majiiis

annsummers.com

Du trenger jo ikke overfalle hun med en tale over hvor forelsket du er, men slippe små hint innimellom. Komme med komplimenter, spørre om dere skal gjøre noe sammen, gå på kino/se film/gå tur/byen. Da ser du fort hvordan hun reagerer, og hvis det er positive reaksjoner kommer du med flere hint og fortsetter å være interessert og positiv mot henne. Får du negativ tilbakemelding vet du at det kanskje ikke er tiden for å fortelle om følelsene dine

Handsome, betyr kjekk-ish.

Synes Oslotreff hadde vært en utmerket ide også

Mange år siden, føltes ut som om jeg kysset en vakuumpakker. Fikk tunga så langt ned i halsen at jeg ikke klarte å bevege tunga for å dytte hans ut. Han sugde meg rett og slett fast i seg selv

Vet ikke hvor ofte du drar til veterinæren med katten din, men det er anbefalt at man drar på årlig sjekk og revaksinasjon. Da sjekker de bl.a. tennene. Det er ikke uvanlig at katter har tannsten f.eks. Så om du ikke har vært hos veterinæren på en stund, kan det være lurt å ta seg en tur

 

Ikke et god råd. Veterinærer tenker ikke på kattens velgående, men om å tjene penger. De kan f.eks. si at det er bedre å sterilisere en katt fremfor å bruke p-piller (da tjener de bedre), men det er jo åpenbart groteskt å fjerne intime deler + at p-piller også brukes av mennesker. I tillegg er ikke tannsten noe man får uten videre. Vi mennesker kan også fint la være å pusse tenner og fortsatt ha god tannhelse og null/lite tannsten - tannsten og dårlig tannhelse har absolutt mest med kostholdet å gjøre.

 

Katter trenger like lite vaksiner som mennesker gjør. La de heller få være i fred mest mulig, men oppsøk hjelp hvis noe mer alvorlig skulle inntreffe - men forvent at veterinærer tror de er like mye verdt som hjernekirurger, så de tar like godt betalt også.

 

Jeg steriliserte hunnkatten jeg nå har på grunn av uvitenhet, og jeg må nå leve med konstant skyldfølelse for å ha tatt i fra henne muligheten til få unger, i tillegg til å ha utført kirurgi på et uskyldig vesen. At det kostet 2000,- er en bagatell i forhold.

Håper for din egen del at du tuller. Det er en grunn til at flere alvorlige sykdommer kun oppstår sporadisk og ikke epidemisk blant vaksinerte populasjoner av mennesker - fordi de er vaksinerte og det derfor ikke er grobunn for sykdommen. Grunnen til at et fåtall uvaksinerte ikke blir syke (som du garantert bruker som argument), er som følge av masseimmuniteten resten av befolkningen som er vaksinert gir til de uvaksinerte.

Utekatter trenger vaksine, da kattepest er svært dødelig for kattunger dersom de blir smittet. Samme gjelder f. eks parvoviruset på valper. Også voksne katter kan få kattepest, luftveis- og klamydiainfeksjoner og bli alvorlig syke. Vaksinen forebygger unødvendig sykdom, og er absolutt anbefalt. Denne standard trippel-vaksinen bør være obligatorisk for enhver katteeier å gi katten sin.

Katten din har ingen glede av å ha kattunger. Den har intet ønske om å ha kattunger, og savner heller ikke muligheten. Katten drives av instinkter, ikke ønsker om fremtiden. Maken til antropomorfisme på deg, skulle tro du led av kastrasjonsangst Derimot sparer du katten for den påkjennelsen det er for en katt å gå drektig og få unger, gang på gang på gang. I tillegg sparer du mange uskyldige katteliv som ikke kommer til gode hjem og må lide den hjemløse tilværelsen. Siden du tydeligvis tror du har enerett på sannheten, burde du også vite at hunnkatter kastreres, de steriliseres ikke.

Og det med at veterinærer ikke tenker på kattens beste; gtfo

-

Jippi. Kjæresten slo plutselig opp, ut av det blå. Vi passer visstnok ikke sammen. Jadda.

Skjedde akkurat det samme med meg for tre uker siden

Føler den dagen/uken/måneden her ikke kan bli verre enn det den er nå. Har hatt noen skikkelig drittdager siste tiden. Og jeg burde ikke klage med ny jobb, noe å gjøre om dagen o.s.v. men nei da, det snur seg imot meg. Jeg får dårlig samvittighet av ingenting om dagen, kombinert med at jeg har en virkelig intens hate meg selv periode. Misliker alt ved meg selv og skulle for min del gjerne hatt et par mill til operasjoner, kanskje jeg ville blitt fornøyd da mon tro. Skal liksom begynne å trene, tenker at ja, det kan jeg greier, roter meg rundt på nettet, finner bilder av pene jenter, og alt går i bånn fordi jeg tenker at slik vil jeg aldri kunne bli. Å være jente og høy er oppskrytt. Kjenner bare gutter som er lavere enn meg så ser bare skikkelig rart ut om jeg går i høye hæler, ikke passer jeg til det heller når jeg veier et par ti-femten kilo for mye. Ikke hjelper det å gå ned i vekt heller, når jeg er 178, jeg vil være tynn og lav, ikke tynn og høy!

 

Alt er bare rot og jeg burde ikke være så mye alene som jeg er, men ettersom jeg for 6-7 mnd siden bestemte meg for å flytte 20 min unna sentrum (fordi sentrum var for dyrt for meg) har alle de bekjente jeg hadde der nede satt meg utenfor. Ble i det minste invitert på en fest eller to når jeg bodde der, nå er det ingenting. Og her jeg bor er det ikke akkurat flust av folk på min alder, og er det det så er det gjerne folk som har kjent hverandre siden ungdomsskolen og dermed vanskelig å komme innpå de noe mer enn å prate med de på fylla. Er ikke den mest sosial personen selv heller etter å ha gjentatte ganger prøvd å få til noe med diverse mennesker, og når jeg får nei sånn to-tre ganger gir jeg opp, da tenker jeg at nei vel, da vil de ikke ha kontakt med meg.

 

Sånn, dagens lille sutring deluxe. Det er tusen ganger verre i hodet mitt, men slikt kan jeg ikke skrive her.

Jeg synes høye jenter er pene, uansett hvor mye de veier (heller for mye enn for lite mener nå jeg). Skulle heller vært høy og litt-stor en lav og litt-stor (som jeg er nå) Sliter med mye av det samme selv, tenker hele tiden at nå skal jeg begynne å trene. Men det skjer aldri. Virkelig, jeg klarer ikke ta meg i nakken. Og ikke virker det som om noen vil snakke med meg heller.

Aah, hardt å være jente. Hardt å leve generelt. Håper det bedrer seg for deg, iallefall

Ylva, Josefine og Luna

Josefine er den sølvfargede, og en liten maine coon frøken på et halvt år. Ylva (bruntigra uten hvitt) er sibirkatt og er fire måneder Luna (bruntigra med hvitt) er dronninga av huset, og er tre år og gatemix

Edit: måtte få med Ylva som spiller fjærpinne fløyte

Parfyme slår aldri feil? Alltid feil i mitt tilfelle

Som sagt, opplevelsesgaver er mye bedre. Selv er jeg ikke så glad i gaver, liker bedre å få litt ekstra oppmerksomhet. Blomster, massasje, en tur i fjellet. Enkle ting, men som likevel viser at du bryr deg. Undertøy er også koselig å få, at du baker en kake selv osv

Hei. Jeg drikker mye alkohol og har tatt noen lever-prøver, da jeg er interessert i å se hvilken tilstand levra mi er i. Sist jeg tok en slik prøve så hadde jeg 2,4 i "verdi". En normal verdi skal ligge på mellom 0,2 og 0,8 ifølge legen.

 

Jeg tok en prøve for 1 måned siden, og da sa legen: "du har en leverprøve som ikke ser så bra ut".

Jeg får snart vite resultatet av den også. Regner med at det er for høy "verdi" siden den ikke så bra ut.

 

Hvor skadelig er det EGENTLIG å ha høye "verdier" i levra pga. alkohol?

 

Er en kar på 19 år.

Spør heller deg selv; hvor skadelig er det å være uten lever om ti år? Det er nemlig det du legger opp til.

På en skala fra en til ti? I en alder av nitten? 10/10

feilpost

Er i tredje uke på isotretinoin-kuren, og etter jeg bada i klorvann (jada, vet at man ikke skal det) før helgen har jeg fått et merkelig utslett på armene og hendene. Klarer ikke helt å beskrive det, men er veldig små prikker som er tett i tett. Det klør ikke, men er tørt. Har også noen områder hvor det ser ut som jeg har fått skikkelige brannsår. Noen som har vært borti det? Skal jeg se det ann, eller ta en tur til legen imorgen?

At jeg og kompisen er intressert i samme dame. Men han kjente hu før meg, så av respekt lar jeg hun selvfølgelig være.

Vent til etter at de har blitt kjærster før legger an på hun

Akuratt nå så har de krangla da, så nå prater hun ikke med han - mens jeg sitter å prater med hun. Får litt dårlig samvittighet, selv om jeg ikke har gjort noe galt.

 

Men bare gir faen i hele greia jeg. Det som irriterer meg akuratt nå er fler ting:

 

1. Jeg har hoven leppe, etter en jeg kyssa igår beit meg HARDT uten forvarsel. Ja, dere hørte riktig.

 

2. Jeg har en jævla fordypningsoppgave som skal leveres innen imorgen kl 23.55. DEn skal være på 6-8 sider, jeg har 0,5.

 

3. Filmanalyse, frist til imorgen 11.30. Har ikke gjort noe. Ikke sett filmen en gang.

 

4. HVEM FAEN SETTER FRISTEN TIL 11.30??? VI HAR JO ANDRE FAG DA FORHELVETE. SOM OM VI FÅR JOBBA NOE MED DEN PÅ SKOLEN?? SETT DEN TIL KVELDEN FØR, NISSELÆRER.

 

5. Jeg går barbeint, og gidder ikke finne sokker.

 

6. Grøten jeg nettop spiste, var tørr.

 

7. Snusen min merkes bare på høyreside. Se punkt 1.

 

8. At det er skole imorgen.

 

9. At jeg har pengemangel, og må mest sansynlig mase på alle jeg kjenner som skylder meg, for å få råd til busskort på onsdag.

 

10. Shuffle på spotify. Den bytta nettop (20 sec siden) til kanskje tidenes verste sang. NEVER AGAIN.

 

11. Apropos spotify.... vet du hva som er så JÆVLI plagsomt? Hvis du er på fest, og har en PC med musikk.... folk som skal ha på sine sanger HELE fuckings tiden. Og det er de samme hver gang. Men det er jo greit nok. Det som ikke er greit nok er at de FAEN ikke queuer de sangene. Så om du har 3-4 sånne personer da... så hører du kanskje 20 sec av hver sang, før det kommer en enda verre på.

 

12. Angående punkt 11. Spotify og fest. Altså... hvis hosten har en acc med premium/unlimited som er signed in, så ta så JÆVLI rennafart og DRIT i å logg på din spotify free. INGEN vil høre på den møkkareklamen, mkay??

 

Kunne sittet i timesvis.

Keep them coming, var ganske så underholdene

....,men til jul skal vel alle lagene ha møtt hverandre eller? Man kan vel selvfølgelig være uheldig å møte alle de beste lagene borte, men sånn gjennomsnittlig ganske jevnt regner jeg med?

 

Å møte lag som Chelsea, United, Liverpool, City, Sunderland, Everton, og Villa hjemme i andre halvpart vil kunne gjøre en eventuell innspurt veldig mye lettere.

Helt riktig. Dessuten er sjelden denne tiden på året Arsenals glansperiode.

Sex er bare sex til noen tar det videre. Om det etterhvert utvikler seg til noe mer enn bare sex, så kan man snakke om det. Ingen som er med noen hjem etter en fuktig kveld på byn bør anta det er starten på et forhold. Man finner fort ut om den andre parten er ute etter bare sex, eller noe mer. Kommunikasjon er viktig. Jeg har selv vært brutalt ærlig noen ganger, og det har fungert utmerket, for begge parter. Går man rundt grøten lager man bare mer bråk. Hva mener du når du sier du foretrekker å "keep it on the low"?

Enig her. Hvis jeg, hypotetisk sett siden det aldri skjer, kun er ute etter sex, ville jeg ha gjort dette ganske klart. Hadde også blitt rimelig irritert om personen jeg hadde hatt ons antok at dette var starten på et mulig forhold.

Sjæl. Håper ikke vedkommende henger på forumet her.

I så tilfelle hadde kanskje vært like greit, så flere slipper å lide den samme skjebnen?

Blir weekend-tur til london i april for å se manu - arsenal og en uke i amsterdam i mai

Som kvinne føler jeg meg truffet

Bryr meg pent lite. Liker det ikke glatt eller ekstremt hårete. Litt stussa er bra :-)

Ingen under 18 lol, litt barnslig det og, kanskje?

Det finnes nok kun simple løsninger. Enten så kutter du kontakten og lar forelskelsen dø ut, eller så finner du en måte å tilpasse hverdagen din til et forhold. Dere trenger jo ikke bli sammen akkurat nå, hva med å vente til alle eksamnene er ferdig? Mellomtiden kan dere bruke på å bli kjent, og for deg å finne ut hva hun mener om det hele. En time unna er heller ikke døden, personlig synes jeg ikke det er så langt at jeg ville tenkt over det

Jeg vill ta opp ett emne her som gjør meg forvirret. Jeg vill se om det er jeg som er dumme eller min sambo.

 

Jeg ska gi ett eksempel:

 

Denne kveld snakkede ham med sin kusine på mobilen, men ham snakkede med veldig høy rist. Jeg sa till ham om det, og etter samtale sa ham att det var svert for hams kusine att høre. Jeg forstod, ingen problem. Men sen....startede ham att snakke om att jeg snakket med høy rist på sa mange steder, alt mulig om noe gammelt. Tinget er att vi har startet på nytt, jeg i alle fall. Men verje gang jeg kommer med kritikk, da ska ham ta opp noe gammelt. Jeg forsøker få ham att forstå att jag tenker på det som er nu, ikke da. Og da ska vi konsentrere oss på de gamle problemene enslig ham. Jeg forsøker att ta hams kritikk ner ham kommer med noe som dagens problem, men ner jeg kommer med det sa ska vi konsentrere oss på noe gammelt.

Jeg forsøker bli betre som person, og ta problemene som er her og nu. Men verje gang ska ham forstå meg på ett galet vis. Og sen er det jeg som er problemet, på grund av noe gammelt.

 

Er det jeg som er dumme? Er det jeg som er dumme for att jeg forsøker på noe bra? Ska jeg ikke sei noe? Ska jeg lata ham bare vare og ikke sei noe om jeg tykker noe er feil? Jag forstår ikke. Kjenner meg sa dumme. Kjenner meg sa dumme for att jeg forsøker endre på vårt liv till betre.

 

Sa fort jeg kommer med lite kritikk...da bryter helvetet loss. Og jeg kjenner meg bare dumme.

 

Borde jeg bare vare tyst? Og ner ham kommer med kritikk...bare vare enig med ham?

 

Helt ærlighet.... ER JEG DUMME????

 

Beklager, men jeg klarte ikke tyde helt hva som stod der :/ Tror det er lettere å forstå om du skriver rent svenskt (virket som om det er det du egentlig snakker)

 

 

Haha... OK! Försökte mitt bästa :S

 

Jag kommer att ta upp ett ämne som gör mig förvirrad. Jag vill se om det är jag som är dum eller min sambo.

 

Jag skall ge ett exempel:

 

I kväll talade han med sin kusin i telefon, men han talade med en mycket hög röst. Jag berättade för honom om det, och efter samtalet berättade han för mig att det var svårt för hans kusin att höra honom. Jag förstod, inga problem. Men sen .... började han att tala om att jag pratade med en hög röst på så många platser för ett tag sedan, allt möjligt gammalt. Problemet är att vi har börjat om från början, jag i alla fall. Men jag försöker att ta kritik som det är här och nu, men när jag ger han kritik då ska han ta upp något gammalt. Jag försöker få honom att förstå att jag tänker på problemet som är nu, inte då. Men inte, utan problemet finns hos mig, för att jag var si och så innan.

Jag försöker vara bättre som person och ta de frågor som är här och nu. Men han skall alltid missförstå mig på en galet vis. Och sen är det jag som är problemet, på grund av något gammalt.

 

Är jag dum? Är jag dum för att jag försöker på något gott? Ska jag inte säga något alls? Ska jag låta honom göra som han vill fastän om jag tycker något är fel? Jag förstår inte. Känner mig så dum. Känner mig dum för att jag försöker ändra våra liv till det bättre.

 

Kommer jag med lite kritik ... då bryter helvetet loss. Och jag känner mig bara dum.

 

Borde jag bara hålla tyst? Och när han kommer med kritik ... bara hålla med honom?

 

Helt ärligt ....ÄR JAG DUM?

Mye bedre! :-)

Skjønner at du synes situasjonen er vanskelig. Jeg mener det er galt av han å dra opp gamle saker, når dere har bestemt dere for å begynne på nytt. På den måten kommer man aldri videre. Det virker som om dere må ta et oppgjør med hverandre, og bli ferdig med alt, for deretter å jobbe med kommunikasjonen. Fortelle hverandre hva den andre, og en selv, kan gjøre bedre.

For all del; ikke bare hold med han, og ikke vær stille! Du har lov til å si det du mener du også, og hvis forholdet skal fungere så må han forstå at fortid er fortid.

Jeg vill ta opp ett emne her som gjør meg forvirret. Jeg vill se om det er jeg som er dumme eller min sambo.

 

Jeg ska gi ett eksempel:

 

Denne kveld snakkede ham med sin kusine på mobilen, men ham snakkede med veldig høy rist. Jeg sa till ham om det, og etter samtale sa ham att det var svert for hams kusine att høre. Jeg forstod, ingen problem. Men sen....startede ham att snakke om att jeg snakket med høy rist på sa mange steder, alt mulig om noe gammelt. Tinget er att vi har startet på nytt, jeg i alle fall. Men verje gang jeg kommer med kritikk, da ska ham ta opp noe gammelt. Jeg forsøker få ham att forstå att jag tenker på det som er nu, ikke da. Og da ska vi konsentrere oss på de gamle problemene enslig ham. Jeg forsøker att ta hams kritikk ner ham kommer med noe som dagens problem, men ner jeg kommer med det sa ska vi konsentrere oss på noe gammelt.

Jeg forsøker bli betre som person, og ta problemene som er her og nu. Men verje gang ska ham forstå meg på ett galet vis. Og sen er det jeg som er problemet, på grund av noe gammelt.

 

Er det jeg som er dumme? Er det jeg som er dumme for att jeg forsøker på noe bra? Ska jeg ikke sei noe? Ska jeg lata ham bare vare og ikke sei noe om jeg tykker noe er feil? Jag forstår ikke. Kjenner meg sa dumme. Kjenner meg sa dumme for att jeg forsøker endre på vårt liv till betre.

 

Sa fort jeg kommer med lite kritikk...da bryter helvetet loss. Og jeg kjenner meg bare dumme.

 

Borde jeg bare vare tyst? Og ner ham kommer med kritikk...bare vare enig med ham?

 

Helt ærlighet.... ER JEG DUMME????

Beklager, men jeg klarte ikke tyde helt hva som stod der :/ Tror det er lettere å forstå om du skriver rent svenskt (virket som om det er det du egentlig snakker)

Jeg har vært sammen med menn i tjueårene som ikke var langt på nær så mentalt modne som de på min egen alder, og omvendt. Alder og modning øker ikke parallelt i alle tilfeller, hvert menneske er et eget individ. Sorry to break it to you, men det finnes utallige 20++ som oppfører seg som om de skulle vært barn. Synes det er tåpelig av TS å sette en grense på 20 år. Beklager TS, men for min del beviste du din egen umodenhet med det. Det straffer seg kun for din egen del å gjøre det; du kan nemlig møte flotte mennesker på din egen alder.