oslojenta90

 

 

Det er helt innenfor å (prøve å) kysse noen uten tillatelse i en slik datesituasjon. La oss ikke ta overgrepshysteriet til unødvendige høyder. Jeg kan godt spørre om å få et kyss, om jeg føler det passer seg slik. Mange setter pris på slik ærlighet, og begge kan klare seg uten kleinheten som oppstår i et avvist kyss. Da er det av og til bedre å bare spørre. 

 

Uansett. Jeg er litt enig med innlegg 9 om dette hørtes ut som en perfekt date hvor man burde avslutte den og feire hvor heldig man har vært. Samtidig kan ikke dette på noen måte være en absolutt sannhet, den har modifikasjoner. For eksempel vil det være lett å si "Skulle ønske du kunne være lenger" uten å faktisk mene at man ønsker at personen skal bli lenger. Det er en type høflighet og takknemlighet i det. 

 

Men uansett, hva så om det er sex han ønsker? Jeg tenker så klart han vil ha sex. Det dere egentlig reagerer på tror jeg er at han eskalerer det så fort. Kanskje, kanskje ikke. Kanskje de har ulike tempo på hvordan de gjør ting (han og TS). Kanskje det for ham ikke var tidlig. Kunne jo like godt endt med sex den første kvelden. /rant

 

Angående det å ikke ta kontakt. Dere har avtalt et møte, hvorfor skal han ta kontakt? Hva skal han si? Gutter er litt mer sånn tror jeg. Når avtalen er i boks kan man senke skuldrene og forberede seg til det møtet. Enig med innlegg 6 på den. 

 

Anonymous poster hash: c7f9e...57c

 

 

 

Jeg er ikke uenig med deg, men verden blir stadig mer uenig for hver dag som går. Som mann skal en være veldig forsiktig med å være fysisk med en kvinne. Ting kan veldig fort missforstås og eskalere til ting som en aldri trodde var mulig. Da er det mye bedre å kjøre føre var prinsippet og spørre direkte om en kan få lov å gi klem eller kyss.

 

Uenig i å spørre jenta om et kyss. Synes det tar bort noe av spontaniteten og spenningen. Jeg synes gutten, eller jenta for den saks skyld, kan prøve å lene seg frem for et kyss hvis det føles rett. Blir man avvist, blir man avvist. Som jente eller gutt burde man kunne trekke seg tilbake hvis man ikke vil bli kysset, selv om jeg har forståelse for at det kan være vanskelig. Ble selv spurt om en gutt kunne kysse meg, og jeg merket det var skikkelig turn-off for meg...Men husk, jeg snakker bare for meg selv. Man merker ofte ganske lett om det er stemning for et kyss eller ikke.

Han vil ha sex.

Det kan du ikke vite.

Hei!

 

Jeg har kanskje et luksusproblem her, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med Tinder-matchene mine...

 

Det jeg vil ha er den fineste, smarteste, mest oppegående jenta til å bli kjæresten min. Men det er jaggumeg 15 stk, jeg har ikke tid til å "prøve" alle.

 

Hadde jo vært fint med en ff også, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å utvikle følelser før eller siden.

 

Så hva synes dere jeg bør gjøre? Spørre samtlige om ons eller invitere de fineste på noe gøy?

 

M23

Start en samtale med den eller de du finner mest interessant. Da merker du om de har noen egenskaper du liker eller om du kunne tenke deg å møte jenta og spør hun ut. Det verste som kan skje er at de sier nei. Then, move on to the next one

 

Dette høres kanskje helt merkelig ut, jeg vet ikke. Men jeg er klar over at jeg selv kan fremstå som litt rar til tider. Spesielt i møte med enkelte nye folk tror jeg at jeg kommer til skade for å fremstå som akward. Tror jeg fremstår som ganske selvsikker i møte med nye folk, men dessverre er ikke de sosiale antennene mine helt på topp akkurat. Det er sjelden at jeg føler at jeg greier å holde en bra samtale med noen nye, spesielt jenter, for de har jeg snakka lite med opp gjennnom årene.

 

Jeg snakket med en person fra Danmark her om dagen, som nettopp er kommet til Norge og ikke kjenner så mange. Utvekslet bare noen ord, men da hun nevnte at hun var fra Danmark, så greide jeg å plapre at "Jeg har familie i Danmark". Og så forstud hun ikke helt hva jeg sa, og så gjentok jeg meg, og la på "som sikkert mange andre i Norge". Det ble bare så utrolig kleint. Hva faen skal man svare til noe sånt? Herregud, jeg blir litt flau over meg selv. Men jeg kan nesten ikke noe for det, jeg har fått det inn med morsmelka!

 

Sa også noe utrolig rart/teit til noen her om dagen. Det var ment som en spøk, men vedkommende hadde jo selvsagt ikke hele bakhistorien (som forresten hadde vært helt på trynet å fortelle ham). Hvis det var jeg som var på mottakersiden av min egen spøk der ville jeg sannsynligivs ha tenkt "What the actual fuck".

 

Jeg vet selvsagt et motmiddel mot dette er å være mer sosial. Man lærer av sine feil. Problemet er at jeg er veldig usosial av meg. Å be meg bli sosial over natta er som å be en person med kronisk depresjon om å ta seg sammen - det er umulig, for det krever en endring av personlighet.

 

Når alt dette er sagt, så vil jeg presisere at jeg er relativt normal, og jeg har ståltro på at jeg skal bli bedre. Jeg bare spør om tips på veien, i tilfelle noen av dere har opplevd noe liknende.

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

 

Overhodet ikke noe unormalt å føle seg klein eller utilpass i samtale med en ny person av det andre kjønn. Faktisk tror jeg det er mer normalt enn noe annet, og noe alle har eller kommer til å oppleve. Hvordan møter du jenter da? Har du prøvd feks tinder? Der får du sjans til å chatte med personen før du evtkan be henne ut. Der kan du også nevne på en spøkefull måte at du kan være litt sjenert til tider. Da har du lært henne litt å kjenne og omvendt og har noen knagger å henge ting på. På en evt date kan du ta fortsette noe av det dere har pratet om tidligere. Kanskje det blir enklere da? En annen ting: mange jenter synes det er veldig søtt og sjarmerende at en gutt er litt nervøs og klumsete. Hvis du har det i bakhodet og tenker at du er den du er og at du er god nok, kanskje går samtalen lettere. Har selv gode erfaringer fra Tinder. Lykke til, dette får du til!

Edit: Å finne på noe på en første date som bowling eller shuffleboard eller lignende tar noe av presset bort og minimerer sjansene for pinlige stillheter. Da kan dere prate om løst og fast og le av hvordan dere begge suger i bowling, hehe

Å prøve ut hasj er du ikke alene om, så det trenger du ikke nødvendigvis ikke å tenke på. Men hvis du lurer på hva du gjør med jointen i hånden, legg den fra deg. Finner du det vanskelig?

Over til hva du vil gjøre med livet og hvilken vei du vil gå karrieremessig. Har du skrevet ned en liste over drømmer og mål? Du er bare 19 og har hele livet foran deg!

Så fint at du har en kjæreste du er glad i. Kan du snakke med henne om dette? Hun kjenner deg bedre  enn hva vi gjør, og hun kan ha mange tanker rundt dette. Snakk med henne!

Masse lykke til!

 

For være litt saklig jeg da, siden svært få andre her var det..

 

Dette kommer jo helt an på hvilken stil du liker da? Club, pub, pratested osv.

 

Om jeg skal bestemme selv, så er jeg ikke spesielt glad i å danse og liker i hvert fall at plassen har et område med ikke altfor høy musikk slik at man kan snakke, noe som er en fordel om man skal "sjekke". 

 

Internasjonalen har blitt et greit kompromiss for min del. Relativt kort kø og det er forholdsvis enkelt å møte og komme i kontakt med jenter der. MEN, det er 23 års aldersgrense så jentene er typisk litt eldre og jeg synes ikke alltid det er så mange pene jenter der. Det varierer veldig.

 

Jeg var på Datra til Hagen på Grønland før det ble vinter. Synes det var ganske mange pene jenter i bakgården der og rimelig enkelt å komme i kontakt med folk. Men den er vel stengt nå på vinteren.

 

Har vært på Stratos en gang og husker at det var ganske mange pene jenter der også. Fikk faktisk ei på kroken. Men det er ikke så kult å betale 100 kr for å komme inn, men vurderer å teste ut plassen neste gang jeg skal ut.

 

Om jeg kun går ut med kamerater for å ta en øl så synes jeg brun pub kan fungere, men om jeg skal møte jenter så må jeg kanskje ta hensyn til hvor de liker å gå.

 

Anonymous poster hash: 964e5...69c

 

Jeg finner Stratos veldig overfladisk, både mange av menneskene der og hele konseptet, men det er bare mitt peronlige inntrykk, og snakker ikke for andre her. For all del, det finnes sikkert mange søte jenter der, men etter hva jeg har opplevd er det litt for snobbete der. Men det spørs jo hva slags jenter du er ute etter. Har du en bestemt type? Og hva betyr personlighet ift utseende for deg? 

 

 

Kom deg til vestlandet du. Det er der de flotteste er!

 

Anonymous poster hash: 91104...9da

 

Hva hjelper det om de er flotte, når de ikke puler...?

 

Gutter.....

 

Takk for svar!

 

Kan du forklare hvorfor du ble kvalm da hun sa du var forelsket i deg? Er det fordi det er så ukjent?

Dette er noe av grunnen til at jeg ikke tror jeg er særlig normal. Jeg får litt noia av å tenke på å være i et forhold. På en måte ønsker jeg et forhold, men jeg føler meg ekstremt ukomfortabel med tanken på det, og jeg vil bare komme meg langt vekk isteden. Da hun sa at hun var forelsket visste jeg at forholdet vårt kom til å endre seg, og jeg kunne se hele rekka med fremtidige hendelser hvis jeg bare lot det skje. Vi burde bli kjærester, flytte sammen, dra på familiemiddager sammen, se på dårlig TV om kveldene, og kaste bort masse tid på hverandre. Mange av vennene mine gjør dette, og det plopper ut unger både her og der. Det livet er imidlertid ikke for meg, fordi jeg føler meg umiddelbart fanget. Det er ikke det at jeg vil ligge med alle jenter jeg ser, og jeg er trofast og har ingen andre enn henne. Men jeg vil være fri til å leve mitt eget liv, og ikke bare låse meg til en forutsigbar og stereotypisk tilværelse.

 

Ja, jeg tenker for mye, og drar det sikkert langt. Alle tenker sikker "at hun er forelsket betyr ikke at dere skal gifte dere, bli gamle sammen og dø". Men faktisk så er det jo dette som er idealet folk styrer seg mot, selv om det sjeldent skjer. Jeg har aldri møtt ei dame som har taklet tanken på at et forhold er definert som midlertidig. Hvis hun ser slutten i nær fremtid, mister forholdet sin mening. Derfor går folk inn i forhold med hensikt om å være sammen for alltid. Den tanken er ikke for meg. Jeg definerer forhold som midlertidig, og jeg har en sterk aversjon mot å forplikte meg. Jeg vil heller ikke prate piss og love at vi skal være sammen for alltid, fordi jeg synes det virker falskt og urealistisk.

 

Litt slemt å være i et forhold med henne om du ikke egentlig liker henne...

Jeg liker henne. Men når jeg er sammen med henne klarer jeg lettere å åpne øynene for virkeligheten, fremfor å kun assosiere henne med den idealistiske personen jeg forestiller meg når jeg savner henne. Dette er noe av det jeg mener med at jeg ikke lenger klarer å tenke klart. Det faktum at jeg liker henne, og liker å være sammen med henne tilslører mitt eget inntrykk av henne. Og det faktum at hun er forelsket i meg gjør at hun selv prøver å fremstå som bedre enn hun er fordi hun er på en måte inhabil i relasjon til meg, og kan ikke være "seg selv".

 

Det betyr at når forelskelsen avtar, så kommer sannheten frem, og da vil idealet bli mer uklart, og alle "feilene" bli mer definert.

 

Jeg har også vært ærlig med henne fra start, og har sagt klart ifra at jeg ikke ønsker meg et standard forhold med henne. Hun klarer likevel ikke å slippe taket på meg fordi hun selv er forelsket.

 

Forelskelse er når du plutselig blir redd for å dø, fordi du plutselig har fått en grunn til å leve.

 

Foerelskelse vekker alle mulige følelser i deg, ikke bare de gode. Tvil, sinne og sjalusi kan du også oppleve. Det er sånn som skjer når du opplever noe voldsomt som du aldri har vært med på før.

 

Nok en ting om gjør meg unormal. Noen ganger vil jeg komme meg vekk, eller unngå det forutsigbare hendelsesmønsteret, så mye at jeg tenker på å bare forsvinne isteden. Jeg er ikke seiøst suicidal i det hele tatt. Men tanken på å bli vekk er fristende. Også i form av å selge alt jeg eier, kutte all kontakt med alle, og flytte til et annet land.

 

Jeg er ikke sjalu på henne. Jeg vet at hun ikke er med noen andre når hun ikke er med meg. Men jeg liker likevel ikke å tenke på at hun skulle finne noen andre.

 

OP, er du meg? Hadde helt samme greia med min forrige ex-kjæreste. Jeg er vanligvis følelsesløs rundt mennesker, men etter at vi hadde vært sammen i 1-2 mnd, så kjente jeg også på de der "følelsene". Når jeg var med henne, så tenkte jeg at det ikke var alt jeg forestilte meg, men når jeg dro tenkte jeg bare på henne 24/7. Det er sånn du vet at du har falt for noen. Jeg ble helt avhengig av den dama.

 

et lite tips: hold litt avstand fra henne om du klarer. Ingen damer liker noen som vil være sammen med de hver dag.

 

Jeg synes dette høres ut som at følelsene, og den naturlige prosessen for å skape emosjonelle forbindelser og tilhørighet mellom folk, er en separat prosess fra den realistiske forståelsen folk har for virkeligheten man lever i. Jeg vet at når folk tilbringer mye tid sammen, så skiller kroppen ut oksytocin som fører til at man føler seg bedre, og som assosieres med tilstedeværelsen av den andre personen. Etter hva jeg har skjønt er det dette som i stor grad er forelskelse, og det er i utgangspunktet en separat prosess fra vår kognitive forståelse. Men vi må implementere denne opplevelsen i vår forståelse, og dermed "vet" vi at vi er forelsket, og vi vet at vi føler oss sånn på grunn av den andre personen.

 

Men i min situasjon vet jeg at jeg liker henne, og jeg føler tilhørighet og nærhet, men samtidig vet jeg - realistisk sett - at jeg ikke vil forplikte meg til henne. Og derfor bygger følelsene en gigantisk motsetning til hva jeg logisk sett vet at jeg vil. Jeg tror det er grunnen til at jeg er så forskrudd.

 

Ja, jeg holder henne på avstand. Men dette var i utgangspuntet for min egen del. Jeg ville ikke trigge følelsene for henne fordi jeg fungerer mye bedre når følelsene ikke er et element i relajsonen. Men da hun sa hun var forelsket, visste jeg at hun ville trenge mer kontakt enn tidligere. Det ville dra meg ned i dritten som jeg nå føler at jeg har opp til halsen. I tillegg er det som du sier, at avstanden stimulerer hennes lengsel for meg. Så jo mer jeg holder avstand for å skjerme meg selv for følelser, desto mer vil hun savne meg, og desto lettere vil jeg la meg overtale til å tilbringe mer tid med henne. Og da sitter jeg plutselig i søla. Og hva som værre er - når jeg omsider har virkelig falt for henne, og ikke klarer å holde meg unna, så vil hun miste interessen, og føle at hun har fått nok.

 

Haha jeg kjenner igjen den ubehagelige forelskelsesfølelsen. Jeg har kjent den som vond å ha i en relasjon og. Og når det tar slutt er det vondt å fortsatt være forelsket.... men faktisk er ikke lett å være forelsket i et forhold og. Urolig følelse.

 

Har hatt det sånn jeg og. Når sexen er overstått med den jeg var forelsket i hadde jeg bare lyst å løpe vekk hehehe. Høres jo helt sykt ut men sant

Jess. Uten henne vil jeg bare være med henne. Men når jeg er med henne føler jeg at livet løper fra meg, og at jeg kaster bort tiden. Når jeg ikke er med henne savner jeg alt jeg idealiserer rundt henne. Men når jeg er med henne så ser hvordan hun egentlig er. Det er på en måte bare "småting" som er "feil", og jeg vet at hun er en god person. Men jeg vet også at hun prøver å fremstå som bedre enn hun er fordi hun vil at jeg skal like henne. Så dermed vet jeg jo at "feilene" er større enn de ser ut til. Og det jeg liker er egentlig mindre enn hun viser, fordi hun er intensjonelt god omgjengelig med meg.

 

Ja, jeg har lyst til å løpe vekk.

 

Jeg trenger en metode å redusere hormonene og kjemikaliene i blodet, så jeg kan tenke klart igjen og styre motivasjonen mot det jeg selv ønsker, isteden for å bli fanget inn på denne sideveien.

 

Kan jeg bremse ned på dette, eller må jeg rett og slett kutte henne fullstendig ut?Jeg vet ikke lenger om jeg egentlig vil ha henne, eller om det kun er følelsene som vil ha den versjonen av henne som jeg idealiserer. Hadde dette vært for 1 mnd siden så hadde jeg bestemt meg for å kutte henne ut. Men nå er perspektivet forandret. Det er som når man ser ut over vannet, så tror man at man har full forståelse for hvordan landskapet ser ut. Men dersom man stikker hodet under vannet så ser hele verden ny ut. Hele vurderingsgrunnlaget endrer seg. Blir jeg lenge under vann, blir jeg også redd for å drukne. Men jeg har problemer med å komme meg til overflaten igjen.

 

Anonymous poster hash: d7607...3eb

 

TS: Jo mer jeg leser av det du skriver, jo mer ser jeg hvor konfliktende følelser du har. Hvis du går dypt inn i deg selv, har du en anelse om hvorfor du føler slik du gjør? Har du opplevd noe traume eller krise tidligere i livet med andre mennesker? Det kan påvirke deg på så mange måter, både bevisst og ubevisst. Har du evt. vurdert å gå til en psykolog for å få hjelp fra en utenforstående til å sortere tankene dine? Jeg gjør det, og det hjelper, men det forutsetter at psykolog- og pasientkjemien er god og at du føler deg såpass trygg til å være helt ærlig.

Slik jeg tolker situasjonen, virker det litt sånn "can't live with her, but cant live without her"? Jeg føler med dere begge. Hun som prøver alt hun kan for å vinne deg og din gunst, og du som sliter med så mange forskjellige følelser. Du kommer til å "skade" både deg selv og henne hvis det fortsetter slik. Av erfaring er det utrolig vondt å bli avvist av en man er forelsket i. Men jo lenger tid det går, jo verre blir det for dere begge. Så du må handle ganske snart her. Kanskje det kan hjelpe å skrive opp en liste med ulemper og fordeler ved å være med henne. Vær ærlig med deg selv når du skriver, og bare se hva som skjer. Etter du har gjort dette, kan du lage deg et slags tankekart omkring alle følelsene du har. Noen ganger hjelper det å se ting svart på hvitt, og ikke bare oppi hodet. 

Jeg tror jeg snakker for alle jenter her: Hvis du er i et stadie i livet du ikke kan være med henne uansett om du bryr deg om henne, gi slipp på henne, og spar begge for mer smerte. Hun kan umulig ha unngått å merke at det er ugler i mosen her. 

En annen ting: Du sier du har sagt til henne at du ikke klarer å ha et "normalt" forhold, slik jeg forstår det. Men har du vært 100% ærlig og sagt alt du har sagt her inne til henne? 

Atter en tråd med samme, selvforklarende spørsmål. Kan du ikke bare ha EN tråd hvor du samler alt sammen, Heartlife? Akkurat nå ligger det rundt 10-15 tråder fra deg på under en måned. Hadde du hatt en tråd hadde vi sluppet å "sitte oss inn" i situasjonen din gang på gang. 

 

Jeg skjønner jo at du søker "trøst" og råd fra andre som har vært i lignende situasjoner. Jeg vil helt ærlig råde deg til profesjonell hjelp. 

 

Har du klart å kutte kontakten helt med eksen din nå? Jeg håper du svarer "ja".

Leave her be!

På hvilken måte er dette hans ansvar? Det er like mye ditt ansvar, vi lever ikke på 1800-tallet lenger.

Fordi jeg har tatt all initiativ til nå. Fint å veksle på det. Fader, trodde det var 1817 i år jeg. Ikke rart alle stirra på meg på nyttårsaften...

Det høres ut som en ny opplevelse og fenomen for deg, og du får følelser du aldri har kjent på før? Klart hjernen din blir forvirret da? "Vil jeg være med henne, er dette ekte?". Du må granske deg selv og gi deg selv tid til å bli vant med følelsene...Du sier joo du tenker på henne hele tiden, høres jo ut som iallefall en begynnelse på en forelskelse.

Kan du forklare hvorfor du ble kvalm da hun sa du var forelsket i deg? Er det fordi det er så ukjent?

Finn ut av hva du vil, men ikke før henne bak lyset eller fortsett forholdet hvis du ikke vil. Høres ut som du har mye du må finne ut av..Lykke til

 

Hvis han har holdt på med bestevenninna di...Vil du virkelig ha restene da..?

Så du mener at alle skal bli sammen med jomfruer?

Og når man har hatt seg med noen så er det bare rester igjen at vedkommende?

 

Ligger dårlig ann de fleste av oss da vil jeg tro ...

 

Det jeg mener er at hvis han har holdt på med bestevenninna mener jeg det ikke er innafor. Er bare det jeg siktet til, var kanskje uklart

Neste gang gi hun en lapp med ditt navn og tlf.nr, og si du gjerne vil ta med henne ut. Gi den diskreet, og si les den senere?

Takker for svar!

Det har gått noen mld mellom oss men føler ikke jeg har fått så god forklaring og vil så gjerne snakke med han...

Hva er det beste å gjøre nå?

Skal jeg slippe taket eller vise at jeg er intr i han og ikke gi slipp?

Sende en søt mld om at jeg savner han..??

Aldri opplevd dette før og syntes det ble sååå vanskelig dette her..

Høres ut som at han virkelig likte deg og han trodde kanskje det kunne bli noe. Når det ble mer seriøst, innså han kanskje at han ikke var helt over eksen. Kanskje du skal være glad for at han faktisk hadde baller til å si det til deg istedenfor å bare kutte kontakten brått eller føre deg bak lyset (noe det virker som han ikke har gjort, iallefall ikke med vilje). Ville ikke sendt en søt mld selv om det nok er veldig fristende. Hvis han finner ut at det er deg han vil ha, vil han vel kontakte deg, tror du ikke? Ville gitt slipp på han for nå og se om han kontakter deg senere...Skjønner du synes det er vanskelig, det er ofte det. Men jeg ville ikke kontaktet han mer før han har funnet ut av ting....

Hvis han har holdt på med bestevenninna di...Vil du virkelig ha restene da..?

Det det sier om deg er at du bare er et menneske som resten 

Jeg spør, rett og slett fordi jeg lurer. Dette er vel kanskje mest rettet mot gutter. Disclaimer; jeg er ikke en forholdsjente (problemer med å stole på gutter, siden x kjæreste var utro), derfor jeg aldri har innledet ett forhold med noen av disse guttene, bare ren morro. Så til spørsmålet, siden mars 2015 har jeg hatt sex med 3 forskjellige gutter, flere ganger. Sovet over, hatt jevnlig kontakt hver dag, spist middag, sett film, ja hele pakka. Så har kontakten dabbet litt ut, mest min egen feil. Avlyst avtaler og tatt litt avstand til 2 av dem. Mens han ene jeg falt for (utrolig nok) sa at han ikke var klar for kjæreste. MEN nå har faen meg alle tre fått seg kjæreste. Hva sier det om meg?? Fikk meg til å tenke litt. Og nei, jeg hadde ikke sex med alle i samme tidsperiode. 

Det det sier om deg er at du  bare er et menneske som resten av oss. Du finner en fin kjæreste når tiden kommer. Ikke stress. Du er god nok som du er

Det finnes ingen fasit. Punktum.

Hvis du ikke har følelser for henne, er det helt feil å holde kontakten bare for å få henne til å føle seg bra.

Hvis hun vet hvor du står, må du være mann nok til å stå for det. Er ikke ditt ansvar å få henne til å gjøre henne tilfreds. Vil bare gjøre det verre hvis det ikke blir noe av mellom dere.

Kutt kontakten og la henne komme seg videre. Tar tid, men hun kommer til å klare seg. Jeg ville aldri at en mann skulle holdt kontakten med meg bare fordi jeg ville. Gjør vondt verre, tro meg!

 

 

 

 

å avtale en date er alltid killer for meldingssending.... allmennt kjent. Hvis man f.eks avtaler å møtes om 6 dager, så snakker man nesten ikke sammen på de 6 dagene.... sånn er det bare

 

Ok. Datet mye, men ikke tenkt over det sånn. Du har nok et poeng der! Takk;)

 

Jeg mener at det er viktig å ha daglig eller regelmessig kontakt. Det jeg har opplevd er at hvis en person ikke snakker på flere dager, så er det rett før jeg er dumpet. Så dermed så forstår jeg det slik at er en mann interessert så snakker man daglig over meldinger med hveandre. 

 

Det kan ikke bare være at han ikke er typen til å sende så mye meldinger? Var forresten han som tok kontakt etter forrige date (eller lettere sagt overnattingsbesøk)...og han ville gjerne treffe meg både fredag og lørdag. Det er vel et godt tegn eller?

Har opplevd så mye dritt fra gutter tidligere og ble dumpet for noen måneder siden av en drittsekk, så er derfor viktig for meg med bekreftelser. Men han viser veldig interesse når vi er sammen....Tanker?

 

Ja han kan jo være typen til å ikke skrive så mye. Ja skriv du. Ingenting i veien om det er du som tar kontakten. Enig i det. Selv om jeg opplevde at jeg ble dumpet tilslutt etter at jeg tok mest kontakt så er jeg glad for at jeg forsøkte i alle fall. Ja, jeg ville tatt kontakt slik du gjør når jeg tenker meg om.

 

Jeg har opplevd mye dritt og. Men denne gangen så er jeg ikke ute etter å gå på dater og forsøke å få bekreftelser. Jeg orker ikke å date. Vet at en date kan føre til det motsatte av bekreftelser og. Dermed så går jeg heller etter mine egne følelser. Jeg trenger litt tid for å bearbeide det som hendte med han forrige, og så tar jeg å begynner å se meg rundt en gang når jeg føler meg klar igjen og over det forrige. Vil finne en mann jeg trives med, og liker, og er mer opptatt av det enn bekreftelser. Men jeg kan forstå at det kan være godt for deg å få bekreftelser, men jeg ville gått utifra det å glemme bekreftelser og heller lete etter en man trives med og liker. Det er mitt tips. Og mitt tips er også: følg hjertet ditt, og skriv til den mannen du har kontakt med nå. Møt han, og bare kos deg hver gang. Du behøver ikke å ta det at han tar mindre kontakt enn deg opp med han. Så lenge han sier ja til å møte deg, å må han jo ha en viss interesse for deg vil jeg tro. Så go for it Lykke til!   Klem

 

Takk for kloke ord! Hjelper med perspektiver fra andre folk

Jeg og eksen slo opp for bare noen måneder siden, men jeg er over han og er allerede igang med dating igjen. Har møtt en jeg skal møte igjen til helga. Det finnes ingen fasit for hva som er riktig. Men pass på at du starter å date fordi det føles ritkig og ikke for å fylle et evt tomrom etter eksen. 

Jeg sier kjør på hvis du er klar. Det gjør jeg. Jeg er såå over han selv om det har gått kort tid. Lykke til!!

Det spørs hva dere skal gjøre. Skal dere ut på middag, ta på deg noe litt finere. Skal dere bowle, litt mer casual.

Uansett, ha på deg noe du føler deg komfortabel i, og som er noe du faktisk bruker til ellers. 

Når det gjelder første møte, gi henne et kompliment om at hun ser fin ut ikveld. Vær deg selv, bli kjent med hverandre og 

bare prøv å ha det moro. Om et par øl tar bort nervøsiteten, gjør det da vel;) 

Du kan hinte om hva hun generelt ser etter eller hva hun er ute etter, men bare hvis det passer seg. 

Skal selv møte en jeg bare har møtt to ganger tidligere til helga. Skal ha på meg en fin bluse da vi skal ut å spise. Vi har ikke

pratet noe om følelser eller hva vi er ute etter enda. Jeg tenker å bare ha det fint sammen og se hva som skjer. Kanskje gjør det samme? Første møte kan være skummelt, men er også veldig spennende. Lykke til og gi gjerne en update her.

Har du sagt dette til dette? Høres ut som et stressende forhold. 

Et forhold er som en plante. Det må ha kjærlighet og vann for å kunne overleve.

Enkelt. Spør henne ut. Rett frem. Enten får du ja eller nei. 

Hvis nei, move on!

Du fortjener bedre. Period! Jeg vet av egen erfaring av det er vanskelig å gi slipp på en man er glad i, men han høres, unnskyld språket, som en drittsekk. Han prioriterer tydeligvis ikke deg. DU skal være hans verden og prioritet, og det er du ikke. Gi slipp på han, og finn deg en som setter deg først. Synes synd på deg at du må finne deg i alt dette. Minner meg om meg selv. Når det har gått tid etter det har vært sutt mellom oss, kan jeg ikke tro alt jeg fant meg i. Tror du vil føle det samme. Jeg har brukt uttrykket i et annet innlegg på dette forumet, men sier det igjen: "Er du usikker, er du sikker". Tenk på det!

Hva synes du om at de henger sammen da? Høres ut som du ikke liker det. Og at hun ikke vil prate med deg om det, som er hennes nåværende kjæreste, høres rart og feil ut.

Hva med å skrive et brev til henne hvor du forteller alt du føler om det. På den måten kan hun ikke avvise deg mens du prater. Kanskje det synker mer inn når hun ser det på svart og hvitt og ser hva du virkelig føler. Jeg ville gjort det, og gjorde det noen ganger eksen hvis det var noe det var vanskelig for oss å prate om, og det fungerte. 

Prøv, du har ikke noe å tape.

Å møte eksen sin en gang i uka er rart. Hvor ofte klarer man bare å være venner? Og vet du egentlig hva de gjør når de er sammen? Og hun burde jo være stolt at deg og fortelle at hun er sammen med en ny. Er ikke sikkert han vil være med henne hvis han vet det, men det vet jeg jo ikke. 

Stå på ditt, og ikke aksepter at hun ikke vil fortelle om deg. Det høres bare feil og og du høres for snill ut.