peachh

Jeg tror ikke det skal mye til for barn i den alderen til å se opp til en voksen. Du må bare få henne til å like deg, noe hun garantert vil hvis du bare er blid, prater til henne (prat som du gjør til vanlig, ikke gjør til stemmen ellernoe), tuller og tøyser litt. Jeg trodde egentlig ikke jeg likte barn, helt til jeg startet på SFO i første klasse... Jeg skjønner veldig godt at du syntes det er flaut å snakke med henne når foreldrene dine er rundt. Jeg syntes og det var små skummelt å kommunisere mye med barna, leke med dem og være barnslig, rundt de gamle ansatte, når jeg først startet der. Du burde få henne på tomannshånd, ta henne med på et eller annet. Hvis dere ikke har så god kontakt fra før, bør du kanskje begynne i det små - spør om hun vil gå til butikken å kjøpe en is feks. Og når du først får et barn i den alderen til å prate, så prater de som regel som en foss.

1 boks røde bønner, 250 g avrent

Hvordan skulle jeg vite det da:( når det står spoiler i trådtittel trodde jeg man kunne si hva søren man ville. Men det er uansett fortsatt spekulasjon fra min side..

Hvis man tar pause på "next time on dexter", der han setter en sprøyte i halsen på noen, ser det ut som det er -.

The breakfast club, 1985.

Denne filmen syntes jeg var såå fin. En av de bedre high-school filmene jeg har sett på lenge. Handler om 5 elever, som av ulike grunner, må tilbringe en lørdag på skolen, som straff for noe de har gjort. Selv om den er fra 80- tallet, er den like relevant idag, med tema som vennskap, kjærlighet, fordommer og rebelsk oppførsel. Karakterene er så gjennomførte og karakteristiske, og man kjenner dem igjen så godt blant dagens unge: nerden, iderettidioten, den kriminelle, den poppulære og den alternative. Det som gjør filmen så herlig, er først og fremst dialogen, som varierer mellom å være morsom, satirisk og sårende. For ikke å snakke om det fantastiske soundtracket. Satt igjen med en sikkelig god følelse etter å ha sett denne filmen.

Absolutt til å anbefale!

Ed og Lorraine Warren var såkalt "paranormal investigators", som på 70 tallet undersøkte hjemmet til familien Perron, som trodde huset deres var hjemsøkt. Den delen av filmen vet vi er sann. Resten, derimot, om spøkelser, demoner osv. er basert på det de har fortalt av historier og opplevelser fra huset, noe vi såklart ikke kan vite om stemmer.

Humor, selvsikkerhet, jordnær, forståelsesfull, en som tar initiativ.. Utseendemessig er det viktigste at han har et fint ansikt! Men så lenge personligheten er bra nok, så blir som regel fyren tiltrekkende uansett.

Har et lite dilemma:

for noen år tilbake traff jeg på verdens søteste jente. jobba på samma sted en kort periode og merka når blikkene være møttes at det virka som det var "noe i lufta". Jeg falt egentlig for henne ganske på stedet

men siden jeg har sleit litt med sosial angst, så kom jeg aldri så langt at jeg fikk noe særlig kontakt med henne før hun flytta, så fikk aldri bekrefta om det var "noe der", og angrer bittert på nå.

Fortsatte å tenke på henne innimellom og vi holdt kontakten litt på fb, men møttes ikke igjen før forrige høst. fikk tilbake den samme gode følelsen som da jeg først så henne, og har ikke klart å glemme henne siden... men, hun er opptatt... noe som ikke kom som noe sjokk

vi holder kontakten innimellom, og planlegger å møtes igjen, og vurderer å fortelle henne hvordan jeg føler, siden jeg aldri helt klarte å slutte å tenke på henne...

Det siste jeg vil er å ødelegge for dem på noen måte, om de er lykkelige sammen, og vil heller ikke gjøre det «awkward» å være venn med henne.

Så hva bør jeg gjøre?? Har så lyst til å se henne igjen! Og jeg vil fortelle henne hva jeg føler…

Om enn bare for å endelig ha fortalt henne, så jeg vet hva hun tenker/føler…

Jeg hadde sagt det:) Jeg tror egentlig ikke hun er interessert i noe mer, ettersom hun har kjæreste, men hvis dette er noe du har gått og lurt på så lenge er det bare å si det. Det er deilig å få sånt ut, uansett hva den andre svarer. Jeg har selv fortalt mine følelser til noen, for så å bli avvist, men har ikke angret et sekund på det. Eneste jeg angrer på var at jeg ikke sa det før, så kunne jeg ha kommet meg videre før også.

Jeg hadde om det engelske språkets påvirkning av det norske språk. Brukte eksempler fra sosiale medier som facebook, twitter osv. Jeg sammenliknet også påvirkning på språket til den unge generasjonen kontra den gamle. Jeg syntes det vare et veldig spennende tema og gøy å skrive om. Jeg har aldri vært noen typisk 6'er elev, men fikk faktisk 5/6 på den oppgaven.

Men ja det viktigste er jo å finne et tema du brenner for, og det virker det som du har gjort. Syntes forslaget ditt høres kjempespennende ut.. Tror også mange lærere blir veldig takknemlige når de får et særemne som handler om noe annet enn 3 kjedelige romaner de uansett kan alt om fra før.

Jeg er i en veldig lik situasjon som deg. Vært ff med en fyr i et halvt år nå, men liker han egentlig alt for godt til det. Har ikke klart å si det til han derimot, ettersom jeg vet noe seriøst ikke kan funke mellom oss uansett, pga av aldersforskjell og andre ting. Jeg har hatt tenkt til å si dette til han maaange ganger, men klarer rett og slett ikke. Bare utsetter det. Jeg er bare ikke klar for å slutte å se han..

Så gir deg det samme rådet som mange andre, du burde slutte å se han før det blir enda verre..Etterhvert vil du glemme han og møte en ny fyr. Men jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Send gjerne en pm hvis du vil snakke mer, kan kanskje hjelpe å snakke med noen i nesten samme situasjon.. Både for deg og meg:)

Læreren min har sagt jeg må kunne forklare noe om hvordan Ivar Aasen er en del av det moderne prosjekt.. Hjelp?

Jeg har selv bare vært på studenten, og det er ikke til å anbefale vertfall..

Vet du ike forskjellen så sliter du...

 

Mens det moderne prosjektet på ingen måte nødvendigvis er knyttet til litteratur, så er det moderne gjennombrudd "gjennombruddet" i litteraturen på 1870-tallet. Du har sikkert hørt om Brandes og "det at litteratur i våre dager lever, viser seg i at den setter problemer under debatt".

 

"Et dukkehjem" hører vel mer hjemme i realismen, mens "Karens Jul" er et av de mest kjente eksemplene på en naturalistisk novelle.

 

Google er din venn her, søk så vil du finne forskjellene lett.

Jeg vet forskjellen på det moderne prosjekt og det moderne gjennombrudd, det er forskjellen på det moderne gjennombrudd og realismen jeg sliter med.. Og jeg har googlet masse, men jeg skjønner fortsatt ikke...

I norskboka mi under "I dette kapittelet skal du lære" står det: - om det moderne gjennombrudd- eller realismen - i norsk diktning.

Så slik jeg forstår det er det jo da samme greia?

Takk! Jeg har, etter en liten prat med læreren, bestemt meg for å ha om det moderne gjennombrudd. Tar utgangspunkt i "Karen", "Karens jul" og "Et dukkehjem". Men driver å leser om det moderne gjennombrudd nå, og er litt forvirret om det er det samme som realismen? Begge deler varte jo på samme tidspunkt så.. Er liksom "det moderne gjennombrudd" bare et annet navn for realismen?

Kom også opp i det moderne prosjekt.. Noen som har forslag til flere problemstillinger? Eller viktige forfattere og tekster? Tenker Ibsen, Holberg, Skram og Aasen er viktig vertfall...

Jeg tror det er andre grunner til at unge jenter ofte er så inviterende til sex, annet enn at de er kåte. Kanskje har man et litt dårlig selvbilde og søker en eller annen form for bekreftelse. Det er ingen hemmelighet at mange unge jenter er usikre på utseendet sitt. Hadde denne jenta klart å bli med deg hjem, hadde hun følt en slags bekreftelse på at hun er "digg". Det kan også ha mye å gjøre med press i vennegjengen tror jeg. Når jeg var 15 år var det ingen av mine venner som kunne blitt med en random ti år eldre fyr med hjem. Er man derimot i et miljø hvor det er vanlig, og kanskje til og med status blant jentene, så føler man nok presset til å ha sex relativt jevnlig. Som sagt, 15-16 års alderen er jo ikke den alderen vi jenter er smartest, heller en alder man er veldig usikker på seg selv og tar litt dumme avgjørelser.

Jeg må støtte TS litt når det gjelder klesstil ass. Hvordan en fyr kler seg har mye å si for helhetsinntrykket og spesielt førsteinntrykket. Jeg mener ikke nødvendigvis det må være den "vestkant" stilen som trådstarter har lagt ut bilder av, selv om jeg personlig syntes det er fint. Det viktigste er at man har en helhetlig og relativt up-to-date stil. Trådstarter sine bilder av hva som ikke er fint stemmer veldig i mine øyne.

Laksewrap

Hvis du er så voksen og du vet hva ansvar er, så forstår ikke jeg hvorfor du bor hos faren din.

Fordi planen er nå å ta et friår å tjene penger før jeg skal til utlandet å studere. Blir dumt å flytte hjemmefra i bare et år, spessielt når målet er å spare penger.

Overrasket over hvor avslappede svar TS har fått her, som om hele situasjonen er normal. At faren blir sint og bruker fysisk makt og at datteren bryter sammen i gråt skulle da være varsellamper om at det er noe alvorlig galt her. Jeg har fremdeles til gode å se en fungerende familie hvor noe slikt skjer. Det høres strengt tatt ut som både TS og faren kunne ha godt av noen timer med terapi.

 

Jeg har ofte tenkt at terapi/psykolog kunne vært bra. Er derimot redd for å si det. Jeg sliter med å formidle det jeg egentlig føler, og når jeg i det hele tatt prøver så tar følelsene helt overhånd og jeg begynner å gråte. Jeg hater det virkelig, men jeg klarer jo ikke styre det. Fører til at jeg ofte unngår konfrontasjoner og situasjoner der jeg må snakke om følelsene mine.

At du tar deg mer nær av å krangle med faren din enn for eksempel vennene dine, er ikke rart. Naturligvis er det viktigere for deg å leve opp til forventingene han har enn de vennene dine har.

 

Det er ikke unormalt at foreldre stiller forventninger til 18-åringen sin. Det mener de så klart ingenting galt med, for de vil jo at du skal være forberedt på voksenlivet. Faren din kunne sikkert gitt en lang F i hvordan det går med skolen og hvordan du behandler eiendelene dine, men det ville være å gjøre deg en bjørnetjeneste. Når det gjelder bilen, så er det i hvert fall ikke rart at han forventer at den er ren hvis det er han som har betalt for den.

 

 

Det eneste som muligens er galt her, er hvordan faren din formidler forventningene sine. Du bør prøve å kommunisere bedre. Det lar seg nok best gjøre en gang før dere begynner å krangle.

 

 

 

Ja, hvis alle foreldre hadde hatt ubegrensede midler, hvilket ikke er tilfelle.

 

Når du sier Holdningen om at "du er 18, klar deg selv" vitner mest om mennesker som har hatt en oppvekst jeg ikke misunner, for å si det mildt, så tenker jeg at du er denne karen

http://www.youtube.com/watch?v=lqSuLUw5sF0

Jeg tror virkelig ikke det med bilen har noe å gjøre med at han vil ha den ren. For det første er det mamma sin bil, hun har betalt for den. Pappa bruker den aldri, og mamma minimalt. Hadde mamma spurt meg om å vaske den hadde jeg nok gjort det ganske raskt. Hun hadde for det først spurt meg, og ikke bare kommandert meg som pappa har en tendens til. Og hun har også noe grunnlag, hun bruker faktisk bilen selv av og til, og jeg kan skjønne hun foretrekker at bilen er ren da.

Jeg tror virkelig pappa bare vil se meg slite litt. Pappa har selv verdens chilleste jobb, men han er veeeldig glad i å jobbe på huset/på bilen. Han er alltid ute og maler, vasker, skrur, fikser og ditt og datt. Men jeg vet han liker å gjøre det. Det er som en hobby for han. Jeg derimot, hater slike ting. Hvis jeg får økonomi til det, kan det godt være jeg blir en av de som tar med bilen på en bensinstasjon og betaler for vask der. Det var det jeg gjorde forrige gang jeg fikk beskjed om å vaske bilen. Tror han hatet det. Men jeg betalte selv for mine opparbeidede penger, så jeg ser virkelig ikke problemet.

Jeg er enig i at kommunikasjon fra begge sider er et problem. Jeg blir altfor følsom og reagerer med sinne og deretter tårer. Og han har en tendens til å bli for sint, harhendt og bruker makt.

Hehe må innrømme at jeg kommer faktisk fra Bærum, men er virkelig ikke noe som han fyren i den videoen. (Som forøvrig er en parodi på det synet alle har på Bærum.)

Penger

Survival of the fittest - Mobb Deep

Ante meg at den kom, men jeg skumleste faktisk gjennom igår;) Ble ikke så mye klokere ettersom det 1. var overveldende mye informasjon, og det var informasjon som ikke var svar på det jeg lurer på. Og 2. jeg er som sagt veldiig nybegynner og jeg vet ikke hva halvparten av begrepene som står betyr. Har googlet en del begreper nå da, men har fortsatt ikke funnet noen øvelser som er det jeg spurte om.

Vet ikke om jeg gjorde det klart nok at siden jeg må trene hjemme, så har jeg null utstyr. Ikke vekter engang, noe det ser ut som de alleer fleste øvelsene der krever. Så ja, etter å ha lest gjennom førstesiden igjen, så vet jeg fortsatt ikke om noen flere øvelser enn knebøy jeg kan gjøre.

Jeg skjønner det er lett å føle presset, men mitt tips er også, bare vent. Jeg mener ikke nødvendigvis at det må være med en du elsker supermasse første gangen, men det bør vertfall være med noen du kjenner og du stoler på. Ikke med noen du møter over nettet eller på fylla. Og tro meg, det er mange andre på din alder som fortsatt er jomfru. Du har virkelig ingen grunn til å stresse nå.

Det handler forresten ikke bare om å føle seg klar. Det er flott at du gjør det, men det betyr ikke at neste steg er å finne en random med en gang. Jeg følte meg klar ganske lenge før min første gang. Men jeg ventet fortsatt litt til, fordi jeg veeet jeg hadde angret hvis jeg hadde gjort det med en stranger.

jeg får nok mellom 4 og 4,3 kanskje

This is what it feels like - Armin Van Bureen