. Hvor de kun ansetter folk med AS.

    I neste år begynner jeg mest sannsynlig å jobbe i en slik bedrift, hvor vi skal spesialisere oss på å programmere apps til iOS. Folk med Aspergers kan jobbe med seriøse og stor ting uten at det skal være i en asperger-bedrift, det kommer bare an på hvor hemmet en er av syndromet.

    Transport og slike ting, er ikke noe problem.

     

     

    Er det noe du er spesielt interessert i, i så fall hva?

     

    les profil info delen min

  9.  

    Det jeg lurer på er hvordan diagnosen har slått ut når det gjelder det sosiale? Jeg har alltid trodd at jeg hadde Aspergers fordi jeg er så usosial av meg, men er det en fordom jeg har oppbygget meg over tid, og rett og slett har misforstått diagnosen?

     

    Aspergers er ikke bare om sosiale vansker. Det er et kraftig kjennetegn ved diagnosen, og derved blitt en liten fordom ja. En med AS kan bruke feil ord i talen sin, snakke uforståelig, vise lite interesse under samtaler, være sugbar i å gi råd og hjelp osv. Aspergers varierer i styrke fra hver person

     

    Jeg liker å bli kjent med mange forskjellige typer mennesker.

     

    Nytt spm:

    Skulle du ønske at du var foruten denne diagnosen?

     

    nei. livet mitt med diagnosen mener jeg er 85 % perfekt. hadde jeg ikke hatt diagnosen mener jeg jeg ville nådd 90 %. siste tierdel forsvinner med tanke på livets hverdagslige problemer og alt det der. Jeg tror det finnes folk med aspergers som havner på en lavere score en 85 % for å si det slik :p

  10. Fasit er det spennende å være venn med en som har Aspergers syndrom?

     

    Jeg kan se for meg at jeg ville blitt mer åpen til sinns og ikke minst mer intelligent.

     

    Det må du selv dømme. Jeg innbiller meg at det logiske svaret er nei. Fordi vi er "hemma" eller "rare" :) Om du har mange fordommer eller dårlige forventninger, da kan det være gøyt fordi du kan bli overrasket over å finne ut at de kanskje ikke var slik som du trodde.

    Det har ikke noe å si om det er snakk om med eller uten hvilket som helst diagnose.

    Noen liker en type mennesker og andre ikke

     

    Så fint at du tror det. Du har da kanskje fått et lite svar på hvordan en med Aspergers KAN være, ved å lese dette tema :)

  11. Skjønner du hvorfor folk blir sint og trist når partner/ektefellen er utro? Det sliter kompisen min med å forstå. Eller så har han lurt meg :D

     

    Om jeg var kvinne ville jeg ikke giftet meg med ham for pokker!

     

    Så klart jeg skjønner hvorfor. Den personen du elsker mest og som er din beste venn, og som du trenger her i livet, ender opp med å såre deg og forlate deg. Derfor blir du lei deg.

    Sinnet dukker opp fordi du elsker personen så høyt at du ser på det som urealistisk at hun/han vil såre deg så dypt. Slik tenker jeg det. Men jeg kan også gi et kortere og mindre kryptisk svar om det er dødsviktig for deg :D

  12. en kveld fikk jeg det. det tordnet og regner utendørs. jeg fikk en følelse av at noen lodne armer strekte seg over meg. jeg begynte plutselig ukontrollert å lage en creepy nynning........så brøt jeg ut av paralysen.

     

    gikk opp på kjøkkenet, tok et glass cola og sa "dette må jeg putte i min neste horror-fortelling"

    jeg savner den kvelden. så atmosfærisk og eventyrlig

×
×
  • Opprett ny...