Venelite

Leit å høre. Jeg mistet min bestevenn for mange år siden. Hoftene tok henne i 12-års alderen mens jeg var bortreist. Fikk ikke engang sagt farvel. Som jeg har angret på å at jeg reiste uten å si farvel til henne. Jeg har aldri elsket en annen skapning så høyt før. Jeg gråter fremdeles når jeg tenker på det.

Om det er en liten trøst, så skal du i det minste være glad for at du FÅR se ham igjen.

ja, jeg er veldig takknemlig for det. Fikk en gang passe han en hel uke og selv om det er tungt å passe enrampete valp så var det så hyggelig. Han holdt meg med selskap gjennom de lange ensome dagene mine. Har lyst på egen hund men min samboer er ikke helt enig. Dessuten vet jeg ikke om jegorker å ta vare på en hund alene når alt annet faller alene på meg ( husvask, rydde, lage mat osv)

Sitter her og er kjempelei meg. Min eneste venn ( en hund jeg fikk passe noen timer i måneden det sidte halvåret) skal flytte til andre siden av landet om ett par uker. Jeg elsker den hunden og nå vil det gå måneder for mellom hver gang jeg ser han..

Hmmm......

 

Da er vel den sosiale angsten noe du burde jobbe med. Selv hatt litt sosial angst, men ikke noe særlig mer enn folk flest. I dag er jeg kommet langt på vei for å bli kvitt dette, men jobber fortsatt med å bli bedre .

så fint for deg.

Hmm.... Noe spesielt som skjedde siden det ble slik?

mobbing og lærevansker som gjorde at jeg slet med å få til skoleoppgavene. Angst har jeg hatt siden 1 klasse så var livredd for andre mennesker. Har vært i psykiatrien siden barneskolen men det hjalp aldri.

Du har angst for å gå på skolen? Går du på skole nå?

nei, sist jeg gikk på skolen var jeg 16 år og ikke ferdig med 10 klasse. Fikk hjemmeundervisning de 2 siste månedene. Har ikke vært på skolen siden.

Å fylle 22 er sånn sett ikke så mye å glede seg over. Det er ikke akkurat som om det blir så store endringer, men kanskje det får deg til å gjøre noe med angsten.

 

Selv slitt med angst tidligere.

 

Den ene gangen gikk det så langt at alt plutselig forsvant, så kanskje å utsette seg for det du er redd for vil hjelpe på?

 

Den andre gangen så innså jeg vel at "alle" har angst.

skal prøve det, men kun hvis jeg får spesialtilpasset det jeg har angst for, nemlig skoler.

Har bursdag idag og fyller 22 år. Klarer ikke glede meg over det. Fortsatt full av angst og selvhat.

Skal være alene på nyttårsaften selv, men det utgjør ikke noe stor forskjell da jeg er alene hver eneste dag resten av året også. Kanskje 2014 endelig blir året hvor jeg tør å gjøreslutt på det elendige livet mitt.

Trøstespising og rus.

Jeg føler meg forlatt. Dette er helt sykt. Ingen godtar situasjonen min. De drar seg unna meg. Hva faen? det er ikke min feil at de døde holder på å ødelegge livet mitt. Jeg hadde et lite håp, men nå er det borte. Kanskje jeg burde dø alikevel. Når ingen venner godtar meg er det faen meg noe galt.

Så det at man ikke har noen venner betyr at det er noe galt med en? Jeg har ikke hatt venner noengang jeg så da burde jeg kanskje bare dø jeg også.

Jeg har begynt å ta dem igjen. Hadde ikke noe valg. Er helt sykt at de hadde tenkt til å tvangmedisinere meg. det er bare SYKT. nå vil jeg ikke dø så skjønner ikke problemet

Når de vurderer å tvangsmedisinere deg, da er du virkelig syk. Det gjør meg vondt å høre at du ikke forstår det selv, men den dagen du blir frisk så vil du innse hvor mye bedre du har det uten alle disse spøkelsene som flyr rundt det. Du må dessverre samarbeide med de ansatte om å bli kvitt de døde om du noensinne skal få slippe ut igjen til vennene og skolen som du så sårt savner.

Når du nekter å ta medisinene dine, tar alle hallusinasjonene dine som tegn på at du må dø og i tillegg gir hint til de ansatte om at du planlegger å dø så tror jeg absolutt du har best av å være innlagt på tvang.

Vet hvor kjipt det kan være å være så nedfor at man ikke har lyst til å gjøre noe. Har selv hatt perioder hvor det eneste jeg gjorde var å ligge i senga, og prøvde bare å sove bort livet mitt, da det var i drømmeverden jeg følte meg best. Husker jeg også drev å hele tiden sa hvordan jeg bare ville dø, og hvordan jeg ofte har fantasert om hvordan jeg skal ta mitt eget liv. Men er ikke akkurat så veldig konstruktivt, og artig er det heller ikke, selv om jeg ikke greide å innse det heller, før jeg fikk en virkelig mind-opener.

 

http://www.youtube.c...h?v=IPfm30WEiPk

Det er ikke det at jeg ikke har ork, jeg har bare ikke noe sted å gå til

Jeg klarer ikke slutte å gråte. Psykiateren min har fri i to uker noe som betyr at jeg går glipp av fire samtaler med ham. Det blir å ligge i sengen døgnet rundt disse to ukene, jeg har ingenting å stå opp for når han ikke er her.

Jeg har heller ikke noe sted å gå til..jeg vil bare dø

Kjære deg. Vi snakket om dette her igår, og jeg ber deg enda en gang om å være så snill å ta medisinene die. Du sa selv at de hjalp deg. Vil du ikke ut av den psykiatriske avdelinga? Du gjør det bare verre for deg selv med å holde på sånn. Tar du ikke medisinene så vil du bli verre og du kan risikere å bli der i flere år slik som venninna di.

Du kan ta dem når du vil, men jeg anbefaler dem ikke. Etter en stund mister de virkningen og du må innta 2 brett for å få noen effekt ( dette av typen Dulcolax ) istedet for 1-2 piller. I tillegg kan du ende opp med å få problemer med å gå på do uten dem, slik som meg.

Jeg skulle ønske jeg aldri hadde begynt å spise normalt igjen. 5 kilo opp. Tror jeg skal fortsette å sulte meg som jeg gjorde ifjor.

Man burde ikke leve av plikt for andre. Jeg vet at folk sier man må leve for venner og familie men jeg er ganske sikker på at de klarer å skape og forme sitt eget liv selv uten meg ( hvis jeg hadde hatt noen venner eller en familie som hadde stått meg nær da )

Jeg misunner folk hver gang jeg leser om noen som har tatt livet av seg eller dødd av andre årsaker. Dæven så heldige de er som slipper å leve ( også får jeg dårlig samvittighet rett etterpå for å tenke slik )

"jeg håper ikke denne ferien blir til at du blir sittende nede på rommet ditt mange timer om dagen".

 

Så feil kunne du ta, mamma.

 

Sorry.. Men jeg likjer det..

Jeg skulle ønske min mor kunne sagt noe lignende..

Jeg lurer egentlig veldig på hvordan andre foreldre ville reagert om deres 20 år gamle datter kun lå i sengen på rommet sitt med dataen hele dagen år etter år uten sosial kontakt med andre ungdommer. Det virker som foreldrene mine rett og slett har gitt meg opp.

For en jævla drittkveld.

enig med deg. Hva skjedde?

Skulle ønske jeg "feiret" nyttårsaften alene i kveld.

Jeg feirer alene. Hadde gladelig byttet med deg..

Jeg skulle bare ha druknet meg i Saltstraumen idag. Fyfaen for ett jævlig og meningløst liv jeg har.