Sjøtispe

Hei alle sammen.

 

Foretrekker dere å lese bøker på originalspråket, engelsk, eller foretrekker dere å lese litteratur som er oversatt til norsk?

 

Selv prefererer jeg norsk, helt klart. Har lest bøker på engelsk, og jeg bruker mye lengre tid, samt at mye forsvinner.

Foretrekker å lese bøker på originalspråket (såfremt jeg forstår det, selvsagt). Norsk litteratur leser jeg da selvsagt helst på norsk, og engelsk litteratur leser jeg derfor på engelsk. Leser for det meste engelsktalende forfattere, så da leser jeg naturlig nok aller mest engelsk.

Ser ikke på hvilken måte down syndrom og CP har noe med denne diskusjonen å gjøre, men det vitner vel bare til folks manglende kunnskaper. Når det er sagt er det vel ingen her som kan uttale seg om trådstarters helse og i hvor stor grad hun sliter med astma, og hvordan dette affekterer hennes prestasjoner i gymtimene. Selv om folk kjenner en eller annen som fikk femmer i gym (selv med astma), behøver det da slettes ikke gjelde en annen som er rammet av sykdommen. Blir litt i samme gate som; "jeg kjenner en som ruset seg i hele svangerskapet og barnet ble helt friskt, så det er bare sunt".

For å svare på spørsmålet ditt; ja, du kan få fritak. Det blir litt samme opplegget som om hvis du skulle tatt det som privatist. Du blir fritatt fra den praktiske delen, og får derfor tilbud om en teoretisk del av gym. Du må ha legeattest som dokumenterer at du ikke er i stand til å være delaktig i den praktiske delen av gymnastikk.

Dette er litt OFF-Topic. Men jeg lurer på om dette er frekt:

 

Jeg bor, for øyeblikket, rett ved en Shell-stasjon. Jeg tar bussen hjem nesten hver dag, og den stopper 30 meter fra Shell-stasjonen. Jeg er der nesten alltid mellom bussen og hjem, damen bak der er den samme. Jeg pleier vanligvis å kjøpe noe der, og det var ikke ett unntak nå heller, jeg kjøpte ett blad og en brus, det var rett før jeg skulle si at jeg skulle kjøpe en Pølse, kjøper alltid det til brusen, fordi da blir det 5 kr. billigere elns fremfor separat. Rett før jeg skulle be om pølsa, så spør hun: ''Skal du ikke ha noe å spise i dag, da?!''. Jeg ble forskrekket. Makan til frekkhet! Ta det som en selvfølge at jeg på vei hjem hver dag skal ha noe å spise der. Problemet var at jeg i opprinnelsen hadde lyst på mat, men man spør da ikke kundene om de skal ha det. Jeg hadde egentlig lyst til å si nei, men var altfor sulten til det. Jeg nølte litt (det var bare meg der og 2 polakker som spiste burgeren sin, tror de er fastekunder..) mens jeg nølte så spurte hun igjen. Er du sikker på at du ikke vil ha noe å spise i dag? Og så på meg med ett sånn CREEPY blikk, hun er ganske CREEPY, men ikke slem. Etter å ha kjøpt den pølsa angret jeg litt.

 

Makan til frekkhet! Man spør da ikke stamkunder: ''Skal du ikke ha mat idag!?'' som om det var en selvfølge!

 

Jeg vet ikke om jeg overdriver eller hva jeg skulle gjort der skrubbsulten.

 

Hva synes dere?

Haha, du fikk i hvert fall nattevakten til å bli litt kortere, for innlegget ditt var ganske morsomt. Ser ikke en eneste ting ved det utsagnet som kan tolkes frekt, men hvis man vil være nærtagende er det jo helt greit...

Litt jobb kan du jo klare å gjøre selv, tross alt - men google kunne sikkert ha hjulpet deg litt på vei, hvis du kjenner til det; folk.uio.no/heidl/images/bibelkunst-Asiatisk/ikonsolnes.ppt

Går nå første året på en bachlor grad, men er i fare for å stryke i et 5p fag. Hva er utfallet av dette? Har nå fullt lån/stipend fra lånekassen, og lurer derfor på hvordan dette vil bli til høsten igjen. Har ikke tenkt å forsette på den graden jeg holder på med nå, men gå over på en annen, evt BI. Hva er konsekvensene?

Ingen store, med unntak av at du kanskje får en tusenlapp eller to mer i lån (40% blir altså ikke omgjort til stipend). Det er først når du ligger mer enn 60 studiepoeng på etterskudd at det begynner å få konsekvenser.

Det at man får ekstra tid på eksamener/tentamener når man har feks. pollenallergi , gjelder det videre etter vgs også? eller må man da forberede seg på at man får lik tid som alle de andre?

 

Bonusspørsmål ; Når man har pollenallergi, gjelder da kun dette med en ekstra time i den sesongen? slik trodde jeg iallefall at det var, men fikk i dag beskjed om at jeg hadde rett på en time ekstra ettersom jeg hadde allergi. Ble ganske overrasket ettersom det ikke er så veldig mye pollen som kan forstyrre meg nå for tiden.

Ja, man kan få tilrettelegging ved eksamen - på mange måter. http://www.uio.no/studier/admin/eksamen/tilrettelegging/. Krever dokumentasjon fra lege, og jeg må i hvert fall søke på nytt for hver gang jeg skal ha en ny eksamen, men det er vel andre regler hvis legen kan dokumentere at det er kronisk, da leverer man vel kun en søknad per fakultet.

Nå misforstår du det jeg skriver. En barnehageansatt har ikke nødvendigvis den lønnen dere skisserer over her (200 kroner timen for tre barn). Det skal jeg love deg at jeg ikke hadde da jeg jobbet i barnehage.

Selvsagt avhenger det av alderen, men jeg har store problemer med å se hvor fryktelig krevende det er å gjøre for et normalt oppegående menneske. Hvis det er veldig slitsomt for en person, setter jeg nesten spørsmålstegn ved hvorfor vedkommende velger å være barnevakt. Men det er litt off-topic.

Jeg har ikke sagt at vedkommende skal få 30-50 kroner timen for TRE barn. Det er vanlig (som dagmamma) å få rundt 30-50 kroner i timen (hvitt) per barn. Nærmere 35, som jeg også nevnte. Jeg sier så at jeg synes det ikke bør gis mer enn maksimalt 130 kroner timen for tre barn, men heller nærmere 80. Om folk velger å ikke være barnevakt for det er jo helt greit, da får man heller justere prisene, men jeg synes det er galskap å skulle betale folk stort mer, spesielt når de så absolutt ikke må skatte av pengene (og det måtte jo foreldrene i førsteomgang).

Det blir fort dyrt å ha barnevakt med slike priser. Burde man jo få langt bedre betalt i barnehage også, hvor man praktisk talt har langt mer ansvar enn for tre barn. Som oftest sitter man barnevakt om kvelden og mot sengetid (med unntak), og da er det ærlig talt begrenset hvor mye arbeid det blir. Synes at et sted mellom 80-130 for tre barn er mer enn nok. Helt ærlig, man velger ikke å jobbe som barnevakt for å bli rik. I hvert fall ikke når det er skattefri inntekt. Men selvsagt, dersom folk vil betale 200 kroner i timen til folk som ikke må skatte av det, er de hjertelig velkommen for min del.

Det er forsatt snakk om arbeid man ikke skatter fra, så det er jo bare tull hvis man skal få 200 (skattefrie) kroner for å passe tre barn i timen. Tenk om en dagmamma skulle tatt tilsvarende i timen?

 

Synes du 200kr timen (etter skatt) er mye for å passe 3 barn (med det ansvaret det medfører), om man er voksen og har relevant utdannelse? Det synes ikke jeg. Hva er forresten den normale timesatsen for en dagmamma før skatt?

En barnevakt skatter ikke (med de ekstremt få unntak hvor de melder seg selv til skatteetaten). Og ja, jeg synes at 200 kroner (skattefritt) i timen er ganske mye å kreve for å passe tre barn. Da ville de færreste hatt barnevakt. Det er vel vanlig å betale et sted mellom 30-50 kroner timen for en dagmamma. Nærmere tretti enn femti, vanligste er vel rundt 35, og da er det som regel hvitt.

Det er en grunn for at man utdanner seg innenfor noe. Nettopp for å kunne tjene bedre enn hva man ellers hadde gjort.

 

Synes ikke 100,- i timen er særlig dyrt.

 

Er helt enig i dette. Særlig om man er 25 år, som trådstarter, burde det være opplagt at man ikke gjør en slik jobb for brødsmuler. 100kr timen er en helt grei sum, pluss halvparten per ekstra barn utover dette. Om de ikke liker denne prisen kan de heller finne seg en skolejente på 14år som kan gjøre det for dem. Jeg ville hvertfall aldri gjort det billigere, om det ikke var familie eller venner selvsagt, da hadde jeg tatt det som en vennetjeneste.

Det er forsatt snakk om arbeid man ikke skatter fra, så det er jo bare tull hvis man skal få 200 (skattefrie) kroner for å passe tre barn i timen. Tenk om en dagmamma skulle tatt tilsvarende i timen?

heisann..

 

Noen her som vet hvor jeg finner politikk eksamen 2007? haddet vært fint om noen gjorde

Politikk- og menneskerettigheter? Tror ikke det faget eksisterte før i '08; http://www.udir.no/Eksamensoppgaver/Eksamen-Kunnskapsloftet/Programfag-studieforberedende-/Politikk-og-menneskerettigheter-/

Har aldri hørt om faget som er ren politikk.

Eventuelt de her (gamle navnet); http://www.udir.no/Eksamensoppgaver/Eksamen-R94/Almenne-ok-og-adm-fag/Samfunnskunnskap-V07/

http://www.udir.no/Eksamensoppgaver/Eksamen-R94/Almenne-ok-og-adm-fag/Samfunnskunnskap-H07/

Poenget er vel uansett at man ikke klager på en terminkarakter. Hadde det vært snakk om standpunkt hadde saken vært annerledes, men da får du eventuelt komme tilbake med samme problemstilling til våren.

Ingen spesielt stor omveltning. Jeg tok meg ferie på VGS, og det gjør jeg nok i stor grad på universitetet også. Er selvsagt et press på å fullføre innleveringer i tide, og gjerne ha litt god tid på det - men utenom det er det ikke annet enn hva man gjør det til selv. Gjennomgangen går selvsagt raskere, men vil ikke si at jeg ser på det som et problem. Kreves selvsagt at jeg har langt bedre pensumkunnskaper enn på VGS, er mye pensum som skal dekkes på kort tid, men det klarer man jo helt fint hvis man bare vil (og man behøver ikke å bruke hver ukedag på det heller), men igjen, det er individuelt og kommer gjerne litt an på studie òg.

Når ble E stryk? Og nei, hvorfor i all verden skulle arbeidsgiver få tilgang til den informasjonen?

Man får deler av poengene uansett, bare ikke full pott. Som nevnt vil du bare få noen tusenlapper mer i lån (altså, ikke livets undergang). Tar du et ekstra fag igjen til våren (usikker på om det hjelper å ta det året senere), vil du få mer stipend igjen, og mindre lån (de bryr seg ikke om hvilket fag du tar). Som sagt får 10-15-20 poeng ingen konsekvenser, men hvis man ligger over 60 studiepoeng i minus (så være 61) stopper studiestøtten umiddelbart, man får heller ikke lån. Da må man ta opp de studiepoengene man ligger i minus før de starter utbetalingene sine igjen.

ja, prater med rødgivern i morgen....

jeg går bygg og anleggsteknik nå da, eller mente du at jeg måtte gå studiespesalisering, sjøtispe? i England. å få året godkjent i England, bryr jeg meg ikke noen ting om, jeg skal jo uansett begynne på helsefag,

Jeg mener at jeg er ganske sikker (skal ikke si noe helt bastant) på at man må gå studiespesialiserende i Norge, og da også fortsette på andre studieår på studiespesialiserende når man kommer hjem, for å få året godkjent. Men det er fullt mulig at det er noen smutthull, jeg vet ikke.

takk;D, ER 1 måned siden jeg sluttet med programfagene, vil bli noe innen Helse, fannt jeg ut. derfor giddet jeg ikke programfagene på bygg;s. jeg får jo året godkjent? uten programfagene da,,, men må jo begynne på studiespesalisering hviss jeg skal til Storbrittania.

Tror man må gå allmenn (eller det som heter studiespesialisering nå) for å få året godkjent. Får du godkjent det første året ditt som VG1 for studiespesialisering? I så fall burde det gå greit. Uansett, snakk med rådgiver.

fannt ut at undervisningsnivået, var høyt;-o. er selv VELDIG dårlig i engelsk, vil si 2/3, er det en mulighet, å ta ett år for meg? er jo mange, som kommer til NORGE fra land, som aldri snakker ett ord norsk, på skolen...

Ikke tenk på det:). Det å få undervisning på engelsk er en vanesak, og med tiden går det veldig mye enklere å skrive alle tekster på engelsk. Var selvsagt ikke vant til å bruke mye engelsk selv, men det gikk seg veldig fort til. Det er jo som regel slik at dersom man skal skrive notater fra ting som er skrevet på engelsk, så går det som oftest greiest å skrive notatene på engelsk òg (i hvert fall er det slik for meg). Dessuten er du der for å lære deg bedre engelsk, og jeg tror neppe du er så dårlig at du ikke klarer å følge med, ikke så lenge du jobber og gjør ditt beste. Kjenner ikke så godt til nivået på de britiske skolene, men i USA er nivået latterlig lavt, og det er praktisk talt umulig for en nordmann å ikke klare skole der.

må jeg ha fullført vg1? tar kunn teorien, ikke programfagene, nå.

Ja og nei. Dersom man ønsker året godkjent og stipend fra lånekassen må man vel ha fullført VG1. Skal man få godkjent og stipend reiser man ut det året som tilsier VG2 hjemme i Norge. Jeg vet ikke hvordan ting fungerer ifht. programfag og teori, det lureste er å forhøre seg med rådgiver på skolen, hun kan nok gi et langt mer korrekt svar.

Anbefaler deg først å fremst på det sterkeste å vurdere en annen utvekslingsorganisasjon enn EF. Helt utrolig at de i det hele tatt får fortsette med utveksling. Sjekk heller ut;

www.sts-education.no

www.speak.no

www.aspect.no

Ser ut til at prisene ligger på 65-70,000,-.

Kan ikke påstå at du skriver veldig lesbart - men du lurer på hvordan du kan søke stipend, stemmer det? Det gjør du gjennom lånekassens nettsider, jeg antar du er nødt til å legge ved kopi av opptak til studier (skole) i utlandet, evt. kopi av kontrakt fra den organisasjonen (eller lignende) du reiser på utveksling med. Det lureste er selvsagt å ta en telefon til lånekassen, de kan jo gi et mer korrekt svar enn noen kan her inne, i hvert fall med minimale opplysninger.

oki takk^^ men problemer er jo å få det godskjent fra skolen du går i

 

Du har ikke snakket med skolen på forhånd? Jeg fikk forhåndsgodkjent året mitt før jeg dro på utveksling, så lenge jeg tok bestemte fag som var relevante i forhold til det jeg skulle fortsette med etter at jeg kom hjem. Var aldri noe problem, egentlig var det heller ikke strenge på hvilke fag jeg tok. Noen skoler krever at man må ta bestemte eksamener for å få året godkjent, andre har ingen krav. Det er jo opp til skolen til, og da er vel det lureste å snakke med rådgiver.

rådgiver sa at jeg trengte fagplan plan fra den skolen

Da må du jo spørre rådgiver om hvilke fag de krever at du skal ta for å få året godkjent, så får du gjøre ditt beste i å finne tilsvarende fag på skolen du skal begynne på, og da blir det nok mest sannsynlig godkjent.

Hva gir man til dåpsgave egentlig? Har aldri vært i dåp før.. Vil gjerne gi noe som dem faktisk blir glad for, altså noe annet enn noen skjeer? Det er to gutter, og jeg er tante pluss fadder hvis det spiller noen rolle. Det kan ikke være for dyrt heller..

Mange dåpsgaver er tull, spør du meg. Folk flest kjøper inn sølvbokser til "min første tann", "mitt første hårlokk" og til "dåpsattest" - helt seriøst, hva skal barnet med det i fremtiden? For det første får man som regel tre av samme boks, og for det andre er det jo totalt unødvendig. Da synes jeg heller man bør gi noe av litt mer nytteverdi. Armbånd og smykker fungerer, det er ofte noe man kan spare på, men da bør det til gjengjeld være noe som er fint, og ikke typisk et sølvfarget barnekjede med marihøneanheng. Er mange fine dåpsgaver man kan gi;

*Penger (det er aldri dumt, større nytteverdi også)

*Den store barnesangboken (eller andre fine sangbøker)

*Medlemskap i Obos

*Sølvbestikk (men da ikke barnebestikk, og da bør du jo helst fortsette å kjøpe en del til jul og bursdag, hvis det skal ha noe poeng).

*Barnesølje (det gjelder jo bare hvis du vet at foreldrene kommer til å bruke bunad til barnet).

Yo!

 

Det ser ut til at jeg blir eiendomsmegler når jeg blir stor. Har ikke helt bestemt meg ennå, men mest sannsynlig blir det til det.

 

Jeg lurer på om det er muligheter for å jobbe som eiendomsmegler i utlandet, eller om det veldig vrient å få seg jobb ute?

 

Jeg er veldig lei av klimaet i Norge, og planlegger å flytte ut om noen år. Når jeg er ferdig med skolen.

 

Er det noen som har noe greie på dette? Blir meglerne som oftest sittende i Norge til de er drittleie og flytter ut som pensjonister, eller er det mulig å få seg en jobb i sydligere strøk som nyutdannet?

 

Takker for svar

Vil anta at det er mulig, men at du må søke om autoriasjon og evt. ta noen eksamener. Blir ikke helt det samme, men jeg kjenner en amerikaner som er utdannet eiendomsmegler i en stat, for å kunne jobbe i andre stater måtte hun ta nye eksamener og få ny autoriasjon for hver stat - tipper det må være noe av de samme reglene hvis man beveger seg utenlands. Det er i hvert fall mulig i Norge virker det som; http://www.studereiutlandet.no/eiendomsmegler___699__.html

Takk !

 

Edit: Ser nå at mediadesign heller med i rikgtig rettning, så blir vel kanskje der jeg søker. Var mye mer å jobbe med der (?) som jeg fant utav i hvertfall !

Det er vel ikke veldig enkelt å få jobb i mediebransjen, uavhengig av om du velge mediedesign fremfor mediegrafiker. Uansett så er det snakk om VGS, og hvis det er medier og kommunikasjon du vil begynne på, så gjør du jo det. Er det ikke lett å få jobb etter endt lærlingtid er det ikke verre enn å ta påbygg og studere noe annet.

Nei, det er nok ikke et lett yrke å få jobb i. Kjenner flere som er utdannet innen grafisk design blant annet, og en rekke av dem er jobbløse, andre har kun en jobb som dekker deler av utgiftene og må derfor spe på med andre jobber. Fins selvsagt muligheter for å få seg jobb som mediegrafiker, men det er et tøft marked.

http://www.jobbfeber.no/yrker/index.lasso?id=28471 - her kan du lese litt.

Kan ikke påstå at du skriver veldig lesbart - men du lurer på hvordan du kan søke stipend, stemmer det? Det gjør du gjennom lånekassens nettsider, jeg antar du er nødt til å legge ved kopi av opptak til studier (skole) i utlandet, evt. kopi av kontrakt fra den organisasjonen (eller lignende) du reiser på utveksling med. Det lureste er selvsagt å ta en telefon til lånekassen, de kan jo gi et mer korrekt svar enn noen kan her inne, i hvert fall med minimale opplysninger.

oki takk^^ men problemer er jo å få det godskjent fra skolen du går i

Du har ikke snakket med skolen på forhånd? Jeg fikk forhåndsgodkjent året mitt før jeg dro på utveksling, så lenge jeg tok bestemte fag som var relevante i forhold til det jeg skulle fortsette med etter at jeg kom hjem. Var aldri noe problem, egentlig var det heller ikke strenge på hvilke fag jeg tok. Noen skoler krever at man må ta bestemte eksamener for å få året godkjent, andre har ingen krav. Det er jo opp til skolen til, og da er vel det lureste å snakke med rådgiver.