Bruker-279008

Det er ingen fasit, og det finnes sikkert mange eksempler på forhold som har gått bra etter at et sidesprang har blitt oppdaget, men det avhenger helt av hvordan de to personene i forholdet er. For min del vil tilliten forsvinne hvis partneren min hypotetisk sett hadde vært utro, og uansett hvor mye hun hadde angret hadde det ikke fungert uten tillit. Da hadde det blitt tæring og slitasje på forholdet, og ingen hadde nok blitt fornøyde. Som sagt behøver ikke dette å være tilfellet for andre, men det virker på folk flest som at et slikt svik vil være for mye for dem å bære. TS vil vel fort merke hvorvidt forholdet kan reddes eller om det er kjørt når hun møter ham.

Enig med mange av de over her. Jeg føler meg sikker på at jeg ville ha gjort det slutt med kjæresten min hvis hun hadde vært utro også. Det hadde blitt for slitsomt å gå rundt og aldri kunne riste av meg følelsen av at historien gjentar seg hvis hun er forsinket, skal noe alene eller noe i den duren.

Vet ikke hvordan det er med fly fra Flesland til Gardemoen, men det går stadig billige fly fra Flesland til Torp i Sandefjord. Vet ikke hvordan prisene er på tog fra Sandefjord til Oslo, men sist gang jeg reiste tur-retur Torp-Flesland kostet det 500,- totalt.

Jeg sluttet av økonomiske grunner. Det hjalp veldig at kjæresten støttet, og jeg valgte også å slutte på dagen fremfor å trappe ned. Jeg opplevde at det var ganske oppskrytt - abstinenser merket jeg ikke noe særlig til, så alt som krevdes var litt viljestyrke.

Juss ved UiB!

Det er et tegn på at hun fortsatt viser interesse. Hvis hun kun så på deg som venn og aldri kunne ha tenkt på deg som noe mer, hadde nok forholdet deres vært annerledes. Hun sitter mest sannsynlig hjemme og tenker i like baner selv, og håper at du tar initiativ slik du håper at hun gjør det. Det er overraskende mange som blir sammen etter å ha kjent hverandre over en lengre periode, og vi har alle hatt det på samme måte, vurdert frem og tilbake. At dere tar steg for steg hver dag er et bra tegn, men ikke noe mer enn det. For at dette skal føre til noe må du på med syvmilsstøvlene og hoppe i det, for uansett hvor lenge dere snakker sammen, uansett hvor trygg du føler deg på henne, så vil det å forsøke å ta det videre være krevende, så det er like greit å få det overstått nå som å godsnakke med henne gjennom hele sommeren. Go get her, tiger!

Bokseren er ALLTID på. Har aldri vært noe glad i å ha willy'ene løse.

Jeg slet med det samme, ingenting fungerte, jeg vasket håret 2-3 ganger i uken med mange ulike shampoer som visstnok skulle fjerne flass, så jeg fikk ordnet time hos en hudlege som bekreftet at jeg hadde seborreisk eksem. Så jeg får ikke fjernet flasset og kløen permanent, men holder det i sjakk med Fungoral. Hvis ingenting fungerer kan du ha det samme.

Kjæresten min hadde det lignende - hun har sommerjobb i bolig til en multihandicappet person, og hun hadde det ganske tøft på jobben hun også. Denne typen jobber handler rett og slett om å opparbeide seg rutiner. Du blir flinkere ettersom du gjør tingene.

Du kan, hvis du ikke takler det mer, slutte, men jeg tror at dette vil bedre seg etterhvert. Å jobbe i helsesektoren er krevende, det har jeg både en mor og en far som kan skrive under på. Og kjæreste. Uansett, lykke til, og jeg håper det bedrer seg.

Det er vanskelig å definere en vellykket person. Jeg kan se en person som er relativt lik meg selv uten at tanken om at vedkommende må være vellyket streifer, men jeg kan likevel anse meg som en vellykket person i den grad det er mulig i en alder av 20 år uten fullført utdannelse, barn (noe annet ville vel vært rart) og alt som hører med. Nå anser jeg meg ikke som en vellykket person, men tror nok at man kan være storfornøyd med sitt eget liv, og likevel tenke at en person som har det nesten likt må leve et kjedelig liv.

Jepp, det beste å gjøre har blitt nevnt over. Klart han vil blir skuffet, men det må være mye bedre for ham å ha skikkelig analsex med deg gjentatte ganger i fremtiden når du føler deg klar, enn å skulle ha én dårlig opplevelse nå og la det forbli et tabuemne i all fremtid.

Krev din rett! Jeg sier som Washington: "All men who demean themselves as good citizens are entitled to the same rights. And sex, of course"

Du skal være ganske slem for å være slemmere enn henne - utroskap er svært respektløst. Det blir dog vanskelig å få pengene tilbake og likevel gjennomføre et "snilt" brudd. Å slå opp med noen man fortsatt er veldig glad i er veldig vanskelig, og det blir adskillig verre hvis du skal måtte purre og mase om pengene, men slik jeg ser det er det ikke så mye du får gjort. Hun kommer nok ikke til å si "greit at du slår opp. Venner? Forresten, her har du 4k!".

Jeg ville ha dumpet liket i et område hvor store bygg skal bygges. Hørte om en kar fra Bergen som hadde drept en person og gravlagt ham på et sted. En stund senere bygget de flyplassen Flesland over dette stedet. Dette kan selvfølgelig være en vandrehistorie, men uansett er ideen god. Finn et sted hvor de bygger boliger som ikke har kjeller, grav ned liket før et sementlag legges, ta en dusj og lev livet.

Det lengste jeg kan gå er "friends with benefits", men hun må være klar over at det er kun det. Lurer på hvorfor dere kom innpå det seksuelle? Anonym poster: a58afde93a8511066296935787b53839

Dette anbefales ikke. Hvis hun virkelig er interessert i deg, kommer dette til å eskalere veldig hvis dere blir intime.

Ånei, jeg mente ikke at han bare skulle finne noe tilfeldig, men at han i alle fall burde titte innom i tilfelle hva han har lyst til blir lagt ut.

Å bare finne noe på restetorget er litt for mye å be om kanskje. Vil gjerne at han skal gå på noe han ønsker. Han kunne forsåvidt blitt igjen i hjembyen for å jobbe, og komme om ett år på studiet han ønsker som ikke er på BI - men det ønsker han heller ikke. Han vil teste ut studiet.

Hvorfor ønsker han ikke å gjøre det? Han blir jo nødt til å studere før eller siden uansett, så hvorfor ikke starte neste år, og så i tillegg kunne flytte sammen med kjæresten sin? Det må være mye tryggere og bedre det enn å flytte inn i f.eks et kollektiv.

Det er et brutalt system, men det er nok det mest velfungerende også. Som flere over meg skriver ville det blitt et mareritt å organisere hvis alle skulle kunne endre. Jeg har i år søkt på studier sammen med kjæresten, og vi løste det ved at vi søkte på studier i én by. Nå er vi litt heldige i og med at jeg ikke hadde et studium jeg brant for å starte på, så jeg var åpen for de fleste byer så lenge de hadde noe morro å by på.

Slik jeg opplever det finnes det et like gjeldende problem for enslige; jeg kjenner to personer som jeg kommer på i farten som har førstevalget sitt i en by, og andrevalget i en annen. Problemet deres er at de ikke vet om de kommer inn på førstevalget, og de må vente med å ordne bosted inntil de får greie på hvor de kommer inn. Så når leiemarkedet allerede nå er en slagmark, da lurer jeg på hvordan det ser ut rundt 20. juli.

Hvis han virkelig mener at han kunne blitt med om han hadde søkt på noe, minner jeg bare på at restetorget åpner i starten av august på www.samordnaopptak.no - kanskje noe interessant legges ut? Ellers forstår jeg ham litt, det blir vanskelig å få masse venner i en helt ny by hvis han jobber mens alle andre på hans alder studerer.

Hvis du elsker ham er det bare å prøve. Du får ikke tvunget ham til å bli med, men du kan heller ikke la deg stoppe av at han synes det er skummelt å forlate mors trygge rede. Du burde i alle fall ikke gi ham opp, for når han en dag skal flytte ut (forhåpentligvis ikke så lenge til) vil det være mye tryggere å flytte inn med deg enn å bo med venner eller i et kollektiv. Så får du kreve at han i det minste kommer og besøker deg. Jeg er enig i at man bør gi opp når slaget er tapt, ikke kjempe videre og ødelegge enda mer, men du burde ikke slå opp med ham fordi du frykter at slaget kanskje vil tapes snart. Og hvis du ser at det ikke fungerer med avstandsforholdet, og at han ikke viser tegn til å ville flytte, så får du heller kalle et tapt slag for et tapt slag da. Og hvis forholdet overlever dette, er dette et sunnhetstegn.

Viss det at dem ønsker å dra ut en tur uten deg er det du som har issues, for det må folk få lov til.

Det er vanskelig å si om det er riktig eller galt å reagere på å ikke bli spurt, for de fleste forhold er ganske ulike. I forholdet jeg er i har vi mange felles venner og gjør stort sett ting sammen, med unntak av når jeg er sammen med gutta og hun med sine venninner, så for meg hadde det vært rart om hun bare dro ut med noen venner uten at jeg fikk høre om det. Men i andre forhold har man kanskje ikke så mange fellesvenner eller har de samme vanene som kjæresten min og jeg har, og det er mer vanlig å være ute uten hverandre. Så jeg skal ikke rette en pekefinger mot noen.

Det er viktig at begge har ting som de kan fikle med hver for seg. Kjæresten min og jeg gjør mye sammen - mye av det er nevnt her tidligere. Alt fra å lage mat, se på serier og en film i ny og ne, gå turer med og uten hund, prate sammen osv. Men noen ganger trenger man å kunne drive på med sine egne ting, og det inkluderer ting som f.eks. å få et par timer til å spille, se på sine egne serier og ting som dette. Det er viktig å kunne balansere tiden sammen og tiden til å gjøre ting alene. Vi er, som man ofte er i forhold flest, veldig mye sammen, så å kunne gjøre ting hver for seg selv om man sitter i samme rom er en kjekk egenskap.

I noen tilfeller faller det seg naturlig å spørre om partneren vil bli med, i andre ikke.

Enig. Jeg regner ikke med å bli bedt med ut (og slipper i så måte å avslå tilbudet) om kjæresten skal ut med venninnene sine, men jeg synes det på generell basis er koselig å bli spurt hvis hun skal noe. Og jeg tar meg friheten til å anta at hun føler det på samme måte.

Du kan for eksempel, hvis anledningen byr seg, spørre henne om hennes syn på å ta med eventuelle kjærester hjem, slik at hun skjønner at du med kjæreste mener en utenforstående. Hvis hun virkelig er interessert i deg vil det nok ikke sette en stopper for det hele, men i beste fall (for din del) vil dette få henne til å innse at du ikke er helt interessert, og at det beste er å la det ligge.

Jeg husker det var en som fortalte noen andre at jeg hadde et digert sørstatsflagg hengende over senga på rommet mitt. Dette førte til at flere bekjente trodde jeg var rasistisk (fordi jeg hadde et sørstatsflagg? Trodde det i dag var mer "harry" enn rasistisk). En venn jeg har i dag bar faktisk nag mot meg i over et år fordi hun, basert på disse opplysningene, trodde at jeg tittet nedverdigende bort på henne hver gang jeg så på henne, da hun er av utenlandsk opprinnelse. Jeg fikk ikke høre om dette før, ja, omtrent et år senere.

Dessverre tar du feil. Historier I FPS-sjangeren, ja, men det skulle vel ikke mye til. Realisme... vel lean kommer vel tilbake i den nye konsollgenerasjonen. Imponerende det.

Historier i FPS-spill som Call of Duty og lignende har vel alltid vært det samme - en superbadass truer med å drepe verden, du må stoppe ham. Eller den vanlige suppa fra 2. verdenskrig hvor man blir fraktet mellom alle de store slagene, akkurat som i alle de andre 2. verdenskrigsspillene. Men på den andre siden har man spill som Bioshock-spillene, og der er historiene ganske solide. Og jeg mente at historie og realisme blir stadig mer prioriterte i de fleste sjangre, ikke bare FPS.

Really? Mass effect? hørt om dette?

Mass Effect har vel ikke så alt for dårlig historie? Som arni90 skrev er vi alle enige i at slutten var fryktelig, men historien generelt holder mål sammenlignet med mange andre spill.