Venelite

 

Er det noen steder i Oslo hvor de selger Epok snus med blåbær og den med lakrissmak? Har så langt kun funnet disse smakene i Sverige

klarer du seriøst å bruke disse?

Smaker forj****.

 

OT Har/hadde ikke narvesen disse?

 

Var den typen jeg prøvde først, så er de jeg er vant med 

Er det noen steder i Oslo hvor de selger Epok snus med blåbær og den med lakrissmak? Har så langt kun funnet disse smakene i Sverige

Orker ikke slite med angst mer. Kommer til å stryke på skolen fordi jegi kke klarer å møte opp til de muntlige prøvene. Har jobbet meg halvt ihjel dette året til ingen nytte. Bare bortkastet alt sammen. Jeg er så trøtt og lei av livet.Hvis det ikke skal slutte å være så vanskelig og vondt så vet jeg ikke om jeg lever til jul.

Kranglet med samboeren idag. Jeg ønsker å ommøblere kjellerstua og  få inn en stor og moderne sofa som flere kan sitte i. For han er det å ommøblere helt uaktuelt, fordi min måte er ikke " koselig " nok. Er ærlig talt drittlei av å bo i arvet hus som ser ut som det er eid av ett 70 år gammelt par fordi han ikke kan klare å kvitte seg med ting. Ikke kan vi henge opp bilder av oss sammen på veggene heller, for han vil ikke ha bilder av seg selv. Kjempegøy å måtte tørke støv av alld en stygge arvede nipsen fordi han ikke klarer å vaske på eget intiativ...

HAdde gjort hva som helst for å hatt en venninne nå jeg kunne dratt til ...

Første skoledag imorra. Gruer meg som ett helvete. Føles som tusen ting må gjøres da. Prøve, utstilling og 3 timer fag jeg hater som pesten-.

Som om det ikke skulle være nok må jeg til psykologen på onsdagen. Faen faen faen faen! 

Kan noen være så snill å avlive meg???!

Skolen begynner på tirsdag. Gruer meg. Redd læreren ikke vil la meg bytte linje til neste år. Er drittlei av å ha 13 timer fag hver uke med ett fag jeg hater. 

 

Påske er noe dritt. Alle på facebook og snap fester, drar på hytteturer med vennegjengene sine eller familiene sine. Jeg sitter alene og trøstespiser og selvskader. Orker ikke engang vaske genserne mine rene for blod  lengre.

 

Enig. Jeg hadde også trøstespist om jeg ikke hadde glemt å handle før alle butikkene var stengt.

 

Kanskje det egentlig er like greit? Trøstespising er ikke bra, man blir bare enda mer deprimert av det...

Påske er noe dritt. Alle på facebook og snap fester, drar på hytteturer med vennegjengene sine eller familiene sine. Jeg sitter alene og trøstespiser og selvskader. Orker ikke engang vaske genserne mine rene for blod  lengre.

Bra at du gjennomfører skolen. Da har den nok noe for seg allikevel. Fint å høre at andre har hatt god hjelp på samme opplegg også.

 

Er det du som har sagt til terapeuten at terapien ikke virker, eller er det terapeuten som egenhendig har bestemt det?

 

Syns ikke det skulle være sånn at fordi terapi ikke virker, mister man plass på skolen, men godt at du har alternativer (psykiatrisk sykepleier) da.

 

Er du åpen om døds-opptattheten din til terapeuten? At du tenker så mye på døden?

De på dps sier at man kun får å der ett år med mindre man har en psykoselidelse. Skolen sier at behandler er ett krav, så selv omm de også har sagt at jeg er den beste eleven på skolen ( møter alltid og opp gjør det jeg skal ) så risikerer jeg skoleplassen min omm jeg ikke har behandler i psykiatrien.

Jeg har gått til psykolog gjennom hele barne og ungdomstiden, og ett par år inn i voksenlivet, og jeg forteller henne at jeg er suicidal og har ett dødsønske hver eneste dag. Hun er kun optatt av at jeg skal finne på ting jeg liker å gjøre, men det er ikke s lett når man ikke finner glede i noe som helst og attpåtil er så trøtt og sliten etter skolen at man bare må rett hjem og legge seg.

Det virker kanskje som ubrukelig men de prøver bare å gi deg bedre oppfølgning, noe mange trenger, men jeg ser den at du kan fint dra nytte av hjelpen deres og fremdeles ikke måtte delta i terapitimene. Se heller på det som positivt at du har noen som holder styr på hvor du er, så hvis du skulle ''vippe over'' så har du noen som kan hjelpe deg opp igjen.

Ja absolutt, men jeg skulle ønske det var mulig å få fortsette på dps men da ikke så ofte. Nå sier psykologen min at min tid på dps er ute, så vi å finne ett annet alternativ. Blir kanskje psykiatrisk sylepleier eller lignende. Noen form for oppfølging må jeg ha, hvis ikke får jeg ikke lov til fortsette på skolen.

Fordelen ved en sånn skole er vel tettere oppfølgning og mer hjelp til å nå deres mål. Det er ett program som har hjulpet folk jeg kjenner som har blitt hindret på skolen på grunn av psykisk sykdom og h*n begynner endelig å bli ferdig med fagene som h*n har slitt mer med.

Nemlig. Det eneste som er dumt med den skolen jeg går på er at psykolog er ett krav. Jeg har gått til psykolog på dps i over ett år og får ikke fortsette der mer fordi vi har kommet frem til at samtaleterapi ikke virker. Jeg er for frisk til å trenge ukentlig i behandling men for syk til å delta i den vanlige skolen. På min DPS så MÅ man måte opp hver eneste uke, og det fører stort sett ikke til mer enn at jeg oppdaterer henne på at jeg har skadet meg og 20 min senere får jeg gå hjem for da er man liksom ferdigpratet.

 

 

 

Jeg er så lei av å være deprimert. Lei av å ikke passe inn noen steder. Jeg passer ikke engang inn på en skole kun fylt med psykiatriske pasienter engang.

 

Jeg har begynt å tegne igjen. Jeg tegner dødssriket, og Den Blåøyde mannen. Livet er rett og slett blit så vondt at jeg fantaserer meg vekk til en fantasiverden om livet etter døden, der hvor jeg ikke trenger å føle smerten mer.

Unnskyld, "kunst-terapi" er selvfølgelig ikke nok. Ikke hvis det du tegner bare handler om døden. Håper du får hjelp mot depresjonen din.

 

Fins det skoler med bare psykiatriske pasienter? Man kan vel føle seg like utilpass der som på vanlige skoler. Hvis alle på skolen sliter med noe psykisk, kan det kanskje bli et litt "tungt" og ustabilt sosialt miljø?

 

 

Ja det gjør det. Noen er jo mer sosial en andre, men det er vanskelig å få venner på en skole der folk ofte dukker opp i siste time ogi tillegg er borte i ukesvis om gangen. De i klassen er veldig hyggelige, men noe godt klassemiljø er det jo ikke når ingen andre enn to elever møter opp på jevnlig basis.

 

Jaja, så noen syntes det var en god ide at ungdom med psykiske problemer skulle få sin egen skole. Men de tenkte kanskje ikke over konsekvensene. Sånn er det vel med alle nye ideer. De kan virke så smarte på papiret, men praktisert er situasjonen en helt annen.

Virker ikke som noe godt miljø for deg i alle fall. :-(

Kan jo virke som at skolesituasjonen ødelegger for deg mer enn hjelper deg da..

 

Njaaa, sosialt sett så gjør den kanskje det, men jeg hadde aldri klart meg på en videregående skole pga mine psykiske problemer og angst, så sånn sett er den skolen ganske ok. Får mye bedre oppfølging fra lærerne enn ved en vanlig videregående skole, og jeg har nesten ikke fravær ( før var jeg mer borte enn tilstede på vanlige skoler ).

 

Jeg er så lei av å være deprimert. Lei av å ikke passe inn noen steder. Jeg passer ikke engang inn på en skole kun fylt med psykiatriske pasienter engang.

 

Jeg har begynt å tegne igjen. Jeg tegner dødssriket, og Den Blåøyde mannen. Livet er rett og slett blit så vondt at jeg fantaserer meg vekk til en fantasiverden om livet etter døden, der hvor jeg ikke trenger å føle smerten mer.

Unnskyld, "kunst-terapi" er selvfølgelig ikke nok. Ikke hvis det du tegner bare handler om døden. Håper du får hjelp mot depresjonen din.

 

Fins det skoler med bare psykiatriske pasienter? Man kan vel føle seg like utilpass der som på vanlige skoler. Hvis alle på skolen sliter med noe psykisk, kan det kanskje bli et litt "tungt" og ustabilt sosialt miljø?

 

Ja det gjør det. Noen er jo mer sosial en andre, men det er vanskelig å få venner på en skole der folk ofte dukker opp i siste time ogi tillegg er borte i ukesvis om gangen. De i klassen er veldig hyggelige, men noe godt klassemiljø er det jo ikke når ingen andre enn to elever møter opp på jevnlig basis.

Jeg er så lei av å være deprimert. Lei av å ikke passe inn noen steder. Jeg passer ikke engang inn på en skole kun fylt med psykiatriske pasienter engang.

Jeg har begynt å tegne igjen. Jeg tegner dødssriket, og Den Blåøyde mannen. Livet er rett og slett blit så vondt at jeg fantaserer meg vekk til en fantasiverden om livet etter døden, der hvor jeg ikke trenger å føle smerten mer.

Man føler seg jævlig patetisk når ens egen samboer og foreldre til og med påpeker at man burde ha noen venninner så man kommer seg mer ut..

 

Ååå faen så vondt jeg har det nå. Idag dro den nydelige hunden jeg har passet i halvaannen uke. Faen så vondt det gjør. Vil ikke leve mer, la meg dø nå. Jeg hater livet , jeg vil ikke mer!

 

Kan forstå at du synst det er tung og miste noken :/ men prøv å ikkje sjå så tung på det, og kem veit? kanskje du forstår eller ser bedre på ting i framtida? Livet gir og tar, alle har den skjebnen.. veit ikkje ka meir eg skal sei, men eg prøvde Hold deg nær venna og noken å snakke med, så går alt mykje bedre! snakke ut om det kanskje

har ingen venner eller noen å snakke med. Begynner å utvikle spiseforstyrrelser igjen også, fordi alt er så jævlig trist.

Ååå faen så vondt jeg har det nå. Idag dro den nydelige hunden jeg har passet i halvaannen uke. Faen så vondt det gjør. Vil ikke leve mer, la meg dø nå. Jeg hater livet , jeg vil ikke mer!

Nav i oslo er mye snillere enn nav i bodø. Har fått to snille saksbehandlere som virkelig hører på meg. Håper bare det ordner seg med eikelund vgs

 

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

har ingen venner, kollegaer har jeg heller ikke da jeg ikke jobber. Passer en hund ett par dager nå da før den flytter til andre siden av landet, så har litt selskap nå

Jeg er så ensom, fyfaen.

Møte med nav idag for å prøve å få meg inn på tilrette videregående skole på eikelund vgs på gaustad , håper alt går bra

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å ha det så ille når man har samboer. Her sitter det drøssevis av folk som hadde gitt begge beina for å i det hele tatt ha en venn

siden han må jobbe så mye så er jeg så godt som alene. Jeg er sjeleglad for å ha ham i livet mitt men han jobber som nattevakt med 10 timersvakter så vi sover sjeldent sammen. I tillegg legger han seg når jeg står opp og da sover han til klokken 5 på ettermiddagen. Da har vi 4 timer sammen som ofte går bort til hans online medisinforelesninger og oppgaver.

Jeg har han hjemme men det er aldri t7d til å finne på noe med han. Skal jeg gjøre noe så gjøres det alene, uansett om det er å lage middag, dra på butikken, dra på cafe/restaurant eller kino.

Er livet verdt å leve alene?

 

Jeg fungerer ikke sosialt. Jeg får til å være rundt mennesker, som for eksempel på konsert på Valle Hovin. Det er ikke vanskelig. 30 tusen mennesker. Men det er ikke å være sosial. Når man er sosial så kommuniserer man med andre. Og, når man kommuniserer, så later man ikke som man er en annen enn den man er, fordi man har for dårlig selvbilde og føler at man må skjule den man egentlig er.

 

Jeg snakker sikkert daglig med modern. Over telefon. Av og til besøker jeg henne, og slår av en prat med hennes samboer. Hyggelig nok.

 

Men that's it... eller, jeg går til psykiatriske samtaler, da.

 

Spør ikke om livet er verdt å leve fordi jeg ønsker å avslutte det eller noe, ikke misforstå. Det er bare det at jeg ikke trives med situasjonen...

 

Man blir litt overlatt til seg selv når man slutter på VGS... så hvis jeg skal komme med et råd til elever på VGS som sliter litt med det sosiale, og snart skal over på jobb og/eller videre studier, så er det å sørge for å ha et nettverk, ha fritidsaktiviteter, og ikke isolere seg.

 

Det var da det gikk nedover for min del...

jeg lever så godt som alene siden samboeren er lite hjemme, og jeg synes egentlig ikke

det er verdt det. Har vært alene hele livet frem til jeg fikk samboer ifjor og jeg tente på selvmord hver eneste dag. Er det noe jeg ønsker meg så er det noen å gjøre ting med på fritiden.

Funket finfint å blandemed ren sprit. Nå er jeg kjempesusete i hodet og fjern!

Tilbake i pillerusens verden. Skille ønske jeg hadde tatt mer tramadol og vival fra min far sist jeg var hjemme der. Kanskje jeg kan få kjøpt noe her i oslo