oslojenta90

 

Tar gjerne menn som ikke har barn jeg. 

 

Jeg sikter egentlig til de som er ultra kresne damer som vil ikke prøve de barnløse menn men som er veldig snille og trofast og aldri prøvd å ha sex engang. Som meg...

 

Spør av ren nysgjerrighet, og ikke noe galt i å ikke ha hatt sex. Men hvor gammel er du?

 

 

Skal kjøpe en boks cider idag og pizza og se en film. skal prøve dette tipset, synes det er utrolig spennende.

 

Samditig føler jeg meg som en kriminell i butikken når jeg skal utforske de ulike ciderne. Finnes det cider uten sukker?

 

 

Det er ingen grunn til å få dårlig samvittighet av å kjøpe en boks cider. 

 

Å si at man skal drikke fornuftig høres kanskje litt klisjé ut, men så lenge du tar ansvar, ikke går rett på det harde og ikke drikker på feil grunnlag så kan jeg ikke gjøre noe annet enn å gi deg en tommel opp for å eksperimentere litt.

 

Jeg er ikke en ekspert på cider, men du kan prøve å google deg frem til cidertester, og velge noe som er syrlig og friskt.

 

edit: Litt gammel, men tror ikke sortimentet har forandret seg siden den gangen.

http://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/vin-og-oel/vg-tester-cider-soet-smak-av-sommer/a/10058317/

 

 

Pizza, en-to cider/øl og en god film kan sterkt anbefales. Det er slik alkohol skal brukes etter min mening.

Har festet en del, men nå er det nok bare en sixpack i helga også spise noe digg mat, for deretter å "besvime".

 

 

Blir ikke noen fyllekuler lenger. Kjøper meg helst bare en eller to halvlitere om gangen, og drikker de som beskrevet over.

 

Men hvis jeg drikker, si en halv liter, hvor påvirket vil jeg være? Vil jeg ende opp i gaten naken eller stjele en bil helt random?

 

Anonymous poster hash: caee3...379

 

Hehe, nei. Så lav toleranse har du neppe. På fest osv kan jeg drikke mange øl og bli ordentlig full, men ville aldri funnet på å gjøre noe sånt. Uansett om jeg er full, har jeg på en måte alltid kontrollen på hva jeg gjør og sier. Så det er ikke noe problem

EDIT: Drikker meg ikke ordentlig full ofte, men det har jo skjedd....

 

Hei,

 

Jeg befinner meg i en noe spesiell situasjon.

Min samboer flyttet ut i starten av januar. Ingen barn. Jeg har en jobb jeg trives i og er dyktig i.

Jeg har svært god økonomisk frihet, nedbetalt leilighet og akkumulerte midler (millioner). 

 

Er en mann i en alder (nærmer meg 40) hvor alternativene begynner å innsnerve seg.

 

Jeg er ikke 'undateable', har alle grunnleggende forutsetninger på plass; sjarm, humor, intelligens, hygiene og til en viss grad utseende Forholdet jeg hadde ville ikke vart tidens tann og det er helt riktig.

 

Søker etter en mening eller hensikt. Innser at jeg bør gi det noen måneder til, men akkurat nå er det uendelig med muligheter som stadig åpenbarer seg. Jeg trenger ikke flykte, men hele verden er faktisk for mine føtter.

 

Jeg har ikke store forhåpninger til denne tråden, da jeg kjenner nettforum, men hva i all verden skal jeg gjøre?  De under 30 eller uten erfaring  med samboerskap ønsker jeg ikke skal svare, de vil også ignoreres.

 

Anonymous poster hash: 0fd15...c4e

 

Nei, for de under 30 kan jo ikke ha erfaring med samboerskap. Du har helt rett...Duh.

Jeg kjenner maange som er under 30 og som har bodd sammen i mange år. Du virker trangsynt.

Kvinne. 26 år.

Aldri vært utro. Blir kvalm av tanken.

Mann. Aldri vært utro. Men jeg har hatt sex med en gift kvinne.

Gråsone. Du bidrar til at hun er utro. Og det er indirekte utroskap i min mening. Ikke bra.

Jeg var så langt nede som man kan tenke seg, og trodde at det aldri ville gå over og at ingen andre i hele verden kunne ha det så vondt som jeg hadde det, og var så lei av å høre at "det blir bedre med tiden", fordi jeg tenkte at det ikke kom til å skje.

Og det tok meg mange måneder før jeg engang kunne fungere normalt, før jeg kunne spise ordentlig og sove sånn ok. 

MEN. Det stemmer. Det blir bedre, utrolig nok. Trodde ikke det skulle skje. ALDRI. Ikke med meg.

Saaakte, men sikkert ble det bedre.

Jeg innså at forholdet jeg hadde vært i, ikke var noe bra for meg, som jeg trodde da jeg var oppi det. 

Jeg fortjente så mye mer. Jeg gav så utrolig mye mer enn jeg fikk tilbake, og var aldri god nok. Men jeg var blind av forelskelse, så jeg hadde skylapper på.

Jeg har lært at JO, jeg fortjener mye bedre, Jeg fortjener og er verdt noen som behandler meg og aksepterer meg for akkurat den jeg er. Så nå har jeg noe å sammenligne med.

Jeg er i et nytt forhold, og det er som natt og dag. Jeg blir akseptert for akkurat den jeg er, jeg innser at det er dette jeg har fortjent hele tiden, og jeg blir behandlet utrolig bra og vi har det veldig fint sammen.

Jeg er mer skjør på en annen side. Redd for å ikke være god nok. Redd for å bli dumpet igjen fordi jeg ikke er god nok. Men dette er bagasje fra mitt forrige forhold, og noe jeg må jobbe med. Gjør jeg ikke det, kommer jeg meg aldri helt videre heller.

Så med mye bagasje med meg, klarer jeg likevel å se at jeg fortjener alt godt. Det gjorde jeg ikke før.

Jeg bør kanskje vente å se om hun virkelig slår opp med typen og bare ha henne som venn. Det er jo ikke sikkert at hun vil være utro mot meg? Kanskje nåværende kjæreste ikke er den rette for henne, litt mystisk når hun ikke har slått opp enda, men vet selv hvor tungt det er å slå opp.

Du klarer ikke å bare være vennen hennes nå...Vær ærlig med deg selv...

 

 

Nå skal det sies at IS ikke er en religion, så å være med i IS er jo å tro på vold og skape elendighet i verden

 

 

Minner meg om første delen i verdens mest leste bok ....

 

Ikea-boken? mohaha

 

Nei, synes overhode ikke det gjør deg til en lukket eller lite åpen person. Det er bare ditt syn på saken. Da kan man like så godt kalle meg en lukket person som kun tror på spøkelser.

 

Hvis jeg forstår deg riktig, spør du meg om hva jeg tenker om at du ikke tror på spøkelser? Tolker jeg det riktig?

Jeg forstår godt mennesker som ikke tror på spøkelser og ånder, og vet om mange som synes det bare er teit. Men det er helt greit for meg, for det er deres mening. Jeg mener alle skal få tro på det de tror på uten å bli dømt for det (Minus feks IS selvsagt.)

Du kan tro på vitenskapen, som kanskje vil motbevise at spøkelser eksisterer, be my guest. Det bryr meg ikke Det forandrer uansett ikke mitt syn på hva jeg tror på

Svarte det på spørsmålet ditt eller misforstod jeg?

 

Nja, jeg tror ikke at jeg helt formulerte spørsmålet godt nok. Jeg er interessert i hvordan folk tenker, og hvorfor man mener ting og tang. Det jeg egentlig var nysgjerrig på var hvor fornuftig min tilnærming til hva jeg tror er, sammenlignet med din tilnærming.

 

Jeg får et inntrykk av at du ikke er så opptatt av at det du tror stemmer overens med hvordan verden egentlig er. Noe som forsåvidt er helt greit. Er mitt inntrykk korrekt?

 

Når det gjelder ditt eksempel med IS, så vil jeg faktisk si meg uenig. De kan få tro hva søren de vil. Men det er deres handlinger ut ifra det de tror som gjør dem til dårlige mennesker. Selv om det de gjør nok henger sammen med hva de tror

 

 

 

Nå skal det sies at IS ikke er en religion, så å være med i IS er jo å tro på vold og skape elendighet i verden 

 

 

Liker musikk men har generelt lite peiling på det, spesielt det å finne nye låter jeg liker.

Kan i grunn høre på alle sjangere så lenge melodien er bra eller stemmen er fengende/fin, tekst er generelt ikke så viktig for min del.

 

Måten jeg finner nye låter er i grunn via radio eller filmer

Hvordan finner dere ny musikk?

 

Før kunne jeg også bruke appen i spotify "Lazify", kanskje ikke suveren men funket til tider å det var en veldig lett måte å gjøre det på. For dere som ikke kjenner til hvordan det virker så var det i grunn bare å legge inn en sang man liker inn i appen, så lagde den en spille liste basert på den sangen. Veldig enkel måte å finne ny musikk for oss som er litt late

Finnes det noen slik app fremdeles?

I spotify under "browse" trykker du på spillelister. Der kan du se viral 50 global, norway. Top 100 osv.

 

Jeg aner virkelig ikke hva du burde gjøre. Det er en vond situasjon du har havnet i, men det virker som om du håndterer det på usedvanlig modent vis. Jeg kan dele et par anekdoter fra min side, for å demonstrere at det finnes flere måter som dette kan håndteres på på en fornuftig måte.

 

I ett tilfelle så var jeg hodestups forelsket i ei jeg kjente. Det var aldri aktuelt at noe skulle skje, men følelsene forble allikevel en stund. Det var i seg selv ganske plagsomt, men vi forble venner. Hun visste antakeligvis at jeg var svak for henne, uten at jeg klart uttrykte mine følelser. Vi er nå temmelig gode venner, mine følelser har svunnet hen, og alt endte godt. Jeg er meget glad for at vi fortsatt er venner.

 

I ett annet tilfelle så hadde jeg gått ut med ei et par ganger. Hun sa så at hun ikke var interessert i å ta det videre, men at vi gjerne kunne fortsette å være venner. Jeg la kortene på bordet, og sa at jeg ikke ønsket å være venn med henne. Jeg gjorde det klart at det var fordi jeg var for tiltrukket av henne til at jeg trodde jeg kunne håndtere det på en god måte. Det var noe jeg fikk veldig stor forståelse, og generelt positiv respons på, fra henne. Det jeg tror det er viktig å ta med seg her er at hvis du ikke ønsker å være venn med henne lenger så er det viktig å være ærlig, og gjøre det klart at det er av hensyn til dine egne følelser. At det på ingen måte er ment som kritikk av henne.

 

Hmm. Nå ble jeg nostalgisk. Sukk...

Takk for at du synes at jeg håndterer dette modent, jeg er klovnen i vennegruppen så jeg blir alltid sett på som umoden.

 

Det er greit at du ikke aner hva jeg burde gjøre men heldigvis så har jeg med hjelp fra dere fått vite hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 0f0be...4fc

 

Umoden er du ikke. Bare litt rådvill. Og da har du oss her Men ta den samtalen med henne om at du vil fortsette å være venner med henne og at du ikke har noe problem med det Du må gjerne oppdatere oss om hvordan ting utvikler seg

 

 

Idag så fortalte jeg jenta jeg hadde vært forelsket i en stund at jeg hadde følelser for henne (woho er ikke en pyse lenger ) og hun sa at hun bare liker meg som en venn, noe som er helt greit for du kan ikke tvinge en person til å like deg.

Det jeg tror jeg gjorde feil er at jeg overrasket henne (put her on the spot som de sier på engelsk) når jeg sa det siden hun er en introvert så følte at det var den eneste sjansen jeg hadde på og si det.

Men det er måten jeg sa det på. Jeg lot følelsene ta overhånd og bare sa masse som nesten ikke ga mening og det er frustrerende.

 

Ville det vært en god ide og kanskje snakke med henne enten over telefon eller personlig og bare få oppklart/klarlegge mine følelser for å få det ut av systemet mitt for og så kunne komme meg over henne?

Og noen folk sier at det er smart og kutte all kontakt men det vil være litt vanskelig ettersom vi har felles vennegruppe og møtes i fellesfagene våres, og hun er en ganske grei person så jeg vil fortsatt ha henne som en venn.

 

Setter pris på alle hjelpsomme svar

 

Anonymous poster hash: 0f0be...4fc

Synes det er fint at du fortalte henne om det du følte for henne

Hun skjønner nok, selv om hun er introvert, hva du kommuniserte selv om du selv kanskje føler du sa masse rart i tillegg.

Jeg ser ikke noe poeng i å ringe henne for å "oppklare" noe mer. Men du kan jo si, hvis du føler at du klarer å ha henne som en venn, at du ønsker å fortsette vennskapet. Klarer du å ha henne som bare en venn?

 

Hvis ja, kan dere jo fortsette å henge i samme vennegjeng osv. og livet kan fortsette for dere begge. Ikke bry deg om hva de andre sier. Hvis du og jenta du snakker om føler at dere kan fortsette som venner, behøver dere ikke å bryte kontakt. Det er det bare dere som bestemmer.

Etter at jeg har fått sove på det og tenkt så er jeg enig med at det er poengløst å prøve og oppklare følelsene mine noe mer ettersom hun allerede har skjønt det.

Jeg føler absolutt at vi kan fortsette å være venner.

Tenker at jeg bare burde prate med henne og fortelle at jeg vil kunne komme meg over henne og vil fortsette og være venner ettersom hun selv så at hun håpet at ting mellom oss ikke ville bli "rart".

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f0be...4fc

 

Ja, enig i det siste der. Ta en prat om at du godt kan fortsette vennskapet deres, så er det ute av verden. Det er en samtale jeg har tro på og som kan gjøre ting mindre kleint senere

 

Jeg har aldri opplevd noe overnaturlig, men nei, jeg kunne ikke funnet ut om jeg har feil eller ikke. Hvem kan egentlig det?

Men jeg står ved "troen" min. 

Hehe, artig eksempel. Nei, jeg vil ikke tro på det eller være åpen for det, uten at jeg har noen god begrunnelse for det. Men ja, jeg forkaster det fordi jeg ikke har noen grunn til å tro på deg.

Takk for svar! Jeg tillater meg å fortelle hvordan jeg selv tenker på slike spørsmål.

 

Det med å vite om man tar feil kan være vanskelig. I mange tilfeller er det kanskje også umulig. Ett veldig vanlig prinsipp i naturvitenskapelige forsøk er at man på et eller annet vis skal skulle motbevise det man undersøker. For eksempel så kan man lage en hypotese om at tyngre ting faller raskere enn lette ting. Den kan motbevises hvis man ser at ting med lik form, men ulik tyngde, faller like raskt. I mange situasjoner er det (dessverre) vanskeligere å finne ut hvordan man skulle vite at man tar feil.

 

Jeg er enig - det er et artig eksempel, men jeg kan dessverre ikke ta æren for å ha funnet på det. Den æren går til Bertrand Russell. Jeg ville nok tenkt som deg, at jeg ikke har noen grunn til å tro at noe slikt stemmer. Derfor vil jeg forkaste det. Spesielt siden det er en påstand om noe veldig rart noe. Jo rarere, eller mer uvanlige, påstander, jo bedre grunn trenger jeg får å tro på noe.

 

Så når det kommer til slikt som spøkelser og ånder så har jeg ingen gode grunner til å tro at det eksisterer. Jeg har gode grunner til å tro at historier om spøkelser og ånder skulle dukke opp. Men det er ikke det samme. Og fordi spøkelser og ånder er ting som er "uvanlig" eller "rare" ting, sammenlignet med det vi vanligvis opplever, så forkaster jeg påstander om at det eksisterer.

 

Jeg tror ikke at det gjør meg til en lukket, eller lite åpen, person. Men kanskje jeg tar feil om det.

 

Hva tror du om den måten å tenke på? Jeg ønsker ikke å overtale deg til å tenke som meg (tenk så kjedelig verden hadde vært om alle tenkte likt!), men er genuint nysgjerrig på hva du mener om dette.

 

Nei, synes overhode ikke det gjør deg til en lukket eller lite åpen person. Det er bare ditt syn på saken. Da kan man like så godt kalle meg en lukket person som kun tror på spøkelser.

Hvis jeg forstår deg riktig, spør du meg om hva jeg tenker om at du ikke tror på spøkelser? Tolker jeg det riktig?

Jeg forstår godt mennesker som ikke tror på spøkelser og ånder, og vet om mange som synes det bare er teit. Men det er helt greit for meg, for det er deres mening. Jeg mener alle skal få tro på det de tror på uten å bli dømt for det (Minus feks IS selvsagt.)

Du kan tro på vitenskapen, som kanskje vil motbevise at spøkelser eksisterer, be my guest. Det bryr meg ikke Det forandrer uansett ikke mitt syn på hva jeg tror på

Svarte det på spørsmålet ditt eller misforstod jeg?

 

Hm. Jeg vet ikke egentlig. Jeg er bare åpen for at det finnes så mye mer mellom himmel og jord som vi ikke vet om. Og jeg tror virkelig på spøkelser, ånder osv. Kan ikke forklare hvorfor, har bare en sterk tro på det. Men for alt jeg vet, kan det finnes en Gud også...Er åpen for alt  Tror og håper på et etterliv også

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg får inntrykk av at det er en relativt vanlig oppfatning som du har.

 

Et par spørsmål til, om det er greit.

 

La oss si, kun hypotetisk, at du tar feil, og det eksisterer ikke noe slikt som spøkelser og ånder. Er det da noen måte du kunne ha oppdaget at du tok feil på? Eller ville du ha fortsatt å tro på det, fordi det ikke er noen måte som du ville ha visst at du tok feil på?

 

Det andre jeg er nysgjerrig på hva du tenker om er følgende: Hvis jeg forteller deg at jeg har sendt en usynlig tekanne ut i verdensrommet, og at denne tekannen nå går i bane rundt sola et sted mellom jorda og Mars. Vil du være åpen for at det jeg sier stemmer, eller vil du forkaste det som noe jeg bare fant på fordi du ikke har noen grunn til å tro på meg når jeg sier noe så uvanlig noe?

 

Jeg har aldri opplevd noe overnaturlig, men nei, jeg kunne ikke funnet ut om jeg har feil eller ikke. Hvem kan egentlig det?

Men jeg står ved "troen" min. 

Hehe, artig eksempel. Nei, jeg vil ikke tro på det eller være åpen for det, uten at jeg har noen god begrunnelse for det. Men ja, jeg forkaster det fordi jeg ikke har noen grunn til å tro på deg.

 

Kan hende jeg brukte begrepet feil, men mener at jeg velger ingen religion, men tror på spøkelser og ånder osv

Det var ikke ment som kritikk. Det er bare så vidt jeg vet litt forskjellig bruk av begrepet, så jeg var nysgjerrig på hva du la i det.

 

Kan jeg spørre hvorfor du tror på spøkelser, ånder, og lignende?

 

Hm. Jeg vet ikke egentlig. Jeg er bare åpen for at det finnes så mye mer mellom himmel og jord som vi ikke vet om. Og jeg tror virkelig på spøkelser, ånder osv. Kan ikke forklare hvorfor, har bare en sterk tro på det. Men for alt jeg vet, kan det finnes en Gud også...Er åpen for alt  Tror og håper på et etterliv også

 

Greia med Spagettimonsteret var vel for å gjøre religion tilgjenelig for alle på skolene.. Om du ikke kjenner til historen bak det.. Nettop for å latterligjøre religioner..Om man har så mange troende så kan man få det i undervisningen.. etc..

 

Nei. Greia med det flygende spagettimonsteret er at det parodierte forsøk på å innføre kreasjonisme i skolesystemet i USA.

 

Det var ikke for å latterliggjøre religion som en helhet, men spesifikt kreasjonisme.

 

Mitt problem er vel at jeg ikke klarer å holde meg på den "positive forklaringen" og heller blir dratt inn i tanker som setter ting veldig i perspektiv. Jeg kan føle meg helt fin en dag og livet går på skinner, en annen dag kan jeg bli dratt inn i dype tanker om hvordan mennesket jobber for å overleve, at penger og tid er bullshit og bare menneskeskapt, hvor utviklingen går, hvorfor er jeg her og ser det jeg ser, hvordan, hva om fysikk er en av flere "universer", hvorfor firkanter og sirkler, kan størrelsesforholdet man ser endres i en mye større skala enn mennesket forstår (bakterier ser bakterier, mennesker ser mennesker, tenk hva universer ser om universet har høyne), osv. Veldig dype tanker som drar livet mitt mye lengre ned enn hva som egentlig er ønskelig.

 

Hmm, det høres veldig kjipt ut. For å være ærlig så høres det ut som om du trenger noen å snakke med, hvis det er så ille som du gir inntrykk av her.

 

Jeg velger heller å være mer spirituell. Troen på spøkelser og ånder. But hey, that's me

Hva legger du egentlig i begrepet "spirituell"?

 

Kan hende jeg brukte begrepet feil, men mener at jeg velger ingen religion, men tror på spøkelser og ånder osv

Jeg velger heller å være mer spirituell. Troen på spøkelser og ånder. But hey, that's me

 

Når jeg er nevnt i en persons datingprofil. Jeg er desverre nevnt i min eks sin datingprofil på nettet. Han har skrevet om meg der, og alle som vet at vi har vært sammen kan se hele historien min. Han står frem med full identitet. Så dermed blir jeg koblet opp mot det. Står om sex, og alt mulig i profilen. Hva ville dere gjort? Har bedt han fjerne det, men ser ikke ut til at han vil det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 527f4...507

 

Kontakt administrator for siden. Ikke greit.

 

Idag så fortalte jeg jenta jeg hadde vært forelsket i en stund at jeg hadde følelser for henne (woho er ikke en pyse lenger  ) og hun sa at hun bare liker meg som en venn, noe som er helt greit for du kan ikke tvinge en person til å like deg.

Det jeg tror jeg gjorde feil er at jeg overrasket henne (put her on the spot som de sier på engelsk) når jeg sa det siden hun er en introvert så følte at det var den eneste sjansen jeg hadde på og si det. 

Men det er måten jeg sa det på. Jeg lot følelsene ta overhånd og bare sa masse som nesten ikke ga mening og det er frustrerende. 

 

Ville det vært en god ide og kanskje snakke med henne enten over telefon eller personlig og bare få oppklart/klarlegge mine følelser for å få det ut av systemet mitt for og så kunne komme meg over henne?

Og noen folk sier at det er smart og kutte all kontakt men det vil være litt vanskelig ettersom vi har felles vennegruppe og møtes i fellesfagene våres, og hun er en ganske grei person så jeg vil fortsatt ha henne som en venn.

 

Setter pris på alle hjelpsomme svar 

 

Anonymous poster hash: 0f0be...4fc

 

Synes det er fint at du fortalte henne om det du følte for henne

Hun skjønner nok, selv om hun er introvert, hva du kommuniserte selv om du selv kanskje føler du sa masse rart i tillegg.

Jeg ser ikke noe poeng i å ringe henne for å "oppklare" noe mer. Men du kan jo si, hvis du føler at du klarer å ha henne som en venn, at du ønsker å fortsette vennskapet. Klarer du å ha henne som bare en venn?

Hvis ja, kan dere jo fortsette å henge i samme vennegjeng osv. og livet kan fortsette for dere begge. Ikke bry deg om hva de andre sier. Hvis du og jenta du snakker om føler at dere kan fortsette som venner, behøver dere ikke å bryte kontakt. Det er det bare dere som bestemmer.

Hei!

 

Har tenkt å kjøpe min første leilighet nå!

Kommer fra nord i Akershus og har tenkt til å bosette meg i Lillestrøm området pga jobb.

Noen som kjenner stedene rundt der?

Har hørt at Strømmen er bra og i utvikling av noen bekjente, stemmer dette?

 

Jeg har ca 2 millioner å bruke på leilighet men helst ikke med så mye felleskostnader. Tenker en leilighet på rundt 40 kvadrat som ikke ligger mitt i "gokk".

 

Noen som har noen innspill eller tips?

 

Har sett en del på finn.no, men vet ikke om leiligheter der går mye over takst eller om de selges til rundt prisantydning, ganske fersk i dett gamet!

 

All hjelp taes imot med takk!

Ja, godt kjent i områdene. Lillestrøm og Strømmen er dyre steder. Men 40 kvm kan du sikkert få noe til rundt 2 mill. Men er likevel ganske pricy å kjøpe i disse områdene likevel....Iallefall av sentrum av de stedene...

 

Hei!

 enker en leilighet på rundt 40 kvadrat som ikke ligger mitt i "gokk".

 

k!

 

 

Midt i hvafornoe? ☺

 

What what?

For ei røy som sendte meldingene videre. Hun hadde jeg ikke giddet å hatt mye kontakt med i ettertid. For ei møkkakjerring.

HELT uenig. Hun gjorde det riktige. Fortalte sannheten til en som hadde en kjæreste. Well done til henne, ville gjort det samme selv..

Og hvordan kan du kalle henne en møkkakjerring? Det er han som er en møkkamann...

 

For det andre, er det du som bestemmer om det blir kyss og sex. 

 

Det er det da aldelses ikke noe mer hennes valg en hans, om han ikke vil har hun ingen rett til å presse på for kyss eller sex

 

Jeg gir opp ass...

 

 

 

 

For det andre, er det du som bestemmer om det blir kyss og sex. 

 

Det er det da aldelses ikke noe mer hennes valg en hans, om han ikke vil har hun ingen rett til å presse på for kyss eller sex

 

Å, herregud. Hun skriver jo at HUN ikke ønsker kyss, og da er det faktisk hun som bestemmer. Eller fungerer det annerledes i din verden?

 

Du misforstod dette helt.

Hvis hun ikke vil ha det så er det greit selvsagt.

Hvis hun vil ha det og han ikke vil ha det så er det også greit.

Hvorfor alle piggene ute i forsvarsmodus her?

 

 

Det er sånn at jeg kysser ikke før jeg er sikker. Den mannen som jeg har møtt er hyggelig, men jeg vet ikke helt om det er han som det er riktig for meg å satse på. Mulig jeg er klein, men jeg føler det er feil å kysse når jeg er usikker på om det er riktig. Samme med han. Men det er ofte sånn at menn forsøker seg tidlig på sånnt. Okey, av og til er det helt greit å kysse tidlig. Når jeg er sikker på at han er noe for meg så gjør jeg det, men når jeg er usikker, da vil jeg ikke, for jeg vil ikke gi han falske forventninger. 

 

Anonymous poster hash: b4348...539

 

Forstår deg veldig godt Lykke til!

 

 

 

Jeg er TS.

 

Hun byttet ut dusjhodet med et sparedusjhode. Jeg planlegger å bytte tilbake til vanlig dusjhode når hun skal på hundeshow i Belgia. Da skal jeg også bytte ut munnstykket til støvsugeren.

 

Hvor fås vanlig dusjhode? Med trykk.

 

Ja, det vil nok få henne til å tenke seg om to ganger neste gang hun tenker på å lyve til deg.

 

Men jeg skjønner ikke. Er det noe jeg har misset her?? Har hun kun løyet om mørketid?? 

 

Les tråden med en god dose humor og alt blir enklere å forholde seg til

 

Hehe, ok Takk