A!1

Jepp, RadeonHD driveren støtter 3870 X2, men den utnytter vel kun den ene kjernen per i dag: x.org/wiki/radeonhd. RadeonHD-driveren har i mai også fått støtte for HD3200 i git (altså den integrerte brikken i 780G brikkesettet).

Jeg fikk aldri til og installere Backtrack 2, derfor ble det med ubuntu drapper drake . ikke nyeste men det ble nå bare slik

 

Fantastisk at Ubuntu kjente igjen wireless kortet mitt stoort pluss for det

 

Men nå funker ikke repositories i ubuntu , det står at jeg enten ikke har adgang eller at det ikke finnes lenger

 

Noe spesielt jeg må gjøre for og kunne bruke synaptic skikkelig ?

Hmm... du kan jo prøve å oppgradere? Du kan laste ned hardy heron her. Ellers kan du se om noen pakkekilder mangler i /etc/apt/sources.list

 

De forskjellige offisielle pakkekildene til Ubuntu heter main, universe, restricted og multiverse.

Skal funke å spille av direkte fra tjeneren med Totem (og trolig med Kaffeine).

 

vlc og andre er vel avhengig av at du monterer delingen:

 

sudo mkdir /media/monteringspunkt

sudo mount -t cifs //server/deling /media/monteringspunkt -o user=brukerpåserveren

 

(Bytt ut server, deling, monteringspunkt og brukerpåserveren med noe som passer)

Fl-studio, photoshop, guitar pro og meste typer spill. Wine greier ikke å kjøre dem.

Photoshop CS2 og Guitar PRO skal fungere som i Windows i siste versjon av Wine. Fruityloops fungerer sannsynligvis ikke like bra i Wine, men det finnes vel en del frie alternativer, f.eks. Ardour og/eller Audacity.

 

En god del spill fungerer også rimelig greit i Wine/CrossoverGames nå.

 

Men, skal du sette opp dual-boot, ville jeg brukt mer enn 10GB til Ubuntu om du har tenkt å ha / og /home på samme partisjon. Kanskje 20-30GB.

 

Edit: ext3 kan være et greit alternativ for felles partisjon. Kan brukes i Windows ved å installere driver fra fs-driver.org.

Er målet ditt å bruke PC-en eller er det å teste Linux? - Hvis du bare vil teste Linux, anbefaler jeg deg å gjøre det på en bedre PC. Hvis du bare vil bruke PC-en til surfing og MSN er nok Win9x et like godt alternativ.

 

Tviler allikevel på at du vil kunne bruke den PC-en til noe du forbinder med en moderne PC. Kommer du over en mp3-fil på nettet, er vel maskinen helt i grenseland i forhold til om den klarer å spille den av. Flash og video er bare å glemme umiddelbart. Den har så lite minne at hvis du kommer over en nettside med litt for mange bilder, kommer den til å slite stort.

 

Anbefaler deg egentlig å kassere den PC-en.

Ingen kompetente brukere som kan svare på om hardware RAID støttes "out of box"? Merkelig... Og hvor blir det av artikkelforfatter? Hmm...

Hardware-RAID støttes av alle OS ut av boksen. Spørsmålet er helller om kontrolleren din støttes. Hvilken kontroller har du? Men det er ikke sikkert Hardware-RAID gir noen fordeler over software-raid med mdadm.

Noen som vet om noen brae program som kan konventere wmv filer til mp3, sitter med noen filer som jeg gjerne villa ha konventert.

mencoder er fin. Eksempel på bruk:

 

mencoder -ovc xvid -xvidencopts bitrate=5000 -vf scale=640:480 -oac mp3lame -o output.avi input.wmv

Jeg har da hatt AMD og Intel om hver andre, og valget har falt på Intel de to siste årene, i tillegg til nå, for Intel er bedre på ytelse/watt.

Det stemmer vel ikke akkurat. Brisbane er veldig kjølig iforhold til hvilken ytelse du får fra den.

 

@Pedersen : Nexus 500W burde holde godt til det oppsettet du har der.

Ok, så biten som gjenstår i Linux distroer er strømsparing? Hvor stor reduksjon i batterikapasiteten er det snakk om?

Fra og med kernel 2.6.24 har jeg sett en del tester som viser 10-20% bedre batterilevetid enn i XP. Intel har vissnok gjort mye arbeid med det i kjernen.

Og da har vi oppgradert til Firefox 3.0 (Ubuntu) leenge før den har blitt tilgjengelig på mozilla.com, eller publisert noen plasser.

3.0 er vel ikke helt klar enda? Versjonen som ligger i hardy-proposed er vel heller 3.0rc1:

RC1 ble vel dyttet gjennom til hardy-updates i går også.

HVOR får du at det er mye bedre med Phenom enn C2D? Det er få programmer og spill som støtter flere kjerner, Phenom har en lav ytelse i forhold til TDP. AMD har dreti på draget, ferdig med det

Noe av det værste som er, er fanboys (som dere kalles her på forumet) eller "snobber" som ikke kan se lenger enn til hvilke bokstaver som står i merkenavnet til produktet de kjøper.

 

Phenom har fire kjerner, hver av de kjernene yter omtrent likt som C2D kjernene. Du kan google å lete opp sammenligninger mellom Phenom 9850 og Q6600 og du finner ut at de yter helt på linje.

 

Mange spill utnytter i dag flere kjerner. Dessuten er forskjellen i generell responsivitet til systemet stor. Jeg har ennå tilgode å oppleve at min firekjerne-maskin henger seg opp en stund. I tillegg kan I/O funksjoner i operativsystemet kjøre på en egen kjerne mens programmet du bruker kjører på en annen, altså hjelper det også iforhold til lese og skriveytelse til HD. Uansett...

 

@Pedersen: Det er et helt ok oppsett til den prisen der. Thermalright-kjøleren er 161mm høy. Du burde være sikker på at du får plass til den i kabinettet ditt. De fleste vanlige kabinetter har ikke plass til kjølere som er høyere enn ca 141mm. Du må også vurdere om den strømforsyningen du har i dag er god nok.

Ville heller gått for dem ja.

Takk for svar, men jeg har tatt bort Tracker fra oppstarten (system - preferences - sessions). Men den kjører kanskje i bakgrunnen for det?

Er vel to prosesser, daemon (trackerd) og gui (tracker-applet).

Vil anbefale deg å bytte ut rammen. DDR2 skal være spesifisert for 1.85V. De OCZ modulene krever 2.0V for å kjøre stabilt ved 800MHz. Har selv dårlige erfaringer med at OCZ ikke holder det som loves, selv om du øker spenningen til det de krever.

 

Kjøp heller skikkelige DDR2 brikker som du slipper å overklokke for å nå den frekvensen som de er spesifisert for. Altså noen som er spesifisert for 1.85V ved 800MHz.

 

@Loffen1 : Det er ikke riktig som du skriver at jeg sammenlignet 90nm AMD med 45nm Intel. Jeg sammenlignet 65nm Brisbane, som er en rimelig ny arkitektur fra AMD som har maks effekt på 65W. Den kan godt sammenlignes med Intel.

 

@Pedersen : Hadde du gått for det AMD-hovedkortet jeg linket til og f.eks. denne eller denne prosessoren, kunne du spart 400 kr, fått firekjerne, mye bedre prosessor og noe bedre grafikk-ytelse enn det oppsettet du ser ut til å ha bestemt deg for.

 

Edit: Var noe feil på forumet, slik at teksten kom to ganger.

Er det flere enn meg som har problemer med at disken jobber frenetisk i Ubuntu 8.04. Enkelte ganger begynner den å jobbe så mye at jeg ikke får bevegd på musepekeren en gang, heller ikke trykket CTRL + SHIFT + Backspace. Eneste jeg kan gjøre er å trykke på svenskeknappen. Det kan være tilfeldig bruk fra alt til å se på film til å kompilere kildekode. Er det diskfeil, eller noe bug med Ubuntu? Noen flere som opplever det?

Jeg tipper at det er trackerd (daemon til tracker), altså forstørrelsesglasset i ikonlinjen. Høyreklikk på det og velg «Preferences», Velg «Automatically pause all indexing when computer is in active use» under «Smart pausing».

Her har du to alternativer til:

AMD alternativ til kr 2910,- per i dag.

 

Omtrent likeverdig Intel alternativ til kr 3789,-.

 

Du kan for eksempel bytte ut prosessorene med quad core alternativer.

De er IKKE likeverdige, AMDen er billigere for den er dårligere, hadde du valgt Phenom hadde jeg vært enig... Men en Athlon64 X2 og et hovedkort til halve prisen av Intel sitt er jo bare teit

 

Vet du og Loffen1 egentlig noe som helst om dette?!!!

 

De hovedkortene er rimelig likeverdige i alt unntatt en ting. Intelkortet har mye dårligere integrert grafikk, men det har to PCI-express-spor og støtter Crossfire.

 

AMD-kortet har ett 16xPCI-express 2.0 spor, men støtter hybrid crossfire.

 

For spill betyr det at dersom du har tenkt å ha 2 stk skjermkort, f.eks. ATI 3870 er intelkortet bedre, men har du tenkt å ha bare ett skjermkort vil du få bedre ytelse i spill fra AMD-alternativet ved hjelp av hybrid crossfire.

 

Med AMD-kortet kan du også bytte ut skjermkortet med f.eks. en stk 3870 X2 og få såvidt litt bedre ytelse som intelsystemet med 2 stk 3870 i crossfire, igjen på grunn av hybrid crossfire.

 

Prosessorene yter så likt at det er skjermkort som vil ha mest å si for ytelsen i disse systemene.

 

Hvis dere ikke vet hva dere snakker om så helst ikke gi folk råd.

Her har du to alternativer til:

AMD alternativ til kr 2910,- per i dag.

 

Omtrent likeverdig Intel alternativ til kr 3789,-.

 

Du kan for eksempel bytte ut prosessorene med quad core alternativer.

Du kan altså ikke statisk lenke LGPL-kode med ikke LGPL/GPL-kode. Dermed kan man ikke kompilere de sammen, slik at µTorrent blir et "native" linux-program.

Jaha? Så nå et kjent videoredigeringsprogram som gjorde det for en stund siden (i Linux Format eller no sånn), og det var propiotært.

 

Så om det var umulig burde jo noen ha reagert for lengst.

Som sagt kan man lenke til det dynamisk, som er noe helt annet enn. Men det også betyr komplikasjoner for utvikleren av µTorrent, som bl.a. må gi ut to versjoner av µTorrent og tilby kildekoden til eventuelle endringer som skulle vært gjort i winelibs siden siste stabile utgivelse.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Alt dette er jo overkommelig, men jeg mener det er lite intuitivt å gi 32-bits-pakker egne navn fordi pakkesystemet ikke er tilstrekkelig.

Tja, problemet er jo hvordan filene i pakkene skal plasseres. På et 64-bit system så plasseres de gjerne i lib32 kataloger isteden for lib. Dessuten finnes det jo en tilsvarende 64-bit pakke for det aller meste og det blir fort litt krasj om 64-bit pakkene og 32-bit pakkene har like navn. Disse støttebibliotekene blir jo uansett installert automatisk når man installerer programmer som trenger dem. F.eks. Wine.

 

Såvidt jeg har registrert, så legger Fedora konsekvent alle 64-bit biblioteker i lib64, og 32-bits i lib. Slik blir det ingen problemer om man f.eks laster ned en pakke (utenom pakkesystemet) ment for 32-bit Fedora (eller en annen 32-bit rpm-distro) på 64-bit-versjonen. Man får heller ikke noe krøll med "autoextract"-pakker som bare dumper masse data uten dependency-sjekking overhodet.

 

Ting har helt klart forbedret seg i Ubuntu, men jeg mener også at apt kunne trengt en del forbedringer på dette området.

 

Egentlig er ting som dette kanskje noe som bør "standariseres" litt mer på tvers av distroer. Et universelt pakkesystem (eller en universell standard for hvor/hvordan pakker installeres) som ikke går på bekostning av mangfoldet mellom distroer, måtte jo vært det idéelle.

Det er jo riktig. Men det blir mer et spørsmål om det er bedre å flytte de bibliotekene som følger "native"-arkitekturen altså 64-bits pakkene til et sted som ikke er standard i.flg. LSB (lib64) eller om det er bedre slik Ubuntu gjør å legge 64-bits bibliotekene i lib og 32-bits i lib32.

 

Selvsagt blir konsekvensen av "Ubuntu-måten" at man ikke kan laste ned et hvilket som helst 32-bit program fra pakkekildene til 32-bits Ubuntu og installere det som om man kjørte 32-bits Ubuntu. Man må laste ned 32-bits pakker som er ment å kjøre på 64-bits systemet.

 

Det medfører kanskje noe hodebry, men når man tenker på at sannsynligvis er alle programmene som ligger i 32-bits pakkekildene også tilgjengelig i 64-bits versjon i 64-bits pakkekildene, blir det sjelden (eller aldri) at man skulle ha bruk for å installere noe fra 32-bits pakkekildene på et 64-bits system.

 

Dessuten er det eneste jeg kan tenke meg at er noe som helst poeng å skulle ha i 32-bit versjon, en nettleser, men bare om man trenger Sun Java-plugin og ikke klarer seg med OpenJDK. 32-bit nettleser kan installeres enkelt og greit ved hjelp av et script.

 

Alle programmer har selvsagt forbedringspotensiale, også apt. Men jeg opplever ingen problemer med akkurat dette med 64-bit og 32-bit programmer og apt.

 

Den måten Fedora gjør det på, altså legger native-bibliotekene et annet sted enn lib, tror jeg må bryte med LSB og så kan det virke som de mener 32-bit programmene er viktigere enn 64-bit programmene eller at de ikke ønsker å ta seg bryet med å kompilere to versjoner.

 

Så selv om man må gå en "omvei" for å installere 32-bit nettleser, mener jeg Ubuntu-måten er riktigere.

Winelibs er LGPL lisensiert. µTorrent er proprietært.

Ja, og så? Hele greia med LGPL er nå at den skal kunne benyttes i proprietær kode.

 

Det er bare GPL som forbyr dette.

Det blir vel ikke helt riktig å si det sånn. Forskjellen fra GPL er at LGPL åpner for å dynamisk lenke proprietær kode til den LGPL-lisensierte koden. Ellers er LGPL lik GPL.

 

Du kan altså ikke statisk lenke LGPL-kode med ikke LGPL/GPL-kode. Dermed kan man ikke kompilere de sammen, slik at µTorrent blir et "native" linux-program.

 

Jeg ser heller ikke poenget, da det funker utmerket med Wine.

Jeg tror også at det blir veldig mye bra i KDE 4.1. Og jeg ser ikke bort fra at jeg ville anbefalt en Windows-bruker som ville teste GNU/Linux å prøve KDE om han ikke liker Gnome. Personlig ser jeg ikke mye som frister meg til å skifte til KDE per i dag.

 

I Gnome har man notat-programmer som Tomboy (m.fl), men jeg bruker ikke slike og har ikke helt oversikten over dem.

 

Kontacts motpart i Gnome er vel Evolution.

 

Jeg ser forøvrig ingen grunn til at Gnome skulle egne seg bedre enn KDE på lavkost PC-er. Jeg tror systemkravene er relativt like.

 

Men det skal bli morro å teste KDE 4.1 når det blir lansert som final.

KTorrent er min favoritt.

 

Forøvrig så skjønner jeg ikke hvorfor uTorrent-folka lager en variant med WINE innebygd for Linux, er jo det Google gjorde med Picasa.

Winelibs er LGPL lisensiert. µTorrent er proprietært.

 

Men µTorrent søtter jo Wine offisielt. Sitert fra nedlastingssiden til µTorrent:

«For Wine, Windows 95 (Winsock2), 98/ME, NT/2000, XP, 2003, and Vista.»

 

Da burde alle funksjonene i µTorrent fungere med Wine.

Hvor stemmer man?

Etter mitt syn skal Gnomegjengen jobbe hardt for å holde tritt med KDE 4.1 fremover.

Tror du Gnome-brukere vil hoppe over til KDE i stort tempo etter KDE 4.1? Hva er nytt av funksjoner i KDE4.1 som du ikke kan få i Gnome?

Alt dette er jo overkommelig, men jeg mener det er lite intuitivt å gi 32-bits-pakker egne navn fordi pakkesystemet ikke er tilstrekkelig.

Tja, problemet er jo hvordan filene i pakkene skal plasseres. På et 64-bit system så plasseres de gjerne i lib32 kataloger isteden for lib. Dessuten finnes det jo en tilsvarende 64-bit pakke for det aller meste og det blir fort litt krasj om 64-bit pakkene og 32-bit pakkene har like navn. Disse støttebibliotekene blir jo uansett installert automatisk når man installerer programmer som trenger dem. F.eks. Wine.

 

Har heller ikke hatt noen problemer med 64-bit Ubuntu. Kjører en partisjon med den nå og jeg har enda ikke tenkt over at det er 64-bit jeg bruker.

Jepp, 64-bit Ubuntu er absolutt produksjonsklart.