jorgis

Hva er det som gjør den impedanskurven så vanskelig? Ellers er jo portpro veldig billige klokker, selvsat ikke på høyde med det man får lenger opp i pris, men til prisen vil jeg ikke si de er søppel. AtW Enig. Dessuten er det ikke bare PortaPro, men også langt mer påkostede headsett som har tilsvarende "vanskelige" impedanskurver, =863&graphID[1]=&graphID[2]=&graphID[3]=3&graphType=7&buttonSelection=Compare+Headphones"]Sennheiser HD800 og AKG K240 har tilsvarende artifakter. Det skal forøvrig nevnes at iPhone 3GS fint klarer å drive et sett K240, dog ikke til ekstremt høyt volum (= fare for hørselsskade). Kan det rett og slett være at tester har foretrukket et lydvolum som kanskje er i høyeste laget?

Jeg antar det her er snakk om ZFS, og ikke XFS? XFS er allerede femten år gammelt.

Synes det er litt trist at det er nødvendig at SFLC må steppe inn, kan ikke forstå hvordan noen kan mene det er vanskelig å følge GPL. Tipper at i størsteparten av tilfellene har de ikke endret kildekoden, og bare trenger å legge ut en tarball el. tilsv. på nettsidene av akkurat den versjonen de har tatt i bruk..

Enig i at en veldig stor andel audiofile er mer opptatt av teknikk og at folk skal se at de har brukt penger på det enn faktisk lydkvalitet eller musikk. Et problem er også det at med stadig dyrere utstyr er det snakk om stadig mindre differanser (law of diminishing returns). Om du hører forskjell på et anlegg til 1k og 10k (10x) betyr ikke det at du hører forskjell på et til 100k og 1 000k (10x). Når en ikke lenger kan høre en tydelig forskjell, kicker mønstergjenkjenningsmekanismer i hjernen inn og får deg til å innbille at den som koster mer faktisk låter bedre. Det er dessverre sant, men dette er også et problem for (hobby*)musikere. En håndlaget "boutique" rør-mik til 50k låter ikke nødvendigvis bedre på din vokal enn en U87 til halve prisen. U87 er allerede såpass god at kun godt trente ører hører forskjell, likevel kjøper folk slike mikker fordi prislappen får dem til å "høre" forskjellen.. * En fellesnevner her er vel kanskje at de som virkelig driver med faget, det være seg syklister, musikere eller lydmenn ikke like ofte biter på bullshit med svindyre ting med minimal nytte. Har ikke tall på hvor mange syklister jeg har sett med sykler til over 70k som har null trening, men vidunderlig fint polert sykkel..

Først og fremst; veldig fint å få lese en (av få) edruelige og objektive artikler innen et såpass subjektivt emne. :-) Når det er sagt, synes jeg du definerer "audio"-bransjen veldig bredt. Jeg er ikke sikker på om en bør sette produsenter av nærfeltsmonitorer i samme bås som dem som lager kabler med "100% pure antimatter". Skikkelige proff-produsenter (e.g. Meyersound, Genelec, Neumann) har f.eks. ikke i nærheten av samme vansker med problem 4 i artikkelen som de som driver med forbrukerelektronikk (Yamaha, Onkyo, Philips, etc.). Et typisk datablad fra en av de førstnevnte vil typisk spesifisere frekvensrespons helt ned i ± 1dB, noen vil inkludere detaljerte frekvensrespons-plot (til og med polar-plots), og effekt oppgis typisk i RMS ved veldig lav THD. Sammenligner en med spec-arket til en Yamaha-receiver finner en stort sett bare en haug med buzzwords, sammen med effekt-tall målt under ideelle (ikke-virkelige) forhold. Typisk oppsett er forsterkere med "7x150W" effekt, og en PSU som trekker 500W fra strømnettet, og frekvensrespons vist ± 10dB. Når du mener standardisert volum, tenker du da SPL i lytterommet, eller relativt volum i lydsporet? Førstnevnte kan jeg ikke se hvorfor skal være viktig, det er vel egentlig knekkende likegyldig for andre enn dem som er i rommet (evt. HMS-ansvarlige). At sistnevnte bør kontrolleres for å unngå overkomprimering er det vel ingen som er uenig i. :-)

OS X har alle språk inkludert på platen, samme gjør diverse utgaver av linux, BSD og Solaris. Hvorfor Windows ikke ikke klarer å holde følge her skjønner jeg ikke. Med Windows må en reinstallere Windows for å bytte språk, hvor praktisk er det for flerspråklige familier? I Mac OS og Linux trenger du bare logge inn/ut for å bytte til akkurat hva du vil, uten at det blir "ørten dvdr".

Men det er jo ikke mulig å velge kun ett format til å passe alt materiale som produseres? Filmer tar seg best ut i bred cinemascope, dagsrevyen passer best i 16:9 eller 4:3. Fotballkamp skal helst ha lavest mulig responstid (100hz+, kanskje?), film kan fint vises i 24 fps. Uansett hvilken format en velger på skjermen (4:3, 16:9 eller 21:9) vil en ikke kunne vise alle typer materiale slik det skal vises uten sløsing av skjermareal. 16:9 er i mine øyne et godt kompromiss.

Gjerne det. Har jo forsåvidt begynt å komme slike skjermer. Hvorfor er det bedre med en 21:9-skjerm der vi får svarte striper på sidene når en ser 16:9-materiale (redusert bredde) enn en 16:9-skjerm der vi får svarte striper i topp/bunn når en ser 21:9-materiale (redusert høyde)? Med en 16:9-skjerm får en i hvert fall i alle tilfeller utnyttet hele skjermens bredde, noe en "bred" 21:9-skjerm ikke klarer..

Mer praksis enn informatikk, men langt bedre knyttet mot informatikk (som nå heter datavitenskap bl.a. på UiB) enn f.eks. IKT eller informasjonsvitenskap. Går selv på informatikk på UiB, og har litt håp om at færre informatikere gir oss som tar det bedre sjangse på de gode jobbene.

Theo343: Støy er en viktig faktor også. En stor filmprojektor lager utrolig mye lyd.

To av salene i Magnus Barfot i Bergen er 4K.

Skjønner ikke helt hvorfor en har valgt den oppløsningen der i stedet for å hive inn noen få ekstra piksler og gå rett på 4K. Det er ingen som er tjent med å ha en TV med ukurant oppløsning, spesielt når en vet at 4K er neste stopp på veien.

Det er faktisk ikke så mye hokus pokus som skal til. Microsoft har jo all kildekoden, så da er det bare å kjøre den gjennom en kompilator. (+ debugging og optimalisering). Med 93 000 ansatte og en omsetning på 60 000 000 000 dollar per år bør det ikke være mangel på ressurser i hvert fall. Jobben krever neppe mer enn en promille av disse ressursene. Det er vesentlig mer arbeid som må til enn en enkel rekompilering mot en annen arkitektur. Kode for bootstrapping må være skrevet i x86 assembly for å i det hele tatt kunne laste+linke høynivå kode, og det er en god del assemblykode i bunn for å snakke med BIOS ved boot. Det er ikke så fullt så triviellt som du fremstiller det som (spesielt om en tar med at alt dette skal testes grundig (å gjøre dette er nok langt mer ressurskrevende i desktop-Windows enn i CE/Mobile)), men det er ikke tvil om at dette er noe Microsoft ville kunne klart på 12-24 måneder. Hvis de virkelig vil.

Det er ikkje sikkert det er windows 7 sin feil. Det kan være alt fra drivere til skjermkort til hardware feil. Hvis en driver (eller til og med hardwarefeil i noe så perifært som et skjermkort) kan hindre vanlige applikasjoner i å termineres på vanlig vis, så er det noe fundamentalt gale med arkitektur/sikkerhetsmodell i operativsystemet.

Gå inn på insttillinger -> General -> Accessibility -> Zoom, og slå av Zoom. Du kan også endre zoom med å dobbel-tappe og dra tre fingre ned/opp.