Erikken

Jeg har også gått for økonomimodellen.

Tok en 7 år gammel stasjonær PC som hadde 4 sata kontakter på hovedkortet og pentium 4 prosessor. Den var ikke brukenes til dagens krav, men tenkte den kunne få leve videre som en mediaserver. Kjøpte 2 stk 2tb da de var på tilbud til 479,- stykket (de er jo drøyt dyrere nå). Tok ut den gamle sletne disken og satt disse to nye inn. Laget nødvendige partisjoner for mitt bruk og installerte XP pro uten noe særlig annet dilldall. Ingen Raid hos meg heller, har et program som tar backup av private bilder og videoer.

Jeg har kun Lan-kabel og strøm tilkoblet den, og bruker "eksternt skrivebord" til å styre den. Kan da bruke hvilken som helst annen maskin i heimen. Utrolig enkelt. Har installert PS3mediaserver på den for streaming av media til PS3 og Samsung 3dtv. Og det fungerer helt utmerket, selv med 3d filmer på 20-30 gig.

Har i tillegg transplantert HD fra noen eksterne disker jeg hadde liggende. Det går jo svært mye raskere uten å gå via USB...

Så totalt har jeg brukt under 1000,- for en server på totalt 7TB og streaming av media. Den kan gå i ukesvis uten restart, men litt strøm bruker den nok. Slipper da ovn på kontoret ihvertfall og viften er greit stillegående.

Skal du gå for nytt blir det nok betydlig dyrere!

Kjøpte Asus K53E til fruen, som en tidlig julegave fordi hennes gamle tok kvelden. Hun bruker den utelukkende til internett surfing og litt bildeorganisering i ny og ne. Hun er strålende fornøyd, og skryter mest av at den er kald der håndleddet hviler. Har selv brukt den endel og synes maskinen er super. Eneste negative er touchpadden som ihvertfall jeg, kommer av og til litt borti når jeg skriver. Men ellers er den grei. Rask oppstart, svært god batteritid(viktig for fruen som sitter i sofaen lenge og surfer), blir aldri varm og er svært stillegående. USB 3.0 har den også!

Jeg synes egentlig 15,6 er for stort, men det var det hun ville har. Det er jo ingen lettvekter men helt normal. Ville aldri engang vurdert større enn 15,6, er jo grenser for hvor stort det kan være og samtidig fortjene betegnelsen "bærbar".

som sagt er det det lokale eksamenskontoret som utformer eksamen, så de sitter med det beste svaret.

Det vanlige er 30 min forberedelse og 15 min inne. Jeg fikk 20 min forberedelse og 15 min inne.

Det er viktig å få frem alt du kan, det er mye viktigere enn det du ikke kan! Det var noen spørsmål fra lærer jeg ikke kunne svare rett frem på, men klarte sekseren uansett. Det er nemlig det du kan du får karakter for i historie, ikke det du ikke kan. Hvis du forstår den(du må jo selvsagt kunne historie).

Så stikkord er god struktur på forberedelsene og vis hva du sitter inne med av kunnskap!

husk på forberedelsestiden som pleier å være 20 eller 30 minutter. Det er viktig å forberede seg til den. Minuttene går veldig fort om du sitter å blar i bøker for å finne det du leter etter. Lag din egen mappe som du finner en god struktur på over de forskjellige emnene og hvor du finner om mer temaet i lærebøkene. Bruk mappen under forberedelsetiden. Å sitte å lese i bøkene tar lang tid, da det er de store linjene som teller. Altså om du får om den industrielle revolusjon går jo dette over veldig mange sider og mye unyttig informasjon du ikke trenger å huske på inne til eksamen. Har du på forhånd laget deg en side i mappen der du har stikkord og noen setninger om den industrielle revolusjon, er du på forhånd "ferdig" med forbereelsestiden. Da bruker du de 20 minuttene på å repetere innholdet og viktige hendelser/datoer/mennesker osv.

Det tar lang tid å lage en slik mappe selv, men er gull verdt når du får oppgaven og får forberede deg i 20 min. Den hjalp meg til en sekser ihvertfall. Blir som å skrive en egen bok, du vet jo da sannsynligvis handlingen om du blir spurt i etterkant...!

Hehe, det er ikke så vanskelig som det høres ut som:

Greie gjøre rede for – du skal legge fram stoffet (kunnskap eller erfaring) saklig og nøytralt, uten å ta stilling. Skrivemåten er objektiv og informativ.

Tolke – du skal finne meningen med teksten. En tolkning er subjektiv, men du må kunne argumentere for den ut fra teksten. Tolkningen baseres som oftest på en analyse av teksten

Analysere – kommentere de enkelte delene og virkemidlene i teksten

Sammenlikne – finn likheter og forskjeller

Men dette er jo hvordan du skal utforme svarteksten din, hva tema i oppgaven er og hvordan du skal svare får du ikke vite før på eksamensdagen.

Tipper det er vg3, ettersom den er på førstkommende torsdag.

Du skal nok skrive en tekst i en gitt sjanger ut fra en eller flere kjente tekster. Får nok valg mellom flere oppgaver.

for eksempel:

sammenligning mellom tekster

gjøre rede for utvikling i norskspråket

tolking eller analysering av tekst eller bilde

1. Ikke alt som står skrevet er nødvendigvis korrekt.(man skal være kritisk til alle kilder, og ikke bruke kilder som ikke oppfattes som troverdig)

2. Du risikerer å stryke dersom du plagierer.(tekster skal være egenprodusert og ikke kopiert direkte fra nett)

Tittelen er jo også noe ironisk:(The Whole Internet Thruth)

Kildehenvisninger er lagt endel vekt på i mange andre fag også, og del to på denne eksamen handler om nettopp kilder og kildebruk. Og om man bruker kilder for å underbygge påstander/argumenter i teksten på eksamenbør jo kildehenvisninger til disse være på plass. Mener jeg ihvertfall!

den kalde krigen, kommunisme/nazisme/fascisme, årsaker til første verdenskrig( dennebeskriver det på en grei måte , politisk utvikling i Norge etter 1900 og innføring av parlamentarismen, den franske revolusjon og demokratiets utvikling, europeisk kolonitid og imperiene (vekst mot ww1 og fall etter ww2), Opplysningstiden, den industrielle revolusjon( først i england så i amerika/tyskland), mellomkrigstid og depresjoner og krisen i midtøsten.

Virker som at det er mest om Nyere Historie, men har du eksamen i begge deler kan det hende det dukker opp tema fra eldre historie også: Antikken og gresk storhetstid, Romerriket-årsaker til vekst og fall, vikingtid, samfunnsmessig utvikling i Europa under middelalderen(føydalisme, innføring av kapitalisme, svartedauen, statsammensetninger osv), europeiske oppdagelser, reformasjonene og rennessansen, unionstiden med danmark.

Jeg vil anbefale å lese mest om nyere historie om du har eksamen i begge på en gang.

roman og fordypningsemne trenger ikke være det samme. Fordypningsemne kan være hva som helst som har med innhold i pensum å gjøre, og går ut på å ha en problemstilling( et spørsmål som skal besvares). Det kan for eksempel være om det politisk systemet i Storbritannia og problemstillingen hvilke likheter har det britiske styresettet med det norske? Eller et enklere tema som Aborginere, og problemstillingen Hvordan er levevilkårene for Aborginere, og hvordan behandles de av "hvite" australiere?

Fordypningsoppgaven i engelskfaget har et langt mindre omfang enn i norskfaget.

Om ikke leseliste er sendt inn på forhånd må dere finne foreslått liste for fylket dere tar eksamen opp i og jobbe ut fra den.(eks hordaland: http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/opplaering/Privatist/Leselister/Leselister-til-sprakfag-i-Kunnskapsloftet//)

Hvilke typer oppgaver jeg tror kommer:

Av typen som har vært på tidligere eksamener.

Del1:

grammatikkoppgaver(velge riktig alternativ),

tekstforståelse (hva er innholdet i teksten, hvilket alternativ skal hvor?)

sjangerforståelse ( i hvilken sjanger er teksten skrevet og hvorfor - eksempler som underbygger påstand)

Skrive i forskjellige sjangre( formell/uformell/til en kompis/til et barn/til en oldemor/en reklametekst/jobbsøknad/personlig brev/rapport osv).

Del2

valgfri skriveoppgave basert på forberedelsedel(skrive en artikkel ser alltid ut til å være et av alternativene, mens de andre er mer åpne for eget valg - feks essay,biograf).

Mer spesifikk enn det er umulig å bli, spesielt del 1 er helt åpen.

I Del2 er det nok minst én oppgave om å skrive en artikkel angående kildekritikk og relevans(ref forberedelsesdel). Det er lurt å ha med noen tekster angående emnet slik at man har noe harde fakta å slå i bordet med på en slik oppgave(husk kilderhenvisninger!).

Selv håper jeg på å måtte skrive en nyhetsartikkel i Del2.

Har også denne på mandag, og har satt meg godt inn i forberedelsesdelen. Sitter nå og ser på gamle eksamener og tilhørende forberedelsesdeler og sammenligner disse for å få en viss idé om hvilke type oppgaver man får!

Jeg skal ha muntlig engelsk vk1 som privatist neste uke, men sliter med å finne ut hva som er viktig for eksamen. Ringte privatistkontoret og fant ut at leseliste ikke er nødvendig, tar den med uansett. Det jeg reagerer på er fordypnings-oppgave. Er det noe poeng i å skrive en? Litt kjipt å legge ned masse arbeid på en når jeg leser at mange eksaminatorer ikke bryr seg om det i det hele tatt, men noen gjør det. Hjeeeeelp, noen, anybody? Noen som har gjort dette etter nytt kunnskapsløfte i 2010?

Hvis man bare skulle lært det man får om på eksamen, ja så ville man vel fått meget god karakter på eksamen men ikke kunnet faget spesielt bra. Og poenget med eksamen er jo å vise at du kan hele fagplanen, og ikke bare oppgavene i en eksamen.

I historie for eksempel, fikk jeg et tema som gjaldt for en tidsperiode på 70 år. Men jeg hadde lest på historiepensum som dekket en tidsperiodene på 200 000år. Hvis jeg visste hva jeg fikk på eksamen ville jeg jo ikke gjort det, men jeg ville heller ikke kunnet annen historie enn fra tema på eksamen. Og da ville hele poenget med skole og utdanning falt bort.

Rådet er å gjøre fordypningsoppgaven. Får du ikke spørsmål om den på eksamen, sitter du allikevel igjen med mer kunnskap enn du ville gjort uten fordypningsoppgaven.

lykke til alle som skal ha eksamen, selv har jeg skriftlig engelsk igjen. Sitter med forberedelsesdelen nå.

Og om man må skrive fordypningsoppgave? Må ikke nei, men da kan man risikere å få spørsmål fra en fordypningsoppgave fra foreslått leseliste (jeg gjorde oppgaven som stod på foreslått leseliste fra hordaland fylke).

Jeg har nettopp hatt denne i Hordaland, og den foregikk på følgende måte:

1. felles lytteprøve - du lytter til en tekst på ca 2-3. Denne blir spilt av 2 ganger. Du får totalt 10 minutter på å notere innhold i teksten(dvs du må notere og lytte samtidig), på engelsk eller norsk. Dette for å vise at du forstår engelsk muntlig.

2. Det individuelle opplegget starter med at man får utdelt en kildetekst( jeg fikk en artikkel på 2 a4 sider). Denne skulle jeg også forstå innholdet i og fikk 20 min på å notere stikkord fra denne. Deretter var det inn til eksaminator og sensor og fortelle om innholdet i artikkelen.

3.Deretter var det å fortelle om det selvvalgte fordypningsemnet, og svare på eventuelle spørsmål fra det.

4.Enkelt analysere og gjøre rede for tema i en selvvalgt film.

5.Endel generelle spørsmål rundt det politiske systemet i Storbritania, commonwealth systemet samt om urinnvånere i commonwealth-landene.

Jeg var litt skuffet over å ikke få spørsmål om romanen, den kunne jeg betraktelig bedre enn filmen(som jeg bare hadde sett og laget kort referat av, og utelatt tematikk). Alt det andre var grei skuring. Man trenger ikke kunne detaljene, selv om det selvfølgelig er pluss i margen om man har dypere forståelse for enkeltemner.

Eksamene blir formet lokalt. Dvs at den feks. oslo kan foregå på en litt annen måte, men jeg tipper emnene er forholdsvis felles.