Gå til innhold

Erikken

Medlemmer
  • Innlegg

    64
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Erikken

  1. Jeg kan skjønne hvorfor lærer ikke var presis og nøyaktig, det går ikke an å peke på en setning å si at den må du heller skrive slik.

    Men du til en viss grad fulgt sjangeroppskriften, men det er litt vanskelig å gripe fatt i hva du mener.

    Et essay er jo å prøve ut noe. Du skal ikke trekke noen konklusjon, bare ha en diskurs med deg og leser om tema. Du bruker mange sitater, det blir da litt "oppsummerende". Jeg ville heller startet med et viktig utdrag fra teksten og konversert rundt det. Men måten å skrive essayer på er ganske individuelt, og jeg synes Montaigne sine er dårlige. Men det er sikkert fordi de er umoderne og lite aktuell i dag.

    En grei måte er å skrive alt som popper opp i hodet ditt mens du skriver, digresjoner er bra i et essay! Ta heller etterpå å stryk ting som er helt på viddene.

    • Liker 1
  2. De skriftlige eksamener er forholdsvis enkle. Der er det enten å skrive artikkel, essay, kåseri, novelle eller analyse. Sjanger er som oftest gitt i oppgave og det er derfor viktig å følge sjangeroppskrift i oppgaven du velger. Det tas utgangspunkt i en eller flere tekster eller et gitt tema. Å skrive idiomatisk og med god struktur er viktig i både Bokmål og nynorsk. I nynorsk er det lurt å sette av siste time til korrektur!

     

    Det går fint å gjennomgå dette kurset på et halvt år, men du trenger mye skrivetrening for å møte forberedt på eksamen! Til muntlig er det litt mer omfattende egentlig, her kan du også måtte presentere et selvvalgt fordypningsemne.

     

    Jeg synes det er dårlige råd å ta dette på "egen" hånd uten noen form for kurs. Enkelte er sikkert heldig og kan mye fra før, og får derfor bra karakterer på eksamen. Men det er nok langt fra alle. Se igjennom læreplanene og vurder om du kan det!

     

    Selv ville jeg tatt kurs. Toppkarakter i norsk er et godt grunnlag for å skrive bra oppgaver i andre fag og i andre utdanninger.

  3. Om det finnes spesifikke regler for dette på universitets og høyskolenivå er jo det greit. Men på videregående nivå er reglene slik at plagiering blir ikke kreditert, og man kan risikere å få strykkarakter alt etter omfanget av plagiering.

    Men, når du bruker dine egenproduserte tekster som kun du og lærer kjenner og de er ikke innlevert digitalt hvordan skal da en sensor finne dem, og er det egentlig plagiering?

     

    For ¨å se det fra en annen vinkel; Om jeg skriver en låt som plateselskapet tror blir en hit, men den blir ikke publisert og ingen andre en meg og plateselskapet kjenner til den. Noen år senere bruker jeg låten i Eurovision. Ville jeg da kunne blitt anklaget for plagiering?

     

    edit: trykkleif

  4. Akkurat det spiller ingen trille Horrorbyte, plagiat er plagiat eksamen eller ikke.

     

    Jeg fikk en oppgave på skriftlig eksamen som var ganske lik en tidligere innsendingsoppgave jeg hadde hatt hvor jeg fikk toppkarakter. Riktignok var det på et annet språk så det ble uansett skrevet betydelig om. Det ville jo vært svært dumt av meg å begynne på nytt da jeg hadde denne til rådighet(alle hjelpemidler uten kommunikasjon).

     

    I løpet av et skoleår har man ganske mange oppgaver rundt emner i pensum, så sannsynlighet for å få en lignende oppgave på eksamen hvor du kan benytte dine egne tidligere skrevne oppgaver ser jeg som ganske sannsynlig.

  5. Artikkel er det du leser mest av som litteratur. Det vanligste er nok nyhetsartikkel. Det klarer du å finne særdeles mange eksempler på selv.

     

    Det finnes veldig mange måter å skrive en artikkel på, det er ikke like faste rammer som det er på andre sjangere.

    Men du må ha:

     

    -Dekkende overskrift som vekker interesse

    -kort innledning som pirrer nysgjerrigheten ytterligere, den kan være informativ, scenisk(som i novelle feks), spørrende m fl.

    - Hoveddel hvor du argumenterer for synspunkter i saken/temaet du skriver om, her må du kunne bruke passende virkemidler for overbevisende argumentasjon.

    -Avslutning som konkluderer det du har skrevet om i hoveddel. Eventuelle spørsmål som ikke var retoriske kan besvares her.

     

    Men det finnes mange flere varianter! Bare husk, innledning, hoveddel og avslutning er det viktigste.

     

    edit: post gjerne eksempler på noe du mener er en artikkel. Det skulle ikke være så problematisk å finne på nett;)

  6. Det er godt spørsmål, men så lenge det er bare du og lærer som har sett teksten er det uansett liten sannsynlighet for å bli anklaget for plagiat. Har du derimot publisert det på nett spiller det ingen rolle at du selv har skrevet det.

    Får man om samme emne som man har skrevet oppgave om på skolen tidligere er det jo stor sannsynlighet for at man skriver omtrent det samme uansett, selv om en ikke direkte kopierer.

     

    Men om det førstnevnte gjelder, kan jeg aldri i min villeste fantasi forstå at noen kan anklage deg for plagiat selv om lærer feks skulle tilfeldigvis være sensor!

     

    Dette på¨eksamener altså, hvor sensor ikke vet hvem du er.

     

    Men dette er bare synsing fra min side, hadde vært kjekt å vite det fra noen som har vært/er sensor.

  7. Leste fort igjennom den og andre halvdel var bra. Der du reflekterer over form og innhold. Men første del hvor du gir sammendrag var rotete lagt opp og hadde litt dårlig sammenheng. Overskrift på avsnitt hjelper!

     

    Bortsett fra det, har du ganske mange skrivefeil og endel rare setninger.

    innleie=innlede, mente du innleiing? ( den setningen gir uansett ingen mening - spiste hun middag eller var på byen?)

    sannheie = ikke et ord, sanninga kanskje?

    å vokse = å vokse bilen, mente du å vekse

     

    Feilene består mest i at du har bøyd verb feil.

     

    å ete - åt

    å sjå - ser

    lest=bokmål, på grautamål er det lesi eller lese i presens perfektum

     

    substantiv og adjektiv ser det ut som at du har grei kontroll på, men noen feil er det.

    strofa = bunden ental, du mente kanskje strofer?

     

    Tror uansett du har rett i karakteren din, siste del trekker opp rent norskfaglig mens mange skrivefeil og rotete innledning trekker ned.

    • Liker 1
  8. Jeg har også en HP hvor gpu blir hinsides varm. Faktisk kubbet hele maskinen for 7-8 mnd siden(svart skjerm). Fikk greie på at det mest sannsynlig var gpu som hadde blitt for varm og at loddepunktene derfor blir dårlig. En liten propanbrenner som varmet den opp og deretter litt trykk på den til den kjølte seg ned igjen. Funket bra. Etterpå monterte jeg på ekstra kobber(er veldig lite kobber spandert på kjøleelementene) samt ny kjølepasta. Installerte Win7 og forkastet vista. Viften går da mye fortere, og gpu holder seg på et akseptabelt nivå ved moderat bruk. Bruker den nå kun som stuepc og har en temp på ca 60-70 ved surfing og musikkspilling. Går opp på 85-90 ved lengre tids video.

     

    Hvis det er en eldre pc er det uansett verdt å åpne den og rengjøre samt ha på ny kjølepasta.

     

    edit: grov skriveleif

  9. Sjangerlære er viktig. Når oppgaven sier artikkel må du skrive en artikkel og ikke et essay. Derfor må du vite hvordan man skriver i de forskjellige sjangrene. Det kommer gjerne en oppgave om å analysere eller peke på virkemidler, og da er det viktig å vite om de forskjellige språklige virkemidlene. Det virker som at det i kunnskapsløftet er lagt mye vekt på retorikk , det er kanskje verdt å få med seg.

  10. høyde på fjellet pr kjørte km er jo en enkel sak å vise fram på en linær graf på formen f(x)=ax+b. For eksempel om dere starter på 200moh og stigningen er på 10% blir det 1m stigning pr 10 kjørte meter. Hvis verdier pr enhet på x akse viser km, og verdier pr enhet på y akse er 50m gir det ligningen f(x)=100*x+200.

    Hvis dere holder på med andregradslikninger kan dere plotte inn forskjellige høydemetre oppover fjellet(det er jo mer reelt).

     

    Har dere med prosentregning? Hvis ikke er bompenger en idé, hvor det er flere bomstasjoner oppover fjellet. Første bomstasjon tar 50kr, hvorpå det stiger med feks 50% pr passert bomstasjon. Da blir det starttakst multiplisert med vekstfaktor(1,5) opphøyd i antall bomstasjoner.

  11. Ja, med mindre du har valgt å skrive samt innlevere på pc må du skrive for hånd!

    Tekstvedleggene er korte.

    Tipper vi får en kortsvaroppgave hvor vi skal peke på virkemidler, eller tolke. Enten fra et dikt, en sammensatt tekst eller annen kort tekst. Langsvaroppgaven tenker jeg tar utgangspunkt i en lengre tekst(artikkel, novelle, romanutdrag, essay) på 1 til 2 sider hvor det skal skrives en oppgave ut fra den. Enten analysere teksten eller skrive essay/novelle/kåseri utifra temaet i teksten. Velger du sistnevnte behøver du egentlig ikke lese teksten mer enn 1 gang.

  12. Jeg skal ha denne eksamenen, men finner ikke noen forberedelsesdel på udir.no.

    Skal vi ikke få ut forberedelse til denne eksamenen?

    Noen som vet?

     

    Småstressa!

     

    Nei, det er ingen forberedelsesdel til denne eksamen. I engelsk var det, men jeg mener det er tull-for ofte er oppgavene svært lite tilknyttet tema i forberedelsedel.

     

    Tidligere gitt eksamener i sidemål finner du her:

    http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Eksamen-Kunnskapsloftet/Fellesfag-videregaende/Norsk-sidemal-/

     

    Husk hjelpemidler på eksamen, ordbok/ordliste og lærebøkene er viktig å ta med.

  13. Oppgavene er jo forholdsvis lik som på vanlig Norsk eksamen. Altså analysering av forskjellige tekster, skrive essay, kåseri eller novella ut fra gitt tema. Men regner jo med nivået for god karakter er litt lavere iom. at man skriver på et uvant skriftspråk. Det legges nok endel vekt på korrekt nynorskbruk, både grammatisk og idiomatisk. Å gå uten å korrekturleseoppgaven både 3 og 4 ganger er dumt.

     

    Man kan jo friske opp litt nynorsk grammatikk, spesielt på verb er det mange feller å gå i(sterke verb:slite-slit-sleit-slite. svake verb:kjøre-kjører-kjørte-kjørt). Substantivene er jo forholdsvis greit å holde styr på med bøying i entall og flertall på hankjønn hunkjønn og intetkjønn(hann: ein peis - peisen - peisar - peisane, hunn: ei kiste - kista - kister - kistene, intet: eit fjernsyn - fjernsynet - fjernsyn - fjernsyna). Gradbøying av adjektiv kan jo være greit å oppdatere seg på også(dårleg-dårlegare-dårlegast, raud-raudare-raudast). Pronomen på nynorsk er også verdt å holde styr på(Eg, ho, oss, hennar, dykk, de, dei, deira, dykkar m.fl.) I tillegg er det greit å kjenne til de ord som er forskjellige fra bokmål til nynorsk( følelse-kjensel, ansatt-tilsett, begrunne-grunngje, antageligvis-venteleg). Ord som slutter på -het blir oftest til -heit(unntak finnes- kjærlighet-kjærleik), og -else ord er ganske forskjellige(bevegelse-rørsle).

     

    Bortsett fra å skrive i riktig sjanger oppgaven ber om er det viktig å holde styr på ihvertfall dette formverket. Å skrive idiomatisk kan jo være en utfordring, men om man skriver som man snakker på dialekt pleier det å gå seg til. Mitt inntrykk er at i nynorsk går man ofte over bekken etter vann. Altså litt enklere, og ofte lengre, setninger for å komme til poenget. Eiendomspronomene settes også før substantivet på nynorsk( vår tid - tida vår).

     

    Egentlig er det mye å holde styr på for oss som til vanlig skriver på bokmål!

    Med mindre du har god kontroll på sjangertrekk fra bokmål eksamen ville jeg fått oversikt over disse også. Det står jo greit i lærebøkene med fint å slippe å bla gjennom 1500 sider på eksamensdagen.

    • Liker 1
  14. Fruen bryr seg mindre om skjermoppløsning, 1366*768 er mer enn bra nok for de fleste til det bruket vi snakker om her!

    Her er det andre ting som har større betydning. Men om du mener man får høyere skjermoppløsning til samme prisnivå uten at det går på bekostning av de andre egenskapene som betyr mer, ja så er jo det flott men vis til konkrete varer ellers er argumentet null verdt.

     

    Og jeg er fremdeles uenig, over 15,6'' er ikke bærbart. Flyttbar er et mer dekkende begrep for større skjerm en det.

     

    Hva om du først leste hele tråden. Jeg har lagt inn et konkret eksempel på en maskin som vil fungere utmerket og har 1600x900 oppløsning. Det eneste som en ikke får for kr 4.000 er USB 3.

     

    hehe ja det var dette med flyttbar kontra bærbar da! Husk at fruer ofte sitter i sofaen med pc på fanget, En 17,3'' blir rimelig diger da. Å ha 1600*900 har mindre å si enn de andre viktigere tingene(størrelse, vekt batterikapasitet, brukervennlighet, temperatur og støy, tilkoblinger, pris og kvalitet ) for dette bruket, derfor forstår jeg ikke helt hypen rundt 1600*900.

  15. Fruen bryr seg mindre om skjermoppløsning, 1366*768 er mer enn bra nok for de fleste til det bruket vi snakker om her!

    Her er det andre ting som har større betydning. Men om du mener man får høyere skjermoppløsning til samme prisnivå uten at det går på bekostning av de andre egenskapene som betyr mer, ja så er jo det flott men vis til konkrete varer ellers er argumentet null verdt.

     

    Og jeg er fremdeles uenig, over 15,6'' er ikke bærbart. Flyttbar er et mer dekkende begrep for større skjerm en det.

×
×
  • Opprett ny...