Th0mas

I ressursbruk: ja, antakelig, men det kommer selvsagt an på hvor store assemblies du jobber med og hva slags bruk det er snakk om i Photoshop. Dessuten jeg har ennå tilgode å komme over en jusstudent som bruker mye Photoshop i forbindelse med studiene. Jeg hadde heller ikke reagert om noen hadde startet en tråd med emnetittel "Trenger ny laptop til Photoshop".

Hvis du ikke har noe relevant å bidra med, så vennligst hold deg for god til å poste, så dreier kanskje tråden tilbake til det den var ment for; forslag til laptop til en sivilingeniørstudent

vhaarr: Den så veldig fristende ut. Det er jo et par ting jeg ikke liker, som 5400 HDD, og 0.3 MP webcam (litt viktig siden jeg bor i utlandet), men begge disse kan jo enkelt byttes ut/suppleres med eksterne løsninger. 2GB skjermkort og i7 prosessor ser veldig bra ut, uten at jeg vet noe særlig om de spesifikke modellene det er snakk om.

Vil også moderere meg litt med krav om 15". Jeg har en 17" nå, og er veldig fornøyd med å ha egen keypad. Hvis en 17" skulle være billigere så er det ikke noe stort problem, den blir bare litt stor å dra på.

Daxen: Veldig useriøst innlegg. Det er naturligvis relevant da man som siv. ing. student ofte må kjøre relativt krevende programvare. I så måte er en siv. ing. student ganske forskjellig fra f.eks en jusstudent, uten at det medfører mer "#fame".

Heisann!

Skal kjøpe meg ny laptop, og lurte på om dere har noen forslag siden jeg ikke har fulgt så mye med på utvilingen de siste årene.

Den jeg har begynner rett og slett å bli litt gammel - en fire år gammel Dell Inspiron 1720...

Jeg er ute etter en kraftig 15" som skal brukes til å kjøre diverse mer eller mindre krevende software som f.eks Solidworks, Pro Engineer, Autocad, Matlab, Fluent osv. Jeg vet at en stasjonær er bedre egnet til slikt, men jeg trenger en ny bærbar, og har ikke råd til to maskiner.

Budsjettet ligger på 6-7000kr, men selvølgelig: jo billigere jo bedre. Den skal kjøpes i USA, så det er nok noe billigere enn tilsvarende maskin i Norge. Jeg er klar over at jeg ikke får noen supermaskin til den prisen, men jeg regner med at det vil bli en solid oppgradering over den jeg har nå.

Har sett litt på en ny Inspiron, evt. en Dell XPS, men som sagt vet jeg ikke så mye om dagens prosessorer, grafikkort osv. så jeg er veldig usikker på alle valgene. Har dere noen forslag til gode tilbud?

Det stemmer. Jeg søkte meg rett inn fra VGS (snitt ca. 5,2) i Norge, men jeg hadde tatt et utvekslingsår i USA. Jeg hadde også det som i min tid var 3MX, 2BI, 2FY, og engelsk fordypning såvidt jeg husker.

Karakterkrav er det vanskelig å si noe om siden karakterene oversettes forskjellig fra skole til skole. De bør nok uansett være veldig gode siden offentlige skoler ofte prioriterer studenter fra samme delstat. Som sagt er det en stor fordel å ha jobbet med prosjekter, vært med i/startet organisasjoner osv. osv. hvis du har ambisjoner om å komme inn på en eliteskole rett fra VGS. Ikke misforstå, det er ikke påkrevd, men på de beste skolene har de så mange søkere med toppkarakterer at de siler ut på andre måter.

Lånekassen dekker ikke freshmanåret (første år) med mindre du kommer inn på en skole som er dekket av tilleggsstipendet. Felles for alle skolene som er dekket er høye skolepenger og karakterkrav.

Selv hadde jeg et veldig begrenset utvalg av skoler fordi jeg var for sen til å ta SAT prøven. Den må du ta i god tid, MINST et år i forveien for å være sikker. Resultatene fra den prøven kan være minst like avgjørende som karakterer. I tillegg må du ta TOEFL (test of english as foreign language) prøven, men den burde ikke være noe problem om du er relativt god i engelsk.

Et alternativ til å ta hele graden ved et amerikansk universitet er å gå to år på et såkalt community college, for så å fullføre graden ved et fullverdig universitet. Fordelen er at det er vesentlig billigere, og du får fortsatt vitnemålet fra det ordentlige universitetet. Jeg mener også at det skal være en amerikansk privatskole i Norge hvor du kan ta førsteåret, så hjelper de deg med å finne et universitet hvor du kan fullføre graden.

Selv betaler jeg ca. 100000 i skolepenger i året, så førsteåret var jeg helt avhengig av hjelp hjemmefra, siden jeg ikke fikk stipend og lån. Stanford er vesentlig dyrere enn det, men er til gjengjeld dekket av tilleggsstipendet, totalt ca. 150k i stipend og tilsvarende i lån per år. Her er det forskjeller mellom master- og bachelornivå. Sjekk lånekassen sine sider. Uten tilleggsstipend på bachelornivå får jeg ca. 70k i stipend per år, og rundt 150k i lån. Jeg jobber derfor i Norge om sommeren og tjener ca. 50k hver sommer, noe som hjelper mye på studielånet.

En bachelorgrad tar vanligvis fire år i USA, men det er mange som bruker lengre tid. Min grad er estimert til 4,5 år, men jeg blir ferdig i mai etter fire år.

For å ta mastergrad i USA må du som regel ha tatt TOEFL prøven (maks to år siden), og GRE prøven, som tilsvarer SAT på bachelornivå. Jeg understreker igjen at disse prøvene er VIKTIGE, kjøp en bok eller to for å forberede deg. Gjør et søk på Amazon så finner du et stort utvalg bøker om både SAT og GRE.

Håper det hjalp

Edit: Det finnes ikke noe tilsvarende sammordna opptak i USA. Hver enkelt skole har sin egen søknad og søknadsfrist, og det koster gjerne noen hundrelapper å søke. Finn ut hvilke skoler du er interessert i, gå til nettsidene deres og se etter Admissions -> undergraduate. Vær oppmerksom på at utenlandsstudenter gjerne har en egen søknad, og at søknadsfrister kan være så tidlig som oktober/november året i forveien.

Jeg har akkurat kommet inn på siv. ing. masterstudie ved Stanford og begynner der fra høsten, men det er etter fire år med beinhard jobbing på bachelornivå ved et amerikansk universitet (San Diego State University). På bachelornivå har amerikanske universiteter veldig fokus på "extracurriculars", og det hjelper bl. a. å være involvert i diverse klubber/organisasjoner og å kunne vise til veldedig arbeid. At karakterene bør være ekstremt gode sier seg selv. Husk også at søknadsprosessen bør begynne et år i forveien da du sannsynligvis må ta SAT og TOEFL prøvene. Det er også DYRT, men du får tilleggsstipend fra lånekassen, samt støtte til freshman året, som vanligvis ikke er dekket.

På masternivå er nok fokuset mest på karakterer, faglige interesser og referanser.

Om de er mest kjent for finans er jeg ikke sikker på, men jeg vet de er verdenskjent for ingeniørstudier (ranket som nummer 2, bak MIT, av US News)

Tja, det ser ikke sA lovende ut. Har fAtt igang PCen med en gammel harddisk, sA det er mye som tyder pA at det er noe med selve disken. Skulle likevel gjerne ha hatt ut noe data, men det kan vel bli vanskelig. Noen som vet om et bra boot recovery/reparasjonsprogram?

Kopierer innlegget mitt fra et annet forum (engelsk) siden jeg ikke har tre visse norske bokstaver til rAdighet. Det er altsA bare A svare pA norsk.

First of all, this is regarding an old 1720 Dell laptop running Windows 7 32 bit. I left my PC running (working perfectly) while in class, and came home to an error message reading something like "the HDD can't be found". Okay, I reboot the computer, it goes past the setup screen, then I get a blank screen, until the computer automatically reboots after a few minutes.

I tried booting from the Windows install disk, but it freezes while loading every time. I burned a "recovery disk" - same story. I tried putting the HDD in the other HDD bay, and that doesn't work (error - HDD can't be found). I tried putting the HDD in an external hard drive enclosure, and that doesn't work. It is, however, recognized when I connect the external enclosure to a different computer. The problem is that I don't have access to the files.

The HDD occasionally makes a clicking sound, and I'm not sure if that's normal. However, if the HDD is toast, the recovery and install disks should still boot, and they're not. Also, the HDD shows up when connected to another PC through the external HDD enclosure, so it seems like it isn't totally dead.

Do you have any ideas how to fix this? I don't really care if I have to do a reinstall, but I need to recover some of the files first, and right now I don't have access to them through the external enclosure...

PS: I've made no recent software or hardware changes. The HDD is a 320GB SATA

Takker for svar

Har svart på pm, så får vi se hva som skjer videre. @KVTL, det er ikke store summen nei, og jeg skal nok klare meg fint, men det er fortsatt sure penger for en student.

Jeg studerer i utlandet, og er bare hjemme om sommeren. Da trenger jeg et billig mobilabonnement. Derfor ordnet jeg meg med Tele2 Sheriff i fjor sommer, med minstetrekk på 50kr per måned. Jeg mener at jeg avbestilte abonnementet i august 2009 - Tele2 er uenige, og mener det har løpt t.o.m i dag. Siden det var satt opp eFaktura på en konto jeg sjeldent/aldri bruker, har jeg ikke lagt merke til det før nå. Ja, jeg godtar at det er sløvt fra min side, men alikevel ringte jeg kundeservice for å avbestille og spørre om mulig tilbakebetaling, minus et eventuelt fakturagebyr.

Svaret fra kundeservice var at det var helt uaktuelt å tilbakeføre pengene som har blitt trukket det siste året. Dette, selv om de kunne bekrefte at nummeret ikke hadde vært benyttet siden august i fjor. De nekter på at abonnementet ble forsøkt avbestilt, og jeg kan naturligvis ikke dokumentere noen telefonsamtale. Jeg skjønner at de muligens har sitt på det tørre, og juridisk kan nekte å være forståelsesfulle her, men jeg synes det er veldig dårlig kundeservice når nummeret beviselig ikke har vært i bruk. Her har det åpenbart har vært en glipp, enten fra min eller deres side, og om jeg var interessert i et "reservenummer" til en samtale i ny og ne så hadde jeg naturligvis valgt noe uten minstetrekk. Har jeg overhodet noen mulighet her? Forøvrig var kundebehandleren av det lite hyggelige slaget, noe som ikke hjelper på frustrasjonen

 

Mennesket er forresten ikke helt ferdigutviklet, det at vi stadig får slitasjeskader i knærne og vondt i ryggen kommer av at skjelettet vårt ikke er helt ferdigutviklet for oppreist gange. Om noen millioner år vil menneskene være enda litt rettere i ryggen, hoftene vil ha litt endrete vinkler som er enda bedre tilpasset oppreist gange og vi vil ha litt kraftigere knær som er bedre tilpasset at all kroppsvekten går kun gjennom dem og ikke blir avlastet av armene.

Dette høres fornuftig ut, men hva skal drive den utviklingen? Naturlig seleksjon blant mennesker har vel dreid mer og mer vekk fra slike fysiske egenskaper siden det ikke gir noe særlig fortrinn med tanke på reproduksjon? Eller er jeg på bærtur?

Som nevnt frastøter legemer hverandre, og på atomnivå "flyter" du på bakken. Når du går så frastøter atomene i føttene dine gulvet eller bakken bittelitt, og gulvet komprimeres helt til motkraften er i likevekt med kraften du påfører. Prinsippet er nøyaktig det samme som en springfjær, og den kan man som kjent bruke som vekt eller newtonmeter. I en fjær brukes konstanten k til utregning, mens f.eks. metaller brukes Youngs modul E.

Når ting deles med f.eks en kniv, så konsentreres kraften din over en veldig liten flate, og trykket i kontaktpunktet overstiger kreftene som holder materialet sammen. Dermed brytes bindingene. Hvis bindingene brytes, men ikke er i stand til å "gjengjelde" kraften fra kniveggen, så vil kniven adlyde Newtons 2. lov, F = m * A, og aksellerere gjennom det du skjærer i helt til kreftene på nytt er i balanse.

Varmeoverføringen skjer i en varmeveksler og ikke stråling, uansett hvilken stråling du snakker om.

Varmen må jo først overføres fra stavene til kjølevannet, og så videre gjennom en varmeveksler, hvor varmen føres videre til et nytt kretsløp med vann som omdannes til damp. Du vil alltid ha stråling når du har en varmeforskjell, men jeg er usikker på om det er varmestråling eller konduksjon som er dominerende i å lede varmen fra stavene til vannet i en atomreaktor.

Elektriske ovner er 100% effektive, uansett, siden alle tap grunnet friksjon, lyd osv. til slutt ender opp som varme. Så miljøovn har iallefall ingenting med strømforbruk å gjøre.

Det er ikke gitt at det holder med en panelovn til å varme opp rommet i når det er -20/-30 grader ute. Det kommer helt an på størrelsen på rommet, isolasjon, effekt osv. Hadde kanskje ikke vært dumt å investere i en billig vifteovn til de kaldeste dagene?

Du satte iallefall ord på noe jeg har tenkt på lenge, uten at jeg har noen løsning på problemet.

Jeg skjønner problemstillingen, men man må se litt på kredibiliteten hos de to sidene. Når det står forskere fra anerkjente universiteter på den ene siden, og Kjetil Andreas Dreyer selger ionisert sølvvann på den andre, så vet iallefall jeg hvem jeg stoler mest på. Det er skuffende å se at etter alt empirisk forskning har frembrakt, så er det fortsatt så mye synsing og kvasivitenskap angående noe så revolusjonerende som vaksinen. Man kan finne mønstre og uhumskheter i det meste hvis man leter godt nok, og derfor er det mange konspirasjonsteorier ute og går. Takk heller legevitenskapen for at dere har sluppet unna tuberkulose, meslinger, kusma, kikhoste, kopper osv., så kan vi konsentrere oss om å kurere nye sykdommer, heller enn å bringe tilbake de vi alt har knekt.

Bra at du ikke tar vaksinen, og alle andre som innser hvordan dette har blitt blåst fullstendig ut av proporsjoner, og ut av kontroll. Man vil nok ha et sunnere liv om man unngår vaksiner generelt, med mindre det er en absolutt nødvendighet.

 

Spis sunt, vær aktiv, og ha et positivt og åpent sinn. Det kommer man veldig langt med!

 

 

Den holdningen har ført til at gamle barnesykdommer som røde hunder, kusma osv. har begynt å komme tilbake i enkelte områder, og jeg kan garantere deg at det er vesentlig farligere enn 2 mikrogram kvikksølv injisert i en muskel. Dessuten kommer en stor del av vaksinebeskyttelsen fra flokkeffekten. Hvis alle er "70% immune" (tilfeldig tall og dårlig formulering) så har sykdommer vanskelig for å spre seg. Hvis alle tar den forsvinnende lille sjansen det medfører å vaksineres, så slipper alle den vesentlig større sjansen for å bli alvorlig syk. Det er ikke et valg mellom å ta en sjanse eller ikke. Det er et valg mellom en minimal risiko (vaksine) og en vesentlig større en (alvorlig sykdom).

 

De første tilfellene av ME oppstod likt innføringen av vaksinasjon av små barn. Dette er bekymringverdig, vht. at FHI oppfordrer til at gravide og små barn bør vaksinere seg når en rekke land setter klare grenser.

 

Fra legemiddelindustrien finnes det lite forskning som til sier unytte eller skade av vaksinering. Men det finnes enorme mangder studier og forskning gjort av selvstendige institusjoner og forskere som sier helt andre ting enn det de som tjener grovt på det sier.

"Hvis alle tar den forsvinnende lille sjansen det medfører å vaksineres, så slipper alle den vesentlig større sjansen for å bli alvorlig syk."

Det vet man ikke, og hvordan kan du uttale deg om at det å få kvikksølv i blodet ikke har noen negativ virkning?

 

Svineinfluesaen er en influensa som ikke er alvorlig og som definitivt ikke burde vært stemplet som en pandemi, men etter definisjons endringen WHO foretok i Mai i år, så passer definisjonen til en vær influensa. Dette er fakta, om du ikke tror det så undersøk det. Det tar deg 5 min.

Det dør langt flere av den årlige sesong influensaen, mange flere!

Bare for å sette det hele litt i perspektiv når det gjelder moral og ressursbruk, så dør det 25000 barn hver dag av fattigdom...

 

Men greit, si at man skal ta denne vaksinen, burde det da blitt gitt en versjon av vaksinen med mer antistoff og uten de stygge tilsetningsstoffene? FHI går ut å sier at DE mener denne versjonen er den som er best, når den helt 100% klart ikke er det. FHI har også en mørk historie når det kommer til emnet. Hvorfor får ikke offentligheten innsyn i papirene deres ang svineinfluensaen. Offentligheten mister mer og mer kontroll, og gir tilliten til private institusjoner. Dette er skremmende og burde være med på at folk våkner litt opp. Hvorfor all skremselen fra media og offentlig hold, når det helt klar er unødvendig? I sommer gikk de ut i media og sa at de regnet med at 13000 nordmen ville dø som følge av svineinfluensaen innen Oktober. Det er så mye penger det er snakk om at man må tenke seg litt om. De oppfordret for ikke lang tid siden at folk bare burde anskaffe seg Tamiflu, dette hadde en baktanke. De går ut på dato i begynnelsen av neste år og de ble innkjøpt da vi hadde hysteri om "fugleinfluensaen" for noen år tilbake.

 

Alt som eventuelle lesere setter i tvil bør da undersøkes nærmere fra deres hold, alt er på nettet. Ikke rart de prøver å få kontroller over det

Jeg sier ikke at kvikksølv i blodet ikke er uheldig. Det jeg sier er at i små nok mengder så tåler man hva som helst. Kjør på med arsenikk, uran, ricin, you name it... Så lenge det er i små nok mengder så tar man minimal/ingen skade av det, men det HØRES skummelt ut, og gjør seg godt i konspirasjonsteorier og hysterisk propaganda. Det er masser av forskning som beviser dette også, men så lenge ingen av oss tar seg bryet med å finne kilder, så får det bli ord mot ord.

Hva ME angår har jeg aldri sett noen statisikk over dette, men generelt så har man blitt flinkere til å stille diagnoser gjennom tidene, og ikke minst: ikke bland korrelasjon og årsak/virkning! Her er det utallige variabler ute og går. At vaksinasjon og oppdagelse av en sykdom skjedde samtidig er langt fra noe empirisk bevis på at de henger sammen.

De fleste er nok enige om at en mikroskopisk andel av de som får vaksinen vil få alvorlige bivirkninger, men man må se dette i forhold til risikoen det medfører å IKKE vaksineres, og kikker du nærmere på historiske statistikker over vaksinasjon og forekomst av ulike sykdommer så kan du ikke seriøst mene at man har det bedre uten vaksiner. Man kan nekte å ta røntgenbilder grunnet strålingfaren også, men er man så skeptisk så får man heller ta aluminiumsfoliehatten sin og gå.

Bra at du ikke tar vaksinen, og alle andre som innser hvordan dette har blitt blåst fullstendig ut av proporsjoner, og ut av kontroll. Man vil nok ha et sunnere liv om man unngår vaksiner generelt, med mindre det er en absolutt nødvendighet.

 

Spis sunt, vær aktiv, og ha et positivt og åpent sinn. Det kommer man veldig langt med!

Den holdningen har ført til at gamle barnesykdommer som røde hunder, kusma osv. har begynt å komme tilbake i enkelte områder, og jeg kan garantere deg at det er vesentlig farligere enn 2 mikrogram kvikksølv injisert i en muskel. Dessuten kommer en stor del av vaksinebeskyttelsen fra flokkeffekten. Hvis alle er "70% immune" (tilfeldig tall og dårlig formulering) så har sykdommer vanskelig for å spre seg. Hvis alle tar den forsvinnende lille sjansen det medfører å vaksineres, så slipper alle den vesentlig større sjansen for å bli alvorlig syk. Det er ikke et valg mellom å ta en sjanse eller ikke. Det er et valg mellom en minimal risiko (vaksine) og en vesentlig større en (alvorlig sykdom).

Når du løfter tungt med få reps så lærer kroppen seg til å benytte flere av de tilgjengelige muskelfibrene i musklene du bruker. Når du løfter litt lettere vekter 6-12 reps så vil kroppen prøve å øke tverrsnittet til hvert muskelfiber, og derfor vil musklene bli større. Dette er naturligvis satt på spissen: du vil bli større hvis du løfter med 5 reps også, men det som er anbefalt for maksimal muskelvekst er ca 6-12 reps, mens maks muskelaktivering er 1-5.

I vakum uten sats blir høyden h

h = (v *sin(theta))^2 / 2g

Hvor v er hastighet på hoppkanten, theta er vinkelen mellom et horisontalt plan og tangenten til hoppkanten (kun uten sats), g er gravitasjonskonstanten (9,81 m/s^2) og h er maksimalhøyden til hopperen over hoppkanten.

Lengden er litt mer komplisert, men resultatet vil uansett bli helt feil med mindre du regner med luftmotstand, sats, høydeforskjell mellom hoppkant og landingspunkt osv.

Du kan jo prøve å måle hvor høyt du kan hoppe med snowboard på flat mark og bruke formelen over for å finne hvilken fart du genererer i satsen. Det blir isåfall v_sats = sqrt(2 * g * h). Så kan du regne ut hvor høyt du vil kunne hoppe ved å legge til denne hastigheten i den første formelen. Da får du:

h = ((v * sin(theta) + v_sats)^2) / 2g

Isåfall må du også ta med i beregningen at utgangshastigheten vil ha en annen vinkel enn tangenten til hoppkanten.

Konklusjon: det blir nok litt mye styr å finne ut av.

Er forresten ganske trøtt, så det kan fort ha sneket seg inn en feil eller to

Det kan du jo lett måle selv ved å dele vekten i gram på volumet i cm^3. For sirup kan dut bare lese av vekt og volum på etiketten. Fyrstikker er nok litt verre siden det er vanskeligere å måle vekt og volum med f.eks. litermål og brevvekt, men du kan kanskje teipe sammen en bunke for å gjøre det lettere å måle.

Kan også nevne at ikke alle ledere følger Ohms lov, slik at forholdet strøm = spenning/motstand ikke alltid stemmer, men kobber følger formelen2. Dessuten forandres motstanden med temperatur, så i f.eks en glødetråd vil resistansen øke ettersom tråden varmes opp. Og ang. høyspentledninger så har de vel gjerne høyere spenning enn 22kV? Noen hundre tusen er nok mer nøyaktig, men det reduseres selvfølgelig kraftig der strømmen skal fordeles lokalt. Det er kanskje det du tenker på.

Har aldri hørt noe om at Ohms lov ikke gjelder alle ledere. Du tenker kanskje på Ohms lov for vekselstrøm? Spenning = Strøm * Impedans.

Jeg var kanskje litt slurvete i innlegget, men diverse gasser (ved ionisering, f.eks ved lynnedslag/katoderør osv.) følger ikke Ohms lov. Halvledere og dioder følger ikke regelen, men de er vel strengt tatt ikke ledere. Dette blir riktignok ganske spesielle tilfeller, og jeg tror alle metaller følger Ohms lov mer eller mindre, hvis man tar hensyn til temperaturforskjeller.

Kan også nevne at ikke alle ledere følger Ohms lov, slik at forholdet strøm = spenning/motstand ikke alltid stemmer, men kobber følger formelen2. Dessuten forandres motstanden med temperatur, så i f.eks en glødetråd vil resistansen øke ettersom tråden varmes opp. Og ang. høyspentledninger så har de vel gjerne høyere spenning enn 22kV? Noen hundre tusen er nok mer nøyaktig, men det reduseres selvfølgelig kraftig der strømmen skal fordeles lokalt. Det er kanskje det du tenker på.

Spolen jeg snakker om er bare en tynn isolert ledning surret tett i tett rundt en sylinder mange ganger (som en springfjær), gjerne med en jernkjerne fordi det styrker magnetfeltet. Når du sender strøm gjennom ledningen vil det oppstå et magnetfelt inne i sylinderen, mens feltet er tilnærmet null utenfor. Hvor sterkt magnetfeltet blir kommer an på strømmen (strøm = spenning/motstand) og antall viklinger per lengdeenhet, f.eks 10 viklinger/cm. Inne i spolen vil feltet peke mot en av endene på sylinderen. Retningen kommer an på strømretningen.

Med uniformt mener jeg at det ikke spriker i alle retninger som en permanentmagnet. Se bildene under. Håper det hjalp.

Spole (noe forenklet, grønn pil er magnetfeltet)

Permanentmagnet. Som du ser er magnetfeltet på langt nær uniformt her

Såvidt jeg vet kan kan ikke isolere magnetiske felt på den måten, men du kan f.eks. bruke en spole for å oppnå et tilnærmet uniformt magnetfelt i en gitt retning. Dette er dog en form for elektomagnet.