Arne J

Pris i Nord Norge, 37,9 euro pr MWh. Pris Sør Norge 135,8 euro pr MWh. Sør Norge har god overføringskapasitet til kontinentet. Nord Norge har dårlig overføringskapasitet til kontinetet. Hva forteller det oss? Ikke det som regjeringen vil ha oss til å tro, that is for sure!

Det undersøkes nå om de omfattende dødstallene i Lombardio, Italia kommer som en følge av resistente bakterier. Helsevesnet der bruker dobbelt så mye antibiotika som i Norge, og terskelen for å bruke det er lav. I tillegg kommer det skyhøye forbruket av viktig antibiotika for menneskene i husdyrholdet/ svineholdet. Dette har ført til bakterier som er resitente mot antibiotika. Når menneskene blir angrepet av koraona svekkes imunforsvaret og bakteriell infeksjon følger med, ofte lungebetennelse. Når bakteriene er resitente og ikke lenger virker mot bakteriene kan løpet være kjørt for pasienten.

Antibiotikabruken blandt norske bønder i husdyrjold er omtrent ikke eksisterende. Noe å tenke på for alle som rakker ned på norsk matproduksjon. Vi produserer verdens reneste mat, både i forhold til plantevernmiddel og antibiotika. Sunne og friske dyr trenger ikke antibiotika. Det er det landbruket som politikerne i Norge gjennom flere tiår har bygd ned for å importere billig mat fra lavkostnadland. På tide å endre kurs!

The conventional Global Warming Potential (GWP) can be misleading when applied to methane emissions, particularly when these are being reduced. A revised usage of GWP, denoted GWP*, which uses the same metric values interpreted in a new way, provides a more accurate indication of the impact of short-lived pollutants on global temperature.

Of particular importance for ruminant livestock farming are the following observations:

• Past increases in methane emissions caused warming when they occurred, but constant methane emissions cause little additional warming. In contrast, every tonne of CO2 emitted causes approximately the same amount of warming whenever it occurs.
• Gradually declining methane emissions of 10% over 30 years, equivalent to halving over about 200 years (e.g. through efficiency savings), cause no additional warming.
• Faster reductions in methane emissions lead to cooling, presenting an opportunity for agriculture to compensate for delays in reducing CO2
• emissions, although net emissions of CO2 and nitrous oxide still ultimately need to be reduced to zero to stabilize global temperatures.
• Increasing methane emissions cause very substantial warming, equivalent to very large emissions of CO2, but only while those increases are occurring.

Det spesielle med jordbrukets utslipp av klimagasser er at mesteparten ikke er menneskeskapte utslipp. Ku og sau lever av planterester som er skapt av plantene som fanger Co2 fra lufta. Drøvtyggerne frigjør bare dette karbonet under forbrenning som skaper nytt Co2 som plantene bruker i vekstsesongen. Det er en del av karbonts kretsløp og det tilføres ikke noe som ikke var der fra før. Så hva med metan? I følge gjeldende regnemodell tilsvare 1 tonn Metan 22 tonn Co2 i et 100 års perspektiv. (Global Warming Potensial, GWP100) Det gir et utslipp på noe under 3 millioner Co2 ekvivalenter årlig. Men metan har en relativ kort levtid i atmosfæren, og akumuleres ikke slik som Co2. Halveringstiden er på 12,5 år. Det betyr at hvis dyretallet holdes konstant så vil ikke de årlige utslippene føre til ytterliere oppvarming, fordi et tilsvarende anntall tonn brytes ned årlig. Dette faktum har fått klimaforskerne ved Oxford unniversitet til å stille spørsmål med om de utreningsmodellene som brukes til å regne ut matanets påvirking av klimaet er sterkt misvisend. Det jobbes med å utvikle en ny modell som baserer seg på at metanets påvirkning på klimaet styrs av endringer i metanutslippene. Når Norge i følge SSB har hatt et stabilt anntall drøvtyggere sden 1969 så betyr det at oppvarmingefekten allerede har sjedd. Hvis vi feks kutter anntall drøvtyggere med 25%, noe som vil være dramatisk for norsk landbruk så vil det bare utsette oppvarmingen i noen mnd, da Co2 utslippene fra brenningen av fosilt brensel fortsetter slik som før. Ku og sau er ikke klimaverstinger.

https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/publications/climate-metrics-for-ruminant-livestock/

Onde tunger vil ha det til at kua er en del av naturens kretsløp og en av naturens egne skapninger som lever av planter og dermed ikke tilfører noe, hverken co2 eller metan som ikke var der fra før. Så hvorfor ikke la ku fortsette med å gå å subbe på alle jordene  istedenfor å legge dem brakk og heller la henne produsere melk og kjøtt i den flotte naturen vår. Da trenger vi ikke brenne ned regnskogen, bruke masse kunstgjødsel og sprøytemiddel og etterpå frakta matvarene jorden rundt med masse Co2 utslipp som resultat.

https://steigan.no/2019/04/ku-sau-og-geit-er-ikke-klimasvin/?fbclid=IwAR2cpU0zFcZ9DuodWXcm3nQozgreRBf5mxaCVjaM9oCULKh8bCkZDbEeb_s

Det er enkelt å gjøre noe med klimaendringene. Det er bare å slutte å forbrenne olje, gass og kull. For å få det til er jeg redd det må komme transportmidler, industriell aktivitet og oppvarming basert på fornybar energi som må være billigere en dagens løsninger. Det må være lønnsomt og atraktivt å være klimavennlig hvis vi skal lykkes å gjøre noe med klimaendringene. Ellers så vil bare Erna bygge ut flere oljefelt for å "spare" klimaet.....

Fokus bør være på hvordan klimet påvirkes og ikke antall tonn klimagasser som slippes ut. Diverse regnemodeller gir ikke noe annet svar en det tallmateriale og de faktorene vi legger inn eller at de modellene som brukes. Som en del klimaforskere gjennom forskning har påvist så tyder mye på at FN sin beregningsmodell CWP 100 er lite egnet til å beskrive klimagasser med kort levetid i atmosfæren. At klimaforskere kan eller forstår integralregning/ matematikk som beskriver volum eller areal fra en kurve betyr ikke at beregningsmodellen kan beskrive klimapåvirkningen av kortlivede klimagasser. Vitenskap er å prøve ut og teste ut de resultatene som man kommer fram til for med stor sannsynligh kunne si om resultatet stemmer med virkeligheten eller ikke.

Klimaet påvirkes ikke av drøvtyggerne co2 utslipp fordi dette inngår i naturens karbonkretsløp hvor plantene henter tilbake Co2 fra luften gjennom fotosyntesen. Metan har en relativt kort levetid i atmosfæren og så lenge anntall drøvtyggere ikke endres så har den oppvarmingen drøvtyggerne forårsaker allerede sjedd.

I Norge har anntall drøvtyggere vært uendret siden 1969, ifølge tall for SSB. Hvis Norge over natten kutter ut alle drøvtyggeren vil effekten av dette spises opp etter noen måneder grunnet tilførsel av fosilt Co2 i atmosfæren. En annen ting er om det påvirker klimaet positivt å dyrke mat på andre siden av jordkloden, ofte i regnskogbelte som i Amazonas ved stor bruk av fosilt brensel til produksjon, transport, kunnsgjødsel og plantevern.

Grasmark binder Co2 3-4 ganger så effektivt som skogsmark og kratt som erstatter grasmark som ikke benyttes. Her må man faktisk se pp lokale forhold med et jordbruk som er tilpasset vårt klima og topografi.

Modellen som brukes er ikke egnet til å beskrive klimagasser med kort levetid i atmosfæren.

GWP*, bygger på at klimabelastninga av metan avhenger av hvor fort utslippsraten (antall tonn pr år) øker eller minker, ikke av hvor høy den er er slik tilfellet er med GWP100.

Virkningene av metan og CO2 er derfor grunnleggende forskjellige.

"Climate researchers at the University of Oxford say a new metric that demonstrates how different greenhouse gases warm the Earth’s atmosphere over time will enable countries to create accurate emissions budgets, and meet the Paris Agreement goal of keeping global warming below 2C.

A “CO2-warming-equivalence (CO2-we)” metric should replace the current “CO2-equivalence (CO2-e)”, recommend the researchers in a study published today in the journal npj Climate and Atmospheric Sciences.

“The headline goal of the Paris Agreement is to keep global warming well below 2C, and to strive to stay below 1.5C,” said Dr Michelle Cain of the Oxford Martin Programme on Climate Pollutants, who led the study. “These are clear temperature-based targets. It therefore makes sense to set emissions reductions targets based on how much warming they will cause or avoid. We can do this using CO2-warming-equivalence.”

Currently, emissions of greenhouse gases other than carbon dioxide (CO2) are measured by their CO2-equivalence. However, this is a false equivalence for greenhouse gases that do not accumulate in the atmosphere over time in the way that CO2 does, and has led to an incorrect assumption that all emissions must reach net zero to reach the Paris goals. Methane, for example, is a more powerful greenhouse gas per kilogram than CO2, but only about half of 2009’s methane emissions remain in the atmosphere today and continue to contribute warming. In contrast, almost all the CO2 from that year remains – and the CO2 will remain and continue to cause warming for a century or more.

The proposed metric unambiguously links greenhouse gas emissions with their warming outcomes, no matter their lifespan. This means the warming impact of all greenhouse gases can be calculated directly from reported emissions, allowing short-lived gases like methane be effectively budgeted. Countries’ contributions under the Paris Agreement could also be assessed against the Paris goals easily and transparently using this metric, both individually and collectively.

“Setting targets in terms of temperature - not emissions - is what is so important,” explains Dr Cain, “because we can get to net-zero warming without net-zero emissions of every greenhouse gas. Short-lived gases decay quickly, so as long as emissions are declining, warming from those sources is declining too. On the other hand, because CO2 lasts for centuries, even millennia, every tonne continues to add to warming, even as emissions decline.

“Understanding this we can see more clearly where we need to target efforts to mitigate climate change. Reducing methane emissions provides an immediate, but short term, benefit. Whereas to truly tackle the long-term damage we are doing to the climate, the focus needs to be on CO2 and other long-lived pollutants. Widespread use of this metric to set targets could ultimately be a game-changer in keeping keep global warming well below 2C.”

“Currently used climate metrics cannot give the full picture of how agricultural greenhouse gas emissions contribute to global warming, or the impacts of changing what we eat or how we farm,” added Dr John Lynch, a co-author on the paper with the Livestock, Environment and People (LEAP) project, part of the Oxford Martin Programme on the Future of Food. “Our new means of reporting warming-equivalent emissions provides a more reliable way of linking emissions and global temperature.”

This method builds on previous work and is based on the direct relationship between methane emissions and the warming those emissions generate. This method, called GWP*, produces a far better agreement between CO2-we emissions and resultant warming than CO2-e does. It provides a simple calculation to work out CO2-we emissions and is designed to be useful for informing policies that specifically aim to limit global warming, as is required under the Paris Agreement.

The paper, “Improved calculation of warming-equivalent emissions for short lived climate pollutants” published in npj Climate and Atmospheric Science demonstrates the method for methane, although it can be applied to any short-lived climate pollutant. "

Efekten av metan som klimagasser avhenger av hvor fort mengden metan som tilfører atmosfæren øker eller minker i antall tonn pr år.
Når metan tilføres atmosfæren med en fast rate (antall tonn pr år), vil konsentrasjonen av metan etter hvert bli konstant. (Halveringstiden av metan er 12,5 år, mor Co2 som har en halveringstid på over 200 år.) Altså at den mengden metan som brytes ned er like stor som den mengden som tilføres. Da vil ikke metan bidra til fortsatt stigende temperaturer. Metanutslipp får bare betydning når utslippsraten (tonn pr år) økes eller minkes.

Nu jobber et forskningsteam ved Oxford med en mer egnet måte en GWP100  for å regne ut klimabelastningen av metan, som baserer seg på hvor fort mengden av metangass øker eller minker.

En av grunnene til at det er grunn til å stille spørsmål med GWP 100 for å regne ut klimabelastningen er de høye årlige utslippsverdiene som det kalkuleres med når det gjelder utslipp fra drøvtyggerne som lever av planter(gress). Det er ikke logisk at en dyreart som har vært med oss noen millioner år plutselig er årsaken til klimaendringene. I Norge har det vært en nedgang i anntall storfe, mens den på verdensbsis er tredoblet. Da er ogs utslippene tredoblet, men nye utslipp vil bare erstatte det metanet som brytes ned i atmosfæren.

Nu brytes metan ned til vann og co2. For dyrenes del går dette karbonet inn i det naturlige karbonkretsløpet hvor plantene henter inn "sitt" karbondioksyd fra luften i fotosyntesen. Siden Co2 nivået stiger betyr det at plantene ikke greier å omsette de menneskeskapte karbondioksydutslippenen fra forbrenning av fosilt brensel og metanutslipp i forbindelse med denne prosessen.

https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/publications/climate-metrics-for-ruminant-livestock/

https://www.nature.com/articles/s41612-018-0026-8.pdf

Regner med at dette må kombineres med en såkalt Flykt pumpe som rører rundt i møkk-kjelleren. http://www.agrobygg.no/flygt-gjodselpumper/

Tesla og Teslakjøperne har selv finnansiert Superladerne. Andre har blitt tilbud å være med mot å betale, men har takket nei. Så det blir litt som i eventyret med den lille røde høna.....

 

Fridstrøm understreker også at det er mulig å lage batteriene på en mer miljøvennlig måte.

Om batteriene lages i tørt klima og med fornybar energi, som på Teslas gigafabrikk i Nevadaørkenen, vil utslippet fra batteritilvirking være nær null. Derfor er det ingen naturlov at elbilene gir større utslipp i produksjonsfasen.

 

Dette stemmer ikke. Gigafactory har  bare en håndfull solcellepaneler og den elektriske kraftforsyningen i Nevada har et CO2-utslipp på 713 gram per kWh.

 

Må si dette ikke er første gangen jeg blir mindre imponert over Fridstrøm i TØI. Vært fint om han slapp til noen med faktiske kunnskaper og kompetanse når TØI skal uttale seg.

 

Edit:

Jeg synes det er bra vi har faktisk.no, men hvis de skal ha noen støtte og kredibilitet så bør de prøve å framstå som nøytrale og ikke nedlatende som her. Det kunne også vært greit om de påpekte hva som var feil i Flingtorps beregninger. At de man har snakket med sier noe annet holder ikke det vitenskaplige nivået som forventes.

 

Flingtorp har forsøkt å beregne seg frem til tallene sine ved å sette opp egne regnestykker med tall fra flere ulike kilder. Det hadde han ikke trengt å gjøre. Fra før finnes det fagfellevurderte studier som sammenligner utslippene fra elbiler, også ved å justere for ulike strømkilder.

Mye tyder på at klimavtrykket fra oljeproduksjon er sterkt undervurdert. Chalmers studie avslöjar råoljans totala klimatavtryck.

Utvinningen av råolja har betydligt större miljöavtryck än vad branschen tidigare trott. Enligt en studie, där Chalmers har medverkat, beräknas utsläppen vara 42 procent högre än industrins egna kalkyler. Rapporten har skapat mycket diskussion med nationella regeringar om klimatpåverkan av oljeproduktionen. Detta inkluderar den kanadensiska regeringen eftersom deras oljesandproduktion har ett av de högsta utsläppen i världen, och även den amerikanska regeringen där vi har pratat om de höga metanutsläppen från några av fracking aktiviteterna, säger Sonia Yeh, vid institutionen för rymd-, geo- och miljövetenskap på Chalmers.

I Norge kjører folk el av åpenbare grunner: Fordi det er billigere enn bensin og diesel, og det gir fordeler i køen. Miljøgevinsten er bare en bonus, og ikke egentlig noe som noen bryr seg særlig om med mindre de er lettlurte. For er det egentlig noen miljøgevinst?

 

Mange mener at dieselbiler er dårlig for miljøet, og det har blitt rått utnyttet av politikerne, som mer enn gjerne bruker det som melkeku mot nordmenn som ikke vet bedre. Sammenlignet med de virkelige miljøverstingene er utslipp fra dieselbiler nada i forhold. Men ønsker politikerne å gå etter verstingene? Neida.

 

Faktum er at avgift på bensin og diesel gir svært liten miljøgevinst mot det som kunnet vært oppnådd om politikerne gikk etter de virkelige verstingene, slik som de store transportskipene. Men de gjør ikke det av to årsaker: Fordi bensin- og dieselbileiere er lettlurte, og fordi de store kan gi strategiske "donasjoner" for å slippe unna ettersyn.

 

Tar du vekk avgiftene på bensin og diesel, så blir det plutselig mye mindre konkurransefortrinn å kjøre el-bil. Da vil man kanskje også kunne se at el-biler til og med er dyrere å både produsere og drifte enn vanlige biler. Innovasjon koster selvsagt, men når det nå også settes spørsmål ved miljøgevinsten av å kjøre el, hva er da poenget?

Mange lar seg villede av propaganda om skip og klimagassutslipp og såkalte "faktaopplysninger" som aldri blir dokumentert, men som gjentas og deles inntil de blir "sannheter".  I følge IMO stod skipsfarten  bak 2,6 prosent av verdens samlede CO2-utslipp i 2012. Faktum er at skip er miljøeffektive. Det er sant at el-biler er dyrere å produsere pga batteripakken, men grunnet el-motorens virkningsgrad som ligger opp mot 90 prosent mot bensin/ dieselmotorens 30-40 prosent går miljø og klimautslippene i klart favør av el-bilene.  El-drift gir  mulighetene til å benytte fornybare energikilder med en rimeligere og enklere produksjon og infrastruktur til å fremskaffe energien og til distrubiering. Det trengs bare tre alutråder for å frakte strøm, ingen tankbiler/skip.  Dette gir selvsagt utslag på driftskostnadene og klimagassutslipp. Med bruk av fornybar kraft er det ingen utslipp av klimagasser og andre miljøutslipp fra bilens fremdriftssystem. 

GPS prising av vei gir en mulighet til å styre mer av bosetning inn mot kommunesentrene gjennom å gjøre det dyrere å bruke privatbil for å komme på jobb. I et miljøperspektiv har en leilighet grovt regnet bare halvparten av det energibehovet til oppvarming som en enebolige/villa. Det er miljøvennlig hvis vi ser bort fra miljøkostnadene med utbygging av ny infrastruktur i kommunesentra og at det faktisk foregår verdiskapning på bygdene. Det kan være en motivasjon for veiprising pr km. I dag har vi bomringer rundt de største byene. Med veiprising kan de som bor utenom kommunesentra også få en ekstraskatt, selv om de ikke får bedre veier. Så dette kan få en sentraliseringsefekt. Det er ingen hemmelighet at også kommunene i det vi kaller for utkantsnorge ønsker sentralisering inn mot kommunesentra hvor motivasjon er å få ned kostnadene. Bare se på nedlegging av grendeskoler mm.

 

Verdens største bilbatterifabrikk (Panasonic) er selvforsynt med fornybar energi, noe som gir en kraftig reduksjon i karbonavtrykket til Teslas biler som du henviser til.

 

Nå skrøner du fælt   

 

Verdens største bilbatterifabrikk er på ingen måte selvforsynt med fornybar energi, men Elon har sagt at de skal være det i løpet av 2019, men han skrøner mer enn deg, så hvem vet.

Jeg beskriver en utvikling som er godt dokumentert....

Hersketeknikk det her. Stikk hodet i jorda og tro du kjører miljøvennlig. For det gjør du - kanskje. Det kan godt tenkes du gjør det, men det kan hende du ikke gjør det. Det er avhengig av ditt kjøremønster og bilen du kjører.

 

Uansett, i Norge vil elektrifisering av bilparken gi lokalt reduserte utslipp. Dette fordi Norge er selvforsynt med elektrisitet. Men Norge er den del av EU sitt strømnett. Og i EU er det underskudd på ren strøm. For å dekke underskuddet må det leveres strøm, og denne kommer da fra kull- og oljekraftverk.  Økt strømforbruk i Norge gir mindre eksport til EU. Og med en virkningsgrad på 30-40% fra varmekraftverk, tap i overføringsnett osv. vil bruk av elbil gi begrenset gevinst i forhold til å kjøre en fossil bil.

 

En elbil har produksjonsmessig et større CO2-avtrykk enn en fossil bil. Mye av dette skyldes batteriet. For en fornuftig elbil med ikke for stort batteri vil man oppnå miljømessig gevinst fra kjørte 50000 til 150000km. Alt over dette vil være rent pluss for elbilen. Men da må man faktisk kjøre bilen så langt, og det er ikke alle biler som oppnår denne kjørelengden. I den andre enden har vi for eksempel Tesla X med stort batteri. På EU strømmiks må denne bilen kjøres over 500000km før den gir et positivt bidrag til miljøet sammenliknet med en normal dieselbil. Hvor mange biler kjører så langt?

De tallene som du refererer til stemmer nok ikke og var basert på tallmatereiale samlet inn i 2013 og også basert på oljeindustriens egne tall over fossilt avtrykk. Nye studier (Chalmers offentligjordt i Ny Teknikk.se) viser at utvinning av råolje gir over 42 prosent høyere Co2 avtrykk en næringen selv hevder. Verdens største bilbatterifabrikk (Panasonic) er selvforsynt med fornybar energi, noe som gir en kraftig reduksjon i karbonavtrykket til Teslas biler som du henviser til. Prodsuksjonslinjene på el-biler er passert forsøkstadiet med små produksjonserier og store produksjonserier  betyr mindre energikostnader pr produsert enhet. Til eksempel så har Tesla redusert bruken av kobolt med 60 prosent siden 2012 da modell s blei lansert. Og hvor reelt er det å sammenligne Tesla suv en model x med en mindre Mercedes sedan slik som det blei gjort det i undersøkelsen utført av den Tyske søsterorganisasjonen til NAF? Og det er også forskjell på hvilken energimix strømmen er laget av. Selv med ren kullkraft kom el-bilene bedre ut i eldre undersøkelser i direkte sammenligning med ellers like el-bil og bensin/ varianter av samme bil.

Ingen fare, staten, dvs skattebetalerne tar regninga....

rekkeviddediskusjonen er et blindspor på linje med megapikselracet innen mobilkameraer. De fleste elbil eiere bruker bilen opp til 10-15 mil per dag, så om bilen har 30 eller 90 mil rekkevidde er ikke veldig relevant for folk flest. Fokusér heller på andre faktorer som komfort, støy, sikkerhetsfunksjoner, nagivasjon, telefonintegrasjon, kamerastøtte og liknende. DET er relevant for de fleste som kjører elbil hver dag og lader på natta'n.

 

Rekkevidden til vår over 3 år gamle Tesla modell s 85 gjør det mulig å bruke bilen til langtur så vel som å kjøre de ca 2 milene inn til byen. Den gjør det også mulig å bruke bilen til langturer i det eneste fylket i Norge som ikke har hurtigladere og hvor det nesten ikke finnes type to ladere. Det er også et stort pluss med stor batteripakke når temperaturen synker under minus 30.

Vel, jeg tenkte å foreslå det ultimate fremkomstmiddelet, som jeg anser som svært miljøvennlig, og som alle burde benytte i disse miljøkrise-dager.

 

 

Så begynner man jo å tenke litt på det, og det at "kjøretøyet" skal ha et utslipp på under 96 gram CO2 per kilometer.

Jeg tenker som så at hesten min må jo være miljøvennlig, det er jo det folk har brukt i tusenvis av år, lenge før disse fæle bilene kom.

 

Man Googler så litt mer om hester, og finner ut at en hest har en lungekapasitet på rundt 11 liter, og holder en fart på rundt 6.5 kilometer i timen

 

I gjennomsnitt puster hester ut og inn rundt 35 ganger i minuttet.

 

Det betyr at en hest puster ut rundt 385 liter luft hvert minutt (35 * 11), eller med andre ord, at en hest "forbruker" 3554 liter med luft per kilometer (385 * ( 60 / 6.5 )).

 

Hver liter som pustes ut, inneholder rundt 4.5% mer CO2 enn når den ble pustet inn, som igjen betyr at min hest puster ut 160 liter CO2 hver kilometer (3554 * 0.045).

 

Ettersom CO2 har en tetthet på rundt 1.98g per liter, så blir det omtrent 317 gram CO2 per kilometer hesten går.

 

Så legger man også til alt det som kommer ut av andre enden på hesten, som også utgjør noe lokal forurensning, samt at hesten ikke kan slås av, i det minste ikke midlertidig, "slår" man av hesten, så er det jo permanent.

 

Jeg innser nå to ting. 

For det første, at hesten min er over tre ganger mer miljøfiendtlig enn disse nye utslippskravene.

For det andre, at disse kravene er helt fullstendig tåpelige.

 

Hesten er en del av naturens kretsløp. Den tilfører ikke noe som ikke var der fra før i naturen rundt oss slik det er med fossilt brensel som vi pmper eller graver opp fra bakken.

 

 

Forskjellen er vel at bøndene representerer en sektor som er vital for samfunnet, man kan ikke si det samme om miljøbevegelsen...

Nja. Det er vel ikke så mye annet enn et politisk mål at bøndene skal være en vital sektor. Om alle bønder slutter å lage mat i morgen så overlever vi fint. Enkelte hadde jo til og med vært glade for å få bedre tilgang på mat laget lenger sør. :-)

Nærmere bestemt Strömstad, ca 100 km syd for Oslo. Etter det blir det bedre og bedre, og Belgia er himmelrike for folk som liker mat.

Norge er et av de landene hvor vi må jobbe minst for å få maten på bordet. Maten og mye annet er dyrt fordi vi har et høyt kostnadsnivå og også at vi ligger langt mot nord. Olje og gassnæringen er sterkt prisdrivende og har ført til et skyhøyt kostnadsnivå. Det har medført at fastlandsindustri etc i stor grad har flagget ut sin virksomhet til blant annet Sverige. Vi har en kjøtt og melkeproduksjon (ost etc) som er tilvirkes med mikroskopisk bruk av antibiotika. Vi er uten sammenligning best i verden. Også bruk av sprøytemiddel er helt unikt lavt sammenlignet med absolutt alle land. Og hvor lurt er det å gjøre seg 100 prosent avhengig av importert mat. Det er forskjell på å slippe opp for spiker og det å mangle mat. Greit så lenge vi er så rike at vi kan overby alle andre på verdens matvaremarkeder, men dette er noe som over tid kan forandre seg. Da kan maten bli svært dyr for oss, hvis den overhode lar seg kjøpe. Det er snakk om å se lengere fremover en 5 års perioder. Å drive matproduksjon lokalt er miljøvennlig. Det er ingen motsetning mellom norsk matproduksjon og miljøvern. Miljøvernorganisasjonene er viktig for å sette søkelyset på den vanvittige sløsingen i samfunnet og vise at det finnes alternative løsninger som er bedre og som utnytter resursene bedre.

Likte d, flotte duse farger...

Dråpen ser ut som en diamant. Flott bilde m fine farger...