Spartapus

Gouldfan skrev (16 timer siden):

Jeg har problemer med å skjønne seriøse anmeldelser som ikke klarer å vurdere en film utifra sjanger?

Herbie filmene, Bumblebee og Ghostbusters filmene er for kidsa, delvis komedie og konkurrerer ikke på noen måte med tørre/hint drama som vinner Oscars...

Av og til lurer jeg på hvordan film vinner Oscar. The King's Speech/Kongens Tale..

En bra film foraldel om Engelske kongen som stammer og må lære seg å snakke... Interessant med historiske filmer, men årets film?

Nok om det... Komedie er relativt til publikum. Noen foredrar intelligent humor som Woody Allen og andre slapstick som Ghostbusters, politiskolen, og mannen med den nakne pistol...

Hurra for variasjon...

Jeg liker Mannen med den nakne pistol, og misliker det meste av Woodie Allen filmene...

Det er definitivt en del bias til fordel for visse typer sjangere. Lager man en følelsesladd film om et vektig historisk tema så øker sjansen for Oscar og andre priser betraktelig. En uhøytidelig rølpekomedie derimot vil neppe blir vurdert uansett hvor godt gjennomført den er. Det er underforstått at visse filmsjangere er mer "verdige" enn andre, og på meg virker det som en ganske vanlig holdning hos mange.

Buddy Dakota skrev (23 timer siden):

Veit at akkurat dette har fått kritikk hos mange, men for min del så løste det en litt kjedelig greie med mange rollespill: at man finner det teknisk sett beste våpenet og har dermed ingen grunn til å bruke andre typer eller lavere klasser. I BOTW har selv de enkleste våpnene en funksjon. Etter hvert får man jo også Master Sword, som ikke går (permanent) i stykker. Men det er en grov og enkel løsning, kanskje de videreutvikler systemet i BOTW2. 

Jeg foretrekker å kun ha ett eller noen få våpen som man oppgraderer og utvikler et slags personlig forhold til gjennom spillet, fremfor at våpen er bruk og kast.

For min del blir det ikke kjøp av BotW2 hvis det fortsatt har samme system med weapon breaking. Ikke fordi det ikke fortsatt kommer til å være et godt spill, men det kommer garantert til å være mange andre open world-spill ute som ikke har weapon breaking.

Buddy Dakota skrev (23 timer siden):

Men du har en funksjon for å spå været. Hadde man bare kunnet skippe været så hadde det jo ikke vært en utfordring. Synes det er en del av det BOTW gjør riktig: at verden er en utfordring i seg selv å håndtere (i motsetning til feks Assassin's Creed, hvor utforsking byr på 0 utfordring og man bare turbosprinter i en strak linje dit man skal, mens man støvsuger opp ulvepelser og annen loot i forbifarten). BOTW og Death Stranding er de to spillene som har gjort mest for åpen verden-sjangeren i sin konsollgenerasjon etter min mening, og det er fordi de lager mye interessant og variert gameplay ut av det å utforske og traversere en verden.

For min del er det ikke å måtte passe på været når jeg spiller noe mer artig enn det er i det virkelige liv.

Det er jo også noe av paradokset med BotW. De har laget en verden som er mer magisk og eventyrpreget enn realistisk som f.eks. Ghost of Tsushima eller Red Dead Redemption 2 er, men samtidig har de gått for en større grad enn realisme enn disse på områder der det bare er irriterende, som at du må passe på været eller at hester gjør noe helt annet enn det du ber dem om.

Jeg synes det blir mer og mer diminishing returns for hver generasjon. På et eller annet tidspunkt tenker jeg interessen for stadig økt oppløsning må avta. For min del har det skjedd allerede. Jeg trenger virkelig ikke noe mer enn 1080p.

Holder på med BotW (for første gang) selv og er delvis enig. Spillet har mange sterke sider: Verdenen er en fryd å utforske, kampsystemet sitter, puzzles er finurlig laget, konseptet med at du spiller en gammel helt som har våknet etter 100 års søvn og får en ny sjanse til å redde verden er kult.

Så er det en del traurige elementer som trekker ned, og det merkelige er at nesten alle disse er ting som hadde vært veldig enkle å fikse bare ved å utelate dem fra spillet. Weapon breaking er det aller mest åpenbare, og kunne vært fikset bare ved å la våpen tåle mer. Helt urealistisk at metallvåpen knekker etter 10-20 slag. Så er det ting som væreffekter som forhindrer deg fra å avansere (regn, lyn) uten at det finnes noen mulighet for å få tiden til å gå slik som i de fleste andre open world-spill. Du kan lage leirbål, men da må du ha ly for regnet, noe du sjelden har når du er oppe på fjell. Så da må du rett og slett bare stå og vente mens du sjekker Facebook eller noe i mellomtiden. Dette har jeg gjort flere ganger og sikkert en god time av den totale spilletiden min har bare vært venting.

Jeg synes også det er litt mye repetisjon av elementer. Man kunne gjort noe mer variert enn at man bare skal klatre samme Sheikah-tårn i hver eneste region, og selv om shrines har forskjellige puzzles så er de alle kliss like på innsiden og utsiden. Jeg merker at jeg savner litt skikkelige dungeons med en boss fight på slutten.

Meny-systemet er knotete som helvete. Egentlig overraskende at Nintendos utviklere som vanligvis er så gode på brukergrensesnitt har snekret sammen et såpass rotete system med menyer og undermenyer.

Ikke noe av det her er alvorlig nok til å si at BotW ikke fortsatt er et godt over gjennomsnittet bra open world-spill, men at det har en metascore på 97% virker altfor høyt. Dette er et solid 8-9/10 spill avhengig av hvor streng man skal være, men weapon breaking alene mener jeg er nok til å utelukke 10/10.

Dette er en kjent sak. Jeg har i årevis brukt som strømmetjenester som hovedkilden til film og serier, men er det en film eller serie jeg er spesielt glad i så kjøper jeg den på bluray for å kunne få den optimale opplevelsen. Det store flertallet av filmer og serier jeg ser en gang og aldri igjen er imidlertid ikke verdt å kjøpe fysisk, og det ville uansett tatt opp altfor mye plass.

Som påpekt er det også forskjell på bluray. På samme måte som noen 4K UHD bare er oppskalerte blurays, så er mange filmer på bluray ikke nevneverdig bedre enn DVD-utgivelsen. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.

Synes det ble mer ribbet for juleøl på polene i år enn tidligere. Da jeg var på ølpolet på Oslo City rett før julaften var det kun Ringnes sin Julebokk igjen. Helt greit siden det er favoritten min, men kan ikke huske at det var så dårlig utvalg før. (Skal sies at jeg kjøpte mye juleøl tidligere i desember når utvalget var bedre.)

Gunfreak skrev (1 minutt siden):

Jeg kunne ønske filmer og serier tok seg like flid med kostymer og sener som LOTR, ser så klart trilogien igjen i jula og selv etter 20 år er det ingen ting som slår det der, detaljene kvaliteten, og de filmene var faktisk ikke så dyre, Fellowship hadde lavere budsjett enn en typisk netflix/prime sesong i en tilfeldig serie. Drakten til Boromir skal vanskelig slås i kulhet, den ser kult ut, ser bra laget ut og ser autentisk ut. Ingen ser ut til å gidde å ta seg bryet med å lage slike ting, verken før eller senere. 

Hvis jeg husker riktig, så ble alt av klær og rustninger til LotR-filmene håndlaget for produksjonen (mener det er et innslag om dette i ekstramaterialet). De fleste filmer og serier gjør ikke det, men leier et lager av ferdiglaget utstyr, og da må man ta det man finner.

Gunfreak skrev (2 minutter siden):

Det er nesten rart at AC Valhalla ikke var et lisensert produkt av Vikings for det kunne det hvert. 
Og et hav av ubrukelig lær, fantasi våpen osv. 
Altså jeg var ikke super fan av Odessy heller, men der kunne man i hvertfall lage noe som så ca. ut som en hoplite(stort minus skjoldet)
Men i valhalla, var det umulig å lage noe som så halvis ut som en viking, selv om du ignoerte stats og bare gikk for look, det var rett og slett ikke noe du kunne ha på deg i det spillet som gjorde at du så viking ut.
Nå kommer det vist en film som hovedsakelig handler om å vise Alexander Skarsgård i bar overkropp, men de få senene fra traileren viser norrøne i ganske korrekte kjortler, korrekt brynje osv, sikkert ting som ikke stemmer(så en suspekt lær rusting der) Men bare 1 minutt av den traileren viser mer korrte klær og utsyr enn hele Viknigs, Last Kingdom og Valhalla tilsammen.

Vi trenger en kampanje mot bruk av lærrustning i historiske film og spill. Ringbrynjen glimrer ofte med sitt fravær selv om det var uten sidestykke den vanligste rustningen for de som hadde råd til skikkelig utstyr i tidlig og høy middelader. 

Jeg finner serien veldig 50/50. Det er øyeblikk der jeg føler at vi virkelig er i Witcher-universet slik jeg kjenner det fra bøkene og spillene, men så er det andre øyeblikk der jeg føler at man har bommet og som tar meg ut av opplevelsen. Det er nok til at jeg fortsetter for å kanskje oppleve mer av førstnevnte, men ikke nok til at jeg blir hodestups forelsket i serien.

Hovedproblemet mitt er at castingen er lite treffsikker. De viktigste rollene fungerer godt (heldigvis), men mange av de mindre karakterene gjør ikke stort mer enn å få jobben gjort. Enkelte kostymer virker billige (verst er de tullete rustningene de har brukt for Nilfgard), og det er en del scener der karakterene snakker og oppfører litt for mye som mennesker fra vår tid, spesielt når det gjelder humor. 

Orwandel skrev (På 25.12.2021 den 21.54):

En kommentar til Witcher 3 og AC Valhalla. Jeg følte aldri at Witcher 3 var for langt, at hovedhistorien tok for lang tid, eller at dialogene var for lange. Jeg storkoste meg det meste av tiden (jeg hoppet over en del av open world-greiene, som å drepe alle monstrene og slikt), og spesielt med hovedhistorien. Kanskje fordi jeg likte verden og karakterene så godt? AC Valhalla var motsatt. For det første mislikte jeg at alle vikingene var fantasy biker barabarer og ikke noe som minnet om vikinger.

Alle vet nå at vikingene sannsynligvis ikke hadde hjelmer med horn, men vi har gått fra det til nye myter, som at vikingene var tatoverte, hadde manbuns og barberte sidene av hodet. Jeg ser mye innflytelse fra TV-serien Vikings i AC Valhalla.

Fullt forståelig at filmselskaper ønsker å selge egne produksjoner på egne tjenester, fremfor å lekke penger til et mellomledd. Det er også fullt forståelig at folk ikke ønsker å abonnere på 10 forskjellige streamingtjenester. Ikke bare er det dyrt, men jo flere du har jo mindre bruker du hver enkelt, og det blir mye å holde styr på. Jeg glemte rett og slett av hele watchlisten min på HBO i månedsvis. Ekstra gøy er det når jeg leter etter en film men til tross for at vi har fem-seks forskjellige streaming-tjenester må jeg allikevel ty til piratbukta for å finne faenskapet til slutt.

Nimrad skrev (8 timer siden):

Jeg merker jeg faller av botw litt for ofte. Nå er ikke jeg noe fan av open world i det hele tatt, med mindre jeg har veldig gode instruksjoner om hvor jeg skal og transportetappene blir effektive. Og det er vel nettopp sistnevnte som irriterer meg litt. En av shrine-ene klarte jeg ikke nå fordi det var noe styr med kaldt vær og jeg måtte google meg i hjel for å finne noe klær.

Det er helt på starten. Jeg fant ikke klærne før etter jeg allerede hadde fullført shrinen du nevner. Fikset det rett og slett ved å gomle disse små chiliene man finner som holder deg varm i noen sekunder. Det er noe annet jeg liker med spillet, at det ofte er flere løsninger på et problem. F.eks. har noen shrines tornete kratt rundt seg som blokkerer deg. Disse kan brennes opp hvis du har ild, men du kan også bare klatre til en høyde og fly over krattet. I de aller fleste spill ville bare en av disse løsningene vært mulig.

Gått i gang med Breath of the Wild, for aller første gang. Hatt det spillet liggende en stund for å si det sånn, nettopp fordi jeg visste hvor langt og omfattende det er. Men nå er det jo juleferie.

Nå det skal sies hadde jeg nok blitt langt mer imponert om jeg spilte dette da det var nytt. Etter The Witcher 3, Red Dead Redemption 2 og Ghost of Tsushima har nok ikke denne åpne verdenen den samme wow-faktoren. Ikke at det ikke er flott allikevel, og det er en viss eventyraktig og mystisk atmosfære over denne verdenen som de overnevnte spillene ikke har.

Jeg har i grunn savnet et Zelda-spill eller open world-spill som dette, der du slenges ut i verdenen og kan utforske i alle retninger uten masse eksposisjon og questlines, akkurat som i originale Zelda på NES, som er det jeg har spilt absolutt mest. Det er allikevel en del ting jeg ikke liker så godt her. At alle våpen er laget av glass visste jeg på forhånd at jeg kom til å mislike (sett streams på twitch), men jeg synes også det er litt mye repetisjon av elementer. Jeg er allerede ganske mett på å klatre opp tårn, og selv om jeg liker de forskjellige puzzles skulle jeg nok ønske meg at shrines var mer unike utseendemessig.

Skurupu skrev (18 timer siden):

Bare siste boss igjen på Sekiro, nå.

Hadde ham nesten i stad, men fikk panikk og mistet konsentrasjonen.

Vanskeligste bossen jeg noensinne har tatt. Jeg fullførte på rent trass etter to lange sessions, men lovte meg selv å ikke kaste bort tid på noe sånt igjen. 

Cowboy Bebop-animen er essensiell om man har noe som helst interesse for animasjonsfilmer, spesielt science fiction, eller liker serier som f.eks. Firefly.

Live action-versjonen kunne vært verre, men den kunne også vært bedre. Det blir egentlig en litt håpløs oppgave å skulle lage en LA-versjon av en så anerkjent serie, du må ha toppfolk i alle ledd for å lage noe som ikke ser dårlig ut til sammenligning. Nå er den uansett kansellert.

Tror ikke at jeg tenkte en eneste gang i løpet av de rundt 200 timene jeg brukte på The Witcher 3+DLC at det var mye dialog eller at filmsekvensene var lange. Hvis det er godt skrevet og engasjerende så går tiden så fort at man ikke tenker over det. Faktisk tror jeg det ville blitt kjedelig å spille gjennom et spill som TW3 uten at karakterenes personlighet og motivasjoner er godt introdusert eller uten at man forstår hvordan verdenen er satt sammen. Det er det som gir det hele kontekst og mening, og som gjør at man vil spille videre.

Jeg har imidlertid spilt gjennom mange spill med langt mindre dialog enn TW3 der jeg utålmodig har trykket meg gjennom dialogsekvensene fordi de er så totalt platte og uengasjerende. Dette er typisk i spill der story ikke spiller noen rolle, men der man allikevel har valgt å kjøre inn masse eksposisjon.

Skurupu skrev (På 26.11.2021 den 17.05):

Jeg fikk med meg at folk ikke likte historien (etter å ha sett en trailer på E3, og lenge før spillet i kom ut), men har med vilje ikke sett eller lest noe mer om spillet, da jeg alltid har tenkt jeg skal få spilt det en gang. Tenkte den gang at folk bare overdrivde, for de hadde jo ikke engang spilt spillet. Nå som jeg har spilt det skjønner jeg bare enda mindre av alle kritikerne. 

  Skjul innhold

Å drepe hovedpersonen fra det første spillet i prologen til oppfølgeren synes jeg var helt fantastisk. Kan ikke huske å ha sett det i et spill før. Jeg likte også veldig godt når perspektivet halvveis gjennom spillet skifter fra protaginist til antagonist, og du får se fiendens perspektiv på hva som har skjedd til nå. Jeg var faktisk mer på Abby sin side enn Ellie sin til slutt. Det er også noe jeg aldri før har opplevd i et spill.

Jeg er veldig fan av gamle "rape and revenge"-filmer, så plottets tema traff blink hos meg. Spillet treffer sjangeren perfekt. Vi åpner med noe forferdelig som gjør at du som seer/spiller føler hat for en eller flere personer, også jubler du på slutten når hovedpersonen får sin hevn. Det var dette jeg trudde jeg skulle få servert etter prologen, og jeg gledet meg. Men det ble noe helt annet, noe enda bedre, når de fikk meg til å endre synspunkt på hvem jeg mener fortjente å dø.

 

Ja, det er mye mine tanker også. Jeg tror dette rett og slett gikk over hodet på eller ble for mye for mange, som ønsket seg en mer tradisjonell og streit fortelling om helter og skurker der det ender godt for de man heier på til slutt.

Skurupu skrev (På 24.11.2021 den 17.23):

Historien. Gameplay/system-messig er det ikke all verdens. Derfor jeg vanligvis ikke spiller slike spill. Når du har spilt igjennom én gang frister det svært sjeldent å spille igjennom på nytt. Jeg spilte ikke engang på høyeste vanskelighetsgrad, noe jeg stort sett alltid gjør. Var mer interessert i å bare spille igjennom å følge med på karakterene.

Men her engasjerte historien såpass mye at det var underholdning nok i seg selv.

Det er interessant at du skriver det, for jeg har sett så mange som har skrevet det eksakt motsatte. Jeg føler ofte det er på usaklig grunnlag, som at man er uenig med valgene som ble tatt i fortellingen av historien mer enn at man kan påpeke svakheter i historien som ikke er en ren smakssak.

For min del var kanskje TLoU2 i overkant langt til at det frister med en andre gjennomspilling, men absolutt en opplevelse første gangen.

Husk på forskjellen mellom etikk og moral. ☝️

KarvaBlad skrev (På 21.11.2021 den 20.24):

Spiller Warhammer 40.000 Battlesector. Ikke noe AAA-spill, men tålelig bra turn-based strategi. Kan ta et brett i ny og ne, og drikke kaffe mens man pønsker ut neste steg. Ålreit.

PS. Er det noen her som husker nøyaktig hvor spillbutikken Spider-Man lå i Oslo for mange år siden? Jeg klarer ikke å plassere den i huet. Eneste jeg fant på nett var dette bildet, men under står det bare Kirkegata, og den er lang.

 

Jeg husker ikke eksakt gatenr, men mener å huske det var mer eller mindre på motsatt side av der Outland var inntil nylig.

Nioh 2 og akkurat ferdig med de to første regionene. Gameplayet er ganske likt som eneren men med noen velkomne tweaks som gir deg litt flere strenger å spille på. Historien så langt er mindre interessant enn i eneren, mye fordi de har gått for en silent protagonist slik at hovedpersonen ikke tar del i historien på samme måte som William. Jeg gjetter på at dette er fordi man kan lage sin egen karakter og man kan velge å være mann eller kvinne, men ærlig talt så fikk Mass Effect til dette i 2007.

Jeg tror Nintendo-fansen ofte misforstår litt hva det vil si å være en fan. Akkurat som den beste ansatte i en bedrift ikke er den som aldri kommer med kritikk, så er man ikke en god fan hvis man lar selskapet man liker gjøre dårlige avgjørelser uten å si ifra. Å kritisere og foreslå forbedringer viser at man bryr seg.

ReaveЯ skrev (20 timer siden):

My Name på netflix verdt en titt? Gira på koreanske serier etter jeg så Squid Game!

 

e: må ha noe nytt å se etter sett ferdig Locke&Key og!

Kingdom. Koreansk zombie-serie satt til 1500-tallet. En frisk og original vri på det slitne konseptet zombie-apokalypse.

Squid Game er en slik serie man må se fordi den kommer til å bli snakket om hver gang tv-serier er tema. Jeg synes serien var god, men noe oppskrytt. Jeg liker konseptet med et spill der gjeldsslaver får muligheten til å fikse livet ved å risikere alt i en konkurranse, men skulle kanskje ønske meg at det var mer konsekvent og realistisk gjennomført.

Jeg har så smått begynt å reise igjen. Hadde en to ukers rundreise i Extremadura i september, og en liten weekendtur til Amsterdam helt nylig. Til neste år satser jeg på lengre turer til Mexico og Kyushu.

Jeg hadde den samme opplevelsen med KLM om at jeg får muligheten til å sjekke inn online men må til skranken for å få boardingpass, som gjør at man ikke sparer spesielt mye tid på å sjekke inn online. På veien tilbake igjen fikk jeg imidlertid boarding pass ved online check in. Jeg håper ting har roet seg og at det blir mindre korona-styr når jeg skal reise neste år.

Det var også en del frem og tilbake med innsjekking av håndbagasje. Begge veier fikk jeg beskjed om at flyet var fullt og at jeg skulle sjekke inn håndbagasjen. Jeg forstod ikke det som at det var valgfritt, men så på flyet at mange kom på med store trillekofferter som må ha vært akkurat innenfor målene, og det ble et 20 minutters puslespill for flyvertinnene å få plass til alt. Fordelen var at jeg kunne ta med væsker (hvis jeg reiser med kun håndbagasje pleier jeg å kjøpe den slags på stedet). Fikk samme beskjed på veien tilbake og pakket med sjampo o.l., men på flyplassen var det kaos og jeg fikk beskjed om at det var så travelt i skranken at de ikke hadde tid til å sjekke inn håndbagasje. Bare å hive alt av væsker og gå i sikkerhetskontrollen. Jeg stusser alltid litt over at de kan bli tatt på senga av kundemassen iom det meste av fly er booket lang tid i forveien.