Gå til innhold

majiiis

Medlemmer
  • Innlegg

    121
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av majiiis

  1. Ikke nødvendigvis, men viruset kan spre seg til luften.

     

    Nei vel, mener du at smitten ikke kan bli fraktet fra soverommet og til kattene i stua via henne? Høres rart ut.

     

    Som sagt er kattene ville, og jeg har aldri berørt de. Jeg har kun tatt smittehensyn i forhold til de tre alvorligste sykdommene, FiV/FeLV (som kunner smitter via bitt og blod), og coronavirus (som kun smitter via avføring). Kattepest og influensa er mine vaksinert mot og det er derfor lite sannsynlig at de blir syke med mindre de direkte omgås kattene.

     

    Jeg surret litt i overskriften, det er SPCA det handler om. SPCA her heter nemlig "SCPA BUSKERUD DYREBESKYTTELSE", så jeg burde avklart tidlig i tråden at det ikke hadde noe med dyrebeskyttelsen (slik den er mest kjent) å gjøre :)

  2. Hei,

     

    Jeg er ei jente som har diagnosen Bipolar 2, Hypomani. Dette medfører en del svingninger i humøret, litt over det som er normalt hos "vanlige" mennesker. Selv om jeg tar stabiliserende medisin nå, er jeg fortsatt sårbar for små og store ting i hverdagen. Tåler ikke veldig store forandringer, noe jeg nylig har opplevd nå i form av samlivsbrudd.

     

    Vil veldig gjerne komme i kontakt med folk som er bipolar, eller som har en lignende psykisk lidelse.

    - Eller bare noen som selv omgås folk med samme sykdom, og som kanskje har forståelse for dette.

     

    Send gjerne en PM. Sykdommen er medfødt og varer livet ut, så denne tråden går ikke ut på dato.. :blush:

     

     

    Jente, 20.

     

    Hei :)

    Vil bare legge til at bipolaritet ikke er medfødt, men at en har en medfødt genetisk sårbarhet til å utvikle sykdommen.

    • Liker 1
  3. Din situasjon har du fått mange gode svar på tidligere, om enn kanskje ikke de svarene du ønsket. Jeg forstår ikke hva du prøver å oppnå ved dette innlegget, for å være helt ærlig. Hvorfor det ble meldt inn i ditt tilfelle kan ingen her vite, og vi kan derfor heller ikke (med kun din side av saken fortalt) avgjøre om helsesøster gjorde riktig eller galt i dette tilfellet. Basert på tidligere innlegg står jeg på at hun nok gjorde rett, og at du vil vinne mer på å jobbe med bvt enn mot.

     

    Men tilbake til saken, dette du kaller "psykobabbel" er meget viktig for å fange opp familier som er i fare for å falle utenom. Husk at mange familier har blitt reddet på denne måten, før ting eskalerte til det punkt at f. eks omsorgsoverdragelse er nødvendig. Jeg synes kriteriene virker veldig passelige, i mangel av et bedre ord. Du må ikke henge deg opp i lover og regler på den måten. Jeg personlig ser ingen kollisjon mellom disse. Veilederen er kun mer utfyllende.

     

    Det at du mener helsestasjonen kun skal være til for å redusere barnedødeligheten, er en så urimelig påstand at jeg håper ikke dette er noe du mener. Jeg er glad helsestasjonen er et organ som kan hjelpe barn. Som sagt har dette reddet mange familier ved å fange opp problemer tidlig.

     

    Jeg skal være helt ærlig med deg Frankline, og det gjør jeg ikke for å være slem eller krass. Av hensyn til din egen sak burde du kanskje slutte å poste på internettforum? Husk at dette kan bli brukt mot deg senere. Slik jeg ser det er du motvillig til å ta i mot hjelp, råd eller veiledning, og viser til tider umoden tankegang. Det vil absolutt ikke hjelpe deg i din sak, dersom det ved en senere anledning vil komme opp.

    • Liker 1
  4. slipp de ut på gaten igjen, så plukker de de vel opp før eller senere?

     

    Det er selve definisjonen på uansvarlighet. Det er akkurat den tankegangen du har der som har ført til at kattene måtte inn til meg i utgangspunktet, i tillegg til alle de andre kattene som vandrer hjelpesløst på gaten. Du kan selv prøve å finne vann i -20, for ikke å nevne mat eller varme/ly. Katter er ikke laget for å overleve i norsk natur.

     

    Dyrebeskyttelsen Drammen skulle finne en løsning, mot at jeg gikk ut i media og fortalte hvor useriøse SPCA Buskerud er (jeg er ikke den første som har blitt dumpet katter hos, tydeligvis). Jeg har ikke noe problem med å gå ut i media, maken til uansvarlighet fra en dyrevernorganisasjon har jeg aldri vært borti.

  5. æi, knipen situasjon du er i da..Er det ikke annen dyrebeskyttelse som kan ha dem imens du ornder opp med SPCA`?

     

    Dessverre. Har ringt og hørt, men alle har katter til halsen. Takk til alle dere uansvarlige katteeiere, dere skulle bare visst hva dere påfører andre! :nei: Jeg skal fortsette å ringe diverse hjelpeorganisasjoner for dyr utover dagen, FOD, kattens vern osv, men hvis ingenting hjelper så er avlivning eneste løsning. OG DA BLIR DET ET HEFTIG INNLEGG I DRAMMENS TIDENDE OM HVOR UANSVARLIGE SCPA.

  6. Ta fram lovsamlingen, let i avtaleretten....

     

    Dette er faktisk brudd på en avtale hvor du faktisk kan gå rettens vei og vinne den med glans!

     

    En avtale kan ingås skriftlig og muntlig, eller så lett som å bare vinke med hånden...Du har ingått en avtale ved å ta vare på kattungene i 2 dager, bryter dyrebeskyttelsen denne avtalen, som etter min oppfattning de faktisk gjør, kan du gå rettens vei...Heller det en å avlive to katter ..

     

    Prøv først å dra ned til dyrebeskyttelsen hvor kattene først var, inn på mottaket og sett fra deg kattene der : ) hvis de motsier deg og sier du ikke kan gjøre det, ring politi eller advokat.

     

    De ble tatt fra der de gikk ute, og var aldri innom noe mottak. Det finnes dessverre heller ikke noe mottak her i Drammen SPCA bruker :/

    Jeg vil selvsagt ikke avlive, men jeg kan ikke ha de lenger. Jeg har ikke tid til å gå rettens vei, som sagt er kattene syke og jeg nekter å la de smitte mine tre (som jeg da selvsagt måtte dekket veterinærregninger for). Jeg sover på sofaen fordi de angriper meg når jeg ligger i senga. :nei:

  7. For fem uker siden fikk jeg en telefon fra dyrebeskyttelsen angående to hjemløse og ville kattunger som trengte et akutthjem over helgen (pga ekstremkulda) til de fikk ordnet med fosterhjemmet på mandag. Dette sa jeg ja til, det var tross alt bare over helgen.

     

    Så trakk fosterhjemmet seg. Plutselig var kattene dumpet hos meg. Har prøvd å sende mail, sms og ringe til dyrebeskyttelsen i flere uker, men de svarer ikke. EN gang har de svart, og da sa de at de skulle ordne det iløpet av noen dager (for to uker siden...). Fikk også kontakt med ei via facebook som skulle sjekke det opp, men det skjedde aldri noe.

     

    Jeg kan ikke ha kattene lenger. Jeg hadde i utgangspunktet ikke mulighet heller, men fordi det bare var to dager sa jeg ja. Jeg har allerede tre katter (i liten leilighet), og de to ville har vært på soverommet i fem uker nå. Fem uker har jeg sovet på sofaen. De to kattene har katteinfluensa, og det er derfor de har vært totalt adskilt fra mine. Jeg har selvsagt vært mye inne på soverommet for å venne de til menneskelig nærvær. Dyrebeskyttelsen har heller ikke bidratt med mat/sand slik de plikter å gjøre til akutthjem/fosterhjem.

     

    Hva skal jeg gjøre? Eneste muligheten jeg ser nå er å avlive kattene hos veterinæren. Jeg skal på sykehuset imorgen, og skal være der ei uke. Mine katter har selvsagt kattepass, men jeg har ikke råd til å sette to katter på pensjonat! Jeg er selv imot avlivning av relativt friske katter, men hva skal jeg gjøre da? La de være på soverommet og komme hjem til et neddriti hjem? Jeg er så sinna over at de har satt meg i denne situasjonen :hrm:

  8. Synes slike tester er litt håpløse. Selv trenger jeg ingen test for å vite at jeg er deprimert ;) Det tror jeg heller ingen andre gjør. Hvis man føler seg deprimert, er man klar over det selv. Man skal ikke bli "redd" hvis man scorer høyt, det er ikke slik at legen/psykologen kun bruker slike skjemaer til å avgjøre alvorlighetsgraden av en depresjon.

  9. Har tidligere stått på Cipralex, og hadde omtrent ingen virkning. Nå skal det sies at ingen av de andre fire antidepressivaene eller to stemningstabiliserende jeg har brukt har hatt virkning heller, så jeg er kanskje ikke den beste referansen. Hadde ingen bivirkninger ved oppstart, enda jeg begynte på en veldig høy dose. Veldig individuelt :) Har dog hatt bivirkninger av andre, så en kan aldri vite.

     

    Etter å ha stolt på psykiateres og legenes (ofte) blinde tro på medisiner, har jeg skjønt at terapi er den beste medisin. Anbefaler deg heller dette. Hvis du føler at terapien ikke hjelper, så kanskje du burde prøve nye terapeuter eller andre metoder. Personlig gikk jeg til flere terapeuter jeg ikke fikk utbytte av, før jeg fikk en meget kunnskapsrik psykolog som til forandring går systematisk frem i behandlingen.

  10. Min mor sa nei til alt, gang på gang. Det endte med omsorgsfradragelse ettersom hun ved å stadig takke nei viste at hun tenkte mer på seg selv og sin situasjon, enn min. Så den moralen din er nok ikke allmenngyldig ;)

     

    Du er inne på den samme tankegangen som jeg, indiska. Hvis det alltid var sånn at BV hadde feil, og foreldrene alltid hadde rett, så var det jo bare for foreldrene å stå på sitt.

     

    Men da ser en vekk fra at mange barn vokser opp under helt forjævlige forhold, og at samfunnet via BV har en plikt til å gripe inn der foreldrene ikke makter å gi ungene det de trenger. Og det er jo tross alt det som er regelen i de sakene der BV tar over omsorgen for ungene.

     

    Hvordan har det gått med deg senere i livet, da?

     

    Mvh

    Dag

     

    Dette blir OT, så får bli kort. Personlig synes jeg det går dårlig. Har et godt og stabilt sosialt nettverk, flotte karakterer, ansvarsfull og ordentlig i alle sammenhenger, men psyken sliter jeg veldig med. Heldigvis får jeg god oppfølging, men barndommens sår sitter dessverre dypt. Så jeg vet ikke.

    • Liker 1
  11. Frankline: Jeg håper du vil ta til deg det Dag sier. Han er opplyst, objektiv og respektfull mot deg, og han kommer med råd du virkelig burde kjenne på. Han angriper deg ikke, og derfor burde du heller ikke gå i forsvar. Å se saken fra flere sider, og å forstå hvilken skade BV er redd for at du skal påføre barnet ditt, vil kunne hjelpe deg langt. Å stå steilt på to bein fører ingen vei; BV forsvinner ikke. BV bryr seg om barnet ditt sin velferd. Det beste du kan gjøre er å lytte til det de har å si, stille spørsmål, og prøve å forstå hvorfor situasjonen er som den er. Da vil de også lytte til deg.

     

    En baby/småbarn med relasjonskomplekser/psykisk relasjonsbrudd med foreldre er ekstremt vanskelig å behandle senere i livet. Relasjonsbrudd mellom tillitsperson (deg og far) og barn kan være at dere er psykisk distansert til barnet, eller rett og slett er så variable i humøret at barnet ikke forstår hva som egentlig er mor/far. Det er dette BV ønsker å forebygge, at barnet senere i livet vil få vansker som er krevende å behandle. Psykisk distansering er likestilt med vold og rus. Jeg sier ikke at det er tilfellet, men det kan virke som om det er dette BV bekymrer seg over.

     

    Jeg er selv av den oppfatning at dagens barnevern har gode, kompetente saksbehandlere. Jeg tror ikke et øyeblikk på at BV er ute etter å ta deg eller din familie. Du oppfatter det kanskje slik, men det er fordi du nekter å høre eller forstå. Jeg skulle ønske jeg kunne være så objektiv som Dag, men det kan jeg ikke. Jeg ber deg om å tenke over hans ord, fordi hvis min mor hadde hørt på andres ord hadde mitt liv vært annerledes. Mange andre tenker det samme som meg. Jeg skammer meg over foreldre som står steilt på bakbeina. Jeg skammer meg over de som kaller kompetente mennesker (lege, helsesøster, barnevernspedagog osv) for inkompetente, for disse sitter inne med mye kunnskap vi kan ha nytte av. Jeg skammer meg over at du tenker mer på deg enn barnet ditt. Jeg ønsker ikke å angripe deg, men jeg ber deg inderlig om å lytte til andres råd.

    • Liker 1
  12. Hadde sex i bassenget i en svømmehall med ekle, svømmende små barn med svømmebriller under vann :whistle: Eller så er det de klassiske - i bilen, i skogen, med sovende personer rundt, på kino.

     

    Husker spesielt en gang jeg og kjæresten var på restaurant, og hadde litt hankypanky på doen der. Kom inn en gjeng med gutter, men vi var ganske så stille inni den lille båsen vår (or so we thought). Når vi gjorde oss klar for å gå, og går forbi bordet med nevnte gjeng, ser de på oss og spør "var det digg?" før de bryter ut i latter. Mistenker at noen så under/over døra :roll:

     

    Edit: et par BJ på bussen også, ved nøyere ettertanke!

    • Liker 1
  13. kos dere, så lenge dere kan :)

     

    1.	Arsenal   	16	10	2	4	34	18	+16	32	          
    2.	Man. United	15	8	7	0	35	16	+19	31	          
    3.	Chelsea	        16	9	3	4	30	11	+19	30	        
    4.	Man. City	16	8	5	3	21	12	+9	29	          
    5.	Tottenham	16	7	5	4	24	21	+3	26	          
    6.	Bolton	        16	5	8	3	28	23	+5	23	          
    7.	Stoke	        16	6	3	7	21	21	0	21	          
    8.	Blackburn	16	6	3	7	21	25	-4	21	          
    9.	Sunderland	15	4	8	3	19	18	+1	20	          
    10.	Newcastle	15	5	4	6	23	22	+1	19	          
    11.	Liverpool	15	5	4	6	17	19	-2	19	          
    12.	Blackpool	15	5	4	6	23	29	-6	19	          
    13.	West Bromwich	15	5	4	6	20	26	-6	19	          
    14.	Birmingham	16	3	9	4	17	19	-2	18	          
    15.	Everton	        16	3	8	5	18	20	-2	17	          
    16.	Aston Villa	15	4	5	6	17	24	-7	17	          
    17.	Fulham	        16	2	9	5	16	20	-4	15	          
    18.	Wigan	        16	3	6	7	13	28	-15	15	          
    19.	West Ham	15	2	6	7	14	26	-12	12	          
    20.	Wolverhampton	16	3	3	10	17	30	-13	12

     

    Klart vi koser oss :) Var heldig med Chelsea sitt uavgjort!

  14. Touchdown: ja, vi er enige. Jeg prøver ikke å krangle eller noe, jeg bare blir så oppgitt. Føler det burde vært så enkelt, men i stedet blir alt så overanalysert og falsk (etter min mening).

     

    McBitch: Du har et poeng der. Noen ganger føles det som om det er så himla vanskelig å sjekke opp jenter. Jeg ser egentlig ikke problemet, det er jo bare å prate i vei. Hvis en gutt setter seg på samme bord som meg og sier "hei", så går jeg jo ikke min vei. Da er jo samtalen allerede igang :)

     

    Agreed. En person som kommer og sier hei, har ti ganger så stor sannsynlighet for at jeg viser gjensidig interesse som noen som begynner med en klissen åpningslinje :w00t:

  15. ^Fisk en gang i blant går jo også fint da.

     

    Jepp, men i utgangspunktet så er ikke fisk noe som er naturlig for de fleste katter å spise.

    Nuvel, katter har et behov for omega 3 & 6 som sjelden blir helt tilfredsstilt av tørrfor. Selv kvalitetsmerket mat (hills, royal canin, specific) mister mye av disse fettstoffene når det utsettes for oksygen, eller blir harskt før katten har rukket å spise opp alt. Fisk er derfor flott som suplement, f. eks en gang i uka. Katter i naturen spiser også fisk for å tilfredstille behovet for disse stoffene, som har like stor betydning som for mennesker. Det finnes selvsagt alternative kilder, men fisk er det mest naturlige.

     

    Edit: tenkte du kanskje ville ha to greie kilder.

    http://www.hillspet.no/Cat/Adult/Health-and-Wellbeing/Feeding-fish-to-cats.aspx

    http://www.siorbaja.no/artikler/Foring_av_katt.htm

×
×
  • Opprett ny...