Sjøtispe
-
Innlegg
197 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Sjøtispe
-
-
Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?
Ja, men jeg vil anbefale å ta ett større undervisningsfag (realfag, språk, samfunnskunnskap) også. Lettere å få jobb.
Språk og realfag er mer eller mindre utelukket
Hvertfall realfag.Det er jo muligheter for å ta samfunnsfagen som 80-gruppe og så et språkfag som 60-gruppe. Det er selvsagt ikke et must, men for din egen del (mest fordi det er langt større behov for språk- og realfagslærere enn samfunnsfag), slik at du enklere vil få jobb som ferdigutdannet. Man kan bare se på hvor mange som begynner på lektorutdannelsen i kultur- og samfunn fremfor lektorutdannelsen i fremmedspråk, eller nordisk f.eks. - men klart, man trenger jo samfunnsfaglærere òg. Man lærer jo å undervise (siden du mente du sliter med å undervise i språk).
-
Jeg bor ikke i Norge, og har ikke så god peiling på dette... Men er det mulig å studere ved et norskt universitet, mens jeg bor i utlandet? Altså bare være i Norge under eksamensperioden? Tenker da på master i økonomi og administrasjon ved NHH.
Takk for svar
Ja, i prinsippet, men hvorvidt det er gjennomførbart avhenger fra studie til studie. Noen emner har obligatoriske seminar (noen til og med enkelte obligatoriske forelesninger), og noen studier har obligatorisk praksis. Det beste er jo å kontakte NHH og forhøre deg om hvorvidt de har obligatorisk oppmøte på noe av undervisningen sin.
-
-
Ah, et spm.
Hvis man ikke kommer inn, går det da an å bli lærer av å for eksempel ta årsstudium i sosiologi + PPU? (som en slags plan B for lektor)
"Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et påbygningsstudium. Det betyr at du bygger PPU på høyere utdanning du har fra før. PPU kan enten bygges på frie studiepoeng (minimum 180), en bachelorgrad eller en mastergrad. I den høyere utdanningen din bør du ha grunnlag for minst to undervisningsfag i skolen. Vi anbefaler at du fullfører en bachelor- eller mastergrad før du starter på PPU heltid." - http://www.ntnu.no/studier/prped
Det holder ikke med 60 studiepoeng, og dessuten er det ikke 60 studiepoeng i sosiologi man får ved å gå et år på sosiologi ved NTNU (f.eks.) - der har du 7,5 studiepoeng som er Ex.Phil, og resten er for så vidt fag - men det hjelper ikke så veldig, egentlig. Du ligger en god del i minus uansett.
-
Ja! Men problemet med Akademiet er at du betaler og får relativt lite tilbake, samt at karakterene dine blir sett på som dårligere enn det som er på papiret. Dette er på grunn av Akademiet sitt løfte om at du får pengene tilbake om du ikke får bedre karakterer, noe som gjør at du lettere vil få gode karakterer.
Fint hvis folk faktisk sjekker fakta før de skriver ...
Akademiet tilbyr både videregående opplæring på "vanlig vis", samme modell man får ved en hver offentlig videregående skole, og undervisning for privatister. De garanterer privatistelevene bedre karakterer, ikke elever som går vanlig videregående opplæring (hvilke karakterer skulle de forbedret?). Det er heller ikke Akademiet selv som bestemmer karakterene. Alle privatister må ta eksamen ved en videregående skole -- enten du leser faget selv, kommer opp i trekkfagseksamen eller tar faget hos Akademiet eller Sonans.
Karakterer er karakterer. Her i Norge ser universitet og høyskoler blindt på karaktersnitt, uavhengig av hvilken videregående skole du har dem fra.
Okey, så det har ikke noe å si hvor du får karakterene dine fra? Så man har like mange muligheter om man går på akademiet eller på en annen vanlig skole ?
Selvsagt, det er jo ikke slik at en 6'er fra Katedralskolen teller mer enn en 6'er fra Akademiet. En karakter er en karakter.
-
Heisann.
Bare lurte på hvor "normalen" ligger i hvor mye lommepenger dere får og hva de betaler for dere?
Hva er rimlig at de betaler, selvfølgelig finnes det noen som får mer enn andre, men lurer på generelt sett.
Er 17 år, 18 om 4 mnder.
Hadde jobb da jeg var 17, og har egentlig aldri fått et bestemt beløp - fikk egentlig til det jeg trengte, og hvor mye det var varierte veldig. Synes ikke det er så fryktelig merkelig at foreldre hjelper til med ting, ikke så lenge de har lyst og man ikke maser selv. De aller fleste i den alderen får penger fra foreldrene sine, og ikke alle har jobb. Jeg jobber og tjener ganske greit med penger hver måned, ved siden av dette mottar jeg stipend - fortsatt betaler foreldrene mine mobilregningen min hver måned, hjelper meg med litt ekstra penger hvis jeg har store utgifter til strøm eller lege (f.eks.) og jeg får fast 1000 kroner i mnd. Og jeg flyttet ut for to år siden, og det er noen år siden jeg ble myndig;).
-
Heisann, noen som kan rette litt på div skrivefeil? Mulig jeg har endel feil på are/is og its/it's og slike feil. Takk på forhånd
Innleveringen er om noen dager.
English
Dato 28.11.2010
Oppgave 3.10
Side 65
When comparing the English stereotype with a Norwegian one, in the subject if being polite, you can see a lot of differences, which is expected due to the fact that Norway and Britain are two different countries far away from each other. If we were to check the differentials between the Englishman and the Norwegian one, in the same subject, I would say that the British man would beat the Norwegian into his shoes, metaphorically speaking that is. We could take the example when walking into a grocery store, it’s not often any of the employees here in Norway asks you if you need help, its quite the opposite. You are the one to ask the store clerk for help, even though you’re actually the only one in the store. In Britain the employee asks you the minute you walk into the store. This type of courtesy is good, because you get the feeling of being welcome and appreciated. I would say this type of courtesy is good, due to its affect on ones morale. In another example, if you bump into a stranger in Britain, they always tend to apologize for them selves. If the same thing happens in Norway, people just continue without bothering.
Now I do not know if there is a connection between suicide rates in Norway and in Britain, but it is an interesting thought. The rate of suicides in Norway is nearly twice as high as the one in the Britain.
The Norwegian courtesy isn’t so good as the British, so I do think we have something to learn from the British.
When it comes to humour, the British are famous for their well-known Monthy Python humour. It is also differentials when it comes to ones opinion about humour, but I think you could say that the British humour is more sophisticated and is of higher class. The Monthy Python humour was the Middle class humour, and they did often make fun of higher class. The working class humour was more like Benny Hill and you could call it toilet humour because it was stupid and immature. The Monthy python humour catched on easily in Norway, and I would say that the British and the Norwegians have the same sense of humour. I do also believe that the ridiculing type of humour is more attractive Norway. They do make fun of people in the Monty Python to, by all means, but I would say that the Norwegians have a harsher type of humour. We laugh at people falling, we laugh at people with disabilities and they do even get ridiculed on television. There’s a certain thing we should think about before we laugh. Are we laughing at them or with them?
In my opinion the British humour is the best one. Here are
some lines from “Fawlty Towers”
Quoted from http://www.imdb.com/title/tt0072500/quotes
Basil Fawlty: This is typical. Absolutely typical... of the kind of...
[shouting]
Basil Fawlty: ARSE I have to put up with from you people. You ponce in here expecting to be waited on hand and foot, while I'm trying to run a hotel here. Have you any idea of how much there is to do? Do you ever think of that? Of course not, you're all too busy sticking your noses into every corner, poking around for things to complain about, aren't you? Well let me tell you something - this is exactly how Nazi Germany started. A lot of layabouts with nothing better to do than to cause trouble. Well I've had fifteen years of pandering to the likes of you, and I've had enough. I've had it. Come on, pack your bags and get out.
About how they dress in Britain, they dress a little more in style, and I do believe that they do care more about how they look than we do in Norway. I don’t think you often see the British stereotype with a black coat, a cane and a bowler hat, but the clothing style is more sophisticated in Britain. You do also have those who want to go against the stream, in both countries. The gothic kids, gangster, punks etc, but if we were to check the main differentials between how to dress in Britain against how to dress in Norway, the main difference would be the dress codes. The most common thing for a man to wear to work is white shirt, tie, black tuxedo pants and black shoes. The most common for a woman to wear for work is a skirt twin set and pearls. If you manage to wear wrong clothes to wrong occasions, you have done the big thing. An example for this strict dress code you can see in Norway to. In Statoil’s main office in Trondheim, you can see who’s British and who’s not. They do always come in the typical British clothes, and they separate themselves from the other workers there by following their dress code.
I would say that there is a huge difference between the ways of dressing in Norway and in Britain. In Norway there isn’t any strict dress codes, this of coarse depends on the work sitiuation. The usual thing to wear to work in Norway is a sweater in a neutral colour and pants in blue colour. This goes for both the genders.
If we were to check how the British likes animals against how the Norwegians like animals, there would be a lot of similarities. The most common house animals are dogs and cats in both countries. If it’s one thing that the British are very up to, it is animal protection. The well famous sport of hunting foxes were banished a time ago. They are also good animal keepers and they treat their animals with respect.
Hvilken klasse går du i? Det er nok ganske mye mer enn litt småting som bør rettes opp der, men alt avhenger jo litt av hvilket nivå du er på (altså, hvilken klasse du går i).
-
Som du ser er det muligheter for sosiologi hvis du velger kultur-og samfunnsfag (samfunnsfag). Eneste minus ved å gå samfunnsfag er vel at det er vanskeligere å få jobb som ferdig utdannet enn hvis du hadde gått språkfag.
Skjønte ikke helt hva du mente med den? Jeg vurderte å ta språk, men føler at jeg ikke klarer å lære det bort noe bra, så da droppet jeg det.
Jeg vet ikke hvor hardt studiet er, men som regel så brenner jeg virkelig for ting jeg vil oppnå.
Altså, lektorutdannelsen er lagt opp slik at man ofte tar enkeltemner litt spredt på forskjellige fakultet (avhengig av hvilke fag en fordyper seg i). Hvis du velger å gå lektorutdannelsen i kultur- og samfunn (f.eks. på UiO), eller tilsvarende på NTNU, velger du to "fordypninger". Den ene er hovedfordypningen (skal ikke si helt sikkert at det er slik på NTNU, men det er vel noe av det samme) - hvor du da velger f.eks. Religion (80 stp.) og f.eks. samfunnsfag (60 stp.) - da vil du ta forskjellige emner innen de forskjellige fordypningene. Blant annet kan du ta noen emner i sosialantropologi, eller noen emner i sosiolgi (hvis du velger samfunnsfag) - på samme måte som at du kan velge et eller annet emne som gir deg fordypning i Bibelen, eller lignende hvis du velger religion.
Det jeg mente er at det er langt større behov for lærere i språkfag (spesielt) og realfag, enn hva det er i samfunnsfag. Med andre ord vil det nok være enklere å få jobb dersom en utdanner seg innen f.eks. språkfag, fremfor samfunnsfag, men det behøver jo ikke nødvendigvis bety at det blir problematisk å få jobb.
Lektorstudiet er nok ikke hardere enn andre studier på universitetet, avhengig av hva man synes er interessant og tar greit/lett. Ting krever som regel litt, men det skal det jo helst gjøre på høyere utdanning.
-
Jeg har lenge vurdert å bli soionom eller en barnevernspedagog, men av en eller annen grunn har tankene mine falt på læreryrket i det siste.
Så langt vipper jeg mer mot lektorutdanning enn allmennlærer (5-10. trinn). Lønna til en lektor tiltrekker meg, mens en adjunkt/allmennlærer utdanning virker en del enklere. Jeg vet at man selvfølgelig ikke burde gå kun etter en lønn, men så kan jeg se for meg at jeg trives mer med å spesialisere meg innenfor noen fag på vgs nivå. Noen som som har erfaringer/kunnskap å dele?
Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?
En annen ting som får meg så usikker er at allmennlærerutdanning tar plass på en høgskole, mens lektorutdanningen foregår på et universitet. Jeg har hørt at mange sliter med å finne venner og å bli hørt på et universitet, mens det er mer som et klassemiljø og annen oppfølging på en høgskole. Crits and comments?
Jeg hadde valgt lektorutdannelsen, aller mest fordi det er et mye høyere faglig nivå på vgs, dessuten hadde jeg personlig ikke ønsket å undervise på ungdomsskolen, det blir for mye oppdragelse, og nivået er for lavt. Dessuten ser jeg verdien av å spesialisere seg innen flere fag, man får mulighet til å undervise fra 5.-3. klasse videregående, og har derfor muligheter dersom man skulle ønske forandring. Hvis man vil ha mulighet til å undervise i andre fag enn de man spesialiserer seg innen, er det jo muligheter for å ta ekstra fag, og få opprykk. Det er bedre betalt, ja - men det er samtidig lenger utdannelse, og man sitter da igjen med mer studielån.
Slik jeg har forstått det, har nok lærerutdannelsen langt mer praksis enn hva lektorutdannelsen er, og det er jo en positiv ting. Ellers er det jo langt mer intimt, ja - og på lektorutdannelsen tar jo folk forskjellige fag og retninger, så man deles jo litt mer opp. Utenom det vil jeg ikke si at det er spesielt vanskelig å bli kjent med folk dersom man engqasjerer seg i studentmiljøet. Universitet er også veldig sosialt.
Her er oversikten over hvilke valg man har dersom man går kultur-og samfunn på UiO; http://www.uio.no/studier/program/lektor/kultur-samfunn/studielop%20og%20emnegrupper-kultur_og_samfunnsfag.html
og NTNU; http://www.ntnu.no/studier/mlsam/oppbygning
Som du ser er det muligheter for sosiologi hvis du velger kultur-og samfunnsfag (samfunnsfag). Eneste minus ved å gå samfunnsfag er vel at det er vanskeligere å få jobb som ferdig utdannet enn hvis du hadde gått språkfag.
-
Har et enkelt spørsmål: Når starter vanligvis vårsemesteret ved UiO?
Thomas
Ca. midten av januar.
-
Heisann, sitter nå å søker litt rundt studielån osv osv.
Har planer om å studere i Danmark og ser at jeg vil få 89 000 kr i lån i året. Hvor mye av dette vil jeg få som fast innskudd i måneden. Vet at endel får man i begynnelsen av hvert semester (?), hvor mye er dette? Går alt dette med til bøker og skoleting?
Så hvor mye må jeg ha for å kunne leve: regner da månedskort, øl, mat og uforutsette utgifter inn her. Holder det med en 3-4000 kr?
Husker ikke helt eksakte tall i hodet - men det er rundt 17900 (eller noe i den dur) i august og januar, ellers er det ca. 6600 hver måned (med unntak av juni og juli). For min del har mye av det gått med til bøker, ja - aller mest fordi jeg går et studie som krever en god del pensumbøker, og fordi jeg går et studie hvor det er en fordel med en god del ekstra bøker. Dessuten selger jeg aldri bøkene mine videre, men det er jo en mulighet til å få inn ekstra penger hvis man skulle ønske.
Jeg vet ikke hvor mye man må ha for å kunne leve, men det er ikke spesielt billig å bo og studere i Danmark. Mye går vel til leie, mellom 4000-5000 sikkert, hvis ikke mer. Hva du trenger for å leve er vel fryktelig individuelt. Jeg jobber ved siden av, og hadde aldri i verden klart å leve på studielånet. Men det går jo igjen på hvor høyt forbruk en har.
Månedskort koster fort 400, vet ikke hvor mye man bruker på mat - rundt 2000? Drikke er jeg alt etter hvor mye man velger å drikke, men kanskje 500 der - så i prinsippet bør det helt sikkert holde med 3000-4000 til slikt, hvis man ikke er for glad i shopping;).
-
Hvilken akademiet er det snakk om?
Bergen
Du får vel ikke borteboerstipend bare fordi du flytter til din bestemor? Var ganske sikker på at reglene er slik at man kun får borterboerstipend på VGS dersom man må flytte grunnet lang avstand til skole. Dersom foreldrene dine bor innefor grensen (som jeg ikke helt vet hva er), vil du ikke få borterboerstipend bare fordi du endrer adresse.
https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=811557
sa "Lien-"
"Fra lanekassen.no
Når du ikke bor sammen med foreldrene dine, kan du få bostipend hvis ett av disse kravene er oppfylt:
* Skolen ligger minst 40 km fra foreldrehjemmet ditt
* Reisetiden mellom hjemmet og skolen er minst tre timer tur-retur
* Det er særlige forhold som gjør at du ikke kan bo hjemme mens du går på skole
Det er også en fin kalkulator på Lånekassen som regner ut omtrentlig stipend du kommer til å motta hvis du søker. "
Ja, okay, så skolen ligger minst 40 km fra hvor dine foreldre bor? I så fall er det jo greit. Hvor moralsk det er kan vi jo diskutere, men det er jo ditt valg.
-
Hvilken akademiet er det snakk om?
Bergen
Du får vel ikke borteboerstipend bare fordi du flytter til din bestemor? Var ganske sikker på at reglene er slik at man kun får borterboerstipend på VGS dersom man må flytte grunnet lang avstand til skole. Dersom foreldrene dine bor innefor grensen (som jeg ikke helt vet hva er), vil du ikke få borterboerstipend bare fordi du endrer adresse.
-
Ikke minst er det usannsynlig langt å kjøre på en liten uke, og galskap for én person å kjøre den avstanden alene, du har nettopp fått lappen og der derfor så uerfaren som det omtrent går an å bli. Det er rett og slett idioti å i det hele tatt vurdere en så lang kjøretur, spesielt gjennom flere land i Europa.
-
Heisann.
Jeg og noen kamerater vurderer å kjøre til England for å besøke en som er utvekslingsstudent der. Dette kommer til å skje i vinterferien (slutten av Februar) eller påskeferien. Jeg fyller 18 i januar, så det er jeg som må kjøre. De andre er 17, men blir 18 i løpet av 2011 (alle etter vi skal reise).
Jeg tenkte å kjøre til Calais og ta ferja over til Dover, og så kjøre derfra til dit han bor (Somerset). Har noen spørsmål:
- Hvor mye bensinpenger bør vi beregne? Er cirka 4000 km t/r, bilen bruker 0,6-0,8 på langkjøring.
- Vi kan vel ikke ta ferja til Danmark når de bare er 17, eller? Må kjøre om Sverige og sånn da?
- Noen innvendinger på om vi bør velge vinterferie eller påskeferie? Vinterferie er best for meg, søstra mi venter unge i påska.
- Hva bør vi gjøre når vi først er der?
Tenker rett og slett at det er galskap at en som nettopp har fylt atten, og derfor nettopp har fått lappen, skal kjøre ca. 4000 km alene. Anbefaler heller at dere lar bilen stå, dere finner billigere flybilletter, og det blir heller ikke så tidsoppslukende og dyrt.
-
Jeg strøk på exphil i fjor (hadde riktignok ikke lest noe, og leste oppgaven litt for fort, så jeg svarte kun på en ut av tre deler). Det var ikke bare jeg som strøk, for å si det slik - selv om det helt klart hadde vært overkommelig å stå, selv uten mye lesing. Tok exphil opp til våren igjen, og hadde ikke lest mer enn veldig kort i repitisjonsheftet, og da var det egentlig ikke noe problem å stå. Allikevel kommer det veldig an på oppgaven, og det er ikke gitt at man står, selv om folk reklamerer for at exphil er fryktelig enkelt. Kjedelig er det i hvert fall, og det er vel kanskje den største årsaken til høye strykprosenter.
Tar man seminarvarianten er det "umulig" å stryke hvertfall
Ja, mulig, men det var ikke et alternativ - de har bare skriftlig skoleeksamen ved NTNU. Er vel alltid lettere å stryke på skoleeksamen enn hjemmeeksamen i de aller fleste fag.
-
Jeg strøk på exphil i fjor (hadde riktignok ikke lest noe, og leste oppgaven litt for fort, så jeg svarte kun på en ut av tre deler). Det var ikke bare jeg som strøk, for å si det slik - selv om det helt klart hadde vært overkommelig å stå, selv uten mye lesing. Tok exphil opp til våren igjen, og hadde ikke lest mer enn veldig kort i repitisjonsheftet, og da var det egentlig ikke noe problem å stå. Allikevel kommer det veldig an på oppgaven, og det er ikke gitt at man står, selv om folk reklamerer for at exphil er fryktelig enkelt. Kjedelig er det i hvert fall, og det er vel kanskje den største årsaken til høye strykprosenter.
-
Vent vent, som jeg har forstått det, trenger jeg ett solid snittkarakter i alle årene på videregående. Derfor kan det være lurt å ta opp de, ikke sant? Eller?
Noen fag er avsluttende vg1 (eller, kanskje ikke nå, men var det før), noen fag er avsluttende vg2 og noen fag er avsluttende vg3. Får du en dårlig karakter i et avsluttende fag du har mens du går vg1, har du mulighet til å ta opp dette faget innen normert studietid (altså de tre årene du går på VGS). Det blir litt problematisk å ta opp norsk da det er et avsluttende fag i Vg3, altså ditt tredje og siste studieår.
Det beste er selvsagt å sørge for gode karakterer i de fag som er avsluttende for studieåret. Det er jo selvsagt lurt å ta opp fag dersom resultatet er dårlig, men er det godt kan vi jo diskutere nødvendigheten...
-
Mener det var slik at om man tok opp fag så mistet man rettet til primærvitnemål. Mulig at dette bare var skremselspropaganda for å få elevene til å prestere bedre.
Dette var uansett aldri aktuelt for meg, så har ikke satt meg inn i reglene.
Du kan se linken over. Var aldri aktuelt for meg heller, og jeg vet ikke om det var en mulighet da jeg gikk på vgs for den del, har bare hørt om det de siste årene.
-
Gitt at du får karakteren fire i standpunkt i et avsluttende fag, du er ikke fornøyd - du har da mulighet til å ta opp den eksamenen og forbedre karakteren din i løpet av tiden du går på vgs, uten at du da mister retten til å søke med førstegangsvitnemål.
Har disse reglene blitt endret? Vi fikk beskjed når jeg gikk på videregående at hvis man stryker i et fag er man fucked. Da mister man retten til å søke med primærvitnemålet og må søke på ordinær kvote.
Nå er det riktignok 4 år siden jeg gikk ut av VGS...
Nei, slik jeg har fortstått det er det egne regler dersom man stryker, men jeg har ikke stålkontroll på det. Mulig det er nye regler nå som jeg ikke har kjennskap til, gikk ikke på vgs under den nye reformen.
Så hvis jeg får 4 i Norsk i jul, og jeg ikke er fornøyd kan jeg ta privatisteksamen i vår, og dermed har jeg 5 (om jeg fikk det) på vitnemålet mitt?
I prinsippet, men det er vel litt problematisk å klare å ta opp et fag som er avsluttende med standpunkt vg3, i hvert fall hvis du skal gjøre det innen normert studietid. Skal ikke uttale meg for skråsikkert om det der. Det aller beste er vel å gi så godt du kan mens ting pågår, så du ikke blir nødt til å ta opp fag.
-
Jeg tviler sterkt jeg får nødvendig snittkarakter i førstegangsvitnemålet. Men hadde jeg klart det hadde jeg trengt 4,8 i snitt for førstegangskvoten i vår, ettersom jeg har blitt informert, mens det er over 5 i ordinærkvoten.
Poenggrensene for rettsvitenskap var 50.0 i kvoten for førstegangsvitnemål, og 53.6 i ordinærkvoten. (Bergen), 52.0 - førstegangs og 58,4 - ordinært (Oslo) - noe lavere på våren med 49,6 - førstegang og 55,5 - ordinært.
Eneste som har ligget under fem på høstinntakene er (ikke så veldig overraskende) Tromsø med 49.2 (førstegangs) og 54,4 (ordinær).
Snittene kommer nok til å ligge tett opptil fem (eller helst over) flere år frem i tid.
Jøss! Det hadde jeg ikke trodd. Elev ved VGS og privatist på samme tid altså? Så privatist karakteren blir på en måte som en "backup"?
Gitt at du får karakteren fire i standpunkt i et avsluttende fag, du er ikke fornøyd - du har da mulighet til å ta opp den eksamenen og forbedre karakteren din i løpet av tiden du går på vgs, uten at du da mister retten til å søke med førstegangsvitnemål.
-
Det er ikke nødvendig å snakke med skolen for å melde seg opp til privatisteksamen (selv om en prat med rådgiver sikkert kan være lurt). Det kan man gjøre på privatistweb.no. Det holdes privatisteksamener på høsten og på våren, oppmeldingsfristene er henholdsvis 15. september og 1. februar.
Jeg kan, med andre ord, ta privatisteksamen etter sommerferien og søke til UiO til våren, om jeg fikk nødvendig karakter (som er noe over 5 i ordinær kvote om våren).
Man kan det,ja. Det er jo viktig å ta i betraktning at med en gang du skal regne med ekstrapoeng (alderspoeng, studiepoeng), søker du ikke i kvoten for førstegangsvitnemål (eller, du gjør det så lenge du ikke har tatt opp fag, da vurderes du i begge frem til det året du fyller 21). Samme gjelder når man tar opp fag, for å forbedre karakteren - da kan man ikke lenger vurderes i kvoten for førstegangsvitnemål, og da blir automatisk poenggrensen noen høyere.
-
Hei. På Onsdag er de 2 første timene historie timer (jeg har så sykt lyst til å sove da..).. Læreren bryr seg ofte ikke om å ta fravær. Jeg kan alt historie læreren vår underviser fra før av og lurer på om det er så farlig å skulke?
Jeg har merket at læreren ikke bryr seg så mye med å føre fravær. Jeg har også merket at Norsk læreren vår ikke gidder å føre fravær heller (vi får ikke standpunkt i historie eller Norsk i år) så jeg lurer på om det er "frivillig" å møte opp? Noen lærere driver og hinter det, synes jeg..
Så.. hva synes dere?
Høres ut som du mistolker lærerne dine, med mindre de er i en klasse for seg selv. Det er jo opp til deg om du velger å skulke, men timene på videregående er jo obligatoriske. Hvorvidt du tar sjansen på å skulke og satse på at de ikke tar fravær, og om du finner det greit, blir jo opp til deg å bedømme. Det kan selvsagt få konsekvenser for deg, ved at du ikke får karakter i faget grunnet høyt fravær, og da er du jo nødt til å bestå det før du kan fullføre vgs.
-
Petroleumsteknologi, UiB.
Det får ingen konsekvenser. Du kan melde deg opp til ny eksamen til våren.
Utveksling, stipend og lån fra lånekassen?
i Utdanning
Skrevet
Kan ikke påstå at du skriver veldig lesbart - men du lurer på hvordan du kan søke stipend, stemmer det? Det gjør du gjennom lånekassens nettsider, jeg antar du er nødt til å legge ved kopi av opptak til studier (skole) i utlandet, evt. kopi av kontrakt fra den organisasjonen (eller lignende) du reiser på utveksling med. Det lureste er selvsagt å ta en telefon til lånekassen, de kan jo gi et mer korrekt svar enn noen kan her inne, i hvert fall med minimale opplysninger.