Gå til innhold

ingvaraaberge

Medlemmer
  • Innlegg

    100
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av ingvaraaberge

  1. Denne tråden er spesiell på den måten at me har fylgt ei personleg forteljing stykkevis over ganske mange år. 

     

    No kan det diskuterast om det var rett av trådstartaren å ta eit så personleg problem ut til offentleg debatt på nettet, sjølv om det skjedde anonymt. Men når det fyrst har skjedd, så lat oss ta debatten.

     

    Paradokset er jo at trådstartaren tilsynelatande var fortvila over denne røykinga fordi han brydde seg om kona si og ville at ho skulle få ha eit langt og sunt liv. Og så endar det etterpå med at dei like godt skil seg rrå kvarandre. Når ein veit korleis det heile enda, er det ein tanke som fyrst og fremst streifar meg: For dottera deira må det vera mykje verre å veksa opp med skilde foreldre enn med ei røykjande mor. Slik sett hadde det vore betre ikkje å laga noka sak ut av det, dersom konflikten om røykinga var medverkande til at ekteskapet gjekk i oppløysing.

     

    Når det er sagt er det elles fint at kona med tida har etablert forholdsvis sunne nikotinvanar, i og med snus. Så det som eigentleg var utgangspunktet for saka har faktisk løyst seg på ein fin måte. 

    • Liker 2
  2. Hvorfor navngis da drapsmennene i Baneheia-saken, og andre saker?

    Han er i tillegg mistenkt og etterforsket for vold mot sin egen sønn ved besøk i fengselet, så samfunnet generelt ville ha godt av å vite hvem han er så vi kan beskytte oss selv og våre barn mot han og hans like.

     

    Om ein tenkjer på f. eks. Orderud-saka, så var jo ikkje akkurat dei mistenkte anonyme i media... Lenge før dommen var på plass, for å seia det slik.

     

    I tilfelle du har rett i dette mogelege pardokset, er det kanskje innlegget ditt som gjev svaret på kvifor. Nemleg at media konkluderer at det er større risiko for denne forbrytaren å verta identifisert enn for andre forbrytarar.

  3.  

    Hvis du forstår kilde 1 riktig, så vil du se at det er 6 vestlige land (rødfarget) som er en del verre enn oss, med Storbritannia i fronten, deretter kommer 6-7 (oransjefarget) vestlige land som er på samme nivå som Norge når det gjelder masseovervåkning. Totalt er det 13 vestlige land foran Norge.

     

    Men hvis du tar med alle land, både vestlige, østlige og fra den tredje verden da er Norge på 24 plass, av 206 land. Likevel så pass høyt at vi er i en egen divisjon for verdensklasse.

     

    Denne kjelda er litt vanskeleg å ta seriøst, fordi ein heil del diktaturstatar som er berykta for sine hemmelege politi og overvaking av opposisjonelle, er rubriserte med kvit farge - lite overvaking. Lite overvaking, offisielt, ja, men ikkje i praksis.

     

    Med det meiner eg ikkje at det er bra at samfunnet vårt er så mykje overvaka og at det er sterke ynskje om å overvaka oss meir, men ein må nok innrøma at så ille samanlikna me andre land som denne lista gjev inntrykk av, det er me ikkje.

     

    Ein annan ting som gjer lite inntrykk på meg, er at dei påstår at USA er nesten like ufritt som Russland, men då ser dei heilt bort frå kva overvakinga vert brukt til. Framleis er det slik at styresmaktene i Russland er ivrigare enn styresmaktene i USA til å setja inn tiltak mot enkeltindivid på grunnlag av overvakingsdata.

    • Liker 2
  4. Det er føreslege å festa GPS-sendarar på demente, UTAN at pårørande eller pasienten sjølv må gje samtykke til det.

     

    Dette er i alle fall eit forslag som medfører ein farleg type logikk, av den typen som er teke opp i denne tråden her. For kvifor skal berre demente ha GPS? Det neste er kanskje, nettopp kriminelle. Veldig greitt å vita kvar dei dei oppheld seg, slik som til dømes folk som er dømde for vald og kjem ut etter soning. Sameleis alle psykotiske pasientar. Dei har mykje til felles med dei demente, ikkje tilreknelege folk. Og så kanskje like godt alle over 70 år, og så alle over 60...

     

    Arbeidsgjevarar vil sikkert også ha stor nytte av denne teknologien i ein del yrke. Då kan ein passa betre på at tilsette ikkje skoftar i arbeidstida. I transportsektoren er dette allereie vanleg gjennom GSP i bilane, men heldigvis enno ikkje på folk. Kanskje kan det også vera nyttig på born. Foreldre og skular vil sikkert gjerne vita kvar borna til ei kvar tid er. Då hadde det vore praktisk med ein GSP på kvart individ, og så kan ein sjekka ut posisisjonen via mobiltelefon kopla opp til Internett.

     

    Og i så fall, kvifor ikkje ha det på oss alle saman? Av og til forsvinn folk. Leiteaksjonar er tidkrevjande og kostbare. Hadde alle hatt ein GPS ville ingen "forsvinna" lenger. Har ein gått seg vill i fjellet, kan ein kanskje få raskare hjelp og liv kan reddast. Sameleis om nokon er kidnappa. Ville det ikkje vera vekdig trygt og godt om me alle var merkte med GSP?

     

    NEI. Men slik er logikken dersom ein berre ser på fordelane ved overvaking og kontroll. Det er ingen grenser for kor langt ein i så fall kan driva det for å gjera livet "trygt og godt".

    • Liker 1
  5. Eg veit ikkje heilt, dersom denne avisa vert distribuert med Posten er det nok uadressert C-post som du har reservert deg imot, men eg er ikkje sikker på om diverse andre "bud" som reiser rundt med reklame er pålagde å fylgja det same regelverket?

     

    Me hadde elles ei gratisavis av liknande type i Sogn og Fjordane ei tid, med namnet Sentrum. Mange innlegg til forsvar for FrP og nokre av halvnazistisk type. Utgjevar var Trendsetter reklamebyrå. Eg las denne avisa ein del, men må nok seia at det var like greitt då ho slutta å koma ut. Me hadde ikkje reservert oss mot uadressert reklame, så eg kan ikkje seia noko om kor vidt ein slik reservasjon ville ha stoppa "abonnementet".

     

    Minner elles om at politisk reklame i papirformat ikkje er ulovleg. Det er berre på fjernsyn at det inntil vidare ikkje er lovleg å reklamera politisk.

    • Liker 1
  6. Til temaet for tråden (med atterhald om at eg ikkje har lese heile, så eg ikkje veit om nokon annan har posta denne linken før):

     

    At Noreg er ein feministstat er innsett for lenge sidan, og det av eit av dei viktigaste organa på venstresida:

     

    http://www.klassekampen.no/20900/article/item/null/et-matriarkalsk-tyranni

     

     

    (Litt snevert, rett nok, å dra ein så vidtrekkande konklusjon som er gjort i denne artikkelen basert på berre eitt moment.)

  7. Det er noko digert sludder at Kardemommeby ligg til høgre politisk. Det finst berre eitt høgreorientert element i denne byen, det er frøken tante Sofie. Ho fører ein enkel, høgrepopulistisk retorikk om "lov og orden". I kontrast til henne framstår resten av byen som endå meir inkluderande og frisinna. I tråd med psykoanalysen si forståing av høgreorientetre personlegdomstrekk, går det fram at ho har vorte slik på grunn av sin einslege stand. På slutten løyser det heile seg ved at ho får ein av dei tidlegare røvarane til mann. Uromomentet i byen er fjerna, problemet løyst, sjukdomen lækt, og også tante Sofie er klar til å inkluderast og finna sin plass i Kardemommeby sitt univers av harmonisk menneskeleg sameksistens.

     

    Kjønnsrollane i byen er elles som vanleg på den tida boka vart skriven, og sameleis som i nesten all annan litteratur som vart laga på den tida: Mannleg politi, mannlege handtverkarar, mannlege røvarar og kvinnelege husmødre. Ikkje noko sensasjonelt med det.

    • Liker 3
  8. Jeg noterer meg at flesvik er ute etter å whine uansett hva LDO gjør. Kommer LDO frem til at en praksis er kjønnsdiskriminerende, så whiner han - og han gjør jaggu det hvis de kommer frem til at en praksis ikke er det også.

     

    Kva er dette slags debattforum, eigentleg? Eit forum der moderatorane går ut med personåtak i staden for å møta argument med motargument?

     

    Flesvik har eit av dei beste innlegga i denne tråden. Han har solid dokumentasjon for sine påstandar.

    • Liker 3
  9. Etter at eg hadde skrive dette innlegget, fann eg eit intervju med Aarebrot i Ukeavisen Ledelse, der hjan var vesentleg meir nyansert enn det han var sitert på i taboidpressa. Eg kan difor ha vore noko urettvis mot Aarebrot. Det er ikkje godt å vita kva han faktisk har sagt og kva som er spissingar som avisa har laga til..?

     

    Dei uttalane som Aarebrot vart sitert på i Ukeavisen Ledelse var ikkje nedsetjande mot demente og pleietrengjande eldre, så i fall at eg har vore litt for rask på labben med å gå ut mot Aarebrot, beklagar eg det.

     

     

    Det er ordbruken som er motbydelig. Å kalle eldre mennesker for ekle banditter er ikke bra. Bytt ut ordet eldre med innvandrere, så ser en at det han sier er både simpelt, rasistisk og sårende.

     

    Aarebrot om eldre veljarar: – Ekle, egoistiske bandittar

    Han snakker også om seg selv. Originalsitatet (oversatt til bokmål):

     

    - Det er vi som har forandret oss til å bli noen ekle, egoistiske banditter.

     

    Hadde du reagert hvis en norsk muslim hadde gått ut og sagt noe negativt om norske muslimer? Det skjer jo fra tid til annen, men jeg kan aldri huske å ha sett det bli reagert negativt på det her på forumet.

     

    Er du ikke enig i at det er en stor forskjell på å omtale en gruppe man ikke tilhører negativt kontra å omtale en gruppe man selv tilhører på samme måte?

     

     

    Problemet er jo at Aarebrot sitt "vi" er den førtidspensjonerte øvre middelklassen på rundt 65 år med hus, hage, SUV i garasjen, hytte på fjellet, båt på sjøen og framleis brukbart god helse. Og dette "vi" utvidar han så til også å omfatta pleietrengjande eldre på sjukeheim. Det er ikkje ryddig og redeleg argumentasjon. Desse eldre som verkeleg treng eit godt velferdstilbod skal tilsynelatande ha dårlegare tenester fordi 65-åringane ar det så bra. Dei eigentlege eldre, dei er jo FORELDREGENERASJONEN tll desse velsituerte førtidspensjonistane. Som elles på langt nær utgjer heile hans generasjon, for det er faktisk ikkje alle på hans alder som har hatt ein akademisk karriere i godt betalte topp-posisjonar.

     

    Aarebrot sitt utspel står i stil med fru Stoltenberg si klaging over kor keisamt det er at alle har dei same designarmøblane i huset sitt.

  10. Er ikkje heilt einig i dette. Høgre-ekstremisme handlar om mykje meir enn innvandrinspolitikk. Høgre-ekstremisme er meir ein måte å argumentera på, enn ei samling med konkrete standpunkt i og for seg.

     

    Venstreekstremes måte å argumentere på er å kalle alt de er uenig i for høyreekstremisme.

     

    Kjenner du deg igjen?

     

    Nja, ikkje så veldig. Høgre-ekstremisme er eit reelt fenomen, så det er ikkje nødvendigvis usant fordi om nokon seier det.

     

    Men at venstre-ekstremistar (jepp, dei finst jo også, sjølv om eg heller likar å kalla dei venstreradikalarar) likar å bruka dette stempelet i utide er eg jo kjend med.

  11. Det er ordbruken som er motbydelig. Å kalle eldre mennesker for ekle banditter er ikke bra. Bytt ut ordet eldre med innvandrere, så ser en at det han sier er både simpelt, rasistisk og sårende.

     

    Aarebrot om eldre veljarar: – Ekle, egoistiske bandittar

    Han snakker også om seg selv. Originalsitatet (oversatt til bokmål):

     

    - Det er vi som har forandret oss til å bli noen ekle, egoistiske banditter.

     

    Hadde du reagert hvis en norsk muslim hadde gått ut og sagt noe negativt om norske muslimer? Det skjer jo fra tid til annen, men jeg kan aldri huske å ha sett det bli reagert negativt på det her på forumet.

     

    Er du ikke enig i at det er en stor forskjell på å omtale en gruppe man ikke tilhører negativt kontra å omtale en gruppe man selv tilhører på samme måte?

     

     

    Problemet er jo at Aarebrot sitt "vi" er den førtidspensjonerte øvre middelklassen på rundt 65 år med hus, hage, SUV i garasjen, hytte på fjellet, båt på sjøen og framleis brukbart god helse. Og dette "vi" utvidar han så til også å omfatta pleietrengjande eldre på sjukeheim. Det er ikkje ryddig og redeleg argumentasjon. Desse eldre som verkeleg treng eit godt velferdstilbod skal tilsynelatande ha dårlegare tenester fordi 65-åringane ar det så bra. Dei eigentlege eldre, dei er jo FORELDREGENERASJONEN tll desse velsituerte førtidspensjonistane. Som elles på langt nær utgjer heile hans generasjon, for det er faktisk ikkje alle på hans alder som har hatt ein akademisk karriere i godt betalte topp-posisjonar.

     

    Aarebrot sitt utspel står i stil med fru Stoltenberg si klaging over kor keisamt det er at alle har dei same designarmøblane i huset sitt.

  12.  

    Meg bekjent er det ikke funnet mer enn ett bombekrater, men det vil vel ikke overraske meg om noen kommer og påstår at Oslo Kommune av en eller annen grunn har jobbet på spreng for å fylle inn og dekke over alle "de andre bombekraterne" ....

    Nei, det kan jo henda at nokon kjem opp med ein slik teori. Nokon som har sett ein mystisk kommunebil nær åstaden kort tid etterpå? Og sjølvsagt: Det sentrale området er jo AVSPERRA! Kanskje driv dei for fullt og tettar bombekrater bak politisperringane? For kvifor skulle vel elles politiet stengja av eit heilt kvartal i Oslo?

     

    Men seriøst: Ja, det kom nokså raskt fram at dei påståtte nye eksplosjonane i Oslo i realiteten var glasruter som knuste.

  13. Folkens, prøv å gå laus på Aarebrot sin ARGUMENTASJON i staden for å skjella han ut som PERSON, ok?

     

    Elles er denne artikkelen eit stykke dårleg journalistisk handverk, fordi Aarebrot nesten berre vert sitert på det han seier, utan kritiske eller utfyllande spørsmål frå journalisten si side. ABC Nyheter driv som mikrofonstativ i staden for å laga undersøkande journalistikk.

     

    Så er spørsmålet kven dei "eldre" som Aarebrot går laus på, er. Når Aarebrot snakkar om kor kostbare dei "eldre" er, så snakkar han om sjukeheimspasientar som gjerne er frå 80 år og oppover. Når han snakkar om dei velfødde og egoistiske "eldre", så snakkar han om sin eigen generasjon (og Aarebrot er framleis yrkesaktiv) - og han snakkar då ut frå sin eigen omgangskrins i øvre middelklasse som om dei var dei einaste i hans generasjon i dette samfunnet.

     

    Og er det dessutan sikkert at ynskjet om betre aldersomsorg frå oss (forholdsvis) unge si side aller mest er grunngjeve i omtanke for andre? Forhåpentlegvis er det jo det, sjølvsagt, men det er også eit poeng at god aldersomsorg fritek yngre menneske både for omsorgbyrde og dårleg samvit for eldre slektningar. Før i tida hjå oss, og i mange andre kulturar framleis, så er det jo borna som må ta ansvar for foreldra år dei vert gamle. Hjå oss har me ordna dette med ei offentleg aldersomsorg.

×
×
  • Opprett ny...